LITT NÆRMERE NORMALEN

Smittetallene har i Thailand er nå ganske stabile rundt 7000 i døgnet. Det er pr i dag 40387 innlagte pga Covid. Helsemyndighetene melder at antall alvorlig syke er på vei ned og at dødstallene ligger på 0,94%. Derfor er nå noen av tiltakene her hos oss på rismarkene hevet.

I går var det mandag og etter en ukes pause var ettermiddag/kveldsmarkedet tilbake. Det var godt å kunne støtte selgerne der ved å handle inn mat for flere dager. Jeg har noen faste boder som jeg alltid handler hos. Det er kyllingdamen, som selger nygrillet og veldig god kylling. Så har vi khamoo ekteparet som selger khamoo. Khamoo er en rett kokt på svineknoker med kjøtt sammen med grønnsaker og masse godt krydder blir dette til ett nydelig måltid. Nei dette er ikke sterkt, bare godt. Videre så må jeg innom salatdamen, hun selger bokser med salat til 30 bath for stykket. Jeg kjøper alltid 2 en som jeg spiser ved siden av kyllingen og en som jeg spiser til lunch dagen etter. Det bugner også av frukt og grønt i de mange bodene så jeg lar meg også friste av dette og handler inn. Dermed har vi mat for mange dager og vi støtter de som ikke tjener all verden. Før dette viruset kom og ødela for oss ble det alltid en øl eller to på kontoret. Me (thai for mamma) har dessverre ikke åpnet opp igjen for oss det er flere grunner til det men det får ligge nå. I stedet samles vi på restauranten til Danny her er det både god mat og kaldt øl. Vi klager ikke.

Khamoo
salat fra markedet dagens lunch

Etter å ha vært stengt i to uker fikk også skolen lov til å åpne denne uken. Så i dag, tirsdag, er det ut på skolen om ett par timer for å øve med mine trompetelever. Vi legger bort julemusikken og satser på å øve inn litt thailandsk popmusikk. Denne musikken har jeg arrangert for en stund siden og jeg gleder meg til å presentere den for mine dyktige elever.

Ett krav for at skolen skal være åpen er som jeg har skrevet tidligere at både lærere og elever tester seg for covid ca en gang i uken. Jeg testet meg (selvtest) på fredag og for å være helt sikker tok jeg også en test i dag. Joda frisk som en fisk. Dermed er jeg den eneste som kan bevise at jeg er frisk, siden de andre på skolen ikke blir testes før torsdag. Nå er det bare å krysse fingrene for at ingen tester positivt og at vi kan holde skolen åpen.

Frisk som en fisk. OBS feil årstall men det får gå 🙂

Er det lys i enden av tunellen???

SISTE NYTT FRA RISMARKENE

Siden det fortsatt er skolestengt, har jeg for tiden god tid. Litt av den tiden får jeg bruke på en kjapp oppdatering om status her på rismarkene. Jeg hadde først tenkt å kalle innlegget for mørketid, men jeg droppet det. Kanskje kommer det snart lys i tunellen?

Kan bli lenge til det blir parade igjen

For at skolen skal åpne igjen skal alle elever, lærere og andre ansatte gjennom en Corona hurtigtest. Denne skal gjennomføres på skolen av helsepersonell. Hvis noen tester positivt blir de kjørt til sykehuset for en annen type test, hvis denne er positiv vil dem uheldige enten bli innlagt på sykehuset eller, hvis vedkommende ikke har feber eller andre symptomer bli kjørt til ett field hospital. Her må vedkommende være i minst 14 dager. Jeg spurte skolen i går om hva som skjedde hvis jeg testet positivt og om jeg måtte betale opphold på ett slikt sted selv. Etter mye «god dag økseskaft» svar kom de vel fram til at dette måtte jeg dekke selv. Etter å ha lest litt rundt på det store internettet om andre utlendingers erfaring i slike saker kom jeg fram til at dette medførte en betydelig økonomisk risiko. En ting er hvis du er syk og virkelig trenger sykehus og legehjelp, men å bli sperret inne i 14 dager og risikere en betydelig utgift det ønsker jeg ikke å utsette meg for. Anbefaling fra andre utlendinger i samme situasjon er å utføre hjemmetest og hvis denne er positiv holde helt kjeft og isolere seg i 14 dager. Hvis man så skulle bli skikkelig syk skal man selvsagt ha legehjelp, men ikke før det er nødvendig. Jeg meldte fra til skolen at den økonomiske risikoen var for stor for meg så jeg ville slutte med korps og undervisning fram til ting roer seg. En liten stund etter kom det melding om at jeg kunne gjøre hjemmetest og ta bild av denne og vise fram på skolen. Så da er det bestilt tester på nettet som kommer på døra i løpet av ett par dager. Jeg får krysse fingrene for at ingen elever tester positivt. Skjer det blir sikkert ikke skolen åpnet med det første.

Andre tiltak som er innført i lokalmiljøet er: ingen store markeder på mandager inntil videre, det store morgenmarkedet hver tiende dag er også stoppet. Folk bli oppfordret til å holde seg hjemme og ikke spise på restauranter eller ferdes der det er mye mennesker. Men restaurantene får foreløpig lov til å holde åpent, det er også lov til å drikke alkohol til maten. Mange restauranter her er forøvrig stengt eller nedlagt. Thaiene har stort sett ikke penger siden mange har mistet jobben de hadde i turistindustrien. En veldig stor del av dem som arbeider i denne industrien kommer her fra Isan.

De store taperne i tillegg til barn og unge er de som livnærer seg ved å reise rundt på markeder og selge varer. De har hatt tøffe tider de siste årene, når endelig markedene var tilbake, dog med mye mindre kunder enn før, så stenges dette ned igjen. Her er det ingen NAV å gå til. Det er mange som sliter her i Thailand nå. Selvmordsraten er nok høy. Jeg vet personlig om folk som ga opp og tok sitt eget liv. Nei nå for tiden er det bare trist

HISTORIEN GJENTAR SEG

Etter fjorårets nyttårsfeiring ble det ny smittebølge og stengte skoler. Det samme skjer i år også. Nå øker smittetallene og myndighetene kommer stadig med nye tiltak. Noen av dem som må betale for dette er barna

Skoleferien i forbindelse med nyttår var i år kun an langweekend, fri 31/12 og mandag 3/12. Slik ble det ikke. Først ble det bestemt at skolen skulle være stengt fram til 10/1, nå er det forlenget med en uke, foreløpig. Før skolen eventuelt skal starte igjen må alle elever og lærere, meg selv inkludert gjøre en ATK test. Skulle noen teste positivt, ja da kan det bli lang skoleferie på alle. Jeg skal vokte meg vel for å kritisere myndighetene her, men konsekvensene for elevene er store. I utgangspunktet var skoleåret nesten halvert, og nå får vi dette i tillegg. Det er ingen tvil om at her i Thailand betaler barn og unge en veldig stor andel av covid regninga. Noen av elevene på min skole har snart mistet 1/3 av skoletiden sin på barneskolen. Jeg snakket akkurat med min gode venninne Nipaporn, og spurte om det var online skole denne uken. Ja for de elevene hvor familien har råd til internett og hvor elevene enten har tilgang til pc eller nettbrett er det online skole. Men dessverre så er andelen av slike ressurser på rismarkene tilnærmet null. I stedet kommer elevene innom og får oppgaver med seg hjem samt mulighet til å ringe til læreren hvis det er noe de ikke får til. Som Nipaporn sier: De lærer svært lite på denne måten. Her krysses fingrene for at vi få åpne om en uke.

Planene om korpstur er lagt på is inntil videre. Slik det ser ut nå er det små sjanse for at skolesjefen vil la oss dra på tur til Jomtien.

Den andre lørdagen i januar er det barnas dag her i Thailand. En dag hvor det er tivoli konserter og mye annet for barn, og det meste er gratis. Skolekorpset mitt skulle i år som alle andre årene vært med på dette både musikantene og jeg gledet oss til dette. Men som følge av smittesituasjonen ble dette i år som i fjor avlyst. Nei det er ikke greit å være barn på rismarkene for tiden.

OPPSUMMERING

Kjære leser, det har gått lang tid og vel så det siden sist jeg skrev noe her. Det har fakrisk vært travle tider de siste månedene og annet gratisarbeid har blitt prioritert. Hvis det er noen av dere som leser dette som tror jeg tjener penger på denne bloggen, da må dere tro om igjen. Men nå skal dere få ett lite resyme om hva livet her på rismarkene har bydd på de siste månedene. Hvis du vil at bloggen skal leve så håper jeg du deler på Fjesboka eller andre steder. På forhånd takk.

MC TURER

Gutta på tur

Denne høsten har bydd på mange fine dagsturer på Mr Big. Vi er en gjeng fra Bankruat som prøver å kjøre en skikkelig dagstur hver søndag. Turene er gjerne fra 150 til 350 km og så langt det er mulig foregår disse på sideveier som gjerne kan være av det litt dårlige slaget. Grusveier er heller ingen hindring. Så når 4 – 8 store motorsykler brummer gjennom små avisdesliggende landsbyer vekker vi oppsikt. Vi får mye frisk luft og får sett mange nye flotte steder. Nå i jule og nyttårshelgen holder vi oss hjemme. Det er stor trafikk på denne tiden og risikoen for å møte noen som ikke er edru er stor.

Vi planlegger faktisk en 8 dagers tur i disse dager. Turen skal gå mot Chang Mai og som alltid på flotet mc veier. Vår belgiske venn som er Danny er tursjef og kartleser har planlagt denne turen i detalj. Nå er det bare å håpe at det blir mulig å reise. For her i Thailand kan det plutselig komme Covid innstrammninger som gjør at sånn tur ikke blir noe hyggelig. Mer on Covid lenger ned i innlegget

Beinstrekk

KORPSET

I oktober kunne skolene her i Buriram endelig åpne igjen. Det betydde også at mine musikkelever som ikke hadde sett instrumentene sine siden mars kunne få begynne å spille igjen. Jeg var ganske spent den første dagen det skulle være korpsøvelse. Ville det komme noen? Hadde vi fortsatt ett korps på skolen? Joda, det dukket om noen tidligere elever fra 5 klasse og noen fra 4 klasse og en trommeslager fra 6 klasse. Totalt 14 stykker var på de første øvelsene. De første øvelsene hadde vi følgende besetning: 4 trompeter, 5 melodica og 5 på slagverk. Nipaporn syntes korpset var lite og var litt bekymret for min motivasjon. Men som jeg sa til henne: Beatles var bare 4 og de spilte jo bra, så da skal vi klare å spille bra vi også.

Etter ett par uker ville 3 av melodica jentene bytte til trompet, noe som ikke var meg i mot. Jeg prøvde å overtale de to siste på melodica til også å bytte instrument, men disse ville fortsette på melodica. Det nærmet seg jul. Ville mine 3 nye trompetere bli klare til jul? De lærte fort og siden metoden min er «rett på musikken» begynte innstudering av Winter Wonderland allerede etter 2 spilletime. Dette skulle vi klare.

Da november gikk mot slutten og det kun var 4 uker igjen til jul fikk jeg melding fra Nipaporn. Kunne jentene i 6.klasse som tidligere hadde spilt trompet få begynne å spille igjen? Og kunne 2 nye slagverkere fra 4 klasse få begynne? Ikke nei i min munn. Disse jentene hadde spilt i korpset tidligere men sluttet etter da den første Covid nedstengingen kom. Det var ett og ett halvt år siden. Ville de huske så mye at vi kunne spille på julaften. Jeg har tidligere sagt til gamle korpsmusikanter i Norge at det å spille er som å sykle, har du først lært det så glemmer du det aldri. Min teori stemte. Litt dårlig ambis men etter noen øvelser låt det slett ikke værst.

Korpset vokset seg stort til jul

Julaften ble det tre konserter med julemusikk rundt i Bankruat, til stor glede for både musikanter, en stolt dirigent og forhåpentligvis ett ganske gavemildt publikum. Vi fikk samlet inn 6500 THB, penger som kommer godt med da vi nok må skaffe oss noe nye trommer.

Det er også nye musikanter på vei inn som skla starte å spille nå i det nye året. Jeg jobber også med en korpstur. Men Covid situasjonen bestemmer om vi får det til.

EDIT. Der tikket det inne melding om at skolen forløpig er stengt en uke grunner frykt for smitte etter at det har kommer mange tilreisende fra Bangkok opp hit i forbindelse med nyttår.

COVID

Etter relativt lave smittetall de siste månedene med åpning for å selge alkohol på restauranter ser det nå ut til å gå den gale veien igjen. Omikron har også kommet til Thailand og med alle de som har reist for å besøke familie i forbindelse med nyttårshelgen vil vi nok se at smittetallene igjen skyter i været. Det var i utgangspunktet ventet at puber, barer og andre steder som har vært stengt siden april i fjor nå skulle få åpne 15. januar. Når dette skrives er ikke noe avgjort men jeg ville ikke satset pengene mine på at de får åpne. Kanskje er det sosiale livet for oss som liker å gå på pub og bar slutt for alltid? I dag leste jeg at guvernøren i Chonbury som bla omfatter Pattaya nå krever at alle som jobber på restaurant må gjøre daglige atk tester. Kundene må vise til test ikke eldre enn 72 timer for å slippe inn. Det er ikke enkelt. Jeg vet om folk som har tatt sitt eget liv pga økonomiske problemer pga nedstenging nå drar dte seg til igjen. Her i Bankruat testet en som hadde vært på 7-11 positivt i går, om det var en kunde eller en ansatt vet jeg ikke. Butikken er nå stengt på ubestemt tid. Til dere som lurer: Det er ingen kompensasjon fra staten for bedrifter som må stenge eller for ansatte som mister jobben. Har du ikke oppsparte midler eller en familie som kan hjelpe deg, er du ille ute.

Jeg avslutter dette innlegget med å ønske at 2022 kanskje kan bli ett bedre år, selv om jeg har mine tvil.

Husk aldri så galt at det ikke kan bli verre.

Meld deg på med epost adressen din så får du en mail når jeg oppdaterer her.

REGNTID

Årets regntid har vært lang og det har kommet mye regn. Nei det skyldes nok ikke klimaendringer, det er faktisk helt vanlig med mye regn i regntiden.

Våte veier tidlig en morgen

Nå skriver vi 24.september og årets regntid skal vare fram til Loy Kratong som i år er fredag 19.november. Etter det blir det vinter her i Thailand. Loy Kratong er en slags lysfest som skal markere at regntiden er slutt at ale vannmagasiner skal være fulle og at risen er høstet. Det er også mulig at skolen åpner igjen i november. Jeg har fått forespørsel om det blir noe julespilling i år med korpset. Svaret på det er nok at det er lite trolig at vi får til. Men mirakler har skjedd før så jeg har ikke avskrevet det helt.

De av dere som følger bloggen har vel fått med dere at jeg stort sett hver morgen sånn rundt 0600 setter meg på sykkelen og tar en drøy to timers tur. Det er fin trening og deilig alenetid. Denne måneden har blitt en dårlig sykkelmåned. Det har regnet i bøtter og spann og gjerne begynt i det jeg har spist frokost og tatt på meg sykkelbukse. Uten skjermer på sykkelen og våte veier er en dårlig kombinasjon. Spesielt her på landet hvor både kuer og bøfler går langs veien når de skal til og fra beite sitt. Ku og bøffel bæsj blandet med regnvann er ikke noe særlig å få i seg. Kan fort bli sittende på toalettet i flere dager etter en slik dose. Derfor blir det ingen sykling på slike dager. Målet mitt er 1000 km hver måned. Jeg mangler 4 turer a 60km for å få det til. Jeg er optimist og tror det går.

Vått og regn. Bare å gå inn igjen

Regntiden har også ført til flom flere steder i Thailand. Vi er dog heldige her hvor jeg bor. Det er fortsatt litt igjen før det renner over i vannmagasinene. Nyhetene på tv viser stadig vekk flomutsatte landsbyer hvor bilen er byttet ut med båt. Det er pga slike flommer at gamle thaihus står på stylter. De visste hva de gjorde de som bygget i gamle dager.

Covid situasjonen her er stadig bedre. Smittetallene er på vei ned og det vaksineres i underkant av en million om dagen. Det gikk lenge rykter om at mye ville åpne opp første oktober, men nå går det mot første november i stedet. Så de av dere som sitter i Norge og lurer på om det er mulig å planlegge vinteren i Thailand så ser det slik ut. Det å reise til Phuket er nok den beste måten å dra til Thailand på i disse dager. Er man fullvaksinert tester negativt for Covid ved ankomst kan man ferdes fritt rundt i Phuket uten noen form for karantene. Jeg har snakket med noen som var der nylig og disse var veldig fornøyd med oppholdet. Etter 14 dager i Phuket kan man reise hvor man vil i Thailand. Så mulighetene er der. Velkommen skal dere være hvis dere kommer.

SKILT

Mine nærmeste kjenner jo min nye livssituasjon, men her på bloggen har jeg valgt å verne om privatlivet så langt. Men siden det nå har gått rundt 8 måneder siden jeg valgte å flytte og siden jeg nå er skilt med papirer er det ingen grunn til å holde dette skjult.

I januar ble det klart for meg at min kjære kone og jeg måtte skille lag. Hun hadde de siste årene fått helt andre verdier her i livet enn meg. I ettertid ser jeg at dette begynte da vi flyttet ut på bygda og fikk hennes eldste søster som nabo. Den eldste kvinnen i familien er familiens overhode. Så denne søsteren var nok den som ga min kone ideer og verdier som var langt unna mine. Jeg skal ikke gå i detaljer men bare nevne at det ble sett med negative øyne på at jeg jobbet gratis for skolen, at jeg innimellom donerte penger til folk i bygda som trengte hjelp. I det hele tatt alt jeg gjorde av arbeid for andre ble sett på negative øyne. For ikke å snakke om da Gem og Leo flyttet inn. Enda de var nær familie. Gem fikk heldigvis flytte sammen med mor og stefar. Bygda og kommunen samlet inn penger slik at de faktisk fikk seg ett lite hus. Leo derimot måtte flytte til ett tempel i Prakonchai hvor faren hans er munk. Kanskje ikke det beste stedet å vokse opp, men han har dog faren sin der. I januar toppet det hele seg da Gail (min ekskone) og Noon (Gails datter og mor til Dylan) kranglet voldsomt mens Dylan var livredd og skrek. De begynte faktisk å sloss. Jeg måtte holde en livredd Dylan i en hånd samtidig som jeg måtte bruke makt for å skille dem. Det var nesten så jeg ikke trodde det var sant, at hun som jeg hadde vært sammen med i så mange år rett og slett var totalt forvandlet. Det hele endte med at min ekskone dro til sin kusine for å få sympati, mens Dylan, Noon og jeg ble værende.

Som vanlig syklet jeg min morgentur dagen etter. Det er alltid fint å starte dagen med frisk luft og alenetid for å tenke gjennom saker og ting. Denne morgenen kretset tankene rundt det å flytte og hvordan det skulle løses. Jeg kom vel hjem fra sykkelturen uten å ha kommet til noen løsning.

Da jeg sto og dusjet etter sykkelturen syntes jeg det var noe som manglet på badet. Ett eller annet var ikke som det skulle. Tannbørsten til Noon og en del andre ting var borte. Merkelig. Jeg kledde på meg og kikket ut. Noen av lekene til Dylan var også borte. Nå ble jeg redd. Jeg banket på døren til rommet deres. Intet svar. Jeg åpnet døra og kikket inn, de var ikke der. Dylan og Noon var borte. Jeg prøvde å ringe Noon, ikke noe svar, dvs jeg fikk melding om at nummeret ikke var tilgjengelig. Der og da raste min verden sammen. Alle jeg hadde brydd meg om de siste årene var plutselig borte. Jeg prøvde å ringe min daværende kone, intet svar. Jeg hadde dog en mistanke om hvor hun var, så jeg satte meg på Mr PCX og kjørte til hennes kusine. Joda der var hun. Jeg fortalte at Noon og Dylan var borte og spurte om henne eller kusinen viste noe om dette. Nei begge to ristet på hodet. Min daværende kone sa at hun ikke brydde seg om hvor de var eller hva som skjedde med dem. Jeg orket ikke å reise hjem til ett tomt hus så jeg tok en tur til min gode venn Ola og fortalte hva som hadde skjedd.

Mens jeg satt der ringte telefonen min. Det var Noon. Hun og Dylan satt i en taxi og var på vei til Chonbury. De ville reise dit og bo hos faren hennes. Hvordan har du fått penger til taxi? Spurte jeg henne. Noon fortalte at hun hadde lånt penger av min kones kusine, samme morgen, altså den samme kusina som hadde nektet for at hun viste noe som helst om hvor Noon og Dylan hadde reist. Jeg fortalte Noon at jeg ville flytte fra hennes mor og skille meg. Jeg sa også at hvis hun og Dylan ville så kunne de gjerne bo hos meg fram til Covid epedemien var over. Faren til Noon og familien lever av å selge frukt på markeder rundt omkring og pga Covid viste jeg at de hadde begrenset med økonomi for tiden. Vi ble enige om at taxien skulle snu og at vi skulle bo på resort fram til jeg fant ett passe hus. To timer seinere var vi gjenforent utenfor resorten, to rom ble leid og jeg satte meg i bilen for å hente personlige ting og pakke ned noe av det jeg ville ha med på flyttelasset.

Vi bodde på resort i 2 netter før jeg fant det huset jeg bor i nå. Da huset var funnet, leiekontrakt var skrevet og tre måneders husleie betalt var det tid for å kjøre flyttelass. Jeg skal ikke legge skjul på flyttingen bød på problemer og trusler fra min ekskones nærmeste familie. Dette medførte at jeg lot det meste stå igjen i det gamle huset. Det var rett og slett ikke trygt å være der verken for meg eller dem som hjalp meg.

Mitt nye hjem

Etter to dager var det kjøpt inn nye møbler og annet som vi trengte. Ett nytt kapittel kunne begynne. Dum som jeg var tenkte jeg at nå kunne jeg puste ut og slappe av. Sånn ble det ikke. Det at jeg stadig ble advart om at det var folk som skulle ta meg var en ting. Det som var og er MYE verre er ryktene som noen valgte å sette ut. Rykter som faktisk er spredt videre og pyntet på av folk fra Norge og Danmark som jeg trodde var mine venner. At det finnes så mange drittsekker rundt omkring viste jeg faktisk ikke.

Ryktesprederne som er både familie av min tidligere kone samt folk jeg trodde var min venner. Har fortalt at det er jeg som er faren til Dylan og at jeg og min stedatter Noon lever som mann og kone. Disse ryktene har kostet meg både nattesøvn og penger. Ryktene gjorde det også umulig for Noon å kontakte familien sin i Chonbury. Noe som var veldig vanskelig for henne.

For en uke siden tok plutselig Noons far kontakt med meg, han ville snakke med datteren. Det ble en lang samtale. Samtalen endte med at jeg ble takket av faren hennes for å ha tatt vare på både henne og Dylan. Familien ville gjerne at Noon og Dylan kommer og bor hos dem, her vil Dylan få en stor familie med barn på sin egen alder. Noon kan begynne å jobbe med å selge frukt slik hun gjorde før. Vi må fortsatt vente til Covid restriksjonene er borte eller i det minste tonet ned. For pr i dag har ikke familien noe særlig inntekt fordi det meste der nede er stengt.

Den dagen vi pakker bilen og setter kurs for Chonbury vil være både en lettelse og en trist dag. Lettelse fordi jeg ikke lenger vil ha ansvaret for Noon og Dylan. Trist fordi jeg kommer til å savne Dylan. Siden han ble født har han og jeg vært sammen hver dag. Jeg er den eneste voksenpersonen som alltid har vært der. Det kommer nok til å bli mange turer fra Buriram til Chonbury for å dra på besøk.

Tilslutt vil jeg bare si følgende. Joda jeg vet nå hvem de verste ryktesprederne er. Derfor kommer jeg til å holde meg unna en del av de norske treffene her. Jeg kommer heller aldri til å sette mine bein eller legge igjen så mye som en Stang på en spesiell restaurant her i byen. Hvis noen av dem føler for å si unnskyld skal jeg ta imot unnskyldningen. Men forholdet mitt til dem vil aldri bli det samme.

God hælj

Dylan. Bortskjemt han?

COVID STATUS

Her kommer litt om virusstatusen her i Thailand.

De siste ukene har de totale smittetallene gått ned. I august lå de på over 20 000 om dagen med en topp den 23 august på 23672. I går tirsdag var tallet 13821. Det er selvsagt mange men det går i riktig retning. Antall som dør med Covid her i Thailand var i går 241, her var den verste dagen så langt 18.august med 312 dødsfall. Her i Buriram har vi etter noen uker med smittetall på mellom tre og firehundre nå kommet ned i under hundre pr dag. I går tirsdag var det 84 nye tilfeller her i Buriram.

Det er ikke bare jeg som har fått vaksine. Etter en noe treg vaksinestart er det nå full fart over hele Thailand. Gjennomsnitt av vaksiner de siste 7 dagene er 694 778. Det ble satt rekord nå på fredag med 925 627 vaksinerte på en dag! Siden smittetallene går så my ned for tiden må vi tro at vaksinen faktisk hjelper.

Det vaksineres mange hver dag

I ett innlegg for en stund siden fortalte jeg om min nabo som hadde fått Covid. Etter å vært isolert sammen med andre Covid pasienter er hun nå erklært frisk og er tilbake i heimen. Mannen hennes og resten av familien ble ikke smittet og de er ute av isolasjon. Så nå er livet i gata mi tilbake til nesten normalen.

Det er lettet noe på Covid tiltakene i Pattaya og Bangkok. Restauranter har fått lov til å åpne igjen, dog med redusert antall gjester, det er fortsatt forbud mot å servere alkohol så barer må fortsatt holde stengt. Jeg håper at de også snart letter litt på restriksjonene her i Buriram. Det er flere jeg gjerne skulle besøkt som bor utenfor Buriram fylke. Her i Buriram er det fortsatt slik at de som kommer fra ett annet fylke må i 14 dagers karantene, enten hjemme eller i tempelet. Det medfører at det for tiden ikke er mulig å dra på besøk til venner som bor utenfor fylket. Meg bekjent er det bare Buriram som har denne regelen.

Joda skolen er fortsatt stengt. Vi håper og tror at vi kan åpne i november. Uansett så er dette korspåret spolert og jeg må bare innse at vår tradisjonelle spilling på julaften nok ikke blir noe av i år. Jeg tror heller ikke det er realistisk å tro på noen korpstur i mars/april heller. Jeg krysser fingrene og håper at vi er i gang før jul, og så får vi bare se hva det blir til.

Men det er da lys i enden av tunnelen. Eller er det ett motgående tog?

Bak skyene er himelen alltid blå

VAKSINEDAG

I tidligere innlegg har jeg skrevet om problemet med å få vaksine for oss som er utlendinger (falang) og ikke lever i Bangkok eller Pattaya området. Men plutselig så i forrige uke så tikket det inn en sms på telefonen. Jeg kunne møte opp på Buriram hospital onsdag torsdag eller fredag samme uke for å få vaksine. Les videre for å få hele historien.

Da denne meldingen kom tok jeg kontakt med min gode venn og rådgiver Nipaporn. Hun sjekket ut med noen venner av henne som jobbet i helsevesenet, disse mente at det måtte være mye enklere for meg å bli vaksinert sammen med resten av landsbyen. Nipaporn spurte så landsbyhøvdingen, en person jeg har ett veldig godt forhold til, om det var mulig for meg å bli med når landsbyen fikk tildelt vaksineplasser. Joda, var svaret, Mr Hans er jo registret her så det går nok bra. Dermed takket jeg nei til Buriram hospital og tok i mot tilbudet fra landsbyen i stedet. Denne vaksineringen skulle foregå mandag 30. august. i Prakonchai. Nipaporn lovet å være med meg som tolk.

Lørdag 28 var det registrering og utdeling av kønummer i landsbyen. Jeg fikk beskjed om å være der klokka 8. Jeg timet det slik at jeg kunne fikse dette i løpet av sykkelturen min, det var jo bare å levere id kort og bli registrert, så da gjorde det sikkert ikke noe om jeg kom svett og varm og luktet trening. Men det var litt mer en det. Det var ett skjema på to sider som skulle fylles ut samt måling av blodtrykk. Jeg fikk hjelp av Nipaporn til å fylle ut skjema. Blodtrykket ble målt av en av de lokale helsesøstrene. Jeg kjente at jeg luktet svette, noe jeg beklaget til henne, men hun var nok vant til folk som lukter verre enn det, så hun svarte bare, No pom pam, som betyr, ikke noe problem. Etter dette var alt i klart og jeg ble tildelt nummer 356. Jeg kunne sykle videre.

Vaksine skjema med kønummer

Søndag kveld fikk jeg melding om at vaksinen var utsatt til 2. september. Ikke uvanlig at ting blir utsatt her i Thailand, så det er jeg vant til. Den 2. september møtte jeg som avtalt opp med bilen klokken 0730. Siden vaksinen skulle skje i Prakonchai vel 25 km unna og ikke alle har bil er det sånn det gjøres her, felles avreise slik at alle får være med. Det viste seg at det var nok biler så Nipaporn og jeg ble de eneste i min bil. Vel framme der vaksineringen skulle finne sted var det allerede kommet mange, veldig mange. Men jeg klarte tilslutt å få parkert The White Camel på ett greit sted. Det ville bli verre for dem som kom etter meg.

Klokken var nå blitt 0800 og det ble gitt masse informasjon via høytalere. Det var totalt 600 som skulle vaksineres denne dagen og de som skulle ha andre dose var først i køen. Vi fikk beskjed om å drikke mye vann og holde oss unna kofein holdige drikker, slik som kaffe og cola. Det var mye folk der og de sto tett. Helt utrolig når de er så nøye på avstand og antall gjester på restauranter og andre steder. Men her var det altså ett sted mellom 600 og 700 samlet på ett sted. Nipaporn og jeg fant oss en plass under ett tre ett stykke unna alle de andre. Så var det bare å vente.

Ikke veldig mye smittevern her

Etter tre timers venting verket det i leggene, det var ikke noe sted å sitte så vi hadde stått hele tiden. Nå hadde de begynt på 300 serien og de slapp inn 10 og 10 av gangen. Vi beveget oss nærmere folkemengden og inngangen til hallen hvor vaksineringen skulle skje. Det gikk 15 minutter så var det 350 – 360 som skulle komme. Nipaporn hadde ikke lov til å være med lenger, så nå måtte jeg klare meg på egenhånd. Jeg stilte meg i køen og gjorde som han foran meg. Leverte fra meg papirene og id kortet mitt. Det ble bråstopp i køen. Falang? Nei dette var damen ikke sikker på. Hun spurte nabodamen som også ristet på hodet. Jeg fikk beskjed om å sette meg å vente. De måtte snakke med noen overordnede. Etter 5 minutter kom en sykepleier ut. På dårlig engelsk forklarte hun meg at de nok ikke kunne vaksinere falang. Nipaporn hadde sett at jeg ble tatt ut av køen og hadde klart å komme seg bort til der jeg satt. Sammen fikk Nipaporn og jeg forklart at beskjeden vi hadde fått var at jeg kunne vaksineres sammen med resten av landsbyen. Sykepleieren lyttet og hadde stor forståelse for våre argumenter. Men hun måtte snakke med ansvarlig lege, og hun satt i ett møte. Det var bare å vente. Etter 20 minutter kom sykepleieren tilbake og sa at det nok ikke kunne bli vaksinering på meg her. Legen hadde sagt at det var kun for thaier. Hvis jeg ville ha vaksine måtte jeg dra til Buriram hospital. Etter å ha ventet i nesten 4 timer var dette altså resultatet. Vi drar hjem, sa jeg til Nipaporn. Jeg gir opp å få vaksine, det er for mye mas og tull, fortsatte jeg. Nipaporn var mer positiv. La oss dra til Buriram hospital og se om du kan få vaksine der, sa hun. Jeg lot meg overtale. Inn i bilen og kjøre drøye tre mil.

Ved ankomst Buriram Hospital viste det seg at vaksine det kunne jeg få. Her var det drop inn vaksine hver dag. Først ble det en kø for å få riktig kølapp. Så var det ny kø for å registrere seg. Siden jeg ikke hadde vært på dette sykehuset før tok det litt tid. Men jeg ble registrert og så var det neste kø for å bli registrert i vaksine køen. Det gikk også greit, så var det måling av blodtrykk, selvbetjent sådan. Med utskrift fra blodtrykkmaskinen bar det opp i 3 etasje her var det enda mer registrering. Om jeg hadde passet mitt? Nei det hadde jeg selvsagt ikke, mitt Thailandske id kort pleier å holde i lange baner. Nei her måtte de ha pass, uten pass ingen vaksine. Men hvis jeg hadde ett bilde av passet på telefonen så var det bra nok fikk jeg beskjed om. Det hadde jeg selvsagt ikke. Men heldigvis så har jeg gode venner. Jeg ringte min gode venn Ola. Om han kunne reise til huset mitt og ta ett bilde av passet mitt og sende. Joda, det skulle han fikse. Jeg forklarte hvor passet befant seg og 10 minutter seinere så tikket bildet inn. Dette bildet ble sendt videre til damen som hadde bedt om passet. Hun var fornøyd og skulle gå å skrive det ut. I mens kunne jeg måle blodtrykket nok en gang. Så endelig var alt i orden. Nå var det å gå opp i femte etasje hvor selve vaksineringen skulle finne sted.

Etter 5 minutters ventetid ble jeg ropt opp og fikk komme inn i vaksine salen. Ja det var en diger sal. sikkert brukt som møtelokalet når det ikke er pandemi. Jeg satte meg ned på stasjon nummer 5. En hyggelig sykepleier fortalte meg på godt engelsk at jeg skulle få Astra Zenica. Etter stikket fikk jeg beskjed om å sette meg lenger inn i salen. Jeg skulle vente i 15 minutter så skulle jeg gå å få sjekket blodtrykk oksygenmetning og temperatur. Så skulle jeg vente i 15 minutter til for så å få sjekket alt dette en gang til. Var jeg innenfor normalen kunne jeg gå ut etter dette. Etter 30 minutter og de to pålagte sjekkene kunne jeg forlate sykehuset med vaksine i kroppe. Dose to blir om ca 3 uker.

Det som skulle ta en halv dag tok en hel dag. På sykehuset var de effektive og selv med mitt manglende pass var alt unna på under to timer. Tusen takk til Nipaporn som var med meg hele dagen som tolk og moralsk støtte. En takk også til Ola for å ha hjulpet meg med passkrisen

Min gode venn Nipaporn jeg lykkelig nyvaksinert

Neste oppdatering?? Den kommer sånn omtrent ca passe.

OPPDATERING 26/8

Nå sitter jeg her i «hulen» min og skriver. Klokka 7 på morgenen. Egentlig skulle jeg ha syklet min daglige runde på denne tiden, men siden det er regn i lufta så tar jeg treningsfri i dag. Jeg får heller bruke tiden til å gi dere en liten oppdatering om ståa her i Buriram

Fullmåne og kveld

De siste dagene har smitten i Thailand gått noe ned, fra å ligge på over 20 tusen smittede i døgnet ligger vi nå på rundt 18 tusen. Det er bare å håpe at dette ikke er en tilfeldighet men en trend. Her i Buriram var det 445 nye tilfeller i går noe som er litt mer enn snittet den siste uka. De 445 inkluderer også nabofrua tvers over veien. Hun ble hentet av en ambulanse i går kveld og kjørt til ett av covid sentrene her i byen. Her i Ban Kruat er det så vidt jeg vet 2 slike. Det lokale sykehuset har opprettet ett field hospital på en resort samt at det er opprettet ett annen covid senter på den store skolen i byen. Jeg har ingen bilder av disse stedene, da jeg syntes det vil være feil av meg å fotografere der.

I forrige uke var det begravelse i nabobyen Prakonchai. Det var en politimann som skulle begraves. Det møtte opp veldig mange mennesker i denne begravelsen, her var også min nabo som er gammel politimann. I ettertid har det vist seg at det var smittede personer tilstede i denne begravelsen. Derfor har de lokale smittetallene rundt Ban Kruat og Prakonchai skutt i været i det siste. Det er faktisk strenge regler for hvor mange mennesker som kan samles i slike arrangementer for tiden, men når det er politifolk involvert ser det ut til at det gis «dispensasjon». Noe som nå har gått utover den tidligere omtalte nabofrua. Sjefen i denne delen av byen hvor jeg bor var også tilstede i denne begravelsen. Han og familien har stengt butikken sin og gått i karantene. Jeg håper det går bar med dem.

Som dere sikkert har skjønt er skolen fortsatt stengt. Noen tror at skolen kanskje vil åpne når 2. semester begynner i oktober, men mine kilder (skolens ledelse) tror ikke de vil åpne før etter jul. Elevene får sin online undervisning og de kan også komme en og en og snakke med læreren sin på avtalte tidspunkt på skolen. Jeg tror dessverre at dette skoleåret må sees på som tapt for disse elevene. Kanskje aller verst for de yngste som skal lære det grunnleggende om lesing og skriving. Kanskje får Thailand (og sikkert mange andre land) en tapt generasjon. Korpset? Nei slik det ser ut nå så blir det å starte helt forfra når skolen åpner en gang i fremtiden. Dette fordi jeg nå mister de eldste uten at de yngre er klare til å dra lasset. Men den dagen det er trygt å starte så skal jeg gjøre mitt beste for at vi skal få det til.

Det vaksineres nå rundt 500 tusen om dagen her i Thailand, men med rundt 70 millioner innbyggere tar det litt tid selv med dette tempoet. Det er den kinesiske Sinovac og Astra Ceninca som benyttes. Nå har de begynt å blande disse slik at første dose blir Sinovac og andre dose Astra Cenica. Får håpe det virker. Jeg har nå fått beskjed om at jeg skal få dose en på mandag.

Det var alt denne gangen. Neste oppdatering kan fort komme helt plutselig. Tips: Legg inn din e-post adresse så vil du få en melding i innboksen din når bloggen oppdateres.

Papaya salat er sunt og godt

I DISSE VIRUS TIDER

Som overskriften sier blir nok dette innlegget nok en gang virusrelatert. Dessverre er det slik at dette viruset stadig styrer hverdagen for oss her i Thailand, enten det er thaier eller fallang.

De siste ukene har smittetallene ligget på rundt 20 tusen i døgnet for hele Thailand, det er dessverre høye tall. I de provinsene som er hardest rammet er det innført portforbud om kvelden og natten samt betydelig nedstenging av samfunnet, men det er dessverre ikke t til å hjelpe. Thailandske myndigheter har sagt at en total nedstenging av fabrikker og andre store arbeidsplasser ikke er aktuelt fordi Thailand rett og slett ikke har penger til det. Landet trenger sårt de pengene som disse fabrikkene generer med sin eksport, Husk at en annen av Thailands store inntektskilder, turistindustrien er så og si fraværende for tiden. I tillegg til store smittetall har også en del mennesker begynt å protestere mot regjeringens håndtering av pandemien. I ett Bangkok med skyhøye smittetall blir det selvsagt ikke noe bedre av at disse protestene generer store folkemengder hvor det helt sikkert er folk som smitter andre.

Her i Buriram er også smittetallene på vei opp. I går 13/8 var det ny rekord her med over 500 nye tilfeller. Mange av de som hadde arbeid innen turistnæringen og på store byggeplasser har måttet reise hjem til familien sin her i Isan området. Selv om det praktiseres 14 dagers karantene for folk som kommer fra de mest utsatte provinsene så er det dessverre slik at ikke alle respekterer dette noe som igjen medfører søkt smitte. Pr i dag så er Buriram klassifisert som rød sone, noe som er det nest strengeste her i Thailand, men jeg tror at vi muligens går over til å bli mørkerøde neste uke hvis disse høye smittetallene fortetter. Hvis det skjer så blir det lockdown og portforbud her også. Alt blir stengt bortsett fra matbutikker, apotek legekontor og bensinstasjoner. De fleste offentlige kontorer vil også stenge. Det er møte nå til mandag i regjeringen og da blir det bestemt hva som skal gjøres. Det er bare å vente å se.

Nå på torsdag var det morsdag her i Thailand. Morsdagen i Thailand er på dronningens fødselsdag. Det er første gangen siden korpset ble startet at vi ikke holder skoleårets første konsert på denne dagen. Skolen har nå vært stengt siden juli og det ser ikke ut til at den vil åpne med det første. Guvernøren i Buriram har sendt ett skriv til skolene hvor det står at de kan åpne når 70% av landsbyens innbyggere er vaksinert! Dette tilsier at det kanskje ikke blir mer skole på denne siden av jul. Jeg skal ikke mene noe om dette utspillet fra guvernøren det har jeg som utlending ikke anledning til, men jeg drister meg til å si at det kanskje ikke er veldig gjennomtenkt….

Fortsatt stengt

Vaksiner ja. Hvordan er ståa der? Det vaksineres mye her i Thailand det ser jeg nesten daglig. På det lokale amphur (rådhuset) er det rigget opp vaksine stasjon og sånn ca annenhver dag er det fullt av folk der som får sine vaksiner. De fleste av mine norske venner her (inkludert meg selv) har ikke fått tilbud om noe vaksine. Alle sammen står vi på liste men jeg tror nok ikke vi rykker fram i køen. Fra uoffisielle kilder har jeg dog hørt at når alle thaier det vaksinert da blir det vår tur, så det kan ta en stund. Det kommer av og til tilbud fra privat sykehus om vaksine, denne er stort sett dyr og skal betales på forskudd noe som høres greit ut. Det som har skjedd i mange tilfeller er at sykehusene plutselig kansellerer, og du får veldig kort frist på deg til å kreve pengene tilbake. Så for meg er dette ikke en aktuell løsning pr i dag. Vi Norske har nede får bare prøve å ikke bli smittet.

Før du kommenterer at det er jo bare å reise til Norge for å få vaksine: Nei det er ikke bar å reise til Norge. For meg vil det koste rundt 70 tusen Norske kroner, kanskje mer. Regnestykket er som følger: Flybilletter tur retur ca 10 000. Karantene hotell i Norge 10 døgn av 500 kr 5000 kr. Etter karantene hotell må jeg finne ett sted å bo mens jeg venter på å bli vaksinert. Jeg må selvsagt være i Norge til jeg har fått to doser, først da kan jeg søke om innreise til Thailand. La oss si at det tar 2 måneder. Uansett hvor jeg bor i denne tiden må jeg betale for meg med mat og husleie så rundt 15000 i måneden må jeg nok regne med. Så vil det nok gå noen tusenlapper for å ordne med innreisevisum til Thailand la oss si 2000 for å få lov til å reise inn igjen i Thailand må jeg også tegne en egen covid forsikring, denne koster 10 til 15 tusen. Tilbake i Thailand er det 14 dagers karantene på hotell dette vil koste rundt 10 000 kr. Totalt 67 000 nkr. Antagelig mer. Så, nei det er uaktuelt å dra til Norge.

Jeg skal oppdatere mer seinere om virus og dagliglivet her. Så følg med. Er du smart så registrerer du e-post adressen din så vil du få en mail hver gang jeg sleiver inn en oppdatering. God hælj