EN UKE MED BEGRAVELSE DAG 1

Begravelsen til min svigermor ble en uke lang. Siden både hun og to av hennes døtre er veldig religiøse sulle dette skje på skikkelig vis. Jeg vil nå fortelle litt om dette sett gjennom mine øyne. Måten å ta farvel med sine døde er totalt forskjellig fra det man er vant til fra Norge.

Svigermor døde tidlig på formiddagen søndag den 21. på Buriram sykehus. Som tidligere skrevet rakk jeg ikke fram i tide, men hun hadde Gail og hennes søster ved sin. Da vi ankom sykehuset gikk Gails eldste søster, som hadde kjørt med oss, for å finne familien. Noon og meg selv ble bedt om å vente. Etter en times venting ringte Gail og sa at de nå satt i bilen for å kjøre mor hjem. Så Noon og jeg fikk bare gå til bilen og komme etter.

Det ble en stille biltur de 6 milene fra sykehuset og hjem til svigers. Ved ankomst huset til svigers var det allerede kommet opp partytelt bord og stoler her var det tydeligvis jobbet hardt. Bilen med svigermor og hennes døtre var kommet litt før oss. Svigermor lå på den samme benken som hun pleide å hvile på mens hun var i livet. Kiste og kjølekiste var ennå ikke kommet. Nå skulle svigermor vaskes og få på rene klær, slik at hun var klar til å legges i kiste når denne ankom. Dette med å vaske og stelle den døde var damejobb, så jeg holdt meg ett stykke unna.  Etter en stund kom kiste og kjølekiste. For de av dere som ikke vet det. Den avdøde blir lagt i en enkel kiste, denne blir så satt inn i det jeg kaller kjølekiste. Den avdøde ligger så her fram til kremasjonen.    

Før svigermor skulle legges i kista, skulle alle se i farvel, også jeg. Vi krabbet på kne bort til henne, rørte ved hånden hennes og dryppet noen dråper med parfymert vann på henne. Hun fikk også plassert en mynt i munnen slik at hun skulle ha penger til reisen. En veldig fin måte å ta farvel på. Når alle hadde fått tatt farvel, ble hun tullet inn i likklede og alle sammen var med på å bære henne bort til kisten og legge henne ned. Kisten ble lukket og satt inn i kjølekista. Nå skulle hun få hvile her fram til kremasjonen.

På plass i kista

 

Nå var det mye som skulle fikses. Først måtte vi reise til landsbyhøvdingen, han skulle se dødsattesten fra sykehuset og fylle ut noen skjemaer. Så bar det videre til en vis mann som skulle finne ut hvilken dag som var bra for kremering.  27. var svaret fra han. Og da ble det slik. Da vi kom tilbake til huset var kokken og hjelperne hennes i ferd med å rigge opp kjøkkenet. En lang liste ble gitt til Gail og så gikk turen inn til Ban Kruat for å handle mat på markedet.  Det skulle kommet il å gå mye mat denne uka. Med bilen full at mat og drikke bar det tilbake til huset. Nå var det kommet adskillig flere mennesker, noen satt rundt kista og snakket lavmælt sammen mens andre sto i grupper rundt omkring. Bilen var temmelig fulllastet men med så mange sultne mennesker var den tømt på ett øyeblikk. Det var også ankommet en hel gris som kokke damene nå hadde begynt å partere. 

Her deles det gris

Snart begynte det å lukte deilig mat.

Disse to damene sto for det meste av maten, og ja det  var god mat

Mens maten kokte var det på tide å hente munkene i tempelet. Jeg viste hvor tempelet var men ikke hvilke munker jeg skulle hente, så med en hyggelig thaimann ved min side kjørte jeg til tempelet for å hente munkene. Munkene satte seg bak på lasteplanet og så var det bare å kjøre tilbake til huset for seremoni med bønn. Normalt så ville  jeg som er ateist holde meg  i bakgrunnen når slike bønneseremonier foregår.  Men nå følte jeg at det var mer riktig å støtte familien enn å stå på egne prinsipper. Så jeg satte meg pent ned på en stol, dog ikke på første rekke, og gjorde som sidemannen gjorde, siden jeg ikke skjønte noe av det som ble sagt og sunget. På slutten skulle munkene få pengegaver som en del av den nærmeste familie ble jeg selvsagt ropt opp og måtte komme fram, ned på kne og gjøre det samme som søstern til Gail gjorde ved siden av meg. Min munk tok i mot konvolutten og sa Thank you, mens han smilte. Etter bønnestunden og etter at munkene var kjørt tilbake til tempelet, var det endelig tid for Gail, søstrene og meg til å spise. Og en veldig veldig lang dag gikk mot slutten. 

  

SVIGERMOR TAPTE KAMPEN MOT KREFTEN

Som mine FB følgere allerede har vist så tapte min kjære svigermor kampen mor kreften nå på søndag 21/8.  Jeg velger å skrive dette innlegget som en hyllest til henne og som terapi for meg selv

Kjære Svigermor

Skal jeg skrive noe om deg må jeg starte med årets Songkran feiring i april. Hele den store familien var samlet til fest. Stemningen var høy og på tradisjonelt vis ble du vasket og pudret av barn, barnebarn og andre som ville hedre deg. Etter at vi hadde spist barbeque var det dans og musikk. Gail var litt skeptisk til at jeg skulle spille til dans, ingen thaimusikk kun farangmusikk. Nei dette hadde hun ikke noe tro på. Så hvis ingen likte musikken min og gjestene gjorde tegn til å gå, måtte jeg love å sette på thaimusikk i stedet. Ikke mye støtte og inspirasjon å få fra min kjære her nei.

Etter to låter var det liv foran meg, det ble danset og klappet. Om jeg skal si det selv var det sucse. En av de ivrigste til å danse var deg svigermor. Du ville ikke ha rolige låter, nei fart og rytme måtte det være, så  for første gang på rismarkene i Nong Tako ble det danset til bla Leande Guldbrune Øgon, Chamballaya, Red  River Rock mm. Når jeg hadde pause kom du bort til meg bød meg på whiskey og maste om at jeg måtte spille mer. Noe jeg selvsagt gjorde. Da jeg sent på kvelden avsluttet med YOU RAISE ME UP, sto du helt foran og holdt Gail i hånden, lite visste vi da at dette skulle bli din siste songkran fest.   

Noen uker senere ble du syk. Jeg så det på deg, du ble tynnere og mye av den energien du hadde utstrålt ble borte. Men til lege nei det skulle du ikke. Men så en kveld ringe din yngste datter til oss, ba oss om å komme. Du hadde store smerter og denne gangen var det ingen bønn nå skulle du på sykehus. Jeg bar deg inn i bilen, spente deg fast og kjørte deg til det lokale sykehuset. Etter noen dager ble du skrevet ut. Jeg ville kjøre deg hjem, men du mente selv at du var frisk nå, så derfor tok du motorsykkel taxi i stedet. Etter noen få uker fikk du mye smerter. Vi kjørte til det lokale sykehuset, men de kunne ikke hjelpe så vi ble henvist til Buriram hospital. Etter to besøk fikk du diagnosen kreft i magen. Og etter at de hadde tatt ultralyd fant de ut at det muligens kunne opereres, så du fikk time for operasjon den 22. Det rakk du ikke. Lørdag formiddag den 20, ringte Gail meg og ba meg ta bilen å komme, nå var du blitt veldig mye verre. Jeg husker jeg spurte om du ville være med på biltur til Buriram. Du nikket og med Gail og min hjelp kom du deg opp i sittende stilling. Nok en gang bar jeg deg ut i bilen. Vi fikk spent deg fast og jeg kjørte så fort jeg torde mot Buriram. Da vi kjørte inn i byen hadde du problemer med å puste, og jeg gjorde mitt beste for å komme fortere fram til sykehuset. Lite visste vi jeg da jeg la deg på båren på sykehuset og ønsket deg good luck at det var siste gang jeg så deg i live. Du fikk surstoff og ble trillet avgårde, mens dine to yngste døtre holdt deg i hånden. Noon og jeg satt og ventet. Etter en time fikk vi beskjed av Gail om at vi kunne reise hjem. Du var blitt lagt inn og vi fikk komme igjen i morgen. Noon og jeg reiste hjem. Gail og hennes søster ble hos deg.

Klokka 0800 den 21. ringte Gail. Vi måtte komme med en gang og fort, du var blitt mye sykere i løpet av natten. Vi fikk også beskjed om å ta med din eldste datter. Hun ble plukket opp og nok en gang ble Gamle Nissan pisket til det maksimale. Men det holdt ikke. Vi hadde fortsatt 20 km igjen da Gail ringte og sa du hadde reist til Buddha. Vi fortsatte til sykehuset. 3 av dine døtre fulgte deg hjem i egen bil. Noon og jeg kjørte etter.

Nå ligger du hjemme og hele familien samt venner og bekjente våker over deg, noe vi skal gjøre fram til lørdag. 

LØRDAG MED GRUPPEØVELSE FOR TROMMER

Etter ønske fra trrommegutta blir det en times tromming fra klokka 0900 i dag. Intet varmer mer i hjertet enn når musikantene kommer og spør om mer undervisning. I dag får vi øve på litt annen rytme enn marsrytmen. Så kan vi få spilt hele reportairet vårt uten playback.  

Det å spille trommer i korps som marsjerer er slitsomt. Når du er 9 – 11 år, det er 36 varmegrader og du spiller trommer, da gir du alt.  Dette syntes godt på trommerekka etter torsdagens øvelse. Gutta var så svette og slitne at de på slutten slet med å henge med korpset. Men de klager ikke og de gir seg ikke. Tøffe gutter dette. 

 

Neste oppdatering med bilder fra dagens øvelse kommer nok ikke før mandag. I morgendagen skal tilbringes på veien. Min eldste stedatter har bestemt seg for å bo hos oss permanent så det blir 35 mil hver vei i morgen for å hente resten av sakene hennes. Nok en langtur på Gamle Nissan.
 

JEG VAR EN RASIST

Jeg leste ett innlegg i Nettavisen i dag hvor Lily Bandehy som selv er innvandrer til Norge skriver om bruken eller kanskje misbruken av ordet rasist. Hum har så rett så rett. jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har fått dette ordet kastet mot meg i forskjellige arbeidssituasjoner i Norge. Den minste kritikk om hvordan arbeidet ble utført eller en påminnelse om å komme tidsnok på jobb, ville utløse ordet rasist, når denne kritikken ble rettet mot Norges nye landsmenn. Men i mine øyne er det vel disse menneskene som er rasister. De fleste av dem (det finnes noen unntak) mener at deres religion og kultur står høyt over den vestlige. De mener at alle norske damer er horer. De kler seg som horer og er fritt vilt, er ytringer jeg har hørt mange ganger. Husker også en episode  hvor en av mine ansatte kom bort til meg og spurte: hva slags vin han skulle kjøpe før å kunne pule hun unge sommervikaren? Spørsmålet kom fra en ung pakistaner med gravid pakistansk kone. Jeg svarte aldri på det spørsmålet. Men han fikk pult henne, for dette skrøyt han av til sine arbeidskolleger. De ble anbefalt å prøve seg på henne siden hun var lett å fikse. Den unge sommervikaren kom seinere den uka inn på mitt kontor og ba om å få slutte samme dag, hun orket ikke jobbe mer hos oss. I stedet for å bli kalt rasist og enda verre ting, ved å ta henne i forsvar, lot jeg henne slutte der og da. 

En annen episode jeg husker meget godt skjedde i samme bedrift noen måneder tidligere. Jeg savnet 3 av mine ansatte de var ikke på lageret der de skulle være. Så jeg tok en runde ned til garderobe og toalett. Siden disse gutta kom fra forskjellige land snakket de sammen på dårlig norsk. Jeg hørte dem lenge før jeg kom inn i garderoben. Den ene sa: fy faen å dritt det lukter her. Nr 2 svarte: Ikke noe rart, det er en av disse jævla norske grisesspiserne som har vært på dass. Det lukter gris av alle nordmenn. Akkurat da kom jeg inn i garderoben. Det ble brått stille. Nå kunne jeg ha tatt en konflikt der og da og samtidig risikert å bli banket opp, jeg var en de var tre. Jeg tok ikke sjansen i stedet ba jeg dem komme seg opp på lageret og jobbe. Hva faen er du rasist? sa en av dem til meg. Vi er her for å be og det har vi lov til, fortsatte han. Nå var jeg forbanna og sa at: be kan dere gjøre på fritida, her er dere for å jobbe. Om 2 minutter skal dere være på lageret, eller så kan dere finne annen jobb. Jeg smalt igjen døra og gikk. Gutta gikk rett til daglig leder, og klagde på meg, og truet med fagforening og advokat. Det ble ingenting ut av truslene deres, og ting roet seg denne gangen også.

Nå er det mange år siden jeg har blitt kalt rasist. Hvorfor det? Jeg flyktet. Jeg bosatte meg her i Thailand hvor det er jeg som er innvandrer/flyktning. Hvor jeg gjør som de som er innvandrere og flyktninger i Norge også skulle gjort. Jeg tilpasser meg.

Hvis du kommer til ett fremmed land og vil bo der har jeg følgende å si til deg.

Hvis du ikke liker klima.

Hvis du ikke liker menneskene

Hvis du ikke liker religionen

Hvis du ikke liker maten

Hvis du ikke liker å tilpasse deg.

Da bør du faen meg reise hjem eller finne ett land hvor du passer inn.

Da drar jeg og klipper håret. Ha en fin dag folkens

  

SIKKERHETSNIVÅET ER HEVET SELV HER PÅ BYGDA

Ca en gang i måneden reiser jeg til storbyen Buriram. Dette er en kjøretur på 60 km og går unna på under en time, på fine veier. I dag var det altså tid for å fylle opp med cornflakes, rømme, vaskepulver og mye annet det lønner seg å kjøpe i store kvanta. Så da dagen sykkeltur var unnagjort ble det altså shopping.

Til dere som aldri har vært hos Makro i Buriram. Ved ankomst i bil får man utdelt ett parkeringskort av en alltid smilende mann i uniform som også hilser til lua og ønsker velkommen. Slik var det ikke i dag.  Da vi svingte inn på parkeringsplassen til Makro  satt ikke den blide parkeringsvakten i bua si slik han pleier. Nå sto han litt bortenfor bua si og var nå utstyrt med speil. Dette er slike speil de også bruker i parkeringshuset på Suvarnabhumi flyplass. Altså ett bombespeil. Så før jeg parkeringskort i dag ble bilen nøye undersøkt under for å se om jeg hadde noen bomber der. Det hadde jeg ikke så jeg fikk mitt kort og kunne kjøre inn og parkere. Hadde lyst til å spørre han om han fant noe rust på Gamle Nissan, men er ikke god nok i Thai, og det var vel heller vært å spøke med slike karer når de ser etter bomber. Bilen ble parkert og låst.

Noen av oss har fortsatt stygge uvaner, og siden jeg fortsatt lider under avhengighet av nikotin, gjorde jeg som vanlig etter en slik biltur. Tente meg en røyk. Det var det ingen som sa noe på. Men da sigaretten var ferdig røkt og skulle kastes oppdaget jeg ett sikkerhets aspekt til. Alle søplekasser som sto på parkeringsplassen og utenfor butikken var fjernet. Siden jeg prøver å ta vare på naturen kaster jeg ikke sneiper på bakken. Derfor spurte jeg security vakten ved inngangen etter søplekasse. Han forklarte så til mitt følge at disse var midlertidig fjernet pga faren for bomber. Men det var dog en på toalettet litt lenger bort. Ganske riktig der var det en liten papirkurv. Vaskedamen som holdt på der inne sendte meg ett mistenkelig blikk da jeg bare kastet sneipen og gikk ut igjen. Jada sneipen var slukket.

Så selv her oppe på fredelige landsbygda merker vi ringvirkninger fare bombene. Men trygge det er vi.

Ha en fin dag folkens

GODE NYHETER OG VIDEKLIPP

Har ikke tenkt å lage noe lang innlegg i dag, kun en liten oppdatering.

Det har endelig dukket opp ett videoklipp far torsdagens konsert (takk Anton), videoklippet ligger på Facebook så vet ikke om dere som ikke er medlem der kan se det. Men her er linken https://www.facebook.com/oddgeir.antonsen.9/videos/283187012060219/   Litt rotete og filmet, men det gir da ett inntrykk av hva mine musikanter får til ett ett halvt år med instrument.

Fikk også en gledelig melding for ett par dager siden. En vennlig sjel i Norge donerer sin gamle altsax til oss. Tusen takk. Tidligere har jeg hatt saxofoner i att annet band på en annen skole, selv om jeg ikke er veldig bevandret innen treblås fikk vi da til noe. Denne gangen kan det bli bedre, jeg vet nemlig om en gammel saksofonist fra Norge som bor i nærheten her. Hører du det Jostein? Så får prøve å overtale ham til å gi noen spilletimer. 

Saksofonen blir tatt med til oss i løpet av september, så finner jeg en lærevillig elev, kan det hende det blir saksofon på årets julekonsert.

Våre nye cymbaler er også kommet. så på torsdagens marsjøvelse blir det trommemarsj med helt nye cymbaler. Lekkert

 

 

ÅRETS DEBUKONSERT ER HISTORIE

Tiden går fort her i paradis. Den oppdateringen som var lovet på fredag kommer altså først i dag, søndag. De som følger bloggen vet at det er sykdom i familien, og ett par dager nå har det gått med mye tid til å hjelpe til ute på bygda. Så derfor altså litt forsinket oppdatering.

Torsdag klokken 1000 var showet i gang. Hele festsalen på skolen var fylt til randen med elever, mødre, lærere og andre interesserte.På godt norsk, stinn brakke. Siden morsdagen er til ære for dronningen ble det hele innledet med med en seremoni. Denne inneholdt tale fra rektor sanger fra hele forsamlingen, sangene var tilegnet dronningen 

Fra seremonien

Stinn brakke

Etter den høytidlige seremonien var det klart for underholdning. Alle klassetrinn hadde bidrag. Det var mye fin dansing å se på senen. Husker meg selv som 7 – 11 åring, jeg ville absolutt ikke danse. Jeg la godt merke til at de fleste gutta prøvde å gjemme seg bak og at de syntes det var flaut. Jentene derimot de danset og så ut til å trives. Men så kom det en gjeng med kun en jente, resten var gutter. Disse gutta hadde øvd og det at to av dem åpnet med å fortelle noen vitser gjorde sitt til at denne gjengen hadde salen i sin hule hånd gjennom hele nummeret sitt.

Gutta i aksjon

Som alltid kommer det beste til slutt, sånn var det også her. De eldste jentene var nest sist, og opptrådte med tradisjonell Thailandsk dans. Fikk bare sett litt av dette for det var bandet mitt som skulle på senen etter disse jentene, men det lille jeg fikk se var flott. 3 av mine trompetere var med i den dansen så det eneste de fikk varmet opp før konserten var pusten og bena. Disse jentene gikk rett ned fra senen etter dansen sin, hentet trompetene sine og opp på senen igjen for å spille. Det er sjelden jeg ser noen  stresse her i Thailand, men disse jentene var stressa. Siden vi skulle ha opp noen mikrofoner, ba jeg jentene gå ut å roe seg litt mens vi gjorde alt klart.

Klart for første nummer: Welcome to Buriram. Jeg har arrangert den slik at vi starter med sang, før trompetene kommer inn med trompetriff (kan ikke skrive gitarriff  når det spilles på trompet). Sangen låt som vanlig sjarmerende surt, på generalprøven slet vi med tempo på sangdelen, musikantene sang i nesten halv fart. Nå var det riktig tempomessig. Trommene skulle komme inn 2 slag før trompetriffet,og det klarte de. Hele låta satt som ei kule. 

Låt nr 2: Defilermarsj, Vi spiller ikke hele, vi bruker starten med trompetsignalene og midtdelen, (vi jobber med å få på plass trioen også). Dette er en låt bandet kan og vi har alltid spilt den. Den låt bra, selv om trommene ble ivrige og gjorde sitt beste for å overgå hverandre i styrke.

Låt nr 3: Carabaou. Endelig en låt hvor melodica får spille litt alene. Jeg har arret den slik at melodica spiller åpningsriffet (melodica riff?). Så overtar trompet, trombone og trommer med bassgangen, før temaet i låte spilles av alle. Temaet skal spilles 3 ganger, så tilbake til bassgang, så synges temaet 2 ganger før ny bassgang og temaet deretter spilles to ganger før låta bråslutter. Dette er favorittlåta til bandet for tiden. Carabao er Thailands mest populære rockegruppe og har mange fans også i Non Tago. Det merket vi på applausen. Låta var nok høydepunktet for mange musikanter og publikum.

Låt nr 4: En av våre standard låter. When the saints. Vi gjorde en liten vri på den i år og fikk vår trombonist Tep til å være sangsolist på det ene verset. Han ble utsyrt med trådløs mic, var nok litt nervøs, men han gjorde som jeg hadde fortalt han, sang far magen. Selv om det ikke var 100% rent, sjarmerte han publikum og fikk stor applaus.

Låt nr 5: Rock Around the Clock/ Hound Dog. Rock around the clock har vi spilt før, det nye er at jeg har lagt til hound dog slik at det blir ett potpori av det. På konsertversjonen av denne låte har trommene pause og vi bruker comp fra Band in a Box. Trompet og trombone skulle på denne låta stå foran senen mens melodica ble på senen. Dermed fikk trompet og trombone som hittil hadde stått skjult bak melodica på senen vist seg fram. Denne låta gikk som forventet. Musikantene ga hjernet og det svingte som rakkern. Ryktet sier at det var tilløp til dans i salen, men siden jeg sto med ryggen til og dirigerte vet jeg ikke om det stemmer. 

Siste nummer ferdig. Alle musikantene og meg selv bukker på likt, dette hadde vi glemt å øve på, men jammen fikk vi det ikke til. Vi ble stående på og foran senen. Nå var det min samarbeidspartner og kasserer Nipaporn som fortalte litt om bandet og oppfordret de som hadde mulighet til å bidra med noen Bath. Det ble faktisk samlet inn over 2000 Bath, i tillegg donerte min gode venn Anton 1000 Bath slik at vi havnet på over 3000 Bath. Jammen bra for etter de siste innkjøpene vi har gjort var kassa nesten tom.

  Hele bandet etter endt konsert

 In action

Jeg har dessverre ingen video fra konserten. Så dere må nøye dere med disse bildene. De to nederste bildene er det rektor på skolen som tok. Takk får lånet av bildene.

Det er deilig å være ferdig med debuten. Neste konsert inne i Ban Kruat i løpet av noen uker.

    

3 TIMER TIL KONSERT

Klokka er 0700 og det er sånn ca 3 timer til årets debutkonsert. Gårsdagens generalprøve gikk sånn passe, og var litt nedtur etter en meget bra øvelse på tirsdag. Men generalprøven gikk i ett tomt stort lokale med fliser på vegger og tak, altså en håpløs akustikk. Fra i fjor vet jeg at dette endrer seg når salene blir full av publikum. For musikantene var det uvant å spille i ett rom med en akustikk som gjorde at det til tider var vanskelig å høre seg selv. Selv om trommene fikk beskjed om å spille svakt ble det mye trommer og lite melodica og trompet. Men som sagt dette endrer seg totalt når lokalet fylles. Får håpe mine debuterende musikere klarer dette. 

  Nesten fullt band i går, men fortsatt 2 trompeter syke.

 Det kommer til å stå en meget stolt trompetist på senen i dag med ny blank trompet. Trompetene ble levert hjemme hos meg på formiddagen i går og jeg fikk dermed god tid til å prøvespille den. Jeg ble overasket hvor bra ett horn til 4900 THB (dagens kurs 1225nkr) var. Hornet var lettspilt og klangen var helt grei. Så da blir ett horn til bestilt i løpet av dagen i dag. Dessverre har ikke cymbalene kommet, så cymbalisten i bandet må klare seg med de gamle på konserten.  

Vår nye trompet

Regner med at det kommer video og bilder fra konserten, enten seinere i dag eller i morgen.

Så følg med.

Og til uka blir det to nye aspiranter i korpset. Dette skal bli så bra.

 

KONSERT OG NYE HORN PÅ GANG

Da er det endelig bekreftet. Årets debukonsert blir 11/8 klokken 1000, i anledning morsdagen. Morsdagen i Thailand er på dronningens fødselsdag som er 12/8. Skolen feirer dette den 11. siden den 12. er fridag. Det blir ett stort publikum med alle mødre og noen bestemødre tilstede. Så frem mot denne dagen blir det øvelser med hele bandet hver dag. Vi hadde ekstra øvelse i går mandag, dessverre bare med halvt band, noen sykdomfrafall samt at trommegruppa hadde glemt det og gått hjem. Jeg hadde egentlig tenkt at konserten skulle bli uten playback comp. Men siden vi ikke hadde trommer i går blir vi nok nødt til å bruke Band In a Box på to av låtene. 

Programmet blir som følger:

  1. Welcome to Buriram
  2. Defilermarsj
  3. Carabaou
  4. When the saints
  5. Rock Around the Clock/ Hound Dog

De to siste låtene blir med comp fra Band In a Box.

En ny trompet (skal ha to men vil teste den ut før jeg bestiller en til) og ett par med nye bekken er bestilt og på vei, regner med at dette blir levert i løpet av uka.

Da kan disse to jentene endelig begynne å spille trompet på ordentlig.

Disse to er ivrige og hvis jeg har tid før øvelsen får de alltid spille litt på min gamle signaltrompet. Så når de to nye trompetene er på plass vil disse jentene få kornetter, og de to spiller på kornetter i korpset vil få trompeter. Dermed har vi våre første aspiranter.

 

 
 

 

  

FERIEN ER OVER OG DET ER VALGDAG

Vår lille sommerferie er over, vi har hatt en hyggelig tur til Pataya hvor vi har vært sammen med familie. Det ble også tid til å fornye litt av garderoben både for samboer og stedatter. For meg som har en kropp som krever mer enn en X i størrelsen er det mange plagg som jeg faktisk må til Pataya eller Bangkok for å få tak i. Underbukser og skjorter er slike plagg. Så nå er årets innkjøp gjort både på undertøy og skjortesiden. Dere som kjenner meg vet at mitt klesbudsjett kan få enhver klesbutikk til å gråte. 

Etter ønske fra stedatter og datter ble det tur til det flytende markedet i Pataya. En skikkelig turistfelle. Taxi fra hotellet og til markedet ble ordnet av min samboer. Dvs vi sto rundt hjørnet og ventet til hun hadde forhandlet ferdig prisen. Vi fikk en deal på 50 Bath pr hodet, siden vi var 5 stykker ble det altså 250 tilsammen. En helt grei pris. Ved ankomst til markedet ble vi offer for Thailands «rasisme». Thaier kom inn gratis vi som var lyse i huden måtte betale 200 Bath hver. Ingen stor sum men irriterende. Det var kun inngangen til markedet dette dekket, ville man kjøre båt, se på apeshow eller noe annet måtte det betales utenom.

Var det fint der? Ja det var fint og det var masse å få kjøpt, det meste dog rettet mot turister. Så for oss som bor her er det ikke noe sted å dra. Vi fant ett sted hvor vi satte oss ned for å spise lunch. Ett veldig enkelt spisested med plasttønner til å sitte på og plastbord som sto litt ustøtt. Maten var helt grei og veldig dyr. Etter at lunchen var inntatt tuslet vi rundt. Besøket fra Norge fikk da handlet litt, min samboer og stedatter fikk også handlet litt så de var fornøyd. Selv kjøpte jeg meg en is. Her ble isen laget mens man ventet. På en frossen plate ble vanilje bær og andre ingredienser hakket og blandet sammen før det hele ble lagt i pappbeger og servert. Det var jævlig god is. Etter noen timers vandring på markedet var det tid for å ta taxi tilbake til hotellet. Gail spurte en av taxiene som stod utenfor hav han skulle ha for å kjøre oss. 1000 Bath, sa han. Ikke faen, sa jeg, vi betaler ikke 1000 Bath, vi går og stopper en bathbuss på veien. Vi snudde og gikk mot veien. Da vi hadde gått 15 meter kom taxisjåføren løpende etter oss. Hvor mye ville vi betale? Spurte han. 200 bath sa jeg. Nei han måtte ha 350. Ok 250 svart jeg. Vi ble enige om 300 og ble kjørt tilbake. Prisen gikk ned fra 1000 til 300 på 15 meters gange og litt pruting ikke værst

Her er damen i gang med min is

Lunch

Det ble også tid til en tur på Kåres Party Bar. Besøket fra Norge ville gjerne oppleve dette stedet som av Dagbladet for noen måneder siden ble stemplet som bordell. På de to timene vi satt der så vi ikke en eneste episode som kunne relateres til prostitusjon eller menneskehandel. Hyggelig var der der og stinn brakke. Skal ikke se bort fra at nevnte artikkel i Dagbladet har vært god reklame. 

For oss som holder til langt inne i landet er det alltid deilig med litt sjøluft. Så det å gå på Beach road er litt eksotisk. 

utsikt fra Beach road

Alt hare en ende også korte ferier. Så etter to døgn var det på tide å sette kursen hjemover. Gamle Nissan vle startet opp og GPS’ en fikk beskjed om at vi ville hjem. Men først en stopp på Foodland. Foodland har nesten alt det vi ikke har på bygda. Sådet ble wienerpølse, Kalles kaviar. grovt hvete og rugmel samt en en del annet småtteri. Alltid hyggelig å komme til denne butikken. Kassedamen hilser og vaier og det samme gjør den som pakker i posene for deg. Denne gangen var det en usedvanlig hyggelig kar som pakket for meg. Da jeg skulle gå ut av butikken stoppet han meg og sa jeg ikke måtet gå ut før jeg hadde fått bonusen min. Han tok kassalappen min og dro meg bort til en egen skranke. der ble kassalappen stemplet og jeg fikk gavekort på 75 Bath. Disse brukte jeg på ferskt brød i bakeavdelingen. Min gode hjelper ville også trille varene mine ut til bilen, men jeg takket høflig nei. Jeg har da fortsatt krefter til å bære noen poser med mat. Ute ved bilen ble jeg møtt av parkeringsvakten. Han var fra Buriram og siden Gamle Nissan har Buriram skilter måtte han snakke litt Engelsk med meg og fortelle hvor han kom fra. Hyggelig fyr det også, Jeg blir like imponert hver gang jeg kommer til Foodland.

 Foodland

 Turen hjem gikk smertefritt. Det var mye trafikk så da vi var halvveis måtte jeg ringe skolen og melde avbud til den planlagte øvelsen. Synd for nå kommer morsdagen og konserten fort. Noen mil før vi var hjemme kjørte vi inn i regnet, det regnet da vi kom hjem og fortsatte utover natta. Jeg fikk seinere høre at det hadde regnet mye mens vi var på ferie. I Pataya kom det ikke noe regn mens vi var der. Så derfor var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

I dag er det valg her i Thailand. Det skal stemmes over forslag til ny grunnlov. Både samboer og stedatter har vært og stemt, og de fleste jeg har snakket med skulle stemme. Så etter drøye to år med militært styre innføres demokratiet igjen. Som gjest her i landet har jeg ikke lov til å mene noe om dette, men etter disse to årene er jeg ikke helt sikker på at demokrati er den beste måten å styre på. Dere som vil ha dette synet utdypet får sende meg en melding. Så skal jeg svare.

Det er mandag i morra, så jeg ønsker alle en god uke. Dere skal ikke se bort i fra at det kommer ett nytt innlegg allerede i morra.