LA DE FATTIGE TA REGNINGA OG BELASTNINGEN

Selv om bloggen heter Thailandlivet, så forbeholder jeg meg retten til å skrive litt om det som skjer i steinrøysa. Selv om jeg ikke lenger bor der, betaler jeg skatt og har fortsatt norsk pass, så ja det som skjer i nisselandet opptar meg fortsatt.

Nå skal det innføres grønt skatteskifte, eller hva de nå kaller det. DVS at alt som forurenser skal bli dyrere, mye dyrere, hvis enkelte politikere får det som de vil. De som kommer til å merke dette hardest på kroppen er som alltid, de med lave og middels inntekter. Det er disse personene/familiene som skal tvinges til å leve ett grønnere liv. Fiffen bryr seg ikke, de har råd til å forurense. Flyseteavgift. co2 avgift, og nå sist femdoble prisen i bomringen inn til Oslo på enkelte dager. Dette er tiltak som Stordalen, Røkke og  mange andre setter pris på. Alle de gamle og slitne bilene vil være borte fra veien disse dagene, dermed ingen kø når de store gutter kommer med Tesla’en sin.  Herlig for dem. 

Så i avisen nå at Hr. Stordalen har kjøpt nytt fly. Dette er samme Stordalen som blir hyllet og slikket på ryggen av miljøbevegelsen. Han er jo så miljøvennlig. Består denne miljøbevegelsen bare av idioter? Hvordan kan du være miljøvennlig når du reiser rundt med ditt eget fly? Hr. Stordalen mener sikkert at han er så viktig og har så dårlig tid at han må ha ett slikt fly. Vanlig rutefly tar for lang tid. Hans nye fly har også wifi slik at han kan jobbe mens han flyr. Så fint for han. 

På en tv debatt om drivhuseffekten for mange år si deltok blant det representanter fra flere såkalte miljøverne foreninger. Det var en heftig debatt hvor flere av disse miljøvernerne kritiserte at nordmenn fløy for mye. Debatten foregikk i Trondheim. På spørsmål fra programleder om hvordan en av disse miljøvernerne hadde kommer seg fra Oslo til Trondheim, svarte han fly. Han kunne tatt tog, men som han sa: Jeg er en viktig person med mye å gjøre så jeg har ikke tid til å ta toget, jeg må fly. Det han mente var at hvis folk flest (les de med lav inntekt) tar toget eller blir hjemme så kan jeg fly. 

Den holdningen som sosialister og miljøforkjempere har, er i mine øyne svært lik diktaturer som gamle Sovjet og tildels Kina ble styrt under. Alle er like men de på toppen er likere enn andre. 

Rettferdig grønt skifte uten at de bemidlede  kan kjøpe seg ut? En miljøkvote pr innbygger over 18 år. Hver gang du fyller bensin må du dra miljøkortet ditt, hver gang du kjøper en flybillett må dra miljøkortet ditt, tar du bussen må du dra miljøkortet ditt. Hver gang du bruker dette trekkes det fra på din årlige kvote. Når kortet er tomt, må du bli hjemme. Alle får samme kvote, enten du heter Kong Harald, Petter Stordalen eller Jan Johansen. Samme kvote enten du er statsminister, Nato sjef eller jobber på lager.  Nå vet jeg at alle dere som er litt oppe i samfunnets pyramide vil avvise dette, med at det lar seg ikke gjennomføre. Vi er viktige mennesker med viktige jobber, og vi er nødt for å forurense like  mye som før. Avgifter er tingen, for da kan lagerarbeideren ta belastningen for at vi på toppen forurenser. 

God helg folkens

AVSKJEDSPARTY FOR REKTOR

I går kveld var det stor fest i Nong Thago, skolens rektor som i disse dager fyller 60 år går av med pensjon. En slik hendelse går ikke upåaktet hen og er det noe Thaiene liker og er flinke til så er det feiring. Festen ble holdt på den lokale forsamlingsplassen. Kan ikke kalle det for hus men det er murt opp gulv det har 3 vegger og har tak. Videre er det toalett og strøm der. Noe mer trenger man ikke her, det er sjeldent det er kaldt og snø. 

Nipaporn og de andre lærerne hadde stått for organisering og det praktiske, det var pyntet med blomster, rosa duker på bordene og en liten sene var bygget opp. Praktfullt!

Ved ankomst ble vi fotografert 

Senen med banner laget til ære for hedersgjesten

Noen av mine lærerkolleger som sto for arrangementet

Selv om det kom regn etterhvert la det ingen demper på festen

Vi hadde fått bord sammen med alle lærerinnene, så jeg var en heldiggris. Bare meg og masse søte damer (inkludert Gail). Drikke var allerede satt fram da vi satte oss, her var det alt fra whiskey til vann, bare å forsyne seg.

Nok å drikke på

Gi koste oss med øl, mens vi ventet på hedersgjesten. En av de innleide syngedamene kom på senen og Gail kunne fortelle meg at hun nå sang en hyllest sang til rektor. Mens hun sang kom hedersgjesten og satte seg ved sitt bord. Festen kunne begynne. 

I alle slike thaiselskaper er det alltid rikelig med mat, slik var det også her. Først kom det inn et fat med tapas, Thaiene kaller det sikkert noe annet men jeg kaller det for tapas. Etter en stund kom neste rett. Yam, denne var laget med fisk, fiskeskinnet var så sprøstekt at jeg først trodde det var sprøstekt svor, men det var fisk. Jeg er ikke spesielt begeistret for fisk men dette var ganske godt. Neste rett var mer i min smak. Hel kokt kylling med masse kraft, den var aldeles nydelig. Så kom det helstekt fisk på bordet, den typen som er fylt med urter og krydder. Hvordan den smakte? Vet ikke, jeg hadde allerede spist fiskekvoten min for denne måneden, men lærerinnene og min kjære spiste opp alt, så det var nok godt. Neste rett var stekt ris, en av mine favoritter, nydelig. Dessert ble det også, en risdessert med rosiner og en søt saus, det smakte litt som risgrøt men mye bedre. Dessverre ingen bilder av maten. rakk det ikke, før den var spist opp.

Elevene på skolen sto for en del av underholdningen. Her ble det tradisjonell Thaidans med flotte kostymer. De yngste startet og seansen og den ble avsluttet av noen av mine elever. De hadde laget sin egen dans med tradisjonell Thaimusikk og dansetrinn. Men de hadde gjort alt moderne  og kalt dansen for selfie. Alle hadde med seg mobiler og hele dansen handlet om det å ta og å dele selfie bilder. Stilig og utrolig flott fremført av jentene.

Egen komponert dans

Selfie dansen

Da elevene var ferdig med sine innslag kom skolesjefen på senene og rektor med frue ble bedt om å komme opp. Det ble takketaler fra alle parter en god stund, siden jeg ikke er så god i språket ennå, fikk jeg ikke med meg noe særlig av dette. Jeg gikk i stedet utenfor for å røyke. Her kom jeg i prat med en universitetslærer fra Buriram, han hadde hørt korpset mitt under den store paraden i bygda forrige uke og var imponert. Jeg måtet være med bort til bordet hans og møte noen av de andre lærerne fra universitet. Jeg ble sittende en god stund sammen med disse og vi pratet musikk og undervisningsmetoder. Veldig hyggelig.

Så var det tid for dans og de innleide syngedamene og herrene gikk på senen. Thaiene danset skålte og koste seg og stemningen steg mange hakk. Siden alle i mitt følge skulle tidlig opp i dag takket vi for oss rundt klokka 2200. Men vi fikk ikke lov til å reise før vi hadde blitt fotografert sammen med hedersgjesten.

Rektor hans kone og meg med famile

Mett og full av nye inntrykk kjørte vi deretter hjem.

Jeg er takknemlig for at jeg får være med på slike ting, og jeg lærer noe nytt hver gang.

Takk til mine lærerkolleger og rektor for en hyggelig aften

 

 

VIKTIGE DATOER

Jeg har tidligere skrevet om at det med planlegging kan være vanskelig her i smilets land.  Jeg ble derfor svært overasket da jeg nå på fredag fikk dato på den kommende paraden. Torsdag 6.oktober. Nå kan det øves mot denne paraden og så blir det skoleferie resten av oktober. 

Etter skoleferien blir det å øve mot neste viktige dato. 24.desember. I år som i fjor vil vi komme å spille på de restaurantene som arrangerer julemiddag. Vi har allerede begynt å øve på julemusikk. I år kan jeg love publikum mer julemusikk enn i fjor og ett par dyktige solister. Så det er bare å glede seg til jul. I løpet av romjula vil det også i år bli juletreff hos undertegnede, her vil selvsagt bandet spille. Mer om dette vil komme senere. 

Etter jul blir det mye øving for å få på plass ett skikkelig reportoair til korpsturen. Hvis alle formaliteter med skolen går i orden så blir det korpstur til Pattaya i midten av mars. Her skal vi bla spille på den Norske sjømannskirken det skal bades og vi skal ha det gøy slik man alltid har det på korpstur. Musikantene har allerede begynt å glede seg. De fleste av barna har aldri vært utenfor Buriram fylke. Så dette blir stort for dem. Så håper vi klarer å samle inn nok penger på våre spilinger i julen

Når noe spør meg hva jeg ønsker meg til jul, svarer jeg alltid: Ett bidrag til Nong Thako skolekorps hadde vært fint. Gaver kan gis til vår konto i Norge  9710 53 15051

Ha en fin dag folkens

 

PÅ SØNDAGSTUR MED HEALER

Familien bestemte for lenge siden at forrige søndag skulle Gails bror få besøk av bygdas lokale healer siden broren til Gail bor i en halt annen bygd ca 12 mil unna måtet selvsagt jeg kjøre.

Gails bror ble jeg kjent med for lenge siden, før jeg flyttet hit. Han var blid og hjelpsom og kjørte gjerne de 12 milene fra der han bodde til foreldrene for å hjelpe til, han hadde ikke bil så han kom på en gammel motorsykkel. Så fikk hans slag. Men mannen har stor viljestyrke så etter ett års tid hadde han klart å trene seg opp slik at han både kunne gå igjen og snakke. Han var nesten den samme gamle. Men så for ett år siden fikk han ett nytt slag, denne gangen mye kraftigere. Gail og jeg var å besøkte han like etterpå. Nå var taleevnen borte og han var helt lam i den ene siden. Vi besøkte han jevnlig de påfølgende månedene uten at vi kunne se noen særlig bedring. Virket mer som han hadde mistet troen selv også. Av forskjellige årsaker gikk det tre måneder uten at vi besøkte han. Så da han kom til svigermors begravelse ble jeg overasket. Nå hadde han trent seg opp slik at han nok en gang kunne gå. Den lamme siden var fortsatt lam, men benet klarte han nå å belaste slik at han kunne bevege seg rundt på egen hånd. Taleevnen derimot var fortsatt borte. Da begravelsen var ferdig  og alt var rigget ned  ble jeg spurt om jeg kunne kjøre broren til gammel mann som bodde ett stykke unna. Det var ikke nei i min munn. Jeg tenkte at det sikkert var en kamerat eller noe han hadde lyst til å hilse på. Men da både søstre og tanter skulle være skjønte jeg at dette var nok noe annet. Gail forklarte meg at dette var en mann som kunne helbrede syke. Doktor? spurte jeg, bare for å gjøre meg dum. «Nei, han har magiske evner». Svarte min kjære. Dette var altså Ban Kruats svar på Snåsamannen. Denne gangen tok seanse rundt 3 timer. Jeg reiste hjem for å sove og ba dem ringe meg når de var ferdige. Så hvordan dette foregikk visste jeg ikke noe om.

Men tilbake til forrige søndag.

Telefonen var satt på vekking til 0500. Etter litt kaffe og en tallerken cornflakes (som skulle bli det eneste jeg fikk spist på 14 timer) begynte en veldig lang dag. Først skulle vi hente den lokale Snåsamennen. Gail hadde ringt og sagt ifra at vi kom om 10 minutter for å hente han. Vi ventet på han nesten en time, han var reist ut på farmen, kunne hans kone fortelle, da vi ankom huset hans. Men han dukket da opp etter en snau time. Nå skulle han bare dusje så var det klart for avgang. Nye 30 minutter gikk, før han hadde dusjet og stablet utstyret sitt på plass i bilen. Nå skulle Gails tante og eldste søster hentes. De satt klare da vi kom, så mer forsinkelser ble det foreløpig ikke. 

12 mil seienere svingte inn foran huset til broren, og seansen kunne begynne tenkte enfoldige meg. Neida, nå skulle det spises. Normalt har jeg ikke problemer med å spise men etter å ha sjekket hva som var i gryta takket jeg pent nei. Det var tum jam gai (kylling) men brorens kone hadde vært veldig raus med chilien og siden jeg akkurat hadde hatt en runde med litt maveonde var det best å holde seg unna denne suppa.

Vel vel, etter en drøy time begynte de å rigge til for seremonien. Det ble bundet trå i husets lokale Bhuddaalter denne ble så ført rundt hele huset, så gikk den via healeren, før den ble lagt rundt halsen på broren. Det ble også tent rikelig med røkelse rund huset både inne og ute.

Nå hadde resten av den lille landsbyen fått med seg at det var noe på gang, så det satt rikelig med tilskuere utenfor huset for å få med seg healingen. Der det er samlet mange mennesker kommer også iskremselgeren og andre som har mat å selge. Så en time ut i seansen var det ett lite marked på gata utenfor. 

Broren og healeren holdt på i time etter time, ingen pause her i gården nei. Det ble messet og noen ganger hørte jeg tilhørerne klappe. Jeg kikket inn med jevne mellomrom, ikke fordi jeg trodde det kom til å skje noe mirakel, nei jeg håpet de snart skulle bli ferdige. Etter rundt 3 timer nådde det nye høyder der inne, healeren var nå ordentlig varm og mulig det var nære klimaks, hva vet jeg. Broren ble slått (ikke hardt) med en tom plastbolle, han ble dasket med kost, og stukket i siden av healerens (hellige?) stokk. Både healer og bror var nå svette og varme så jeg skjønte at her ble det ikke spart på noe. Selv tenkte jeg at nå når de har nådd klimaks er det sikkert snart ferdig. Neida, det skulle vare ennå noen timer. 

Etter klimaks, som jeg velger å kalle det, ble det rolig bønn og påkallelse av ånder. Nå satt hele familien rundt broren og messet sammen med healeren. Så skulle broren reise seg. Forsamlingen holdt pusten. Han reiset seg, det var tilløp til jubel, og han gikk akkurat som han hadde gjort to uker tidligere. Hans høyre arm og bein var fortsatt ikke noe bedre, men flere i forsamlingen mente noe annet og mange var borte og takket healeren for jobben. Selv var jeg lettet over at det endelig så ut som vi kunne reise hjem. Og halleluja mirakelet skjedde: Det var ferdig og vi kunne reise hjem. Hele seansen hos broren hadde tatt rundt 8 timer, og det kjære venner er de kjedeligste 8 timene jeg har hatt her i Thailand.

Konklusjon: Healing virker ikke hverken her i Thailand eller i Norge. MEN det er ett MEN, tro kan flytte fjell og hvis denne seansen ga broren troen på at han skal bli bra og inspirerte han til å trene mer, ja da var ikke denne dagen helt bortkastet.

Men neste gang healeren skal på tur til broren eller noen andre, ja da er bilen min ødelagt. 

Ha en fin dag folkens    

PLUTSELIG VAR DET PARADE

Dagens innlegg skulle egentlig handlet om gårsdagen og helbredelse ved bønn, men det får jeg ta senere.

På vei hjem fra gårsdagens seanse ringte telefonen til Gail. Nipaporn (min lærervenninde) hadde akkurat blitt oppringt av rektor. Parade i morgen klokka 0900 var beskjeden. Jeg visste at årets parade skulle komme noe tidligere i år men at den skulle komme allerede mandag 12. var overraskende. «Er du sikker på at det var parade hun sa?» Spurte jeg. «Ja, parade, fra der dere pleier». Svarte min kjære. Ja ja, her var det bare satse på pent vær og opplagte musikanter.

Det ble mandag og været var ikke for varmet men det var noen truende skyer i horisonten. Men de holdt seg heldigvis der. På veien til skolen kjørte jeg forbi forsamlingslokalet, det var  pyntet og det var satt fram masse stoler. Da jeg noen minutter seinere svingte inn på skolen, skjønte jeg at det ikke var skolens idrettsleker som skulle gå av stabelen. For på skolen var alt som normalt. Mine musikanter hadde heller ikke hørt om noe spilling og de var derfor overasket at jeg kom på en mandag.  Melodicajentene stilte seg opp og det var flaggheis med nasjonalsang som vanlig.

video:20160912083312Dagens flaggheis
Etter flaggheis er det alltid en lærer som kommer med dagens beskjeder, så nå fikk musikantene beskjed. Ikke uniform i dag men skoleuniform. Jeg fikk vite at det var ordfører (la oss kalle hen det) fra Prakonchai samt masse andre viktige sjefer som kom for å innvie det nye forsamlingshuset samt for å gå en runde i bygda. Siden bygdas skole har korps ville VIP personene gjerne ha musikk på turen. Jeg blir alltid så glad når korpset vårt blir lagt merke til og vi blir bedt om å spille. 
Musikanter og instrumenter ble etterhvert lastet opp i Gamle Nissan (han kan brukes som band buss også) og bilen til Nipaporn. dermed avsted til årets første parade. Som vanlig skulle det være en kort bønn for kongen, det skulle overrekkes litt gaver og noen taler skulle også fremføres før det var tid for parade. Det ble ett stort opptog.
Venter på avmarsj
Her skulle det også vises fram at bygda tar dengumyggen på alvor. Nye røykmaskiner er kjøpt inn og kunne beskues
 
 Paraden satte seg i bevegelse. Først gikk noen med de bannerne dere kan se på bildet, deretter fulgte korpset og VIP’ene. Vi dro i gang med Defilermarsj og på tross av at vi ikke hadde fått varmet opp, låt det bra. Det var langt og marsjere i dag, sol ble det også etterhvert og spesielt trommegutta sleit på slutten. Men vi gjennomførte og de fleste låtene satt som de skulle. Men det må jobbes mer med Norge i Rødt…… samt Rock Around the Clock. På sistnevnte har ikke alle trommene fått med seg at den skal spilles i rocke rytme, ikke marsjrytme. Den ble derfor litt urytmisk kan man si. Men resten av bandet lot som ingenting og ga jernet, så mulig publikum trodde den skulle være slik.
Etter drøyt 45 minutter var vi ferdige og det var slitne og svette musikanter og dirigent som kunne helle i seg kaldt vann som ble servert oss. Før seansen var over måtte det tas bilder av musikantene, dirigent og VIP’er.
Bandet med VIP’er
 
I morgen starter en ny korpsuke med 5 ubrukte øvelser foran oss. Jeg gleder meg

 

 

 

 

 

VI ØVER MOT PARADE

Det neste spilleoppdraget vårt blir den årlige paraden i forbindelse med skolens idrettsdager. Som vanlig er det ingen som helt vet når denne kommer, men den kommer. Normalt skal den være i midten av oktober. Men i år blir den noe tidligere,kanskje. Dette fordi rektor runder 60 år i slutten av september, han vil da gå av med pensjon. Så skolen har tenkt å ha idrettsdager og parade i forbindelse med hans avgang. Regner med at jeg får beskjed noen dager i forveien. 

I uka som gikk har vi nesten fått Thailands nasjonalsang på plass. Målet er få den spilleklar til paraden slik at vi i år kan spille den i stedet for å bruke ett slitent opptak fra Youtube. Marsjrekkefølgen vår er også klar og vil i år inneholde følgende låter:

  1. Defilermarsj
  2. When the saints
  3. Welcome to Buriram
  4. Norge i Rødt Hvitt og Blått
  5. Rock Around the Clock

Musikantene har det meste av dette på plass, dog mangler det litt på slagverkssiden, men vi får det nok til. Marsjeringen begynner også å komme på plass, så når paraden plutselig blir annonsert skal vi være klare.

I fjor kom jula fryktelig fort, det skal den ikke gjøre i år. Derfor har vi også begynt på julesangene. Her trenger vi lang innøvingstid. Ingen av musikantene kjenner disse sangene så det å lære disse utenat er en utfordring. Bjelleklang er snart på plass og planen er å ha 3 – 4 låter til. Solist på Julekveldsvise skal det også bli, hun har begynt å øve.

I dag lørdag var det stort fremmøte på skolen. Det hele endte med en liten jamsession. En av låtene filmet jeg. Litt uryddig rytme her og der siden jeg både filmet og dirigerte. Men Thailands søteste trompetrekke leverte.

God fornøyelse

https://www.facebook.com/hans.p.iversen.3/posts/10153875625321765?notif_t=like&notif_id=1473481632458472

 

KREMASJON OG RESTEN AV BEGRAVELSEN

Etter å ha ligget i kjølekista i 6 dager var det blitt litt lørdag og kremasjonen skulle finne sted. Det skulle bli en veeeeldig lang dag. 

Som vanlig var det opp klokka 0200 for å dra på markedet. Det var ventet mye folk og alle skulle ha mat så det ble ett stort lass vi hadde med tilbake. Etter at bilen var tømt var det kun tid til en kjapp kaffe før turen gikk til tempelet. Nå skulle de unge guttene få på seg munkedrakter og da måtte de være i tempelet før morgenbønnen startet. Klokka 0500 var vi på plass i tempelet og seremonien kunne starte. Siden jeg følte at dette absolutt ikke var min greie holdt jeg meg utenfor mens det ble messet og sunget. Etter en drøy time var guttene kledd opp i sine nye munkedrakter og vi returnerte til svigers hus hvor det var mye mer som skulle ordnes. Noon og 5 andre unge jenter ble kledd opp i hvite drakter. Disse jentene skulle gå ved siden av kista på veien fra huset til krematoriet. To av dem skulle bære dieselen som skulle brukes til å sette fyr på ovnen, en skulle bære urnen de andre skulle kaste mynter pakket i papir langs ruta for good luck. Frokost ble det ikke tid til, hverken for meg eller noen av de andre i den nærmeste familie. 

Da det begynte å nærme seg tid for avgang til krematoriet ble Gamle Nissan fylt opp med alle gavene svigermor hadde fått samt alt annet som skulle  være med til kremasjonen. Det ble ett stort lass. Gails bror som har hatt slag, og har store problemer med å gå skulle sitte på i bilen, samt noen eldre damer som heller ikke klarte å gå. Gamle Nissan var full både inni og utenpå. Jeg fikk beskjed om å kjøre rett bak prosesjonen og følge bårebilen. 

Så smalt det en kinaputt og prosesjonen var i gang. Først gikk munkene, deretter fulgte den nærmeste famile, så kom bårebilen og alle andre som ville følge svigermor. Bakerst fulgte Gamle Nissan og meg. 

Prosesjonen starter

Langt gravfølge

Hele bygda var møtt frem. Det som var av butikker og restauranter var stengt. Det er en liten plass og alle kjenner alle så selv om svigermor ikke hadde vært en av de ledende og store personer i bygda, var det helt naturlig.

Fra huset til svigers og til krematoriet var det ca en en km, prosesjonen sneglet seg fram og Gamle Nissan fikk virkelig slitt på klutsjen sin. Det gikk 1. gir og sluring på klutsjen hele veien. 

Vel framme ved krematoriet skulle prosesjonen tre runder rundt krematoriet. Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle kjøre. Følg etter prosesjonen alle rundene var en beskjed jeg fikk og det ble en og halv runde på meg før jeg ble vinket til side og sammen med noen hjelpere ble bilen tømt i full fart. Så stoppet bårebilen og kista ble tatt ut av kjølekista og båret opp på ett bord foran kremasjonsovnen. Seremonien kunne starte.

Pyntet og klart

Seremonien begynte med munker og bønn, og jeg med mine dårlige knær sleit med å sitte på betonggulvet foran munkene. Som skrevet tidliger: Selv om jeg er ateist var jeg med på alt dette for å støtte familien og da spesielt Gail og søstrene hennes som nå bar preg av at det var like før deres mor skulle bli til aske. Det var mye tårer og jeg gjorde mitt beste for å trøste. Som vanlig ble det gitt  gaver til tempelet, og som vanlig ble jeg også ropt for å dele ut en munkedrakt. Her var det bare å gjøre som sidemannen gjorde, og jeg tror jeg kom i mål uten de store tabbene. Så var det tid for alle å si endelig farvel. Først var det munkene, så alle de fremmøtte.                                                                           Søstrene samlet for ett siste farvel

 

Tilslutt var det den nærmeste familie sin tur til å ta ett siste farvel. Nå ble kisten åpnet slik at vi kunne se henne en siste gang. Veldig trist og det ble mye tårer. Samtidig syntes jeg det var en veldig fin måte å gjøre det på. Svigermor så fredfull ut der hun lå i kisten. Så ble lokket satt på igjen og kisten ble satt inn i ovnen. En liten rakett fulgte en tråd som gikk inn i ovnen og satte prosessen i gang.

Vi ble stående en time og se på røyken som steg til værs. Farvel Svigermor.

Da vi kom tilbake til huset var hele bygda samlet, det var mye god mat og hyggelig stemning. Selv var jeg så sliten og trett at jeg fant meg en skyggefull plass og sovnet. Noen timer etterpå ble jeg vekket. Det var på tide å dra til tempelet for å hente asken. Det jeg trodde skulle være en kjapp tur ble til ett par timer med mer seremoni. Da vi kom ble asken tatt ut av ovnen og lagt på en plate bak krematoriet. Hele den nærmeste familie,meg selv inkludert, tok del i denne seremonien. Dette ble en vakker seremoni med munker, seremonimesteren og familien. Da alle bønner og slikt var ferdig ble asken lagt i urnen og skulle nå tilbake til huset. Det ble en liten prosesjon som gikk hjem med urnen.

På vei hjem med urnen

Tilbake i huset ble urnen satt der hvor kista hadde stått. Jeg fikk forklart at fram til i morgen tidlig skulle urnen stå der. Først når munkene hadde avsluttet søndagens bønn for good luck kunne urnen tas inn i huset.

Etter at munkene hadde kommet og sagt noen bønner rundt urnen, var det lov til å danse og være glad. Faktisk fikk jeg beskjed om at nå var det ikke lov til å være trist lenger. Det ble spilt Isan musikk og det var dans og glade mennesker rundt urnen. Siden det meste av begravelsen hadde vært alkoholfri ble jeg nå spurt om jeg ikke kunne kjøre å kjøpe litt øl og annen drikke. Noen og enhver kunne trenge en styrketår etter en slik dag så det gjorde jeg. Klokka 22 på kvelden kommer Gails søster bort til meg og sier: Vi må på markedet i morgen også, det kommer mange til frokost. Ja ja det var bare å drikke opp det jeg hadde i glasset og prøve å sove. 

Siste dag

Nå var det gått en uke siden svigermor døde. Det hadde vært en intens uke på både godt og vondt, og jeg så slutten komme. Nok en gang var vi på plass på markedet 0300 på natta. På vei tilbake stoppet vi hjemme hos oss for å dusje og skifte klær. Noe mer soving var det ikke snakk om. 

0800 ny runde med munker, nå var det en helt annen seremoni. Nå var det bønner om good luck og sikkert mye annet også som jeg ikke fikk med meg. Hele seansen ble avsluttet med hellig vann kastet på oss fra munkene. Så var det seremonimesteren som også ville gi oss good luck og dermed nok en runde med messing og mer hellig vann.

Ferdig med dette, ja da ble det dugnad. Alt skulle rigges ned og kjøres vekk. Det ble mange turer og noen timers jobb før vi var ferdige.  Dagen ble avslutte med en biltur på 24 mil. Gails bror som bor 12 mil unna skulle kjøres hjem. Samtidig var det noen som skulle ha buss til Bangkok og ville sitte på til Prakonchai, hvor Bangkok bussen stoppet. Så med folk både på lasteplan og i kupeen bar det avgårde på nok en tur. 

Klokka var nærmere 21 på kvelden da vi kom hjem. Endelig ferdig!

Den uka har vært den tyngste jeg har hatt her i paradis. Men samtidig veldig lærerik. Jeg har også hatt gleden av å bli kjent med mange hyggelige folk. Min herlige thaifamilie har jeg også kommet mye nærmere. 

Konklusjon: En Thailandsk begravelse er noe helt annet enn en norsk, uten at jeg skal sette de opp mot hverandre. Jeg kan heller aldri bli Buddhist, det har jeg ikke knær til. 

Ha en fin dag folkens

 

 

BEGRAVELSE DAG 2 – 6

Det var mye av det samme disse dagene. Dagene startet for meg ved 0200 på natta. Mer mat skulle kjøpes inn, og da er det nattmarkedet i Nikom som gjelder. Her har de alt av mat, nyslaktet gris og nyslaktet storfe, nyslaktet kylling, fersk fisk, ferske grønnsaker, når prisene i tillegg er lave var det hit vi måtte. Og siden jeg hadde bil, vel da var jeg sjåfør.

Fra nattmarkedet   

Etter den nattlige turen til markedet var det om å gjøre å få sove en time eller to, noe som ikke alltid var lett. Noen ganger ble det handlet inn noen umåtelig gode ferske kaker, og når vi så kom tilbake til huset til svigers og det ble lagd kaffe og disse kakene kom på bordet. Ja da hente det at det ikke ble noe mer søvn, før munkene skulle hentes ved 0700 tiden.

Dag 2 var en av de dagene som skilte seg ut. Først var det markedet og med de tidligere omtalte kakene og kaffe da vi kom tilbake. Noe som medførte omtrent 0 søvn den natta. Klokka 0630 bort i tempelet for å hente munkene. Så var det å kjøre dem tilbake etter endt seremoni. Kjapp frokost før jeg måtte ta med 3 av søstrene på kjøretur. Nå skulle de hente penger. Moren hadde en forsikring/spareordning som skulle finansiere begravelsen. Disse pengene måtte vi nå få tak i. Det ble mye kjøring fram og tilbake denne dagen før det var i orden. Her i Thailand har jeg alltid følelsen av at det alltid mangler en kopi , slik var det i dag også. På slutten når damene forlot bilen benyttet jeg sjansen til å duppe litt. Så var vel ikke den tryggeste sjåføren den siste delen av  dagen. Slutten av dag 2 ble sånn som de fleste andre dager skulle bli denne uka. Jeg dro på skolen for å undervise ved 15 tiden, tilbake ca 1730, Da bar det bort i tempelet nok en gang for å hente munkene. Så skulle de kjøres tilbake etter seremonien. Ved 2030 tiden middag. Noen  ganger reiste jeg da hjem for å dusje og skifte, men de fleste dagene ble jeg her ute. Ved 2400 tiden var det stort sett så stille her at jeg kunne sove fram til 0200 når det igjen var tid for markedet. Sånn gikk disse dagene. 

Besøkende som kom innom for å ta avskjed med svigermor hadde ofte med seg en gave, slik at plassen foran kjølekista ble ganske full.

 

Fredag altså dag 6 ble også en dag som skilte seg ut. For å hedre svigermor skulle 6 unge gutter fra familien bli munker i ett drøyt døgn.

Det hele startet med hårklipp. Alle guttene satt på rekke mens resten av familien gikk fra gutt til gutt og klippet av litt hår. Håret som ble klipper av ble samlet opp i blader og lagt oppe ved kista. 


Etter at denne seremonien var ferdig var det tid for barbering. En skikkelig munk har ikke hår på hodet, skjegg eller øyebryn, så en etter en ble gutten barbert til skinhead. 

Så ble guttene beordret i dusjen hvor de skiftet til ett Buddha klær (velger å kalle det det). Da dette var gjort fikk alle guttene overrakt sin egen munkedrakt fra familien. De fikk noen formaninger av seremonimesteren og så var det bare for guttene og vente til klokka 0500 dagen etter. Da skulle de kjøre til tempelet for å ordineres som midlertidige munker. mer om dette kommer i neste innlegg

  

PLUTSELIG VAR DET KONSERT

Skolen striglet til stort besøk

 

Tirsdag kom jeg på skolen til vanlig tid, for å ha enkelttimer med trompet og trombone. Jeg la merke til at det var satt opp partytelt og pyntet og ryddet. Spør derfor min gode hjelper Nipaporn, om hva som skjer. Joda i morgen kommer skolesjefen og alle de store viktige gutta på besøk fra kommunen, og bandet ditt skal spille ca klokka 0900. Vi har ikke sagt noe til deg siden du har vært så opptatt med begravelsen, sa hun. Merkelig jeg var på skolen og underviste hver dag mens begravelsen sto på, så den unnskyldningen kjøpte jeg ikke.

OK sa jeg, Skal vi spille i morgen, da må vi øve med hele bandet nå i dag. Det viste seg ikke å være så lett, mange av mine musikanter var opptatt med alt fra danseøving til rydding og vasking. Å få de respektive lærerne til å skjønne at jeg måtet ha musikerne mine var umulig. Det ble derfor en litt rufsete og dårlig øvelse. Trommegruppa manglet den flinkeste, dermed så slet den gruppa med dårlig selvtillit. Halvparten av melodica musikerne var opptatt med andre ting. Blåserekka med trompet og trombone var fulltallig minus 1. Så de som hadde størst utbytte av denne øvelsen var nok denne gruppa. Etter en og en halv time med øvelse uten at noen av låtene våres satt som de skulle, sendte jeg musikantene hjem. Dårlig general prøve skal gi god premiere tenkte jeg da jeg kjørte hjem.

Onsdag morgen klokka 0800 ankommer jeg skolen. Vi skal ikke spille før ca 0900 så jeg har god tid. Jeg håper på å få samlet det meste av bandet til en kort gjennomkjøring før konserten. Jeg blir ordentlig glad da min beste trommis hilser good morning, til meg. Det er han som er limet i gruppa så da skal det bli rytmisk tromming i dag. De eldste trompetjentene kan ikke være med på noe øving nå, de skal opptre med dans og er nå til sminking. Dansenummeret til jentene er nummeret før bandet skal spille, dermed får ikke disse jentene varmet opp, men må gå rett fra dansenummeret og opp på senene en gang til for å spille. Det skal vise seg at det ikke blir noe problem.

Thailands søteste trompetjenter sminket og klare for dansenummeret sitt

 

Gjennomkjøringen med resten av bandet går strålende. Musikantene har nå fått på seg uniform, og med uniformen på så strammer de seg opp og gir litt ekstra. Med rytmene far trommegutta på plass så hjelper det også til at hele bendet oser av selvtillit. Dette skal bli bra!

Resten av bandet med dirigent, klar for konsert

Vi entrer senen som nr 2 på programmet. Bandet med dirigent blir presentert for en fullsatt sal. Vi må vente noen minutter på at trompetjentene skal bli klare. Men så er de på plass og vi tråkker til med WELCOME TO BURIRAM. Bandet leverer, de har aldri spilt den så bra før. Her leveres varene når det gjelder. Neste nr som er DEFILERMARSJ låter også som den skal og det er tilløp til at publikum klapper takten. Herlig. Så kommer musikantenes favoritt låt. CARABAU. Her har Tep på trombone en viktig jobb i bassgangen, dette har han aldri helt fått til, men jaggu, nå satt det. Da musikantene synger del 2 av låta observerer jeg smil i salen. Stor applaus. Neste lår WHEN THE SAINTS er den låta vi har brukt mest og som noen av musikantene kanskje er litt lei, men den er ny for publikum og musikantene gir jernet. Før applausen har gitt seg etter WHEN THE SAINTS. tråkker vi til med ROCK AROUND THE CLOCK, denne gangen uten pc comp, nå skal trommegruppa få vist at det kan spille rock. Jeg er litt spent i det vi starter låta. Men trommene kommer inn på riktog sted, i riktig tempo og med riktig rytme. Hele låta avsluttes med trommesolo, trommegutta smiler og er stolte, og jeg er stolt av dem. Vi har virkelig jobbet noen uker får å få dette på plass. Både dem og jeg syntes nok det var vært det.

Bildet: En av de store gutta tar selfie med bandet i bakgrunnen. Bildet er lånt av Somsakool Nome Wongsuthep rektor på skolebn

 

Hele bandet med dirigent bukker for publikum (selvsagt på likt) og vi marsjerer ned fra senen. 

Før jeg reiser hjem takker jeg samtlige musikanter for en flott konsert og minner om at det er marsjøvelse på lørdag (torsdag og fredag er skolefri) 

 

For de av dere som lurer: Jeg skal skrive resten om begravelsen ganske snart