Som dere ser av tittelen på dagens innlegg, det har vært noen hektiske dager her på rismarkene.
Fordi skolen fortsatt var opptatt med idrettsleker ble det ikke noe øvelse på lørdag. I stedet startet jeg dagen med en sykkeltur. Deilig å sykle tidlig en lørdagsmorgen mye mindre trafikk enn ellers, samtidig var det også greit å gjøre noe sunt.For det var en mye mindre sunn aktivitet som var planlagt litt seinere denne dagen.
Klokka 1300 var jeg som vanlig klar for en times engelskundervisning med mine privatelever ved Mjøsas bredd. For nye lesere: Bankruat Mjøsa er ett ganske stort vannreservoar som ligger noen km utenfor byen. Her har min gode venn Snai åpnet en liten resort og en restaurant som i mine øyne har den beste thaimaten i distriktet. Dette er ett sted jeg besøker ofte. Her kan jeg innta lunch med drikke for 65 THB (dagens kurs ca 16nkr). Skal jeg lage mat i heimen blir det ikke så godt og stort sett dyrere. Snai har det siste året fått veldig mange nye gjester og restauranten går godt. Hun blir ikke rik men tjener nok til at hun og familien klarer seg bra og kan legge litt tilside.
Nå er dette historie
Kapov gai
Her i Thailand, som ellers i verden, er misunnelse utbredt. Så når Snai skulle fornye leiekontrakten på den tomta hun leier av ampur (kommunen), ble det problemer. Forklaring: Alle bygningene til Snai ligger på hennes eget land. Men hun har i noen år leid tomt av ampur ned mot vannet. Her har hun satt opp tre pavilijonger som går ut i vannet. Dette har som sagt blitt veldig populært og dermed var det noen som ville ha dette og bøy over Snai. Resultat ble at Snai nå må rive paveljongene og flytte serveringen inn på sin egen tomt. De som bøy over Snai i leie trodde at hun ville gi opp og selge alt til dem noe hun ikke ville. Dermed er det noen her nå som sitter med en leiekontrakt på en strand de ikke kan bruke. For det er ikke plass og heller ikke lov å bygge kjøkken eller andre ting på den biten de har leid.
Da en times engelskundervisning var unnagjort ble det gravøl. Dette var siste dagen vi kunne sitte ute på vannet og drikke og spise. De siste par årene har det blitt en tradisjon at vi tar noen øl og litt mat her på lørdags ettermiddag. I begynnelsen var det Knut og Ola hvis han var i byens amt meg. Vi har alle reklamert for dette stedet og tiltaket, så de siste måneden har vi vært mange flere. Slik ble det også denne lørdagen. Det ble fullt, her var det mange som ville delta i gravølet og vise sin sympati for Snai. Det var Nordmenn, Dansker, Tyskere, Østerikere og Engelskmenn og selvsagt thaier. Vi hadde det trivelig der i sola, og tok ett verdig farvel med uteserveringen på Mjøsa.
Her er ett par bilder fra gravølet. De er tatt litt tidlig så det kom flere etterpå. Det nederste bildet er Knut og og Ola som sammen med meg startet denne tradisjonen.
Nå blir det spennende å teste Snais nye restaurant på lørdag.
Gravmonument.
Endelig var det funnet en lucky day for å flytte svigermor og svigerfar fra huset og til åndehuset ved tempelet. Dette var egentlig planlagt til fredag den 2. men pga dobbelbooking i tempelet (noe de selvsagt ikke ville innrømme) ble denne seremonien flyttet til mandag 5. Det med dobbelbooking vet jeg, men har ikke sagt noe til familien om dette. Jeg så alle munkene ved ett annet hus hvor det var en stor seremoni da jeg syklet ute på bygda fredags morgen. Så derfor fikk familien min beskjed på torsdag at fredag 2. ikke var noen lucky dato for svigers, så det var derfor best å flytte vårt arrangement til mandag. Og slik ble det.
Som vanlig ble munkene hentet i tempelet ved 7 tiden. Nå skulle det messes og spises. Urnene med asken etter svigermor og svigerfar var satt fram på hedersplassen nærmest munkene. Denne delen tok ca 2 timer. Så ble munkene kjørt tilbake til tempelet. Deretter ble bilene fylt med mat og mennesker og svigermor og svigerfar skulle kjøres til sitt siste hvilested, tempelet.
På forhånd var det murt opp fundament og monumentet var også levert, men i deler. Tung var det også, så jeg var veldig spent på når kranbil eller traktor ville komme for å heise det på plass.
Ingen maskiner her nei. Dette skulle ordnes med dugnad og muskelkraft. Da de to første elementene var på plass (se bildet) ble den asken som ikke var i urnene tømt ned her mens seremonimesteren fremførte noen bønner. Deretter var det på med flere elementer og monumentet vokste seg høyere og høyere. Jeg var helt sikker på at dette kom aldri til å gå. Etterhvert kom det ett stillas men det var heller ikke høyt nok. Så da de siste delene skulle på plass arbeidet vi i tre høyder. Jeg og noen andre sto på bakken og løftet opp til de som sto på stillaset, deretter måtte de løfte videre til de som hadde klatret opp på selve monumentet. Vi fikk det til. Åndehuset er det største og har den fineste utsikten på hele tempelet.
Da alt var ferdigbygget ble urnene satt inn i monumentet mens munkene messet og sang. En vakker og verdig seremoni for svigerfar og svigermor.
Stolt musikant med ny trompet
På rismarkene i Thailand 