EN UKE MED BEGRAVELSE LITT FØRSTEHJELP OG AMBULANSEKJØRING

Som overskriften sier en travel uke, det er grunnen til at det ikke har kommet noen oppdatering på en ukes tid. Men nå er det lørdag det er to timer til jeg skal være på skolen så da kjører vi på med oppdatering.

Gails svoger (i tidligere innlegg omtalt som bror, men han var svoger) døde av kreft på søndag kveld, Den triste telefonen nådde oss mens vi spiste middag. Nå var dette dødsfallet ventet siden han hadde vært alvorlig syk i noen uker og var blitt mye verre de siste dagene. Men det er uansett veldig trist å få slike telefoner. 

En time etter  telefonen om dødsfallet var Gail, Noon og jeg på plass hjemme hos han. Vi kom både for å si farvel og for å hjelpe til med det praktiske. Som jeg hr skrevet tidligere det er mye som skal ordnes og stelles i stand når det er begravelse. Det ble noen turer med Mørke Blå ut til tempelet, to lass med kokeutstyr og ett lass med klappstoler. Bygdas dugnadsgjeng hentet og satte opp partyteltene og i løpet av kvelden var det stort sett ferdig rigget til begravelsen. Huset til svogeren og søsteren til Gail var lite (les ett rom) og lå helt inntil veien. Dermed ble alt rigget ute i gata og det ble som seg hør og bør satt opp varsellys utlånt fra politiet på begge sider av begravelsen, slik at bilene som normalt ligger i 80+ kunne sette ned farten. Husker den første kvelden jeg satt der og spiste, det kom en trailer med henger, sjåføren viste hensyn og kjørte i gangfart, men traileren var så nære at den subbet borti noen av dukene, skummelt. 

Veien gikk helt inntil der vi satt.

Denne begravelsen ble ganske så lik de andre jeg har deltatt i, men noe mer nedtonet. Denne delen av familien har ikke mye penger så her var det ingen dyre dekorasjoner og unødvendig krimkrams. Jeg har deltatt i en del begravelser nå,så jeg kjenner rutinene, og siden jeg ikke er spesielt religiøs av meg prøver jeg stort sett å holde meg i bakgrunnen. Jeg vet at på slutten av kveldsseremoniene blir jeg alltid ropt opp for å knele foran munkene og overrekke en konvolutt med penger. Slik var det også denne gangen. Men dag to mens jeg å spiste ble Mr Hans Petter ropt opp. Munkene hadde akkurat ankommet og satt seg. Hva skjer nå? Tenkte jeg. Joda nå hadde familien bestemt at det var jeg som skulle tenne de hellige lysene foran munkene. Kvelden før var det landsbyhøvdingen som hadde gjort dette, og jeg husker fra mine svigerforeldres begravelser at det var landsbyhøvdingen, rektor på skolen og  andre høytstående personer i bygda som fikk dette høytidelige og ærefulle oppdraget. Og nå var det plutselig Mr Hans Petter som skulle gjøre dette. Ned på kne fikk overrakt fakkelen, denne var tent fra lyste som brenner ved kista. Med litt skjelvende fakkel ble lys og røkelse tent. Jeg var en erfaring rikere og ifølge Gail var jeg nå steget vesentlig høyere opp på rangstigen i bygda.

Begravelsen varte i 3 dager. Så dag 3 var det klart for prosesjon til tempelet hvor kremeringen skulle foregå. Som tidligere skulle jeg ha med alt tilbehøret til kremeringen. Mørke Blå ble fylt opp og så var det bare å vente på at prosesjonen skulle starte. For å spare penger hadde familien ikke tatt seg råd til å leie inn bårebil. Denne gangen var det en venn av familien som skulle kjøre med en vanlig pickup. Kista ble lastet opp på bilen surret fast munkene kom seg på plass rundt kista. Tauet ble strukket ut og prosesjonen mot tempelet startet,


Prosesjonen har nådd fram til tempelet. Hele prosesjonen skal gå 3 runder rundt kremasjonsovnen.

Familien hadde heller ikke penger til å pynte krematoriet denne gangen. Noe jeg syntes var helt greit. Slik har jeg også tenkt i begravelser i Norge. Hvorfor bruke så mye penger på blomster og dekorasjoner? Mye bedre å holde kostnadene nede og heller bruke de pengene på noe nyttig, men det er nå meg da.

Uansett pynting eller ikke, seremonien var i ferd med å starte det jeg hører noen damer som skriker og skråler ved siden av meg. Jeg snur meg og oppdager at Gails onkel har gått i bakken. Han er gammel og har dårlig hjerte og jeg stormer bort med frykten for det verste i hodet. Jeg sjekker pulsen hans og det tydelig at hjertet hans har stoppet, ingen puls. Hjertekompresjon har jeg da lært en gang og jeg sette i gang. Underet skjer etter en stund begynner hjertet hans og slå igjen, men han er fortsatt ikke våken.  Jeg løper og henter bilen og pasienten blir lagt bak på planet og 4 familiemedlemmer tar plass for å passe pasienten underveis. Så er det full gass til sykehuset. Mørke Blå har aldri i sitt korte liv kjørt så fort. Varselblinkeren er på jeg tutter hele veien og vi kommer velberget fram til sykehuset. Sykehuset hadde fått beskjed om at vi var på vei så da jeg svinger inn på mottagelsen står det både lege og sykepleiere og venter på oss. Pasienten blir levert og jeg kjører tilbake til begravelsen. Resten av begravelsen foregår på normalt vis. Da røyken stiger fra pipa på krematoriet setter jeg meg i bilen og kjører hjem. Det har vært en lang dag med mange inntrykk, derfor takker jeg høflig nei til å bli med resten av gravfølget tilbake til huset for å spise, jeg trenger å være litt alene noen timer før jeg skal ut på skolen til korpsøvelse. De to timene alene på sofaen hjelper jeg får ryddet i hodet og er klar for korpsøvelse. 

Når dette skrives er det som sagt lørdag og liver er igjen tilbake til det normale. Så kjære leser, neste innlegg kan fort handle om korps. 

En til til: Gails onkel ble på sykehuset i ett døgn, fikk medisiner og er nå hjemme hos seg selv og føler seg frisk. Så det gikk heldigvis bra.

   

TUSEN TAKK

Som overskriften vitner om, dagens innlegg er viet alle dere både her i Thailand og i Norge som har gitt sin støtte til korpsprosjektet.

Da jeg startet dette skolekorpset hadde vi omtrent ingen ting. Jeg lånte ut mine egne instrumenter, samt at skolen hadde noen gamle melodicaer liggende. Det eneste vi hadde nok av var trommer. Dette preget det første korpsåret, det ble mye trommemarsj og lite hornmusikk. Men så begynte ting å skje. Det ble donert instrumenter fra Norge som gode venner tok med seg i bagasjen når de skulle til Thailand på ferie, det ble donert penger både i Norge og her i Thailand slik at vi kunne kjøpe inn instrumenter. Jeg kan ennå huske vårt første innkjøp her i Thailand som bestod av 6 melodica. Noen uker etter kunne vi bestille 6 til. En donasjon i Norge på rundt 150 kr (dagens kurs) er nok til en meloidca og dermed nok til å gi en elev til muligheten til å lære å spille. En donasjon på 700 kr er nok til en  mini trompet eller en billig fullskala trompet som gir nok en elev muligheten til å få en hobby for livet. 

Det første året. Mine tre private horn (kornetten er fortsatt lånt ut til skolen) Den grønne trompeten var den første vi fikk.

Jeg er også svært takknemlig til alle dere som har donert instrumenter til oss. Vi har fått både brukte og helt nye instrumenter fra Norge. Den første trompeten vi fikk ble gitt av min datter Lena. Ett halvt år senere fikk vi en helt ny trompet donert av Petter Utne. En dag fikk jeg epost fra en nordmann. Han hadde vært på auksjon og kjøpt en trombone og en kornett. Nå var han i Bangkok og ville ta bussen opp til rismarkene for å gi oss disse instrumentene. Joda Kåre  kom han og hadde med seg både kornett og trombone som ble overrakt på skolen. 

Her blir kornett og trombone overrakt

Nevnes må også min avdøde mor som var en enorm støtte for oss i Norge. Leilighetene hennes fungerte som ett lite lager hvor store og små ting som ble donert ble oppbevart fram til noen kunne ta det med til oss her på rismarkene. Hun skaffet oss også en annen viktig bidragsyter, Pandora Musikk i Drammen. Innehaveren av denne butikken donerte en stk ny trompet rekvisita som ventiloljer, trommestikker, pussekluter munnstykker og mye mer. Bidrag som har betydd veldig mye for oss. Som jeg har skrevet tidligere oppfordrer jeg alle i Norge som har mulighet til å gjøre sine innkjøp hos denne koselige og kunnskaprike damen. Les mer om butikken her http://panoramamusikk.no/om-oss 

Jeg husker også når skoleåret 2015/2016 skulle starte, vi manglet en trompet og det var en meget trist elev som dessverre ikke fikk begynne. Hun hadde så lyst til å spille trompet, men det var ikke flere trompeter. Jeg så tårene i øynene hennes og vurderte om jeg nok en gang skulle låne bort min egen trompet.Da jeg kom hjem fra skolen den eftermiddagen fortalte jeg om denne episoden på Facebook. Noen timer senere tikket det inn  en PM fra en gammel arbeidskollega Axel Sæther: Jeg kjøpte din gamle trompet for mange år siden. Siden jeg ikke bruker den vil jeg gi den til korpset ditt. Omtrent slik lød meldingen. Trompeten ble levert i mors leilighet i Drammen. En drøy måned senere var den på plass her og en meget glad jente kunne få sine første spilletimer. 

Julen 2015 spilte vi inn nok penger til at noe av trommeutstyret kunne fornyes. To ministortrommer ble bestilt fra en musikk butikk i Nang Rong (ca 60 km fra skolen). Her ble det gjort en feil når varene ble sendt slik at i stedet for 2 stortrommer kom det 2 paradetrommer. Nipaporn tok kontakt med butikken som beklaget og de skulle umiddelbart sende oss de riktige trommene. Hva skal vi gjøre med de to trommene som ble feillevert? Spurte hun. Siden innehaveren av butikken skulle gifte seg og samtidig syntes at dette prosjektet med korps på skolen var ett flott tiltak donerte han de to feilsendte trommene til oss, for good luck. Dermed fikk vi nye paradetrommer også. Takk til musikkbutikken i Nang Rong

Det har kommet inn mange bidrag på vår konto i Norge. Nok en gang tusen takk til alle dere som har satt inn penger der (konto nr: 97105315051 står i mitt navn Hans Petter Iversen). For disse pengene er det bla kjøpt  inn  1 minitrompet, 1 trompet, bekken, totalt 14 melodicaer samt noe rekvisita og  uniformer til samtlige musikanter. 

Uniformer kjøpt inn for donerte penger

Vil dere ha  en tenorsaksofon? Var en melding som tikket inn via Facebook for noen måneder siden. Selvsagt ville vi det. Riktignok har jeg liten (les ingen) erfaring med treblås, men learning by doing, har virket før. Så Elisabeth som var mellomkvinne i denne donasjonen sørget for at saksen ble levert på Haslum hvor min gode venn Odd Geir Antonsen plukket den opp og tok den med til Thailand. Saksen er stor og tung så dette oppdraget medførte at han ikke fikk med seg så mye annen bagasje. Men han var like blid for det. Tusen takk til Elisabeth, Anton og giveren av saksen, henne har jeg dessverre ikke navnet på.

Saksen er nå tatt i bruk og saksofonisten debuterte i samspillet i går. Med kun en og en halv måned med undervisning fra en som ikke vet hva han lærer bort låt det likevel bra der hun spilte. Utrolig deilig med ett horn som ligger litt i dybden.

Hans Petter Iversen sitt bilde.  Første spilletime
 

Denne uken har vi hatt besøk av Kåre  nok en gang. Det var hyggelig for meg å få besøk og to av formiddagene  ble mine naboer underholdt med trompetjamming, noe de sikkert satte pris på. Kåre ble med ut til skolen på 3 øvelser, her fikk han delta på gruppeøvelse med noen av trompetene og lære Welcome to Buriram. På torsdagens øvelse fikk han prøve seg som ordensmann i trommegruppa, noe som gikk veldig bra. Så Kåre hvis du noen gang flytter hit til rismarkene skal jeg sørge for at du ikke kjeder deg. Vi kan spille jazz på dagen og undervise korps på ettermiddagen. Han hadde også med seg litt rekvista til oss. Tusen takk Kåre både for hyggelig samvær og nok ett bidrag til korpset.

Nyttårsgaven fra Kåre

Kjære leser. Uten disse fantastiske menneskene som stadig vekk støtter oss hadde det ikke eksistert ett musikktilbud til 27 elever ved Nong Thago skole Buriram Thailand.  

Vi øver videre mot korpstur.

Neste oppdatering kan fort komme før du aner

 

NYTT ÅR OG NYE MULIGHETER

Tiden går fort og vi er allerede drøye to uker inne i det nye året. Korpsøvelsene er godt i gang og en tur til Thepsatit sammen med gode venner har det også blitt tid til. Så her kommer en liten oppdatering fra de siste dagene.

KORPSET

Etter en vellykket julespilling og påfølgende nyttårsferie er vi må i full gang med å øve mot korpsturen til Pataya i mars. Siden det bare er to trompeter som fortsetter neste skoleår har jeg gjort om litt på undervisningen. Det er kun de to trompetene som fortsetter som får enkelttimer resten av skoleåret. Jeg har delt trompetene i to grupper og kjører dermed gruppeøvelser i stedet for enkelttimer, foreløpig har det vært stor sucse. I Pataya kommer vi til å bruke de samme låtene vi har brukt i hele år, minus julesanger. I tillegg er vi i ferd med å øve inne What a Wonderfull World. Blir det tid så kanskje det blir mer. Vi får se. I dag skal saksofonen debutere i samspillet. Saksofonisten kan ikke alle låtene  enda men tre av dem har hun i fingrene.  Da hun fikk beskjed i går om at hun skal spille sammen med resten av bandet i dag ble hun kjempeglad. Spennende å høre hvordan det låter med tenorsaks.

TUR TIL THEPSATIT

Forrige helg gikk turen til Thepsatit. Alltid hyggelig å besøke min gode venn Anton. Denne gangen ble ett vennepar med og dermed kunne jeg være baksetepassasjer på det meste av turen. I tillegg til sosialt samvær ble det tid til en tur på kaktusfarmen (tidligere omtalt), steinparken (også tidligere omtalt) samt Hin Jam nasjonalpark. En stopp for å kikke på de gigantiske vindmøllene ble det også.

Hin Jam nasjonalpark ligger på ett fjell med samme navn. På toppen er man på 846 meter og det er en flott utsikt der oppe.

På toppen av fjellet.

Etter å ha beundret utsikten forflyttet vi oss til den andre siden av fjellet. Her er det flotte steinformasjoner og ett vakkert landskap. Selv om vi var høyt oppe var det godt og varmt så svette ble vi der vi gikk rundt og tok bilder.

familien på tur

 

Etter noen timer i nasjonalparken var det på tide å ta en titt på alle vindmøllene som er bygget i området. Mektige saker og mange hundre av dem. Beklager å si det men Thailand ligger langt langt foran Norge når det gjelder vindkraft. På avstand ser disse viftene ganske små ut men når man kommer helt innpå er det store saker. Omkretsen på selve vifta er over 100 meter. Det lå utstilt ett vifteblad på bakken. Ja de er enorme

Vifteblad lengde mer enn 50 meter.

 Etter å fartet rundt hele denne dagen var det  fortjent med kaldt øl og mat utpå ettermiddagen. Trøtte var vi også blitt så det ble tidlig kvelden, siden avreisen hjem var planlagt tidlig dagen etter.  

At sjåføren endte opp med 200 Baht i fartsbot på vei hjem forbigår vi stillhet. Kontant betaling på stedet og ingen prikker i førerkortet. Kvitteringen for boten er gyldig i 24 timer. Det vil si at du ikke kan bøtelegges de neste 24 timene for den samme forseelsen. Thailand er herlig dere.

 

 

SAUENE OG GJETEREN

Ser at det er mange journalister som bruker spalteplass på at Norge har tidenes høyeste drivstoffpriser. Selvsagt får Siv Jensen og FRP skylden, og folk flest deltar i hylekoret. Husker de samme journalistene kom med regnestykker mens budsjettforhandlingene pågikk som viste at denne avgiftsøkningen var kun småpenger. De andre partiene på stortinget mente FRP var useriøse som ikke ville forhandle om bilpakken. Joda her er det om å gjøre å sverte de styrende på alle måter fra alle kanter. Mens rundt 86% av norske velgere klapper takten og mener FRP har brutt sine valgløfter. Gøy å se at Trygve fra Senterpartiet står fram på tv og kritiserer avgiftene. Jeg har nå sjekket hjemmesidene deres og her står det ingen ting om at de vil redusere avgifter, derimot står følgende: sitat    Senterpartiet ønsker at man prioriterer mer miljøvennlige fremkomstmidler fremfor bil. Dette har sammenheng med den miljøpolitikken vi ønsker å føre. Vi vil øke satsningen på gang- og sykkelveier. Det gir bedre folkehelse, færre biler og bedre klima. I distriktene vil gang- og sykkelveier sikre valgfrihet på steder der bilen i dag er det mest praktiske framkomstmiddelet. I byene vil det å legge til rette for flere syklende få ned antall biler og dermed redusere luftforurensning, støy og køer.  Sitat slutt. Så hvis noen av dere virkelig tror Senterpartiet vil sette noen avgifter da blir der lurt igjen.

Arbeiderpartiet Norges største parti og det partiet har flest velgere som ikke kan lese. Hadde dere lest partiprogrammet og hatt evnen til å huske hva dette partiet har gjort i Norge burde AP vært under sperregrensen. Men kjære leser. Jeg skal hjelpe dere. 

AP sier på sin nettside at de pr nå ikke har planer om å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var i 2013, men panga skal de ha. Sitat Arbeiderpartiet legger ikke opp til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende for 2013, men har i vårt alternative statsbudsjett foreslått at formuesskatten skjerpes slik at samlet skatt på formue blir om lag som i 2013. Sitat slutt.  Dette betyr økt skatt. 

Mange kritiserer FRP for at bompengene ikke blir fjernet. Men nok en gang 86% av velgerne vil ha bompenger. AP og SP var i media og kritisert regjeringen for rekord i innkrevde bompenger. La oss se hva disse partiene skriver om dette på sine nettsider. Sitat AP: Arbeiderpartiet støtter bruk av bompenger der det er lokal tilslutning til det. Det er ikke slik at bompenger kommer i stedet for statens veibevilgninger og at disse har gått ned når bompengene har gått opp, slik noen hevder. De fleste bompengeprosjektene er delvis finansiert av offentlige penger og delvis av pengene som kreves inn i bomstasjonene.Sitat slutt. De lyver så det renner i tillegg. Sitat AP I Oslo og Akershus støtter et stort flertall innbyggerne fortsatt innkreving av bompenger, under forutsetning av at pengene går til kollektivtransport, veiutbygging og tiltak som reduserer miljøproblemene. Innbyggernes støtte har økt de siste årene.​ Sitat slutt. Nei folk flest støtter nok ikke bompenger. Men folk flest gidder ikke engasjere seg og da tenker AP den som tier samtykker. Senterpartiet ved Trygve har gått høyt ut på banen om bompenger men han satser også på at folk flest ikke har lest hva partiet mener. Dette er hentet fra SP sine nettsider. Sitat. Nye veier finansieres som en kombinasjon av bompenger og statlige budsjettbevilgninger.​ Sitat slutt. 

Jeg kunne fortsette og ramse opp veldig mye mer. Men lar det ligge. Jeg vet det er nytteløst for sauene vil uansett følge gjeteren sin , men de breker til hverandre og resten av flokken. Plutselig er de på slakteriet hvor de blir flådd, men da er det forsent. 

Kilder er http://arbeiderpartiet.no/  og http://www.senterpartiet.no/

 

SLIK VAR JUL OG NYTTÅR HER PÅ RISMARKENE

Så er 2017 her og jul og nyttårsfeiring er så og si over. Her er ett lite tilbakeblikk på jul, romjul og nyttårsaften. Slik den ble for meg denne gangen.

Siste innlegg ble skrevet på julaften samtidig som ribbe og annet ble gjort ferdig slik at jeg hadde noen timer fri til å spille med korpset på våre tradisjonelle julekonserter.

Musikantene var sånn passe presise i år. Dvs at vi var litt forsinket i henhold til skjema, men godt innafor i thaitid. Dette skulle vise seg å være en fordel siden mange gjestene på Noy og Kells restaurant også gikk på thaitid. Så her var det bare å ta det med ro. 

Men godt og vel 40 minutter senere enn annonsert var vi klare utenfor Sportsbaren som var første stopp. Det meste lår bra,gjestene var fornøyd og hatten ble fylt med bidrag til korpset. Etter en konsert på 15 minutter gikk turen litt lenger bort i gata til Noy og Kells restaurant. Nå var det ankommet flere gjester og det var nesten fult der. Nok en gang leverte musikantene og det publikum var fornøyd. Dessverre hadde vi ikke Deilig er den himmel blå, på programmet. Men kjære danske fans, mulig neste år. Ønsket er notert.

ferdigspilt i sentrum var det neste stopp hjemme hos meg. Alle gjestene var ankommet og ventet på den eksklusive konserten son var annonsert. Flere av trompeten begynte dessverre å bli slitne så jeg må nok innrømme at det låt bedre inne i byen. Men gjestene var fornøyd og hatten ble nok en gang fylt med bidrag til korpset.

Tusen takk til alle som bidro.

Etter endt spilling dro korpset sammen med to av skolens lærerinner på restaurant for å nyte julegaven fra meg. Jeg ble igjen for å ta meg av mine gjester. Vi koste oss utover julekvelden med ribbe og alt tilbehør. Akevit ble det også. Da siste gjesten ruslet hjem 0100 var det en sliten men fornøyd vert som sovnet som en stein. 

Jul er jo ikke noen høytid som feires her i Thailand og søndagsfri er det heller ikke alle som har. Så første juledag dro Gail på jobb og jeg tok meg av diverse annet forefallende arbeid. 2. Juledag var det årets siste kontor som vanlig veldig hyggelig.

Resten av romjula ble det korpsøvelser og egentlig en helt vanlig uke. Men det kunne merkes på trafikken at det nærmet seg nyttår. Nyttår er den store familebegivenheten her i Thailand. Alle skal hjem til nyttår det er lange køer på veiene busser og fly er fulle. I år har kongen gitt en ekstra fridag og siden det også er slik her at hvis en offentlig fridag faller på en søndag blir det fri påfølgende mandag. Så nå i inngangen til 2017 er det fri både 2.og 3. januar. Så med en slik langhelg benytter de fleste anledningen til å besøke familien. Slike besøk betyr mye god mat og drikke gjerne døgnet rundt.

Nyttårsaften var vi bedt til en av Gails slektninger ute på bygda. Forresten, nyttårsaften blir litt feil, klokka 1000 reiset Gail ut, jeg tok bilen og ankom en time seinere. Da var festen i full gang, mat øl og god stemning. Som sjåfør takket jeg høflig nei til øl. Istedet ble jeg med Gails bror bort til fiskedammen hans for å se på når han kastet garn for å få fisk som skulel brukes seinere på dagen. Deilig med en rusletur, og gøy å se hvordan han gjorde dette. 

Garnet trekkes

Fiskedammen

Tilbake med dagens fangst kom spørsmålet. Kan du spille og synge slik du gjorde under Songkran? Ikke nei i min munn, så det var bare å reise hjem hente anlegg, horn og alt annet som skulle til. En time seinere var jeg i gang. Det jeg trodde skulle bli en liten seanse på en time eller noe sånt ble noe helt annet. Jeg spilte og sang i nesten 5 timer, kun avbrutt av noen korte pauser. Men skikkelig gøy å spille når det danses klappes og folk maser på mer hver gang det er pause. 

Publikum kom og gikk. Varieret fra 5 – 6 til over 20

 

Men alt har en ende også denne festen. Starte tidlig gå hjem tidlig. Da klokka var rundt 1930 var det på tide å komme seg hjem. Fortsatt var det noen som ville ha mer musikk men jeg begynte å bli sliten og i tillegg vill jeg gjerne kjøre hjem før det ble alt for sent. Antallet sjåfører med promille stiger raskt på en slik kveld og jeg hadde ikke lyst til å støte på noen av dem, så derfor best å komme seg hjem før thaiene skulle ut på veien. Det gikk bra uten noen alvorlige episoder. Det var deilig å sitte hjemme hos seg selv nyte en kald pils og kjenne roen senke seg. Årets siste timer ble tilbrakt under dynen, vel virende om at fyrverkeri er oppskrytt.

Godt Nytt år folkens 

Her er ett klipp fra julaften https://youtu.be/x7v__EA1o94