UKA SOM GIKK

Forrige uke, altså den som startet med 23.mai, ble hektisk. Siden jeg nå har tenkt at denne bloggen skal handle om mer ennkorps så får vi ta en kjapp oppsummering av uka.

Mandag: Søndag og mandag er mine «fridager», så mandag er en rolig dag. Ble en sykkeltur på morgenen, litt øving og musikkskriving. Før det var kontortid. «Kontoret» er ett møtested hvor Skandinaver møtes hver mandag. Her diskuteres alt mulig og det er en hyggelig tradisjon. Noen tar en øl eller to mens andre foretrekker alkoholfritt. Skal fortelle mer om «kontoret» en annen gang. Uansett denne mandagen var helt vanlig.

Tirsdag: Var det som vanlig korpsøvelse fra klokken 1500 til 1730. Øvelsen gikk veldig bra og vår nye Carabau låt begynner å sitte hos trompetene. De liker låta og spiller med stor entusiasme. Når jeg tenker at disse jentene kun har spilt siden januar og attpåtil hatt lang pause i forbindelse med skoleferien, og får til denne låta, blir jeg imponert. 

Onsdag: Mye av dagen ble brukt til å finpusse arret på Carabau låta, samt å skrive litt på ett nytt arr. Burirams nasjonalsang: Welcome to Buriram (hør låta her)https://www.youtube.com/watch?v=iJi0yY-BeOQ   Med to nye Thailåter på programmet tror jeg mange kommer til å bli overasket når årets første konsert finner sted i august.

Kom hjem fra korpøvelse ved 18 tiden. Jeg så at Gail (min samboer) sto og ventet og at det var noe galt. Morens hennes var blitt veldig syk, og vi måtte reise dit med en gang, var beskjeden jeg fikk. Familien bor ca 10km utenfor Ban Kruat like ved skolen min. Da vi kom fram var svigermor i svært dårlig form, så det ble bestemt at vi skulle kjøre henne på sykehuset. Hun orket ikke gå så jeg bar henne ut i bilen og fikk spent henne fast i setet, mens Gail og hennes søster klatret inn i baksetet. Vel framme på sykehuset var det bare å vente. Svigermor ble trillet inn og vi satt på plastikkstoler utenfor og ventet. Det gikk mellom 2 og 3 timer før vi fikk beskjed om at hun ble lagt inn. 

Lokalsykehusene  i Thailand er ikke som de norske, det å få behandling er gratis men alt annet må familien ordne. Gail og jeg tok så bilen og kjørte til butikken for å handle inn toalettartikler og annet som hun ville trenge under oppholdet. Tilbake på sykehuset ble det bestemt  at søsteren skulle ta være hos moren om natta mens Gail skulle ta dagskiftet. Hverken Gail eller søsteren hadde fått tid til å skifte og ordne seg etter jobb  den dagen. Så derfor kjørte jeg søsteren hjem slik at hun kunne få dusjet og skiftet klær før hun skulle tilbringe natten på sykehuset sammen med moren. Gail og jeg kom hjem ved 23 tiden den kvelden, ingen av oss hadde spist så det ble en kjapp middag med pølser og lompe.

Torsdag: Vi var oppe som vanlig ca 0530. Gail ringte sjefen sin og forklarte at hun ikke kunne jobbe på noen dager pga moren. Til dere som lurer: Nei det finnes ingen egenmelding eller sykelønn her, jobber du ikke så tjener du ikke penger. Etter en rask frokost reiset Gail på sykehuset, først skulle  hun og søsteren dusje og vaske moren så skulle søsteren hjem. Jeg tilba meg å kjøre søsteren hjem, siden hennes motorsykkel sto hjemme. Vi ble enige om at Gail skulle ringe når søsteren var klar til å reise hjem. Samtidig så ba hun meg være i nærheten av både bil og telefon hele dagen slik at jeg kunne rykke ut på kort varsel hvis noe måtte hentes eller bringes. Men heldigvis alt gikk bra og ingen telefoner.

Fredag: Ble litt som torsdag og min planlagte Buriram tur for å kjøpe mel til baking ble satt på vent.

Lørdag: Gail drar på sykehuset og klokka 0930 er det tid for avreise til skolen. Lørdager har blitt en frivillig dag for musikantene. Mange har plikter og må hjelpe til hjemme eller på farmen når de har fri fra skolen, så jeg er alltid litt spent på hvem som dukker opp. Denne lørdagen ble jeg overasket nesten alle melodicaer var der og alle trompetene hadde møtt opp. Vi vil spile Carabau! Var beskjeden  jeg fikk da jeg kom inn i klasserommet. Fantastisk! Endelig fikk vi satt låta sammen. Hittil hadde de ulike gruppene kun lært sin del. Det funka! Etter noen forsøk kom de ulike stemmene inn der de skulle. Det var en meget glad musikalsk leder som dro fra skolen den dagen. Mere gode nyheter skulle komme:

Jeg hadde vært hjemme en liten stund da Gail kommer kjørende hjem. Moren var mye bedre og var blitt sendt hjem. Faktisk var hun i så bra form at hun kunne sitte bak på motorsykkelen til Gail. Så to gode nyheter på en dag YES.

Søndag: Gail har egentlig fri på søndager, men pga morens sykdom hadde hun ikke jobbet på mange dager, så derfor dro hun på jobb. Jeg tok sykkelen og syklet runden min. 

Gail kom hjem ved 18 tiden, faren hennes som er sterkt pleietrengende var nå blitt mye dårligere. Skal jeg kjøre han på sykehuset? Spør jeg. Ikke noe vits, sier Gail. Han er så gammel så doktoren kan ikke gjøre noe. Hun dro ut til foreldrenes hus for å tilbringe natten der. Jeg vurderte om jeg skulle stikke til ett av de lokale vannhullene for å ta en matbit og noen øl. Ett kraftig regnvær gjorde at jeg droppet de planene. Hadde en stille kveld hjemme alene.

Til info: Faren til Gail kom gjennom denne krisa også. Han er en seig gammel mann.

Ikke alle uker er som denne, men det hender. Uansett her er det aldri kjedelig   

 

FØRSTE KORPSUKE DETTE SKOLEÅRET LIGGER BAK OSS

Tirsdag 17/5 klokken 1530, var skoleårets første øvelse i gang. Jeg var mest spent på om instrumentene hadde overlevd ferien. 

Siden mange av barna bor i enkle hus med lite plass og fordi mange av barne også skulle være med foreldre på jobb i skoleferien ble det bestemt at alle instrumenter skulle oppbevares på skolen i ferien. Ikke noe øving på musikantene men da var vi sikret at ikke noe ble borte i løpet av ferien. Det er sånn har at man kan ikke alltid gjøre og tenke som i Norge.

Alle instrumentene ble vasket og alle bøyler ble smurt med vaselin og lagt løs i kassene slik at de ikke skulle sette seg fast (pga varmen her har vi flere horn som ikke kan stemmes lenger, fordi stemmebøyler har «satt seg». Det jag hadde glemt før ferien var at ventilene også har en tendens til å «sette seg» og ventilene hadde vi smurt og satt tilbake i horna. Jeg var spent da jeg åpnet den første trompetkassa. Ville ventilene være ok? Yes alle trompeter og kornetter hadde overlevd. 

Det som derimot hadde skjedd med noen av de eldste horna våre, var at lakken var blitt stygg og i ferd med å flasse av. Dette er noe som også skjer med både min private trompet og flugelhornet mitt. Nok en gang varme og fuktighet som tærer på utstyret.

Alle instrumentene er spillbare så litt dårlig lakk kan vi leve med.

Jeg sitter fortiden og prøver å arrangere en låt av det kjente bandet Carabao. Noe av det er ferdig og de to første delene av låta har vi øvd inn denne uka. Denne låta skal være overraskelse på morsdagen i august. Alle Thaier over 20 år har ett forhold til Carabao. Nå skulle vi gjerne hatt trommesett og bass (bassgitar eller tuba), men det har vi ikke så vi får bruke de horna vi har.

Uansett så blir dette den første låta vi skal spille hvor ikke alle spiller det samme hele tida. Spennende å se om det funker. Nå er de delene som er ferdige øvd inn av messing og melodica, så skal det settes sammen og trommene skal legges på. Inne i hodet mitt vet jeg hvordan jeg vil ha det, så er utfordringen å få dette skrevet ned og lært bort til musikantene. Jeg er sta og musikantene er lærenemme så jeg er optimist.

Her er en liten videosnutt av låta vi øver inn. https://www.facebook.com/hans.p.iversen.3/videos/10153504421031765/?l=6623814631035529650

Jeg var så heldig å opplevee Carabau live for ikke så lenge siden.

Neste oppdatering kommer plutselig