LØYPA ER GÅTT OPP

Som skrevet i ett tidligere innlegg, det var ett krav fra skolestyret om å dokumentere alt vi skal gjøre på korpstur for at de gir tillatelse til å reise. 

  • Først har rektor på skolen sagt ja
  • Så har foreldrene sagt ja (17 påmeldte)
  • Nå er dokumentasjon sent til skolestyret i Prakonchai så får vi se hva utfallet blir.

Lørdag 18/2 dro vi avgårde i Mørke Blå for å gå opp løypa. Reisefølget bestod av: Nipaporn og Ja (lærerinner) Gail og Noon (samboer og stedatter) samt meg selv. Planen var å komme avgårde klokka 0600 og det gikk fint. Avgangen var faktisk 10 minutter før skjema, vi lå bra an. Men så etter 3 mils kjøring sier Gail. «Jeg glemte å skru av vannkokeren». Da var det bare å snu. Dermed en time forsinket. Vannkoker ble skrudd av og på nytt la vi avsted. Men å reise med bilen full av damer er ikke det samme som når gutta er på tur, det ble flere pitstop underveis og undertegnede så på klokka og visste at dette kom vi til å betale for når vi nærmet oss Pattaya. Lørdag og stor trafikk medfører kø og kø og kø. Det ble nesten en time i kø før vi kom til selve Pattaya og inn i selve byen hvor de for tiden bygger tunnel og en av hovedgatene har redusert fremkommelighet ble det nesten en time til. Så da vi svingte inn ved sjømannskirken som skulle være første stopp hadde vi brukt over 7 timer siden vi dra fra Bankruat.

På sjømannskirka var det fullt av folk. Her var de midt i lørdagens grøtfest men vi fikk da tak i sjefen sjøl etterhvert. Vi fikk tatt de nødvendige bilder og samtidig ble vi invitert til å spille ved Gudstjenesten i tillegg til grøtfesten den helgen vi kommer. Flott da blir det to konserter. Men når vi kommer i mars er lavsesongen begynt så vi må regne med mindre publikum ble vi fortalt. Synd for dere som har reist hjem. 


Mange på besøk for å spise grøt

 Etter stoppen her var neste post  å finne ett sted og sove. Vår kjentkvinne som vi hadde plukket opp hadde dessverre ikke vært heldig når hun hadde snakket med skoler om overnatting. Så hun mente vi fikk prøve baptiskirkens konferanse senter og ha tempelet som siste utvei. Med 6 stykker inne i Mørke Blå var det litt trangt men vi skulle ikke så langt. 10 Minutters kjøring fra sjømannskirken var vi på Jomtien beach, her skulle konferansesenteret ligge. Ganske riktig etter ett par km fant vi det. Vi kjørte inn og fikk beskjed om å vente siden hun som var på jobb var opptatt med  gjester.


Reisefølget mitt venter utenfor hos baptistene

Det var ett flott anlegg og jeg tenkte for meg selv at dette tror jeg er alt for dyrt for oss. Og det var det. Prisen var mye høyere enn det de skulle ha i tempelet, når det i tillegg var fullt den helga vi skulle komme var det klart at da får det bli tempel på oss.

Tempelet ligger også på Jomtien beach, bare å gå over veien så er vi på stranda. Vi ble vist salen vi kunne leie. På mine skolekorpsturer rundt om i Norge har jeg bodd på adskillig dårligere steder enn dette. Så vi takket ja og betalte forskudd. Dermed var overnatting på plass også.


Her skal vi sove

Da er det bare maten som står igjen å fikse, sier jeg, da vi er på vei tilbake til bilen. «Maten er fikset». Sier Nipaporn. Vår kjentkvinne som  er mor til en av trommegutta har snakket med hotellet der hun jobber. Hotellet lager matpakker til oss som hun kjører ut hver morgen. Gratis. «Tusen takk»  er alt jeg får fram.

Nå er hele reisefølget, meg selv inkludert, sultne. Dermed blir vi enige om å finne hotellet vært sjekke inn og deretter spise. Som sagt så gjort. Mørke Blå blir parkert utenfor hotellet med 450 km mer på telleren enn han hadde før vi dro. Vi krysser gata og kommer ned på stranda. Så er det bare å gå til vi finner mat. Etter 15 minutters gange har vi funnet mat. Kanskje ikke verden koseligste restaurant men nå er vi så sulte at den får duge. Selv om restauranten ikke hadde så høy standard når det gjaldt interiør var maten veldig god. Så etter ett godt måltid ville damene tilbake til hotellet for å hvile. Mens jeg hadde fått kontakt med noen dårlige kamerater og dermed ville det bli øl på meg. 

Jeg fulgte damene tilbake til hotellet og ga samtlige muligheten til å være med for å drikke øl. Noe alle sammen avslo..


Gode og mette på vei tilbake til hotellet

Det ble noen øl sammen med Ola og Gunnar men ikke noe natterangling. Jeg merket at jeg hadde stått tidlig opp og at bilturen også gjorde sitt til at en myk hotellseng fristet. Så mens vi ennå oppførte oss pent tok vi avskjed og gikk hver til vårt. 

Dermed våknet jeg frisk og rask klokken 0630. Om noen ville være med å ta morgenbad? Dumt spørsmål, som bare delvis ble besvart. Dermed gikk jeg alene ned til stranda. Litt disig men godt og varmt. Siden jeg hadde med meg både telefon og penger ble det kun vassing. Tok ikke sjansen på å legge fra meg dette.

Ett par timer seinere var vi klare for avgang. Det ble en stopp på hotellet til Ola for at jeg skulle få frokost. Reisefølget valgte å spise thaimat i en av sidegatene. Som vanlig ble det også en stopp på Foodland slik at ny forsyning med bla wienerpølser kunne kjøpes. 

Så dro fra Pattaya for denne gang. Turen gikk i relativt liten trafikk og milene ble lagt bak oss en etter en. Men hvor lenge var Adam i paradis? Plutselig kommer det plankebit gjennom lufta. BANG der satt den i frontruta på Mørke Blå. Lastebilen som hadde mistet den fortsatt å kjøre. Jeg giret ned tok den igjen og la meg foran den og saknet farten. Han la seg i den andre fila og ville kjøre forbi. Nok en gang skiftet jeg fil og saknet farten for å tvinge han til å stoppe. Noe han etterhvert også gjorde. Vi gikk ut av våre respektive biler og jeg viste han frontruta mi som var totalt ødelagt. Nei dette visste han ingenting om sa han. «vil du se film? » spurte jeg. Da han fikk se daschbordkameraet mitt fikk pipa en anen lyd. Joda han hadde sett noe kom jeg lufta men trodde ikke det kom fra hans egen bil. Vi hadde nå ringt til forsikringsselskapet mitt. Agenten skulle komme så fort som mulig, men det kunne nok gå en time. Bare å vente. Etter en drøy time kom forsikringsagenten. Etter å ha hørt både vår versjon og motpartens versjon ble det bestemt at vi skulle reise til nærmeste politistasjon for å lese av minnebrikken i kameraet med politivitne. Forsikringagenten permiterte lastebilsjåføren. Han forklaret at alle personalia var sikret og at det uansett ville være en sak mellom de to forsikringsselskapene. Så derfor fikk han kjøre videre. På politistasjonen ble vi møtt  av en hyggelig politimann. Etter litt om og men fikk han kopiert inn riktig fil på pc’en sin. Dermed var beviset levert hos politiet og i sikre hender. Jeg fikk rekvisisjon på ny frontrute av forsikringsagenten og to timer forsinket kunne vi nok en gang legge ut på veien. 

Vi kom hjem uten noen flere hendelser.  Nå venter jeg på ny frontrute. Leveringstid ca en uke monteringstid ett døgn. Ja ja

Vinduspusseren tok heldigvis av for det meste av støyten.

  

 

SISTE OM KORPSTUR

Hadde jeg visst hvor mye tid og resurser det ville ta å få til korpstur hadde jeg latt det være. Men nå gleder musikantene seg og 17 stykker er påmeldt så nå må vi bare stå løpet ut.

Men det dukker stadig opp nye utfordringer.

Etter at påmeldingen var sendt ut og 17 musikanter hadde fått lov til å være med kom det nye beskjed fra skoleledelsen. Dere må dokumentere hvor dere skal bo, hvor dere skal spille, hvor dere skal spise. Kort sagt skoleledelsen må ha bilder av alt og godkjenne alt en gang til før vi får lov til å reise. Så i morgen 18/2 setter vi oss i Mørke Blå for å kjøre en tur til Jomtien for å ta bilder og gå opp løypa.

Planen var som følger, skriver var fordi den endrer seg helet tiden; Besøke tempelet hvor vi skal sove, ta bilder, ceck. Besøke sjømannskirken, ta bilder ceck. Besøke stranden på Jomtien, ta bilder ceck. Samt diverse andre steder. Men så blir det endringer.

Nipaporn som skal være med meg på denne løypeoppgangen har snakket med tempelet. Joda vi kan få sove der men de vil ha 3500 thb pr natt og vi kan heller ikke få lage mat der. Nipaporn mener at dette er for dyrt og også upraktisk når vi ikke får lov å lage mat. Dette skjedde på mandag. Tirsdag gode nyheter. Hun har snakket med moren til en av musikantene. Denne moren har en venninde som disponerer ett hus 20 minutters kjøring fra Jomtien, her kan vi sove helt gratis. Men i dag tidlig kom kontra beskjed. Huseieren, som er falang og for tiden er i sitt hjemland, satte foten ned. Han skulle ikke ha 17 musikanter sovende i huset sitt, alt for mange mente han. Dermed: Rykk tilbake til start.   

Damen som disponerer huset vil fortsatt prøve å hjelpe oss med ett sted å sove. Hun skal kontakte ett par skoler og en engelsk kirke, så får vi se om det årner seg. 

Mens dette skrives tikker det inn ny beskjed til meg. Damen i Pattaya skal bli med oss rundt i morgen og hjelpe oss med å finne overnatting. Hun har også tatt på seg ansvaret for å ordne  mat til oss. Så da er det bare å krysse fingrene for at det ordner seg.

Hvis noen av dere som leser dette har ett sted vi kan sove ikke nøl med å ta kontakt. Vi er også ledige for spilling søndag 19/3 på formiddagen.Så her er det også bare å ta kontakt. 

 

 

NOK ETT VELLYKKET SPILLEOPPDRAG UTFØRT

Denne uken skulle vi egentlig hatt to spilleoppdrag, men det ene ble avlyst i siste liten. Men gårsdagens oppdrag gikk som avtalt.

Som jeg har skrevet tidligere både musikanter, skolen og meg selv setter stor pris på at lokale myndigheter bruker oss til ulike oppdrag. Denne gangen var det en av nabobygdene som skulle arrangere kommunemesterskap i skolefotball og del andre idretter. Her var det ungdomsskoleelever og elevere fra videregående skoler i hele Prakonchai kommune som skulle i ilden. Som vanlig skulle det være parade og innmarsj på stadion. Hva er parade og innmarsj uten korps? Helt riktig. Stusselig. Så derfor i front Nongtago Schoolband. 


Trommegutta venter
 

Det går jo mot slutten av denne besetningens levetid og det er derfor ekstra gøy å spille nå. Nå er alle musikantene godt drillet i både marsjering og spilling og det låter jævlig bra. Utfordrer herved ett hvilket som helst norsk aspirantkorps med 90 % 1.års aspiranter til å spille om kapp med oss, vi er bedre 🙂 .

Som vanlig når de får på uniform og det er alvor løfter musikantene seg mange hakk. Slik var det også i går. Når vi øver kan det å stille opp til marsjering fort ta 5 -6  minutter. I går var ble det stilt opp på under 2 minutter uten at jeg måtte heve stemmen en eneste gang, det gikk på skinner. Marsjeringen som ofte på øvelsene kan se ut som en saueflokk på tur, var i går tilnærmet perfekt med rette rekker og innlært avstand mellom musikantene. 


Ferdig oppstilt venter på avmarsj

Som nevnt litt lenger oppe i innlegget var det ingen ting å utsette på det musikalske det låt fabelaktig. Vi gikk først i paraden, etter innmarsjen på stadion ble vi stående i midten og spilte mens alle deltagerne defilerte forbi ærestribunen. Her satt den øverste ledelensen i Prakonchai samt en del andre VIP’er. Nok en gang fikk disse gleden av å høre bla Norge i Rødt Hvitt og Blått.  Siden det Thailandske flagget også er rødt, hvitt og blått syntes jeg det er helt greit å bruke denne låta ved slike anledninger. 

Dere som er i Pataya lørdag den 18.mars må benytte sjansen til å høre oss spille under grøtserveringen til sjømannskirken denne dagen. Nøyaktig klokkeslett kommer.
 

DET LENGE PLANLAGTE GIFTEMÅLET NESTE ETAPPE

De av dere som har fulgt denne bloggen en stund kan ikke ha unngått å lese om planlagt giftemål. Men pga stadige ikke planlagte familiehendelser har det blitt utsatt og utsatt. Men nå er da neste skritt tatt. Så tenkte å fortelle litt om dette i dagens innlegg.

Skal man gifte seg så må man fylle ut egenerklæring og forlovererklæring. dette gjelder også når man skal gifte seg med utenlandske borgere. Disse dokumentene ble lastet ned fra internett i høst, fylt ut og sendt til skatteetaten i Norge. 6 – 7 uker seinere kom prøvingsattesten  i posten. men da var det snart jul og vi hadde mye annet enn bryllup å tenke på. Så ble det mer sykdom og dødsfall i Gails familie og dermed ble attesten liggende. Denne attesten er bare gyldig i 4 måneder, plutselig var det bare en drøy uke igjen før den gikk ut på dato. Så nå hastet det med å skaffe neste dokument.

Den prøvingsattesten jeg hadde fått fra Norge måtte nå tas med til det Norske konsulatet i Pattaya, her skulle det lages ett nytt dokument som skal oversettes til Thai og sendes leveres til det Thailandske utenriksdepartementet. Så da var det bare å hive seg rundt slik at neste dokument km i hus.

Jeg hadde allerede planlagt en tur til Pattaya nå i februar, en god venn av meg skal tilbake til Norge og jeg skulle være sjåfør for han. Konsulatet ble kontaktet via epost. Trengte Gail å være med? Nei det trengte hun ikke. Var svaret. Bare ta med ID kortet eller passet hennes samt dine  dokumenter så tar det 2 arbeidsdager å lage det dokumentet du trenger. Suverent tenkte jeg. Men som vanlig så dukket det opp ett problem. Planlagt avreise til Pattaya var en onsdag og jeg hadde planlagt å returnere dagen etter. Men konsulatet var selvsagt stengt på onsdager og torsdager. Ny epost til konsulatet: Jeg forklarte problemet og lurte på om jeg kunne levere dokumentene min der selv om det var stengt. Noen timer etterpå, hyggelig epost fra konsulatet som svarte at, joda de kunne jeg få lov til, dokumentene kunne leveres torsdag morgen og de de kunne sende dem i posten til meg når det var ferdig. 

Torsdag morgen klokken 1000 stod jeg utenfor konsulatet. Nå var det bare å håpe at det virkelig var noen der. Jeg banket på en dør, men det så veldig tomt og mørkt ut der inne. I det jeg tenkte at jeg får vente litt, kanskje det ikke er kommet noen ennå, går en annen dør opp og jeg blir ønsket velkommen av en hyggelig kar. Vi hilser og joda han husket at jeg skulle komme. Han ser over papirene mine tar noen kopier og sier at jeg må komme tilbake enten i ettermiddag eller i morgen fredag. Han må lage ett nytt skjema som jeg må skrive under. 1200 THB fattigere rusler jeg ut til bilen og lover å komme tilbake klokka 1500.

Presis klokka 1500 er jeg tilbake i konsulatet, denne gangen banker jeg på riktig dør og blir sluppet inn. Dokumentet som jeg skal skrive under er klart. Stor er min overraskelse da jeg ser at dette er det samme dokumentet jeg hadde fylt før jeg kom første gangen. Konsulatet hadde laget ett helt identisk dokument. Jeg skriver under og lar vær å spørre om hvorfor de hadde leget ett nytt. Ingen grunn til å bli sur, de har da tross alt latt meg komme utenom åpningstiden. Det som stod igjen nå var å få konsulene sin signatur og stempel på papiret. Konsulen ville ikke komme før mandag  så da ville han signere og dokumentet ville bli sendt i posten til meg.  Jeg takket pent for hjelpen og tuslet ned til mine venner som ventet på en bar i nærheten. Etter en hel dag med papirarbeid var det godt med en øl.

Neste etappe i denne prosessen blir når posten fra konsulatet kommer. Da må jeg finne en godkjent oversetter og få dokumentet videre til Thailandske myndigheter.

Livet er ikke bare bare dere

 

 

FLERE SPILLEJOBBER

Det øves mot korpstur, som det  ennå ikke er 100% sikkert at det blir noe av. Overnatting er på plass, buss er på plass kassa kammer til å bli tom og det er ikke umulig at undertegnede må bidra privat for at dette skal gå. Men jeg har lovet tur så da må jeg stå for det. Men det er som sagt fortsatt ikke sikkert at vi reiser. Vi må ha foreldrene/foresattes tillatelse til å ta med musikantene på tur. Som vanlig her i Thailand tar ting litt tid, dette skulle vært tatt op på foreldremøtet i forrige uke, men det glemte både Nipaorn og rektor. Så skulle det sendes ut brev i slutten av forrige uke i stedet, men det ligger fortsatt på rektors kontor. Jeg maser og maser men det hjelper ikke, her er det maybee tomorrow, som gjelder. Men når brevet kommer ut er vi avhengige av å få med flest mulig og samtlige trompetjenter, uten dem så blir det ikke noe særlig korps å vise fram. Så her er det bare å vente å se.

Spillejobber ja: Alltid hyggelig når noen ber oss om å spille. Ekstra hyggelig er det når det er «myndighetene» som spør. Vi fikk forespørsel om å spille for nabobygda den 15/2, noe vi selvsagt sa ja til. Hvilken anledning dette er vet jeg ikke, men det er ledelsen i bygda som har spurt. I går kom det en forespørsel til denne gangen fra hovedstyret i Prakonchai. Kan dere spille i??? husker ikke navnet på stedet, når vi skal ut å inspisere bygda? Selvsagt gjør vi det, kan jo ikke si nei til toppsjefene i Prakonchai. Så da blir det spilling både 15. og 16. februar. Vi gleder oss. Det blir sikkert ett lite bidrag til korpskassa også.

Så da blir det noen ekstra marsjøvelser utover i tillegg til øving mot korpstur. Travelt men gøy 

Fra forrige parade