SNART SPILLEOPPDRAG

I år som i fjor har vi blitt bedt om å spille på ett stort idrettstevne i Prakonchai (nabobyen). Det at vi blir spurt i år også er en fjær i hatten for oss. De av dere som har fulgt bloggen ett år husker at skrev om dette i fjor også. Dette er en idrettsturnering for videregående skoler, noen av disse skolene har sine egne korps med musikanter fra 15 år og oppover. Så kommer vi marsjerende med musikanter fra 8 – 12 år. Herlig. I fjor spilte vi fletta av de andre, det skal vi prøve i år også. Nå har vi også Thailands nasjonalsang på plass så i år kan jeg nikke og bekrefte at vi kan spille denne når flagget heises ved åpningen av lekene. Både musikanter og musikalsk leder gleder seg dette. Nærmere bestemt torsdag 1.desember. 1 uke til fra i dag.

For en uke siden, altså forrige torsdag var nok en gang trommene den store utfordringen. Noen av disse gutta liker å finne på nye rytmer, nytt tempo og gjerne litt fri og improvisert marsjering i tillegg, det kan være morsomt en gang, men ikke en hel øvelse. Dette har skjedd før også, men nå på torsdag tok det helt av. Derfor, alle blåsere ble sendt hjem etter 1/2 øvelse. Deretter holdt jeg en tordentale til trommegutta, som ble simultan oversatt av Nipaporn. I denne tordentalen sa jeg klart i fra at vi fint kunne klare oss med to trommer og de kunne Nipaporn og jeg spille (blank løgn). Så hvis gutta ikke ville være med å spille i korpset var det nå de skulle gå hjem. Men ville de derimot fortsette å spille, gå i parade den 1.desember, spille på julaften, og være med på korpstur i mars, så forventer jeg at dere kommer på øvelsene gjør som dere får beskjed om. Alle gutta (8 stykker) ble stående og de ropte ja i kor da jeg spurte om de ville være med.  Etter denne talen hadde vi en fantastisk gruppeøvelse hvor alt inkludert trommemarsj  ble øvd inn så det var perfekt. I dag er det ny torsdag og jeg er veldig spent på om dette sitter når resten av bandet er der. Noen av blåserne har klagd til Nipaporn og sagt at jeg måtet lære opp noen nye trommer. Nå håper jeg gutta stiller skjerpa i dag slik at de gjenvinner tilliten hos sine medmusikanter. .  

 

NESTEN ERKLÆRT DØD

Det var på lørdag, klokka var sånn ca 0930 og jeg var godt i gang med gruppeøvelse for trompetene ute på skolen. Telefonen ringer, navnet til en venn dukker opp i displayet. Denne vennen vet at jeg er på skolen og jobber, i tillegg skal vi treffes seinere på dagen. Jeg svarer ikke. Det går 30 sekunder, det ringer igjen, kameraten gir seg ikke. Jeg pleier ofte å si at; er det noe viktig så ringer de alltid tilbake, med dette i bakhodet ber jeg musikantene stoppe å spille og jeg tar telefonen. Hallo, sier jeg bryskt. Å takk og pris svarer det, du lever. Ja, sier jeg. Skulle jeg ikke det? Politiet har ringt og sagt at du hadde kjørt deg i hjel, svarer min venn. Det viser seg at en utlending med rød motorsykkel var forulykket like utenfor byen. Vedkommende hadde ikke hatt papirer på seg og siden han hadde rød motorsykkel og lignet litt på meg trodde politiet at det var meg.  

Etter å ha snakket med kameraten går det ikke mer enn 10 sekunder før Gail ringer. Hun er helt fortvilet, hun har også blitt oppringt av politiet med beskjed om jeg muligens hadde omkommet i trafikken. Hun var blitt bedt om å komme på sykehuset for å se om det var meg. Jeg prøver å roe henne over telefonen men det nytter ikke. Jeg forklarer mine trompetelever at vi må slutte litt tidligere i dag fordi jeg må hjem og bevise at jeg er i live.

Da jeg ankommer heimen 20 minutter etterpå, blir det både kyss og klemmer, samt tårer. Både Gail og datter er overlykkelige for at jeg lever. Begge er fortsatt i sjokk over beskjeden fra politiet, spesielt Gail er bleik og skjelver. Jeg tar opp telefonen og sjekker den. Mange ubesvarte anrop der, jeg hører ikke telefonen når jeg kjører motorsykkel. Jeg ringer tilbake til samtlige og bekrefter at jeg lever.

Gail er veldig bekymret da jeg to timer seinere skal opp på Mjøsa for å undervise i engelsk. Ta bilen sier hun, ikke motorsykkel. Jeg beroliger henne med at jeg alltid kjører forsiktig og bruker hjelm. Hun er ikke helt overbevist. Jeg foreslår at hun og datteren blir med  på hennes motorsykkel så kan vi kjøre sammen opp og spise lunch før jeg begynner med undervisningen. Slik blir det.

Etterpå har jeg tenkt mye på dette og hvilket sjokk det må være å få en slik beskjed. Kanskje burde det lokale politiet ha sjekket litt bedre før de begynte å ringe rundt. Men de har begrenset med ressurser så mulig det er slik de må jobbe.  Slike feil har jo også skjedd i Norge, hvor de faktisk har store ressurser.

Uansett ha en fin dag folkens

LOY KRATONG OG SAKSOFON

Hva har Loy Kratong med saksofon og gjøre? Ingenting. Men så lang denne uka har det vært både Loy Kratong og oppstart på saksofon. Så i dette innlegget litt om begge deler.

La meg start med Loy Kratong. Loy Kratong er en markering ved fullmåne i november, da skal risen være høstet og sinde regntiden da er slutt skal alel vannmagasiner være fulle. Dette var min 4. Loy Kratong og den roligste. Mange var spente på om det i det hele tatt ville bli noen Loy Kratong i år siden Thailands høyst elskede konge døde. En måneds landesorg var faktisk over den 14. og dermed ble det Loy Kratong i år også. Men i en veldig dempet versjon. Bak huset mitt så er det en park og ett stort vann. Her blir denne festivalen arrangert hvert år. Normalt starter det tidlig på dagen med stor parade gjennom byen. Men som ventet, ingen parade i år.

Fra paraden 2013

2014

Etter å ha spist middag kom mørket sigende og det var på tide å gå opp til vannet for å følge tradisjonen med å sette ut en liten flåte med lys og røkelse, altså en kratong. Mange lager disse selv, men vi satset på å kjøpe en på veien opp til vannet. Det var ikke så lett i år. Normalt står det selgere langs hele veien og tilbyr kratonger i alle størrelser og prisklasser, det var det ikke i år. Kun 3 stykker som solgte og de lagde på bestilling. Etter 5 minutters venting var vi innehavere av to stykker og gikk opp til vannet for sjøsette denne. I parken ved siden av vannet hvor det normalt skulle vær sene med musikk en boksering for thaiboksing samt masse boder som selger mat og drikke var det helt tomt. Lyktene som vi normalt kan  kjøpe og sende opp var heller ikke å få kjøpt i år. Det var mange mennesker i samme ærend som oss, men en veldig dempet og rolig stemning. De store kratongene som de forskjellige lokallagene setter ut var heller ikke på plass i år. Men det var nydelig med alle de små som drev på vannet. Vi sjøsatte våre to kratonger før vi ruslet hjem.

Slik så det ut i år

Det var også annonsert en flott fullmåne i år, den største på 70 år, denne var det ikke så lett å få øye på da det var litt skyer, som selvsagt var der hvor månen befant seg. Men jeg fikk da tatt dette bildet etter litt venting

Jeg avrundet hele aftenen med en liten akevitt fra Gamle Oppland, noe som har blitt en tradisjon. Siden det ikke var noen flygende lykter å se på denne gangen ble det tidlig kvelden. Dagen etter skulle jeg tross alt starte som saksofon lærer igjen,

Saksofonen har ligget hjemme hos meg i noen uker. Da den kom var det skoleferie, så var det å komme i gang med bandet etter ferie samt å speide etetr noen som var større enn saksofonen. Det måtet også være en som gikk i 5 klasse eller lavere, jeg kunne ikke se noen grunn til å ta inn en som skulle bli borte fra skolen om 6 måneder. Jeg fant musikanten blant melodica jentene. Jeg snakket med Nipaporn først, slik at jeg var sikker på at hun hadde minst ett fullt skoleår igjen på skolen vår. Det hadde hun. Om hun kunne være interessert i å spille på korpsets dyreste horn? Joda det ville hum gjerne prøve. Så i går, tirsdag, var det første spilletime. Jeg brukte to timer i heimen på å prøvespille samt finne ut av grep og munnstilling. Fikk det da til men bevares en tenorsaks er tung.

Ute på skolen var det en spent jente som sto og ventet da jeg ankom klokken 1500. Jeg demonstrerte først hvordan den skulle settes sammen og fikk da også blåst ett par låter slik at hun kunne høre at den virket. Så pakket jeg saksen ned i kofferten og overrakte den til den nye musikanten. Nå kan du pakke opp og sette den sammen, var første oppgave hun fikk. Jeg hjalp henne litt med å få flisa på plass men ellers fikset hun resten. Hun var ikke lite stolt da det ble lyd på første forsøk. Vi holdt på en drøy halvtime og de siste 5 minuttene spilte hun det som med litt godvilje kan kalles Mary Had a Little  Lamb. Da spilletimen hennes var ferdig spurte hun Nipaporn om noe. Nipaporn oversetter til meg og sier: Hun spør om hun kan få spilletime 3 ganger i uka, tirsdag, onsdag og fredag. Selvsagt får hun det, Ikke noe som gleder meg mer enn når musikantene vil spille mer.

    En stolt saksofonist

  Lærer og elev

Tida går, så på tide å komme seg ut på skolen for mer musikk

 

 

 

 

VERDEN GÅR VIDERE

Presidentvalget i USA er historie, det er allerede skrevet så mye om det at jeg skal nesten la det ligge. Men bare nesten. Jeg er jo litt stolt av at det er slike som meg som i følge både Amerikanske og Norske medier er skyld i at det ble (i deres øyne) valgt feil person. Hva mener jeg når jeg skriver «slike som meg»? Jo hvit mann 50 + med lite utdannelse. Altså det som medier og de med lang utdannelse kaller dumme folk som ikke vet sitt eget beste. Jeg velger å kalle oss: Vi som sluttet skolen og utdannelse mens vi ennå kunne tenke sjæl. Hvem som har rett vet ikke jeg, men syntes nå jeg har klart meg ganske bra her i livet, selv om de etablerte eksperter mener noe annet. Men dem om det.

Nok en korps uke er også snart historie. Snart historie fordi det er lørdag morgen og ukas siste øvelser er om en times tid. Vi øver julemusikk og vedlikeholder resten av reportaret vårt slik at vi skal være klare for den 30.november som er første spilleoppdrag. Til tirsdag blir det ny saksofonist i bandet. Vi var så heldige å få en tenorsaksofon fra Norge. Dette er for mine småvokste elever ett veldig stort horn, så jeg har brukt litt tid på å finne en som er større enn hornet. Nå er vedkommende funnet og vi starter opplæring til tirsdag. Her må jeg gjøre som når jeg underviser på trombone, bruke luftsaksofon. Bra jeg har mye erfaring på luftgitar fra min ungdom. Hvis noen jeg kjenner vil bytte en luftgitar mot en luftsaksofon ta kontakt. 

Stort horn for småvokste barn

Jeg tenker at dette får være nok for i dag. Nå er det ut på skolen for ett par timers øvelse. Etter det lunch og Engelsk undervisning på Mjøsa. Før dagen rundes av med ett par pils sammen med gode venner. 

Ban Kruat Mjøsa 

 

Ha en god helg folkens

 

 

TILBAKE TIL HVERDAGEN

Så var denne skoleferien historie, deilig å være tilbake på skolen. Barna satte nok mer pris på 4 uker ferie enn det jeg gjorde.

Den siste uka av ferien ble det bla en tur til badebyen Pattaya. Jeg reiste sammen med min gode venn Anton, både han og jeg hadde en del ærender å ordne så det var greit å komme seg en tur mens det enda var ferie. Vanligvis når Anton og jeg tar denne turen skjer det på 2 hjul. Slik var det planlagt denne gangen også. Dagen før avreise ble Røde sjekket. Det ble etterfylt luft i dekkene, kjedet ble smurt opp og tanken ble full. Dermed var han klar til planlagt avreise kokken 0600 dagen etter. Anton kom hjem til meg ca 0530 og var litt bekymret. Han hadde sett mye mørke skyer og var nesten sikker på at han hadde fått ett par vanndråper på seg, nei dette lovet ikke godt, mente han. Mener du at vi heller bør ta bilen? Spurte jeg. Up to you, svarte han. Nei, sier jeg. Du er eldst så du velger. Bil, var svaret. Så dermed pakket vi om fra toppboks til bag, og Mørke Blå skulle få sin første langtur. Anton gjorde ett riktig valg. Vi hadde blitt veldig våte hvis vi hadde kjørt på 2 hjul. Nå satt vi istedet behagelig inne i Mørke Blå med musikken passe høyt og klimaanlegget stilt på 23 grader. 

Badebyen kunne by på pent vær

Vel framme sjekket vi inn på hotellet og gikk en tur for og få lunch. Da lunchen var fortært var det ut å gå. For å gjøre en lang historie kort så fikk vi ordnet det vi skulle. Trimprogrammet på telefonen min gratulerte meg med nye rekorder flere ganger i løpet av turen. Når man ikke er helt sikker på hvor man skal, men vet at butikken ligger ca i en bestemt retning kan det fort bli mange km til fots. Og det ble det.  Da vi satt i bilen på vei hjem etter to netter i Pattaya var vi begge enige om at det hadde vært en fin tur.

Vi kom hjem på lørdag og rakk akkurat å møre guttene, som allerede satt hos Snai ved Mjøsas bredd. Guttene ble litt sjokkerte da jeg bestilte cola til maten, men etter 37 mil på veien var jeg mer sugen på sukker enn på alkohol. Ok da, det ble ett par øl seinere på lørdag. 

Søndag morgen reiste Anton hjem til Thepsatit, mens jeg dro for å vaske Mørke Blå. Han var blitt ordentlig skitten på turen så på tide å gi han sin første spa behandling. Det var ikke bare jeg som hadde tenkt å skjemme bort bilen denne søndagen. Det var mange foran meg. Men med gratis kaffe og vann gjorde det ikke så mye å vente der en times tid. Fri wifi hadde de også. Da Mørke Blå var ferdig, reiste vi hjem og han fikk på seg burkaen. Det bygde seg opp med truende skyer i horisonten så best å kle på han slik at den nyvaskede lakken ikke ble skitten med en gang. Men hvor lenge var Adam i paradis? 1 time seinere får Gail telefon. Naboen til foreldrene er død, hun vil gjerne ut dit nå. Kan jeg kjøre henne? Kan jo ikke si nei til slikt, så mens regnet øste ned var det av med burkaen på Mørke Blå og ut på bygda bar det. Nå hadde det også blitt mørkt, og med prøveskilt hadde vi strengt tatt ikke lov å bruke bilen, men nød bryter lov. Vi fikk vist vår medfølelse og kondolert familien og etter to timer var vi hjemme igjen. Den planlagte middagen med lungemos og kokte poteter ble erstattet  med pølse og lompe. Så ble det tidlig sengetid. Mandagen skulle jeg jeg først ta morgenturen min på sykkel før vi skulle reise til Nang Rong for å få på skilt på Mørke Blå.

Mandagen startet med sykkeltur i akkurat passe sykkelvær. Dvs ikke for varmt og ingen vind. Etter at en svett kropp hadde fått dusjet og montert rene klær kjørte vi til,Nang Rong for å hente skilt. Prøveskiltene ble tatt av og Mørke Blå fikk montert sitt nye nummer både foran og bak. Da skiltet bak skulle monteres var dagen plutselig ikke så strålende lenger. Mørke Blå hadde fått bulk i bakskjermen og støtfangeren var også trykket inn. Han hadde blitt påkjørt mens vi var inne for å kondolere familien til avdøde i går kveld. Min venninne hos Nissan lurte på om jeg ville ha dette fikset med en gang. Selvsagt ville jeg det. Dermed ringte hun og ordnet med forsikringselskapet og oppretterverkstedet. Nok en gang glimrende service hos Nissan. Vi kjørte ut til oppretterverkstedet som lå 3 km utenfor byen. Her sto allerede mannen fra forsikringsselskapet og ventet på oss. Han fylte ut alle papirene og snakket med verkstedet. Jobben ville ta ett par dager var beskjeden. Vil dere sette igjen bilen nå eller komme tilbake i morgen?  Det viste seg at en av min gode venner var ca to timer unna Nang Rong, han kunne plukke oss opp på veien hjem. Dermed forlot vi Mørke Blå og sa ja til skyss hjem.

Bulken i Mørke Blå

 

Når dette skrives er det blitt torsdag, vi har blitt lovet at bilen skulle være ferdig flere ganger. Men fortsatt ingen bil. I går onsdag fikk vi beskjed om at bilen kunne hentes etter 1600 den skulle da være ferdig.  Men siden jeg skulle på skolen sa jeg til Gail at vi venter til torsdag morgen og vi ringer først slik at vi er sikre på at den virkelig er klar. Da vi ringte for to timer siden var de plutselig ikke sikre på om bilen var ferdig. Damen som tok telefonen skulle sjekke for så og ringe oss tilbake. Som sagt to timer er gått og telefonen er taus. Men slike beskjeder har jeg jaggu fått menge ganger i Norge også uten at det er blitt ringt tilbake. Dette er nok ett internasjonalt problem i mange bransjer. Vi får vente å se.

Nå har skolen og dermed korpset vært i gang i to dager. Alle trompetene har nå hatt sine enkelttimer denne uka og vi har hatt stort fokus på julemusikk. Jingle Bells var på plass før ferien, Rudolf er Rød på Nesen er 80% på plass og jeg skal nå skrive ett enkelt arr på White Christmas, spennende å se hvor mye julemusikk vi rekker å øve inn.  Jeg fikk også beskjed at kommunen ønsker at vi skal spille på ett stort idrettstevne (det samme som i fjor) og at datoen for dette er 30 november. Dermed er foreløpig terminliste slik

Fra tirsdagen enkelttimer

 

30/11  Parade

24/12  Spilling i forbindelse med julemiddager i Ban Kruat

Romjulen juletreff hjemme hos meg med julemusikk og god mat

Januar mulig spilling i bryllup

Mars korpstur til Pattaya med spilling i sjømannskirken.

 

Nå Ringte Gail til verkstedet. Joda bilen var klar. Så nok en gang aldri stol på når de sier: Vi ringer deg tilbake. 

Ha en fin dag folkens