OPPSUMMERING FRA SISTE TUR

Som lovet her er en liten oppsummering fra siste tur. Hvilket plasser jeg vil tilbake til og hva som er i boksen been there done that.

Phuket er en plass mange av dere sikkert har vært, eller hørt om. Nå har jeg også vært der og her ikke noe behov for å dra tilbake. Phuket er i mine øyne en turistfelle av de store, med høye priser og i mine øyne veldig lite som har med det «ordentlige» Thailand å gjøre. For oss var dette den kjedeligste kvelden på hele turen. Etter å sjekket inn på hotellet gikk vi ut for å spise lunch. Vi fikk mat og faktisk veldig god mat men til en pris som ikke var veldig langt unna det man må betale i Norge. Etter lunchen fant vi en bar for å slukke tørsten. Her var det rikelig med godt påseilede folk allerede klokka var 13. Det ble med ett glass cola, før vi gikk tilbake til hotellet. Tidlig på kvelden ruslet vi ned i gamlebyen i Phuket nok en gang med middag i sikte. Kanskje en øl eller to også. Det første stedet hadde øl men da vi så prisen gikk vi ut igjen. Jeg betaler ikke det samme for en liten øl som det jeg må betale for en middag hjemme i landsbyen. Vi prøvde noen steder til men ga opp og vi gikk tilbake til hotellet. Her ble det ett par ølbokser fra hotellets kjøleskap før vi sa god natt og gikk til sengs uten middag. Ingen av oss var lysten på dyr mat og fulle ungdommer far diverse land. Kanskje vi var for gamle til å være på Phuket?

ett glass øl kostet mer enn en middag hjemme

Koh Samui er en perle. Dette er ett sted etter min smak. Selvsagt var det turister her ovi fantr engså men på en helt annen måte enn på Phuket. Hele atmosfæren var mer avslappet og ingen drita fulle 20 åringer å se, herlig. Vi var her i 2 døgn og hadde den beste opplevelsen på hele turen. Joda det var dyrere enn hjemme, men prisene både på overnatting og mat var helt akseptable. Her fikk vi også turens beste middager. Vi fant en restaurant med svensk eiere og internasjonal meny. Etter å ha spist mye thaimat på turen var det godt med skikkelig farangmat. Første dagen ble det biff stroganof, som var bedre enn den jeg lager selv. Dag to ble det grillet laks, en laks som var noe av det beste jeg har smakt noen gang. Ta med at vi fant en hyggelig bar og at stranden var ren og lunchen de serverte på stranda var god. Ja da blir det full score på Koh Samui. Det blir ny tur dit neste år

HJEMME IGJEN

En lite oppsummering av vår 3 ukers mc tur. I senere innlegg skal jeg skrive litt mer om Ko Samoi, Koh Lan og Phuket.

Da har jeg snart hvert hjemme i 2 døgn, Mr Big er vasket og må få service før neste langtur. Mr Big skal ha service hver 6000 km og siden turen totalt ble på 6020 km er det på tide å bestille time. På denne servicen som blir 54 000km service skal alt flytende skiftes, dvs olje og filter (ja jeg vet at oljefilter ikke flyter) bremsveske og kjøleveske. Siden vi kjørte på mye støvete veier ber jeg også om nytt luftfilter. Planlegger en langtur til før skoleferien er over i midten av mai.
Turen vi hadde sørover ble altså på drøye 6000 km siden vi var 3 sykler så har vi da kjørt 18 000 km til sammen. Det eneste uhellet som skjedde var da kameratens skilt løsnet. Utover det så har alle syklene oppført seg perfekt. Kameratens sin 650 Ninja med snart 90 000 km på telleren, hans fru sin nesten nye Rebel 500 med rundt 10 000km på telleren og min Mr Big 650 Versys med 54 000km på telleren. Kvalitetssykler spør du meg

Vi var borte i 22 dager og hadde to hviledager hvor syklene sto stille, dermed ble snittet pr kjøredag på rundt 300 km, noe som var passe i den varmen vi har hatt. Her i Thailand hender det at rødt lys varer i flere minutter når du står i tett trafikk sola steiker og den følte varmen er minst 50 grader da er det fort gjort å bli svimmel. Kjente det ett par ganger, skummelt. Eller når du åpner visiret i 80km/t for å få inn litt kaldere luft og varmen slår i mot deg som om du puster foran en hårføner, skummelt. Men det gikk bra og det er fullt mulig å kjøre i denne varmen så lenge man er nøye på vanninntaket. Må nevne at da jeg kom hjem hadde kjørejakka mi hvite saltflekker på ryggen. Så jeg har svettet mye. Joda vi bruker pudder i underbuksa for ikke å bli såre i skrittet.
I løpet av turen har vi fått kjøre på noen aldeles nydelige mc veier. Jeg har kjørt i alpene og jeg har kjørt i Norge men jaggu er like flotte og kanskje enda flottere veier for mc her. Joda Thailand er ett mc land.
Vi møtte en del bikere fra Malaysia disse holdt til helt i sør på grensen mot Singapore. De kunne fortelle ar de ofte kjørte over grensen til Thailand for å nyte veien her. 2 danske bikere også også på tur i den Thailandske fjellverdenen. Den ene dansken kjørte Goldving, noe som jeg tror må være litt slitsomt på smale svingete veier, mens den andre dansken kjørte Suzuki Vstrom 650 som nok er en mer hendig sykkel på slike veier. Hyggelige folk var det og mannen med Goldving hadde akkurat kjøpt denne brukt og var på sin første tur, så på mitt spørsmål om hvordan den var på svingete bratte og smale veier kunne han ikke svare, siden de var på vei til fjellet nå. Ett fjell som vi akkurat kom ned fra. Vi ønsket dem god tur videre.
Vil jeg dra på en slik maraton tur igjen? Med det riktige reisefølget er svaret klart ja. Vi har begynt å snakke litt om Malaysia til neste år. Vi får se.

FORTSATT PÅ TUR

Vår maraton tur til det dype sør i Thailand går mot slutten. Når dette skrives er det kun to etapper igjen før vi er hjemme. Ved hjemkomst tirsdag har vi vært på tur i 22 dager. Danny hans kone og meg, det har så langt fungert greit. Vi kjører jo hver vår sykkel så mens vi kjører er vi for oss selv, på en måte. Felles måltider har vi stort sett hatt og ett par kveldspils før sengetid. Dermed så får vi nok alenetid slik at vi ikke går lei hverandre.

Nå befinner vi oss i Ratchaburi sørvest for Bangkok. Turen hit bød på greie veier med alt fra lite trafikk til motorveistrekninger med mye trafikk. Siden vi er lenger inn i landet nå så er det godt og varmt med 37 grader. Føles som 44 sier appen min og jeg tviler ikke ett sekund på det.

Mandag skal vi kjøre nord for Bangkok og rundt denne byen med god avstand. I denne varmen frister det ikke å kjøre inn i Bangkok. Vi vil ende opp i Prachinburi i morgen.

Forrige natt ble tilbrakt på turens flotteste og dyreste resort. Vi var sikre på at vi hadde kjørt feil for det ble mer og mer øde rundt oss og Calimoto kunne fortelle at vi hadde 300 meter igjen til målet. I det jeg skulle foreslå at vi sjekket reisemålet en gang til fikk vi se resorten. 300 meter fra veien oppe i en ås lå den. Vi kjørte opp dit og det åpenbarte seg ett virkelig flott anlegg med park og artige bungalover. Pris pr natt 1200 thb som er turens dyreste. Men det var inklusiv frokost fikk vi opplyst av den hyggelige betjeningen. Vi slo til. Siden dette lå midt i jungelen var det greit at de hadde både restaurant og bar. Dermed ble det en hyggelig kveld med god mat og drikke. Frokosten var ett kapittel for seg: først kokosnøtt iskald, så egg, pølser og salat før det kom rissuppe med svinekjøtt. Vi orket ikke å spise opp alt, vi skulle jo tross alt klare å kneppe igjen kjørejakka. Men dette var ett sted vi gladelig ga full score hos Google.

5400 km kjørt så langt, joda jeg vil passere 6000 km før jeg er hjemme

KO SAMOI

16 etapper er unnagjort og vi er nå kommet til Ko Samoi.

Så har vi vært på tur i mer enn to uker og vi har så langt kjørt 4300 km. Det eneste uhellet vi har hatt, hvis det kan kalles uhell, var at kameratens skilt løsnet. Jeg kjørte bak han og fikk stoppet han slik at han kunne legge det i sideveska så lenge. Det ble påmontert igjen på første mc verksted til en pris av 20 thb, ca 6 nkr. Skruene ble så sikret med supelim så dermed burde det holde en stund.

Gårsdagens etappe som var den 15. ble på 390 km. Den tok oss fra Phuket via alle de morsomme og svingete veiene på Phuket over ett par fjell og til Donsak hvor vi overnattet i påvente av ferga til Ko Samoi i morges.

Inntil i går hadde vi heldigvis unngått å komme nære stygge ulykker noe som er litt uvanelig her i Thailand, siden det skjer mye ulykker hele tiden. Men i går var det først stopp pga to pickuper som hadde kollidert i en krapp sving. Den ene picupen lå på taket og jeg tror ikke at de som hadde vært inne i den kom fra det uten skader den var temmelig flatklemt. Da vi kom var de skadde kjørt vekk og bergingsbilen hold på å snu den veltede samt plukke last som lå utover hele veien. Etter 5 minutter ble vi vinket gjennom.

Den neste ulykken var mye verre. En lang rett strekke og vi kunne se at her hadde det skjedd noe, flere biler hadde stoppet og folk virret omkring. Da vi kom nærmere lå det en vraket scooter i veien og føreren lå noen meter unna. Her var det ikke behov for våre kunnskaper i førstehjelp. Vedkommende hadde kollidert med noe (en hund kanskje?) stupt over sykkelen og truffet asfalten, uten hjelm hadde han ikke en sjanse. Vi kjørte forbi på veiskulderen. Etter en kilometer møtte vi ambulansen. Vi snakket om det i går kveld og var alle av den oppfatning at med en skikkelig hjelm hadde han nok klart seg.

Vi skal være på Ko Samoi to netter. I morgen blir det mc tur rundt øya. En kosetur på 75 km. Fredag er det ferge tilbake til fastlandet og kursen settes hjemover. Den strekningen skal vi gjøre unna på 5 etapper. Selvsagt tar vi ikke raskeste vei, vi er da på tur.

Sykkelen ble sikret mot velt av mannskapet på ferga

11 ETAPPE

Så var den 11. etappen kjørt. Det ble en veldig varm opplevelese med tempreraturer i underkant av 40 grader og høy luftfuktighet. Det ble mange stopp for å drikke vann.

Dagens etappe fortsatte i muslimland og det var mange detaljer å legge merke til. 7-11 hvor vi er flittige gjester har bla dobbelt sett med mikroovner, hvorav det ene settet er merket halal food only. Videre er det sjekkpunkter ikke for vær kilometer men det er ikke langt unna. Her står det bevæpnede soldater og følger med. Vi ble stoppet en gang, mest fordi de var nysgjerrige på hvor vi kom fra og hvor vi skulle. Ingen sjekk av id eller førerkort kun koseprat. På de fleste stedene hang det bilder av etterlyste med fullt navn, følte meg nesten hensatt til ville vesten.

De siste 100 km i dag er vel de morsomste og fineste veiene vi har kjørt på på hele turen. Det var flott asfalt dekke fantastiske svinger og lite trafikk. Det fine er at vi skal kjøre halvparten av denne strekka i morgen også, da motsatt vei. Gleder meg allerede.

Nå befinner vi oss like utenfor en by som heter Betong. Vi bor på en hyggelig resort som har egen bar og som også bestilte middag til oss fra en restaurant inne i byen. God service og hyggelige folk. Her sør er alle så hyggelige og imøtekommende og vil prate, en helt annen holdning enn det er i Isan der jeg bor.

I morgen går turen videre og nå kjører vi nordover igjen, til en by som heter Satun. Opprinnelig lengde på den etappen var 420 km men vi har kuttet den ned til 358 km pga varmen.

ETAPPE 10

Da er etappe nummer 10 historie. Det ble 250 km på lite traffikerte veier. Pga den pågående Songkranfeiringen la vi om litt på ruta og prøvde å unngå landsbyer hvor det foregår vannkrig. Strategien lyktes og vi annkom hotellet uten å ha blitt våte. Det å komme på mc og plutselig få en bøtte vann kastet på seg kan være fryktelig farlig samt at vi som bruker telefonen som gps ville få denne ødelagt.

Dagens etappe har tatt oss langt inn i det muslimske Thailand. Etter noen mil ble det slutt på templer langs veien. Moskeer tok over i stedet, og de aller fleste kvinnene vi har sett i dag bærer hodeplagg. Hvis du bruker ett religiøst hodeplagg er du forøvrig fritatt fra påbudet om hjelm her i Thailand, ett påbud som de aller fleste uansett ikke bryr seg om. Jeg husker en av mine elever på skolen for ett par år siden spurte hvorfor jeg alltid brukte hjelm. Joda forklarte jeg, det er fordi jeg er så dårlig til å kjøre og fordi jeg allerede er litt dum og ikke vil bli dummere hvis jeg går i bakken . Dermed gikk ryktet på bygda om at jeg var dårlig til å kjøre mc og stokk dum. Herlig!

Ingen hjelm når religiøst hodeplagg bæres

Da vi parkerte etter dagens etappe gjomet bønneropene utover byen her i Narathiwat, eksotisk. Hotellet har forøvrig bar som selger mange typer kaffe, brus og juice. De reklamerer også med eget halal kjøkken.

Som vanlig når dagens etappe avsluttes før lunch blir det lunchjakt etter at vi har sjekket inn og fått dusjet. I dag ble det omelett, faktisk en av de beste jeg noen gang har smakt. Pris med 0,5 liter cola. 15,50 kr. De hadde også kaldt øl der så mulig vi går tilbake i kveld.

I morgen blir det en lang etappe 357 km. Den skal ta oss til Betong som ligger helt på grensen til Malaysia. Vi skal også krysse noen fjell.

ETAPPE 7, 8 OG 9

Så er plutselig etappe 7, 8 og 9 også unnagjort. Vi har nå kjørt rundt 2300km, alså ca en tredel av den planlagte turen. Så lang uten uhell av noe slag.

Disse tre siste etappene har vært preget av mye motorvei og tildels stor trafikk. Thailand er ganske smalt der vi har kjørt de siste dagene så det er ikke så mange veier å velge blant. Vi befinner oss nå i en by som heter Hat Yai og vi er kun 56 km fra grensen til Malaysia, noe som også sees på antall biler med Malaysiske regnummer. Vi observerte også en kolonne på rundt 15 BMW sykler fra Malaysia i går. Siden det er Songran i Thailand nå er det mange som tar turen over grensen for å feire. Vi derimot holder oss unna vannkrig, fulle folk og høy musikk. For dere som ikke vet det er Songkran markering av det Thailandske nyttår. Her feires det faktisk 3 nyttår, det som er 31/12 så er det det kinesiske og Songkran som er i april.

Etappe 7 endte opp i en kystby som heter Chumphon. Her ble det hytte på stranda og det var skikkelig idyllisk. Badet vi? Nei. Hvorfor ikke det? Det er så mye plast på strendene og det frister ikke, det ryddes hver dag men allikevel kommer det stadig mer. Plast må være det miljøproblemet som er verst. Jeg er ikke i tvil. Vi hadde dog en hyggelig kveld med noen pils og sjøluft utenfor de leide hyttene.

Etappe 8 gikk til Wiangsa dette var ett sted som nok en gang var midt i ingenting. Resorten var fin og vi fant middag på en lokal gaterestaurant Det ble nok en hyggelig kveld etter en dag med MYE kjøring på motorvei.

Etappe 9 som altså gikk til Hat Yai, hvor vi er nå var lang. 360 km i varmen. Vi hadde prøvd å velge bort mye motorvei og dermed ble etappen mye lengre enn planlagt. Var det vært det? Ja! Vi fikk faktisk en strekke på rundt 60km hvor det var flott vei lite trafikk og lange herlige svinger. Framme i selve byen var det rushtrafikk og varmt. Vi slet med å finne hotellet vi hadde planlagt å bo på. Veien dit var nemlig stengt siden de rigget til Songkran feiring. Tilslutt fant vi en åpning og fikk kjørt til hotellet bare for å beskjed om at joda vi kunne bo der i 2 netter men vi ville ikke komme ut med motorsyklene før mandag morgen pga feiringen. De foreslo at vi kunne parkere ett annet sted og komme tilbake til fots, noe vi takket nei til. Parkere mc på gata når det er full fest i byen, nei det gjør vi ikke.

Etter å ha sjekket to andre hotell som var fulle fant vi endelig ett med garasje og plass til oss i to netter. I dag når dette skrives er det hviledag, mest fordi vi er tomme for rene klær og må få vasket. Men også fordi det er greit å hvile litt etter 9 dagers kjøring.

I morgen gir vi blanke i Songkran og drar til Narathiwat som ligger ute ved havet.

283 km sier Calimoto 4 timer kjøring.

ETAPPE 5 OG 6

Så er etappe 5 og 6 unnagjort.

Etappe 5 var egentlig etappe 4 baklengs. Dette fordi det var kun en vei inn til dette grenseområdet. Men bevares de første 50 kilometrene var jo fjell med hårnålsvinger og bratte bakker så det var helt greit å kjøre denne strekken en gang til. Som vanlig kjørte vi fra det kvinnelige reisefølget men vi ventet på avtalt sted. Etter 16 minutter var hun der og det var tid for kafepause.

Resten av kjøringen denne dagen var egentlig ganske kjedelig. Samme veier som dagen før bortsett fra de siste 25 kilomterene som tok oss til gårsdagens destinasjon, vår første litt større by på reisen: Kanchanaburi, byen med broen over Kwai. For dere som er så gamle at dere har sett eller hørt om filmen. Her var det mye turister samt mange restauranter som hadde farang mat (som pizza burgere mm). Det ble en fotosafari til den berømte broen. Jeg fikk tatt ett par bilder, men jeg liker egentlig ikke slike turistgreier. Vi hadde dog en hyggelig kveld med godt drikke og god mat.

Etappe 6, dagens etappe som gikk fra Kanchanaburi til Pranburi. Totalt 280 km. Stort sett kun en transportetappe som brakte oss nærmere kysten og de veien vi skal kjøre de neste ukene. Calimoto ga oss dog lit moro på de siste 80 kilometrene siden appen guidet oss over ett lite fjell og inn på veier bare lokalkjente og Calimoto kan vite om,

Det jeg kan si om Pranburi der at resorten har ett bra nett og at vi fant en restaurant med god thaimast. Pizza eller burger? Nei det finnes ikke her.

I morgen fortsetter vi sørover, det meste av den etappen vil gå langs kysten og vi skal ende opp i Chumphon etter rundt 285 km.

ETAPPE 1 TIL 4

Tilgangen til god wifee varierer og vært tildels fraværende de første dagene. Nå har jeg rom med internett som er stabilt så her er litt om de siste dagene på veien.

Den første etappen på årets store ekspedisjon er unnagjort. Det ble 350 km på flotte veier. Varmt ja med temperaturer opp mot 39 grader, sikkert over 40 de gangene vi ventet på grønt lys.
Thepsatit hvor jeg er nå har jeg vært mange ganger før, ja jeg har faktisk bodd her ett halvt års tid. Derfor var ikke turen spesielt spennende for meg, men Kona til Danny trivdes på svingete veier med lite trafikk. Vi hadde en hyggelig kveld sammen med min gode venn Anton.

Kjøring dag 2 er unnagjort. Nå sitter jeg på en resort i Lao Khwan, en liten landsby in the midle of nowhere. Hva vi skal her? Oppdage nye steder og det var ett naturlig sted å stoppe. Det er er ett flott rom og det er også basseng her.
Dagens kjøring ble varm, 280 km i 40 grader og litt til tar på. Det ble også ett par ufrivillige stopp i dag da vi kom litt bort fra hverandre. Men vi kom da samlet i mål. Vi befinner oss ett stykke nord for Bangkok. Noe vi fikk merke de få milene vi måtte kjøre hovedvei med mange filer og mye trafikk. Det er ikke bare bare å velge rett fil i slike situasjoner, det var derfor en i følge plutselig var på motorveien mot Bangkok. Vi andre måtte vente på han lenge i solsteika før han fikk snudd og kom inn på riktig vei.
Turen gikk også rundt en stor innsjø, her så vi store flokker med geiter og bøfler som gikk og beitet. Det var en koselig og vakker runde på svingete vei av ymse kvalitet.

3.etappe var rundt 280 km og gikk som vanlig på lite trafikkerte veier, denne gangen gikk ruta gjennom delevis jungel og over noen fjell. Det var hårnålssvinger i massevis og veien var fra smal til fire felts. Den delen som gikk gjennom jungelommerådet var gjengrodd her og der. Det var ikke sånn at vi måtte hugge os vei men noen ganger måtte vi kjøre rundt trestammer og annet som lå over veien. Samt at jeg flere ganger måtte dukke for ikke å få greiner og annet i hodet. Veidekke vare fra dårlig asfalt til grus og noen ganger en blanding. Det gikk ikke så fort på disse strekningene men gøy var det. Opp og ned Thailandske fjell er ganske spennende veiene går noen ganger nesten rett opp (det føles sånn) med krappe 90 graders svinger, kvelder du motoren her da velter du. 1 og 2 gear er greit bruke her.
Damen i følge, kameratens kone, hare ikke veldig lang erfaring med stor mc og foretrekker derfor å ta det rolig når veiene blir krevende. Kameraten og jeg har tillatelse til å kjøre på og kose oss med svinger for så å vente etter noen mil. Dermed blir ingen sure fordi det går for fort eller for sakte.
På slutten av etappe 3 kjørte vi langs River Kwai. Her ble det også tid til en kafferast med ostekake.

Dagens etappe som altså var nummer 4 var av det korte slaget, kun 180 km. Vi vurderte en stund om vi skulle ta ,morgensdagens etappe og slå disse sammen men da ble det plutselig over 400 km, noe som er litt i overkant i denne varmen. Når dette skrives er det 41 grader ute. En annen tin g er jo at vi er ute for å se på nye steder ikke rase gjennom.
Vi startet ved 7 tiden i dag og kjørte til Grensen til Myanmar. Grensen var fortsatt ikke åpnet etter covid men det var da det sedvanlige grensemarkedet der samt en del boder egentlig ikke verdt besøket. Vi tok noen bilder og kjørte hit hvor vi er nå en liten by som heter Sangklha. Severdigheter her er en lang gammel trebru og noen koselige restauranter ned ved elva (River Kwai).

I morgen blir det etappe 5 den går til Kanchanaburi og er på 225 km. Pga varmen skal vi prøve å komme avgårde får 0700.

FERIE

Det er skoleferie alle avslutninger er over og lærere og elever har fri. Meg selv inkludert. For noen dager siden ringte min gode venn Danny og lurte på om jeg vil være med på skikkelig langtur, når Danny snakker langtur er det motorsykkel og varighet på minst en uke. Selvsagt takker man ja til slikt.

Denne gangen snur vi kartet og kjører sørover, vi skal helt ned til grensen til Malaysia, altså så langt sør man kan komme i Thailand. Turen blir på over 6000 km og beregnet tid 3 – 4 uker. Vi må regne litt grovt på tiden siden det må legge sinn noen dager hvor vi ikke kjører samt at vi kan bli sittende værfaste. Vi starter på mandag 3.april. Første etappe går til Thepsatit, noe som passer bra. Da får jeg hilst på min gode venn Anton.

Jeg har lagt inn første del av turen på dette kartet. Google maps viser hovedveiene, vi skal kjøre småveier og sideveier noe som er my hyggeligere og mindre farlig.

Med jevne eller ujevne mellomrom skal jeg legge ut litt her på bloggen. Problemet er at mange steder har fryyyyyktelig tregt nett og da gir jeg opp. Men følg med så kommer det meldinger fra turen helt sikkert