DET REGNER OG SNØRRA RENNER

Mens dere i Norge er klare for sol og sommer er vi her nede klar for regntid. Den offisielle starten på regntida er 1.juni, men det driter værgudene i. Det har regnet ganske mye de siste ukene. Dermed har risbøndene rundt her mer enn nok vann til åkrene sine. Vannreservoarene begynner også å fylles. På disse tider i fjor var det mangel på regn og vann flere steder, men nå er det mer enn nok. 


Dette er en risåker, ikke en innsjø

Selv om det regner en del så er det ikke kaldt og våt blir man bare en gang pr tur. Slik var det også i forrige uke , da jeg var ute på min morgentur. Og si at jeg ble overasket av regn er vel å overdrive det var skyer på alle kanter da jeg la ut på turen. Jeg prøvde derfor å sykle i den retningen det var minst mørke skyer. Det var faktisk ganske smart, for jeg var tørr og fin helt til jeg hadde snudd og var på vei hjem. Da jeg hadde rundt 10 km igjen kom regnet og jeg ble både våt og møkkete. Sykkel uten skjermer på våt meg med mye bøffelbæsj er ikke så gøy. Men kom da hjem tilslutt og fikk dusjet. Straffen for denne dumdristige turen er tett og rennende nese, sår hals samt litt feber.

I dag er formanden på kontoret Herbert 80 år. Siden det er mandag vil det først bli en markering på kontoret før vi deretter går i sluttet orden til Noy og Kells Corner hvor det blir servert frikadeller med flødekartofler  samt kringle til dessert. Som kontorets viseformann skal jeg selvsagt holde en liten tale og være forsanger på bursdagssangene. Så får de fremmøtte bære over med min tette nese og noe hese røst. Men jeg skal være smart og medisinere meg selv med litt akevitt, fra mitt hemmelige medisinskap, før jeg går hjemmefra.


Fra mitt hemmelige medisinskap

 

Ha en fin dag fokens
 

HER GÅR DET UNNA DEL 2 ELLER HVORDAN FÅ SEG GUL BOK OG ID KORT

Onsdag på selveste 17.Mai dro Gail og jeg en tur til ampur i Prakonchay for å se om jeg kunne få min gule husbok og et Thai id kort. Etter å ha ventet på tur så var beskjeden som ventet. Nei. Da må dere ha 2 vitner, 1 landsbyhøvding og godt tid. Det må god tid opplyste de ikke noe om men det viste seg at det også var nødvendig. Selv om jeg påpekte, selvsagt til ingen nytte, at i følge lover og regler hadde vi alt vi trengte for å få dette her og nå. Som skrevet før mange kontorer i Thailand har sine egne regler og sjefen på ett slikt kontor har all makt. Sånn er det bare.

Fredag 19.mai var vi utstyrt med 1 søster + 1 lærerinne = 2 vitner, samt 1 stk landsbyhøvding, siden vi var på plass 30 minutter før det åpnet var vi også utstyrt med god tid. Så da skulle vi vel ha det som trengtes for å få dette i orden.

Allerede en halv time etter at kontoret hadde åpnet var det vår tur, vi hadde faktisk kølapp nr 1 men siden den damen som betjente vår luka muligens hadde fleksitid ble ikke vår luke åpnet før 0830. Gail forklarte ærendet vårt og at vi nå var i besittelse av alle papirene vi skulle ha samt to vitner og en landsbyhøvding. Kunne de da ordne med gul bok og id kort til Hr. Iversen? Damen bladde gjennom papirene våre, snakket litt med sin kollega. Joda da må dere fylle ut disse skjemaene samt passbilde av Mr Iversen og ett gruppebildet av huseier og ekteparet Iversen. Ha ha dette bør vi fikse kjapt tenkte jeg. Fylle ut ett skarve skjema og ta noen bilder. Fotografen var jo rett borte i veien, ferdig til lunsj helt sikkert. Så feil kan man ta. Jeg fikk mitt skjema, dette skal du fylle ut sier Gail. Hele skjemaet var på Thai. Jeg gikk bort til luken og spurte damen. You have this in English? Hun ristet på hodet og bøyde seg over mobilen sin. Dermed ble jeg sittende å se på de andre som skrev så blekket sprutet. De bladde i passet mitt og lurte på mine foreldres navn hva min ekskone het osv. Etter over en time med skriving var det fortsatt ikke ferdig utfylt. Det var mange spørsmål om meg som måtte besvares. Alle skjemaene var like og det var derfor viktig at det heller ikke ble noen misforståelser underveis. Lærerinne vitnet fant på noe lurt. Hun og landsbyhøvdingen kunne fylle ut alt dette, så kunne vi gå til fotografen å få tatt bilder. Slik ble det. Gails søster var med både som vitne og huseier så det var oss tre som skulle avbildes.
Skrives så blekket spruter
 

En stund var jeg redd for at vi måtte kjøre ut til huset og ta bildet der men det slapp vi. Fotografen var ledig så i løpet av 20 minutter var vi tilbake med ferske bilder. Hvordan gikk det med skjemaene? Joda snart ferdig. Klokka var 1030. Skjemaene ble levert rundt klokka 11, nå var det en time til kontoret stenget for lunsjpause. Ville vi være ferdige før lunsj? Å nei. Jeg så den gule boka mi bli skrevet. Men så stoppet det. Sjefen som skulle signere var godt litt tidligere til lunsj. Uten hans underskrift gikk det ikke. Lærerinnen måtte tilbake til skolen og takket derfor nei til mitt tilbud om lunch. Resten av delegasjonen dro til min favorittrestaurant i Prakonchai.

Hans Petter Iversen sitt bilde.   På bildet: Hr og Fru Iversen samt landsbyhøvding og Gail søster. Lunsj

Etter lunsj takket jeg nok en gang landsbyhøvdingen for hjelpen. Dette var fjerde gang han stilte opp for meg. Han reiste hjem mens Gail og søsteren samt meg selv gikk inn på ampur nok en gang. Der fikk vi beskjed om at vi måtet vente i to timer til. Sjefen der var muslim og det var fredag og fredagsbønn og han var ikke tilbake før 1500. Kanskje vi skal komme igjen på mandag spurte jeg Gail. Nei det går ikke for da har søsteren min reist tilbake til Pattaya. Så vi må ordne det i dag. Klokka gikk fryktelig sakte, men endelig der kom han, sjefen. Han signerte gulboka og dermed var den i boks. I mitt enkle hodet skulle det nå være en formalitet å få id kort, mange av mine venner hadde fortalt meg at ett slikt kort det tok 10 minutter det. Men ikke her i Prakonchai nei. En ny bunke med skjemaer skulle fylles ut, En ny bunke med kopier av passet mitt Gails id kort og søsterens  id kort skulle ordnes. Jeg sende melding til Nipaporn at jeg nok ble litt forsinket med melodica undervisning i dag. Hun svarte at elevene var opptatt i fellessamling enda en stund så det var ikke noe problem. Så endelig ble jeg vinker fram til id kort maskinen. Fingeravtrykk av begge tomler og bildet. Nå var det like før. Jeg kikket på klokka, joda fortsatt mulig å rekke skolen. Nok en gang vente vente og vente. Kan du spørre hvorfor det tar så lang tid, spurte jeg Gail. Det var jo bare vi som satt i id kort avdelingen det hadde ikke vært noen foran meg og ingen bak meg så det var kun mitt kort de skulle lage. «Maskinen har gått i stykker», kunne Gail fortelle etter å ha spurt. De fikser den nå så vi må bare vente. Ny melding til Nipaporn. Rekker ikke skolen, ingen spilletime for melodica i dag. 

 

Klokka 1645 fikk jeg utlevert mitt Thailandske id kort. En lang dag på ampur var over. Kortet er gyldig i 10 år så da blir der heldigvis lenge til neste gang.

Hans Petter Iversen sitt bilde.

Gul bok og ID kort

Melodica må vente til neste fredag for å starte korpsåret. Sånn er det med den saken 

HER GÅR DET UNNA DEL 1

Joda som du ser av overskriften, her er det nok å henge fingrene i for tiden. Så etter noen relativt sløve uker med skolefeie ble det plutselig full gass på flere områder. 

Tirsdag 16.mai var det endelig skolestart. Jeg har gledet meg til å komme i gang helt siden skoleferien startet. Så i tillegg til språket er nok dette også noe som skiller meg ut fra de andre som er tilknyttet skolen, tenker både på lærere og elever. Men nå var endelig dagen her og på tide å sette i gang med neste versjon av Nongatko School Band. Av fjorårets besetning er nesten alle i grunnmuren borte, så det er bare å begynne forfra. 

Jeg ankom skolen ved 15 tiden og den første beskjeden som møtet meg var at Nipaporn var i ett møte i Prakonchai. Ok, her var det bare å klare seg selv uten assistanse. Men så veldig vanskelig ble det ikke. I det jeg skal finne fram notatene mine hører jeg en stemme ved siden av meg, «Play melodica»? Der står en av fjorårets førsteklassinger, nå har hun sin første skoledag som 2. klassing. «No melodica for you», svarer jeg, «trumpet» sier jeg til henne og tar fram Yamaha conetten vår. Jeg husker nemlig denne jenta med navnet Ging som en av de ivrigste til å prøvespille i fjor. Ansiktet hennes lyser opp i ett stort smil når jeg hjelper henne å pakke ut hornet. Dermed er korpssesongen i gang. Vi går ut og hun får sin første offesielle trompetime.

Dette er noe av planen min fremover, begynne med 2. klasse slik at vi hele tiden har musikanter på gang. Dette året er det meningen å rekruttere fra alle klassetrinn, slik at dette blir siste gangen jeg må starte helt forfra. Da Ging var ferdig med sin første spilletime kom flere av de som spilte melodica i fjor og ville spille trompet. Alle disse fikk sine trompeter og nå er det kun mintrompeten som ikke har fått tildelt musikant. Det hornet skal gå til en av Gings klassekamerater og det er også meningen å kjøpe inn 2 minitrompeter til. Men det blir etter vår første konsert som blir i august.


Her er nesten hele blåserekka på plass. Det mangler en 2 trompeter og en saksofon

Da alle hadde fått utdelt instrumenter var det tid for en fellesøvelse. Siden disse jentene allerede kunne låtene så gikk det over all forventning å øve inn Mary Had a Litle Lamb. Etter en drøy 20 minutters øvelse var det fullt mulig å høre hvilken låt de spilte. Dette kommer til å bli veldig bra. Maa (til venstre på bildet)  som nå er den mest erfarne trompetisten blir litt hjelpelærer på fellesøvelsene, dermed går det nesten som en leke å lære bort. Maa er en musikant jeg gleder meg til å jobbe ned dette skoleåret også. Hun har en nydelig tone i hornet og er ivrig etter nye utfordringer. Hun var solist i fjor bla på Amazing Grace og i år håper jeg å løfte henne til nye høyder. Gled dere det kommer video av henne etterhvert. 

Når dette skrives har nesten alle musikantene hatt sine enkelttimer og jeg føler at dette skal bli veldig bra. Det er kun en gruppe som ikke har kommet i gang, melodica. Grunnen til det? Les neste innlegg også. 
 

TIDEN GÅR OG SKOLESTART STÅR FOR DØREN

En liten stund siden forrige oppdatering. Ikke skjedd allverden her så det er hovedgrunnen til tausheten. Men nå er det ting på gang så her er litt å lese på. 

I dag ble jeg møtt av nyheten om at Facebook kan bli borte her i Thailand. Myndighetene har bedt FB fjerne noen linker og sider de mener bryter med Thailandsk lov. De fleste var blitt fjernet men det var sånn ca 100 stykker som fortsatt lå der. Fristen for FB til å få dette i orden er i dag tirsdag 16/5, så det er mulig vi blir uten FB noen dager. Hvis det skulle skje blir denne bloggen  oppdatert daglig, Jeg tror nok at FB kommer til å jenke seg og at tilgangen ikke blir borte. Hverken myndigheter eller FB tør og ta sjansen. Thaiene er de ivrigste av alle asiater på FB. En Thai bruker mer tid på FB hver dag en han/hun bruker på å se tv. Så stenging av FB blir for drastisk. Tror jeg. Men den som lever får se.

Endelig er skoleferien over, nesten to måneder uten musikantene mine har vært kjedelig. I forrige uke var jeg ute på skolen og satte sammen og smurte alle messinginstrumentene. Klok av skade demonterte jeg alle trompetene og trombonen når  sommerferie begynte. To måneder uten bruk og lagring i temperaturer som fort kan komme opp i 50 grader og mer får ventiler og stemmetrekk til å sette seg fast. Så da ferien startet ble alt dette tatt fra hverandre og nå ble alt smurt og satt sammen igjen. Det blir 6 nye musikanter på trompet, en ny på trombone. Hvor mange nye det blir på melodica og trommer vet jeg ikke før seinere i dag. De som fortsetter fra i fjor er 2 trompeter og saksofonen, noen trommegutter samt en del av melodica. Det skal bli spennende å bygge opp ett nytt korps nok en gang. Første konsert er allerede i august så her må det jobbes. Mer om dette samt bilder vil komme i en senere oppdatering. 

Klokka sent i går kveld ble min kjære kone og impresario oppringt fra bygda. Om jeg kunne spille til dans tirsdag kveld? Joda det går nok bra. Bare en hake sanganlegget mitt er på reparasjon. Ustabil spenning og høye temperaturer har gjort at elektronikken ikke fungerer 100% så derfor befinner anlegget seg på service. Har nå vært og sjekket om jeg får det igjen i dag. Det var kona til servicemannen som var der da vi var innom ved 9 tiden  i dag. Hun ringte mannen sin, og joda det skulle han få til. Viktig at det er klart til 1400 sa jeg, for jeg skal på skolen først og deretter på rett på spillejobben. No problem we fix, var beskjeden. Er jeg urolig? Ja. Har jeg en mistanke om at jeg må ordne ett annet anlegg? Ja. Blir det spilling uansett? Ja. 

HANS PETTERS, som jeg har valgt å kalle meg når jeg er ute å spiller, har blitt en slager ute på bygda. Tror nok Thaiene syntes det er stas med en Fallang som underholder på festene. Det er derfor det stadig blir flere oppdrag, noe jeg syntes er gøy. Det beste med å spille er jo å gjøre andre glade. En av mine faste oppdragsgivere er gift med en danske. Han har jeg aldri møtt siden han ikke har vært her i Thailand på mange år. Men kona hans har nå kjøpt opp mye land ute i Nongtako. Her er første byggetrinn ferdig, dette skal bli utleieboliger, det var her jeg spilte forrige gang. Neste byggetrinn er resort med svømmebasseng og restaurant. Hun lurte på om jeg kunne spille der sånn ca en gang pr uke. Selvsagt kan jeg det hvis hun ordner med de rette tillatelser slik at det ikke blir noe problemer med imigration. Spennende blir det.

Klokka er 1130, tid for lunch. Ha en fin dag foklkens    

SÅ ER VI ERKLÆRT FOR RETTE EKTEFOLK Å VÆRE

Overskriften lyver som bare det. Vi er ikke erklært for noe som helst meg bekjent. Men vi har endelig fått papirer på at vi er registrert som gifte her i Thailand. Det tok sin tid men etter en hel dag på ampur i dag er endelig alle stempler på plass. slik gikk det til.

Vekkerhanen til naboen passet som vanlig tiden. Dermed sto undertegnede i dusjen 0515 som vanlig. Normale rutiner for meg er så en kopp kaffe en tallerken med conflakes mens dagsrevyen fra dagen i forveien sees på tv. Så blir er det en tur på ramma (kaffe = plumbo) før dagens sykkeltur går av stabelen. Men i dag ble det ikke noen sykkeltur, nå var det 3. forsøk på ampur som sto for tur.  Som sist så ble Nipaporn hentet, mens hennes og forsåvidt min lærerinnekollega skulle møte oss på ampur. Vi ankom presis klokka 0800 og det var bare å sitte å vente. Vi hadde nr 2 i kølapp men ale lukene var ennå ikke betjent så det tok litt tid. Men det ble da vår tur etterhvert og denne gangen fikk jeg beskjed om å bli med opp til luka med en gang. Stoler fikk vi  å sitte på og dermed var vi igang. Damen på den andre siden av glassveggen begynte å bla i papirbunken vår. Jeg er helt sikker på at den papirbunken hadde paret seg og fått avkom, for den var vokst betydelig siden jeg så den sist. Damen bladde og bladde, noterte litt og bladde mer. Hun kom med ett og annet spørsmål til Gail og bladde videre. Jeg trodde at grunnen til at ikke vi ble ferdige sist var fordi at de skulle kontrollere alle papirene en gang til, men nå var det da jaggu en ny kontroll på gang. Klokka tikket og damen bladde mens det ble varmere og varmere. Så sjekket hun noe på pc sin åpnet scanneren og begynte å scanne dokumentene våre. I 45 minutter (jeg tok tiden) satt vi å så på at hun scannet. Mens lokalet til ampur ble fullere og fullere av folk og varmere og varmere. Endelig hadde hun scannet ferdig. Nå printet hun ut noen dokumenter som vi alle måtte signere på. Dette var på Thai så jeg hadde ikke peiling på hva det sto der. Men det hadde Nipaporn. Hun gjorde damen høflig oppmerksom på at jeg ikke var amerikaner men norsk. I alle papirene sto det at jeg var amerikansk fortalte hun meg. Damen bak glassveggen tok passet mitt og kikket, gikk bort til sjefen som satt bak i lokalet, han kikket også på passet mitt. Nå var det vist godkjent at jeg var norsk. Nye papirer ble skrevet ut og nå var den biten i orden. Det kom flere dokumenter vi måtte signere. Klok av skade lot jeg Nipaporn lese gjennom før jeg signerte, greit å vite sånn omtrent hva man setter navnet sitt på. Så tok damen alle papirene vi hadde signert på og fikk stempel og underskrift av sjefen. Ny runde med scanneren. Men endelig der kom hun fram med det som så ut som ekteskapsattest, har sett disse før, og dette lignet mistenkelig. Joda nå ble det printet ut til oss. Signert av sjefen stemplet og signert av Gail og meg samt mine to lærerinnevenner. Tre timer av dagen var gått og vi var ferdige, trodde jeg. Joda fikk jeg forklart, nå er dere gift, men din kone må nå ha nytt id kort. Jeg kikket bort på køen til id kort skranken, den var jævlig lang. Etter en time var det fortsatt ikke Gails sin tur, til gjengjeld var det lunsj og kontoret stengte i en time. Vi tok også lunsj og vårt første måltid som gifte bestod av papayasalat, stekt svinekjøtt og ris, nydelig mat, med vann ved siden av. Etter lunsj tilbake til køen hos ampur. Etter nok en time var frøken Gail nå blitt til Fru Gail og med nytt id kort i veska kunne vi endelig sette oss inn i Mørke Blå som mann og kone.

Hans Petter Iversen sitt bilde.

De nygifte med papirene som det har tatt så mye tid og krefter å få

Bryllupsnatten skal jeg forøvrig tilbringe alene, fruen er på bygda for å stelle i stand til fest i morgen tidlig. Nei ikke bryllupsfest, det er innvielse av ett nytt hus ute på bygda. Festen starter ved 7 tiden i morgen tidlig. Da blir det munker og velsignelser. Ca klokka 10 kommer HANS PETTER’S og spiller til dans. Jeg gjorde en så god figur under songkran at jeg har blitt booket inn til flere jobber, herlig.