PROSJEKT FLYTTE PÅ LANDET

Joda jeg bor nesten på landet nå også, men det har lenge vært ett ønske både fra Gail og meg om at det hadde vært fint å bo i Nongtako. Der bor det meste av familien til Gail, der har jeg skolen og alle mine elever i nabolaget. Joda  mange fordeler med å flytte dit. Bakdelen er litt lenger for å komme inn til byen, men vi har da både bil og motorsykler så det skal nok gå bra.

For en stund siden kom vi til enighet med Gail søster om at vi kan bo i huset hennes. Hun arbeider for tiden som pizza kokk på Jomtien og er veldig sjelden på disse trakter. Betingelsen er at hun skal beholde ett rom i huset og kunne bo der når hun er hjemme. For meg en helt grei avtale.

Men så var det med dette huset da. Det var påbegynt den første gangen jeg var i Nongtako og selv om foreldrene til Gail bodde der de siste årende de levde er huset fortsatt lang fra ferdig. Det mangler det meste inne i huset. Ingen fliser på gulvet, ikke maling på veggene, ikke innertak osv. Det som er der og er helt nytt og flott er to stk bad som er i ett tilbygg. Alt uten om dette må fikses opp, før jeg, som er litt kresen, kan bo der. 


Her er huset i april 2012. Min gode venn Anton er her på sin første Thailand tur

Etter litt fram og tilbake har Gail og jeg nå bestemt oss for å sette huset i stand og flytte. det er jo ikke gratis å få dette på stell.Men har nå gjort en avtale med søsteren om den økonomiske biten av dette, så både hun og jeg er fornøyde. Dermed full gass. I dag 29/6 var arbeiderne  på plass og vi er i gang.  Byggmesteren regner med at det er ferdig om ca 2 måneder. 


Sånn ser det ut inne i huset. Litt å gjøre her.


Her skal det bli kjøkken


I dag kom pilarene til uteplassen på plass.

Vi er i gang, så nå er det bare å følge med her på bloggen. Enten du liker korps eller bygging. Her er det noe for enhver smak. 

Ha en strålende torsdag alle sammen

 

EN TIDLIGERE MUSIKANT HAR SLÅTT SIN SISTE TROMMEMARSJ

På lørdag kom budskapet om at en av mine tidligere elever var omkommet i en motorsykkel ulykke. Jeg visste det hadde vært en alvorlig ulykke på fredag kveld, men at det var noen jeg kjente som var involvert visste jeg ikke før jeg fikk det tunge budskapet av Nipaporn på lørdag. 

Nå har jeg akkurat kommet tilbake fra begravelsen og kremeringen. Det var tungt å ta farvel med en gutt på 16 år som hadde livet foran seg. Å stå der å se familien hans ta farvel. Å se klassekamerater og lærere stå i givakt mens tårene rant  var sterkt. 

Han var en av dem som var med i trommegruppa fra starten og han var en stødig og god trommeslager som var savnet da han sluttet hos oss og forsvant til ungdomsskolen. Han stilte opp og hjalp oss med stortromme på paraden året etter han hadde sluttet og var av og til innom når vi øvde for å se på. 

Dessverre trodde han som så mange andre her i Thailand (og andre steder) at det å kjøre motorsykkel uten hjelm er tøft og at ulykker skjer de andre. Dette ble hans bane. 

Dere som tenker som følger: Jeg trenger ikke hjelm fordi jeg er så god til å kjøre. Jeg trenger ikke hjelm fordi jeg skal bare ett lite stykke. Jeg trenger ikke hjelm fordi jeg kjører så sakte. Dere tenker på dere selv og ikke dem rundt dere. Det er venner og familie som må ta støyten hvis du har en ulykke og blir «grønnsak». Det er venner og familie som må tåle sorgen hvis du dør. Så til de av mine venner her i Thailand som kjører uten hjelm slutt med det. Jeg har ingen venner og miste.

Av hensyn til avdødes familie blir det ikke noe bilde i dagens innlegg.

 

 

SÅ VAR NOK EN UKE HISTORIE

God dag på en lørdag, kjære leser. Egentlig skulle jeg vært på skolen nå og undervist bla trommer, men pga noe som dukket opp måtte jeg dessverre avlyse i dag.  I stedet tar jeg med trompeter, saksofon og trombone på Frognerbadet litt seinere i dag. Siden jeg bare er en, kan jeg ikke ta med hele bandet på en gang, så neste uke blir det trommer og melodica. Men la meg oppsummere uka som gikk.

Søndag

Som vanlig satt jeg på sykkelen klokka 0630, 42 km ble unnagjort. Litt seinere på dagen gjorde Gail og jeg noe vi ikke har gjort på lenge. Vi tok Røde ut på en luftetur. 120 km ble lengden på denne formiddagsturen. Siden søndagen er en av ukas fridager ble resten av dagen brukt til ingenting. Tro meg det skal gjøres det også.


Røde for noen år siden

Mandag og kontordag

Mandagen er også en fridag for meg, så da er det om å gjøre å ta unna ting som det ikke er tid til ellers i uka. Denne mandagen gikk turen til Buriram for å gjøre storkjøp på Makro. Makro er en grossistbutikk som har ett bra utvalg og gode priser. Vi prøver å dra hit sånn ca en gang hver 4 uke for å fylle opp med mat og drikke. Denne gangen ble også en venn av meg Tom med oss. Miljøvennlig å kjøre flere sammen. Handelen ble unnagjort og vi var hjemme i god tid før kontortid. Da jeg noen timer seinere ankom kontoret var formannen Herbert allerede på plass. Herbert som nylig fylte 80 år er en meget hyggelig og jovial Danske. Hans ankedoter og sitering av Stom P er alltid like underholdende. Tom og Stig kom også ruslende etterhvert og dermed var vi 4 stykker  noe som faktisk er en mer normalt. Det ble som alltid ett hyggelig møte hvor kommentarene og humoren sitter løst. 


Fra mandagen møte: fra venstre: Undertegnede, Herbert, Tom, Stig Beklager at bildet er litt uskarpt

Tirsdag ukas første korpsdag

Tirsdagen ble startet uten sykkeltur, i stedet var det gresset som måtte tas. Det er faktisk også god trening. Hvis du tviler er du hjertelig velkommen til å prøve. Min relative nye klipper ble startet opp og en drøy time seinere var gummistøvlene fulle av svette og gresset var klippet. 


Helvetes maskinen

Tirsdagen program på skolen består av enkelttimer med trompet. Her var det fullt oppmøte og noen av elevene viser utrolige fremskritt, mens andre krever litt mer av læreren. Men at det skal bli bra, det er jeg helt sikker på.

Onsdag

Onsdagen ble det en skikkelig grisete sykkeltur. Det var litt regn i lufta da jeg dro men ikke så mye at veiene var våte. Ett blikk opp på skyene før avreise tilsa at dette skulle gå uten noe særlig mer regn. Så feil kan man ta. Jo lenger jeg kom utover rismarkene jo våtere ble veien. Men det var fortsatt bare lett yr i lufta. Så jeg fortsatte. Da jeg rundet 16 km  kom regnet. Nå ble det skikkelige våte veier og uten skjermer ble det grisete.Jeg snudde. På veien tilbake måtet jeg gjennom landsbyen med alle bøflene, jeg kaller den det for her tror jeg de fleste driver med bøfler og kuer. Dette bærer også veien preg av den er til tider dekket med bøffel og kuruker. Når det er tørt er det ikke noe problem å sykle utenom. Men nå fløt det utover. Her var det om å gjøre å holde munnen lukket. Det gikk bra, for jeg her ikke merket noe magetrøbbel etter denne turen. Da jeg omsider kom meg hjem var det bare å kaste alle klærne rett i vaskemaskinen. Sykkelen må også vaskes. Det er ett slit av og til. 

Seinere var det nok en runder med enkelttimer på skolen. En trompet, en saksofon og en trombone. Flinke elever dette også.

Torsdag

Torsdag morgen var det atter tørt og fint på veien. Med en ganske skitten sykkel ble det klokket inn 43 km.  Etter sykkelturen var det tid for en tur i banken. Som jeg har skrevet før. Her i Thailand har vi skikkelige banker, slik det var i Norge for sikkert 20 år siden.  Jeg ble som vanlig møtt av en smilende bevæpnet vakt som åpnet døra for meg. Han spurte hvilket ærend jeg hadde. Nei jeg tok ikke sjansen på si jeg skulle rane banken. Jeg viste fram  bankboka og sa jeg skulle ta ut penger. Han ga meg riktig kølapp og to minutter seinere sto jeg foran en smilende dame som telte opp penger til meg. Gebyr? Nei selvsagt ikke. På grunn av den dårlige kursen på Norske kr tærer jeg for tiden på oppsparte midler i banken her nede. Normalt overfører jeg penger fra Norge en gang i måneden, men jeg velger nå å vente på bedre kurs.  Med penger i lommeboka gikk turen innom internettleverandøren for å betale, strømregninga for siste måned ble også betalt. Godt å være gjeldsfri! 

Torsdagen korpsøvelse var fellesøvelse med trompet trombone og saksofon. Her ble også dagens tur til Frognerbadet annonsert til stor jubel. Øvelsen varte i 90 minutter. Da var både lærer og elever slitne, så det var godt å ta kvelden.


Vårt nye musikkrom

Fredag

Etter ukas siste sykkeltur var det tid for å ta med Stang til dyrlegen. Han skulle ha årlige vaksiner en dose Revulution. Revelution er en medisin som dryppes i nakken og som holder flott og annet utøy unna hunden. Denne skal også hjelpe mot mark og annet. Joda den virker. 

På skolen var det klart for melodica. Årets melodica gruppe skal vi ha glede av i mange år. De fleste går 2.klasse og noen få i 3.klasse. De er unge 8 – 9 år og mange 11 stykker og urolige. Her må jeg virkelig tenke nytt. Når jeg hjelper en musikant kan plutselig halvparten av de andre løpe rundt  og leke. Så etter noen ganger med denne gjengen har jeg skjønt at noe stort reportair til kommende konsert blir det ikke. Men ved hjelp av sang litt dans og enkel spilling skal også denne gruppa ha noe vise fram på morsdagen i august.  Selv om dette tar tid å lære bort har vi det gøy og det er jo hensikten. 

I går fredag var det jo også St.Hans aften. Dette feiret vi ikke, jeg hadde ikke noe tradisjon for å feiere dette i Norge så da er det ingen grunn til å begynne her. Men vi grillet, det skal sies. 

Lørdag 

Klokka er bare ti på formiddagen så ennå mye kan skje i dag. Det som er planlagt er Frognerbadet klokka 12 og overtid på kontoret sånn ca 1530. Ha en fin helg folkens 
 

 
 

 

4 ÅRS JUBILEUM ETT TILBAKEBLIKK

Tiden går fort her på rismarkene. I dag er det faktisk 4 år siden første offisielle øvelse.  Dagens innlegg  vil ta dere tilbake i tiden til den spede oppstarten. Jeg har tidligere skrevet om dette på ett forum på nettet. Men nå kopierer jeg deler av dette hit.

Hvordan kom jeg på ideen om å starte skolekorps på rismarkene?
Jeg var mellom to jobber sommeren 2012 og hadde dermed muligheten til å tilbringe 3 måneder i Ban Kruat. Siden jeg spilte både i storband og korps i Norge og det var spillejobber på gang uken etter jeg kom hjem fra Thailand, tok jeg med en gammel kornett jeg hadde liggende slik at ambis og teknikk kunne holdes ved like. Og jeg spilte litt hver dag, både hos svigers ute på rismarkene og hjemme i huset i Ban Kruat. En kveld kom konas venninde innom, hun er lærer og jobber på skolen hvor min kone gikk da hun var barn. På oppfordring fra mine kone måtte kornetten tas fram og jeg demonstrerte og spilte litt for hennes venninde, Nipaporn. Jeg fortalte at i Norge hadde de fleste skoler eget band og at barma gjerne begynte å spille når de var 8 – 9 år, og jeg la til, det kan helt sikkert barna på din skole også klare.
Denne kvelden ble vi enige om at jeg skulle komme en gang i uken å hjelpe henne med å undervise i engelsk. Så påfølgende onsdag reiste jeg ut til skolen for å være engelsk lærer, jeg tok også med kornetten i tilfelle det skulle bli anledning til å spille litt.
Etter to timer med engelsk spurte min venninde Nipaporn om jeg kunne spille litt for klassen. Dert gjorde jeg og etter ti minutter var alle barna på skolen samlet i og utenfor klasserommet. Jeg spurte om det var noen av barna som ville prøve kornetten, og starks sto det minst 20 barn i kø. Alle klarte å få lyd og det var stor sucse.
På veien hjem fra skolen denne dagen slo det meg, at når jeg flytter hit for gått må jeg klare å få til noe med musikk på skolen.
Det skjedde ikke så mye mer i 2012, for jeg hadde jo tenkt til å bli i Norge 10 år til. Men så feil kan man ta. Ved juletider 2012 fikk vi beskjed på jobben at vi skulle flytte våren 2014, og at den nye bygningen ville ligge utenfor bomringen (i Oslo) på den siden som for meg ville bli feil, jeg hadde allerede 120km reisevei hver dag og betalte allerede rundt 35 kr daglig i bompenger så en bom til på ca 30 kr ville bli dyrt. Jeg satte meg ned å regnet på dette og kom fram til at det ikke ville lønne seg å fortsette å pendle. Jeg regnet mer og fant ut at hvis jeg leide ut huset mitt og var forsiktig med penger ville det være fullt mulig å flytte til Thailand i en alder av 50.
Huset ble leid ut og det meste jeg hadde i Norge solgt.
Jeg sendte en epost til min venninde Nipaporn og sa at jeg regnet med å være på plass rundt den 1.juni og at jeg håpet det var mulig å få i gang korpsprosjektet i løpet av sommeren. Svar kom dagen etter, joda både hun og rektor ville hjelpe meg med å få til dette, men noen penger hadde ikke skolen til formålet. Dagen etter kom det ny mail, de hadde sjekket lagaret på skolen og de hadde noen instrumenter liggende, det hadde vært en lærer der for mange år siden som hadde drevet med musikk så det fantes noen få instrumenter.
Jeg var på plass i Ban Kruat i begynnelsen av juni og hadde tatt med meg en trompet og den gamle kornetten min, mer hadde jeg ikke plass til da jeg dro fra Norge.
Jeg var ute på skolen og så på samlingen av instrumenter, det meste var desverre skrot, gitarer med knekt hals, klokkespill ovor mye manglet keyboard som ikke virket, ganske bedrøvelig egentlig. Men trommer hadde skolen og de var i god stand og i daglig bruk, videre var det 4 stk melodica som kunne brukes. Jeg sa som sant var at dette kunen bli vanskelig men vi får prøve å få til noe. Si til barna at de som har lyst kommer neste lørdag klokken 0900 og så ser vi hvor mange som kommer og tar det derifra.

 

Øvelse 1
Lørdagen kom, jeg pakket to stk instrumenter på motorsykkelen og kjørte ut til skolen. Det var ca 20 stykker som hadde møtt fram, og trommene var allerede tatt i bruk.
Min venninde Nipaporn møtte meg og sa, nå er barna her det er bare å kjøre i gang. Hvis du først gir gutter trommer og trommestiker lager de lyd, siden de fleste framøtte var gutter og siden alle hadde fått tak i noe å slå på, var det egentlig bare å ta dem med ut og lære dem en trommemarsj. Disse barna kan ikke mye engelsk og jeg kan ikke mye thai, men ved hjelp av klapping av takt og litt oversetting fra Nipaporn ble den første korpsøvelsen en sucse. Etter 30 minutter hadde de skjønt poenget med trommemarsjen, og stortrommer slo på riktig sted og cymbaler slo på riktig sted, dette var barn som ville lære musikk og som lærte fort. Etter to timer hadde jeg ikke mere stemme igjen, og vi ga oss. På veien hjem tenkte jeg, dette skal vi få til og det skal bli bra.
Øvelse 2
I uken som fulgte ble jeg enig med Nipaporn om at, de som vilel spille melodica skulle komme 0900, de som vil spille trompet, 1000 og trommer klokken 1100. Jeg måtte prøve å få litt struktur på dette, samt også la de som ikke spilte trommer få prøve seg.
Da jeg svingte inn på skolen denne lørdagen hadde jeg hørt trommer den siste kilometeren. Nipaporn som skulle låse for oss fortalte at trommeguttene hadde øvd en time hver dag etter skolen hele uka og at de i dag hadde vært hjemme hos henne ved 7 tiden for å få nøkler slik at de kunne øve mer. Dette varmet ett musikkhjerte å høre.
Det sto 4 jenter og ventet med hver sin melodica i hånden, så her var det bare å kjøre i gang. Jeg har stor tro på å spille uten noter, noter kan man lære seg underveis, det viktigste er å få lyd og kunen klare å spilel enkle melodier fort. Melodica er ikke vanskelig, for de som ikke hvet hva det er, så er det ett lite blåseinstrument med piano knapper, her er det bare å blåse og trykke så blir det lyd. Vi satte i gang med Mary had a little lamb, i løpet av første time hadde de lært sangen i to versjoner, både som enkel melodi og en versjon hvor vi lagde swingrytme på den

Det var møtt fram mange både gutter og jenter som ville spille trompet, jeg hadde jo bare 2 instrumenter så dette ble litt vanskelig, men alle fikk spille litt og alle var fornøyd. Men jeg måtte finne på noe til disse barna innen neste øvelse.
Tilslutt på denne øvelse nr 2 samlet jeg alle korpsmusikantene og vi marsjerte litt rundt i skolegården med trommemarsj og melodica sim spile Mary had a litlle lam

 

 


De 4 første elevene på melodica

Slange kan man få lyd i, og det er også mulig å spille melodier på slange og blåseteknikken er noe av det samme som på messing instrumenter. Tanken slo ned i meg en kveld etter vi hadde lagt oss, og dagen etter gikk turen til butikken hvor 20 meter plasslange (stemt i C?) ble kjøpt inn. Naboene mine var nok helt sikre på at nå hadde farangen blitt helt gæern der han sto bak huset kappet slange og prøvespilte. Det var mange som stoppet opp og kikket da jeg holdt på med dette.
Øvelse nr 3
Melodica jentene hadde øvd mye i uken som var gått, så her var det bare å kjøre på med en ny låt. «When the saints» ble øvd inn i løpet av en time og jentene var fornøyd.
Trompetelevene fikk nå utdelt hver sin slange, og de alle klarte å lage lyd, vi hadde det veldig gøy denne timen. Vi byttet litt på slik at noen fikk spille på kornett og 


Av mangel på instrumenter brukte vi slange

Etter å ha vært en tur i Norge ble det flere instrumenter

Det var stor stas da jeg kom på øvelse med 2 stk trompeter, 1 stk kornett, 1 stk flugelhorn og en signaltrompet, da var det horn til alle 4 trompetere og dermed kunne vi starte samspill på ordentlig.

Her er en video fra det første året  https://youtu.be/57ePsDhFTbc

For dere som vil lese hele histirien: Dere finner den her:  https://www.thailandnytt.com/threads/prosjekt-skolekorps.196/

EGET MUSIKKROM

Etter gårsdagen litt politiske innlegg er jeg tilbake på Thailandsporet.

Egentlig ikke så mye å fortelle annet enn en overaskelse på skolen i går.  Eget musikkrom! Siden barnehagebygget nå er tatt i bruk har også førskolen flyttet inn i det nye bygget. Dermed ble det gamle klasserommet til førskolen ledig og Nipaporn har sørget for at vi nå har eget musikkrom.  Da jeg kom  på skolen i går (mandag) visste jeg ikke noe om det, så jeg ble skikkelig overasket da Nipaporn kunne fortelle at alle instrumentene var flyttet inn i dette rommet og at det nå var korpsrommet vårt.

Hva betyr det å få eget rom? Tidligere så har øvelsene foregått i klasserommet til Nipaporn. Dette er klasserommet til første klasse. Noen ganger så har det medført litt problemer, når mine korpselever er klare til spilletime mens Nipaporn fortsatt underviser. Da har vi enten måttet vente eller ha ha spilletimen ute. Nå kan jeg undervise uten å ta hensyn til 1.klasse. Bra for både dem og meg.  En annen fordel er at jeg nå til enhver tid har oversikten over trommeutstyret vårt. Trommene har av plasshensyn blitt oppbevart litt rundt omkring. En slik oppbevaring har jo ikke akkurat bidratt til at trommene har levd ett enkelt liv. Nå har trommeutstyret fast plass og det vil hjelpe på holdbarheten.


Musikkrommet er de til venstre i denne bygningen

Det var bare det jeg ville fortelle. Mer en annen dag
 

 

VERDEN BESTE LAND Å BO I?

 

Som jeg har skrevet før er det nå fire år siden jeg begynte mitt nye liv. Savnet etter Norge blir stadig mindre, jo mer jeg leser i avisene om ståa i gamlelandet jo mindre blir savnet. På Facebook får jeg av og til meldinger om at jeg er så negativ til mye i Norge. Og det er helt riktig jeg er negativ til mye i Norge, dere som kjenner meg vet at det var jeg også da jeg bodde der. Men når du har jobb ned personalansvar og du vil beholde den samtidig som du vil unngå problemer må man noen ganger bare jatte med og holde kjeft. Det skal jeg love dere jeg gjorde ofte.

Nå opplever jeg at venner i Norge sender meg linker til artikler de ikke selv tør å kommentere eller dele. Rett og slett for fordi da kan miste jobb, barna deres kan få problemer på skole eller barnehage osv. Jeg snakker ikke om straffbare ytringer, men ytringer som kan kritisere norsk flyktning og asylpolitikk eller rettigheter noen har fått på bekostning av andre.  Skremmende.

Se hvordan det gikk med en frisør som nektet noen med hodeplagg å bli klippet. Full rettsak hvor hun ble dømt så ble hun hengt ut på senen av såkalte komikere folk flest klappet og mente dette var greit. Hun hadde jo nektet en muslim adgang. Mens rettsaken pågikk dukket en tilsvarende sak opp i Bærum. En muslimsk frisør nektet menn adgang. Noen som har hørt noe om at denne frisøren fikk bot eller noe annet bråk? Selvsagt ikke. Fordi dere i Norge er blitt så redde for å tråkke muslimer på tærne, gjør dere det kan dere bli kalt rasist og få trøbbel med både arbeidsgiver og andre.

Sex med mindreårige er noe som straffes veldig strengt i Norge når det blir begått av etniske nordmenn. Noen som har hørt om hvor streng straff han som kom med sin gravide 14 års gamle kone fikke? Ikke? Det siste jeg leste om saken var at jenta nå var 16 og at hun bodde sammen med barnefaren. Dette godtar dere i Norge. Jeg blir kvalm.

Dere som er etniske norske må jobbe i 40 år for å få fulle rettigheter i folketrygden, flyktninger derimot har full opptjening fra dag 1. Dette syntes bla Norges største parti er helt greit. Dermed er det vel greit for folk flest? For folk flest stemmer jo AP enn så lenge?

En god venn av meg sa for mange år siden: Problemet i Norge er folk har det for gått. De gidder ikke engasjere seg, de er fornøyd hvis det er sixpack i kjøleskapet på fredag og de kan spise taco. Det er vel sånn det er.  På tide å våkne før det er for seint. Husk hver gang noen sier det kan staten betale. Staten har ingen penger det er dine penger som strøs rundt. 

Tror jeg blir her på rismarkene jeg. Ha en fin dag

LØRDAN

Klokka er 0800 og det er en time til dagens korpsøvelse skal starte. Spennende å se hvor mange som møter opp i dag. Været er litt utrygt med skyer på alle kanter og internett sier regn. Håper at regnet drøyer til klokka 1000. Trommeundervisning innendørs er fryktelig slitsomt. Så kjære værguder steng krana fram til klokka 10. 

Lørdag er frivilligdagen i korpset. Trommene skal ha den første timen, egentlig alene, men forrige lørdag sto samtlige musikanter og ventet på meg da jeg ankom, og da ble det fellesøvelse noe du kan lese om her http://thailandlivet.blogg.no/1496568707_2_uker_av_korpsret_er_historie.html  I dag hadde det vært fint med bare trommer først. Men jeg holder alle muligheter åpne.

Klokka 10 er det etter planen fritt fram, alle som møter opp blir med. Siden jeg aldri vet hvor mange som kommer og hvilket instrumenter  må det meste tas på sparket. På disse lørdagsøvelsene kan vi øve på de låtene som vi skal bruke på neste konsert, eller en lørdagslåt. En lørdagslåt er en enkel låt som de som har møtt opp lærer der og da, siden jeg må lære bort til mange forskjellige instrumenter på en gang blir det korte og enkle låter. Eks Old Mc.Donald  eller If Your Happy and You Know It. Den tidligere omtalte Super G er en slik, låt. Nå har musikantene blitt så glade i den at jeg må lage den litt lenger slik at vi kan bruke den i gata. 

Noen lørdager dette korpsåret vil jeg ta med musikantene i Frognerbadet slik at svømmeferdigheten til alle sammen er på topp før korpsturen neste år. Men i dag blir det ingen svømming. Jeg har vært plaget av en kraftig forkjølelse i over to uker. Da jeg trodde det verste hadde  gitt seg la jeg ut på sykkeltur, noe som ikke var veldig smart. Forkjølelsen gikk dermed over til lungebetennelse. Nå er jeg heldigvis snart 100%, men jeg har legeforbud enda noen dager mot sykling og annen aktivitet som kan gjøre meg andpusten. Så Frognerbadet får vente en til to uker til.


Fra «Frognerbadet»

Utpå ettermiddagen blir det vel en tur på Kontoret for å ta en øl eller to med gode venner. De av dere som har fulgt blogen en stund vet jo allerede hva Kontoret er. For nye lesere så er Kontoret en liten butikk drevet av en hyggelig dame. Her har hun ett par bord og stoler hvor vi kan sitte og se på utsikten til markedet og nyte kaldt drikke. Opprinnelig var det bare Kontor på mandager, men de siste to årene har vi hatt mer eller mindre fast overtid på lørdager. Dette er en veldig hyggelig tradisjon og alle dansker, svensker og nordmenn er velkomne. Det hender at det dukker opp en og annen engelskmann eller tysker også, men på Kontoret foregår samtalene på skandinavisk så disse kommer ikke så ofte. Sitter vi på en bar eller restaurant og det er mange nasjoner samlet vil alltid samtalene foregå på Engelsk. Men Kontoret det er vår skandinaviske greie så der tas det ikke hensyn. 


Kontoret: Fra ett av våre mandagsmøter

Plutselig kom det litt sol ute og det er snart klart for avreise til skolen. Ha en fin dag folkens
 
  

LÆRERE HAR EGEN DAG

Den andre torsdagen i juni hvert eneste år på skolen i Nongtako skjer det, ja det skjer faktisk på alle skoler i hele Thailand  enten den første eller andre torsdagen i juni, men hos oss er det den andre torsdagen som gjelder. Lærernes dag. Dette er dagen da Thailandske elever skal hedre lærerne sine. I motsetning til Norge har Thailandske barn stor respekt for lærere, når sant skal sies så ikke så stor respekt for meg, men det er fordi jeg ikke er ordentlig lærer. Og fordi jeg liker å tulle og tøyse. 

Første gangen jeg fikk være med på dette var i fjor for meg en anerkjennelse fra skolens ledelse på det arbeidet jeg utfører. Ja jeg er stolt av å få være med. Med ny rektor ville jeg få bli med i år også? Jeg var litt spent, men joda rektor kom bort til meg på onsdag og på en blanding av dårlig Engelsk og Thai kom spørsmålet. Seremoni med elevene klokken 0900 så innvielse av det nye barnehage bygget for deretter å avslutte med lunsj. Jeg vaiet og takket ja. Mens jeg underviste trompetelevene mine kom Nipaporn og inviterte med også, rektor hadde ikke vært helt sikker på om jag hadde fått med meg alt. Så med dobbel innbydelse burde det formelle være i orden. Da jeg forlot skolen ved 17 tiden på onsdag var det hektisk aktivitet og dugnad. Partytelt ble satt opp, stoler ble hentet fra lageret, de siste restene av byggeuttstyr ble kjørt bort. Gress ble klippet, kort sagt alt skulle være 100% strøkent til morgendagen. Omtrent som en 16.mai ved en norsk skole tenkte jeg, i det jeg kjørte hjem.


Dugnad og den siste finpussen på nybygget

Barnehagen ja. Dette bygget ble påbegynt på slutten av forrige skoleår. Altså sånn ca mars, og nå i begynnelsen av juni, er det ferdig. Nongtako er en fattig bygd med små økonomiske resurser, så noe særlig med penger finnes ikke. Til gjengjeld er viljen til å utføre dugnad høy. Norge er ett dungnadsland sies det, men her på bygda i Buriram stilles det opp til dugnad nesten uansett prosjekt og alle stiller. Kommunen har betalt byggevarene mens det meste av jobben er gjort på dugnad. Resultatet har blitt ett flott barnehagebygg med plass til alle bygdas  barn fra 3 – 6 år. Her snakker vi 100% barnehagedekning. Så vidt jeg vet er tilbudet gratis. Bygda eier bygget og kommunen betaler lønn til de ansatte. Ok nok om barnehagetilbudet på bygda.

Torsdag morgen, bil eller scoter? Jeg kikker opp på himmelen, den er ikke blå men heller ikke veldig mørk. Jeg velger Mr PC, trer på hjelm og kjører avgårde. Jeg ankommer skolen 10 minutter før klokka 0900, alle elevene er allerede på,plass i fellessalen. Rektor ønsker meg velkommen med både vaiing og håndhilsing. Mange tror nok at vi falanger har dårlige knær eller andre problemer med beina, for som vanlig blir jeg tilbudt en stol, noe jeg takker pent nei til. I stedet rusler jeg litt rundt og hilser på foreldre og andre kjente. 


Alle elevene på plass. Jentene på en side gutten på den andre. De yngste foran de eldste bak. De forreste her er barnehage barna. For første gang med i år

Sånn ca 20 minutter forsinket var alt klart for seremonien Som alltid starter det hele med at rektor sammen med en av elevene tenner lys for Budda og Kongen. Så avsluttes det med en felles bønn til Budda. Rektor går og setter seg på sin plass på senen før han vinker på oss andre lærere. 

 โรงเรียนบ้านหนองตะโก sitt bilde.Her sitter hele lærerstaben minus han som tok bildet, mine hyggelige kolleger.  (foto โรงเรียนบ้านหนองตะโก)

Først så kommer det en fra hvert klassetrinn og overrekker en blomsteroppsats, det er disse blomstene som står foran på senen på bildet. Når dette er gjort kommer elevene 9 og 9, siden vi er 9 lærere og overrekker blomster. Det hele foregår på følgende måte. Gruppa på 9 kommer opp på senen, Først bøyer de seg for bildet av kongen og Buddafiguren. Så går de på kne fram til hver sin lærer, bøyer seg helt ned på gulvet før de overrekker blomsten. Det hele er for å vise lærerne respekt. I fjor syntes jeg dette var litt ekkelt, jeg er jo vant til norske forhold hvor ingen har respekt for noe som helst. Men dette med respekt ovenfor de som er eldre enn deg eller står over deg i samfunnet er noe som er viktig i Thailandsk kultur. Som jeg har sagt før. Jeg er ikke her for å endre på ting, jeg er her som gjest og tilpasser meg lokale skikker, selv om jeg ikke alltid er enig. 

Etter at denne seremonien var over var det godt å komme ut i frisk luft. Nipaporn kunne fortelle meg at om en halv time kom munkene og de store sjefene fra Prakonchai for å offisielt innvie det nye bygget. Finn deg en stol og slapp av sa hun. I stedet gikk jeg rundt og tok bilder og tøyset med elevene mine


Mye flotte dekorasjoner


Elevene venter på at munker, ordfører osv. skal ankomme 

Omsider er både munker, ordfører (jeg kaller han det), skolesjef og andre vip’er på plass. Innvielsen av barnehagen er i gang. Dette er mye av det samme som jeg har opplevd mange ganger før. En forsanger synger munkene svarer, så bytter de rolle. En av munkene er forsanger og de andre svarer. Det er faktisk ganske fasinerende å høre på. Etter en time er det meste over. Nå skal munkene ha mat og  når de er ferdige er det mat til oss. Stakkars munker tenker jeg. Her sitter de på en sene foran oss og må spise mens alle ser på. Men de er vel vant til det. 

Munkene var akkurat ferdige og var i ferd med å forlate stedet da regnet kom. Ikke noe sånt vanlig regn nei. Her var det full guffe med kraftig vind i tillegg.Dermed ble det vått under partiteltet. Her var det bare å hjelpe til med å berge ting som helst ikke skulle bli veldig våte. Da det var gjort var det lunch for oss vanlige. Vip’ene satt inne i den nye barnehagen og spiste. Vi vanligeskulle spise i kantina. Kantina er ett stort tak med benker og bord til alle skolens elever. Lærerne sitter ved eget bord og får egen mat. På tross av at det regnet og blåste ble det en koselig lunsj med mine hyggelige lærervenner. 


Ett lunsjbilde


Måtte ta 2 bilder slik at alle var fornøyd. Legg merke til alle de forskjellige rettene. Her var det mye godt

Siden det regnet og jeg ikke hadde bil var det bare å ta seg god tid under lunsjen. Kanskje det ville slutte å regne før jeg skulle hjem?  Joda lykken var med meg regnet ga seg etter en times tid. Jeg takket for meg og tenkte å dra hjem. Men så lett slapp jeg ikke unna.  May som spiller trombone stoppet meg. Skal du hjem? Skal vi ikke spille? Tre andre jenter sto bak henne og så på meg. Selv om eleven nå hadde fått fri ville de tydeligvis ikke gå glipp spillingen. Det ble en times øvelse med tre trompeter og en trombone. 

Lurer på hvor mange norske musikklærere som blir stoppet av elever som har fått fri og spurt om vi ikke kan spille før vi går hjem. 

Jeg vet det. Jeg er heldig

God fredag folkens

 

 

 

SLIKE DYR FINNS IKKE. ELLER?

Satt ute og spiste lunch nå for litt siden. Hva jeg hadde til lunch? Rester fra i går, en halv wienersnitzel fordelt på to brødskiver. Drikke? en flaske kaldt vann. Men det var ikke lunchen min dette skulle handle om. For mens jeg satt og spiste dukket det en vakker og litt merkelig skapning borte ved fiskedammen. Denne kameraten her:

Denne krabaten ruslet litt rundt ved fiskedammen før han forsvant i gresset. Var det en alien tro? 

Jeg kan også huske en morgen tilbake i 2013. En morgen jeg sto opp var det synet av sommerfugl fødsel som møtte meg. Så utrolig vakkert det var


Fra larve til sommerfugl


Hele treet var fullt


Ute å flyr for før første gang 

Husker en skapning som skremte vannet av meg for noen år siden, Det var en litt kjølig kveld her nede, og jeg skulle ta fram jakke mi som jeg ikke hadde brukt siden jeg var i Norge. Den hadde falt ned av kleshengern og lå i bunnen av klesskapet. Fy faen og jeg skvatt da denne karen stakk hodet fram

Helt ufarlig men jeg vart no skræmt ja.

Så ha øynene åpne så¨er det mye rart å få med seg

 

2 UKER AV KORPSÅRET ER HISTORIE

Søndag og fridag. På tide å oppsummere de to første ukene. Jeg visste det kom til å bli tøft å begynne nesten helt forfra nok en gang, men nå er vi i gang og jeg ser muligheten for en helt ok debut konsert på morsdagen i august. Offisielt er den lørdag 12/8 derfor regner jeg det som mest sannsynlig at det blir fredag 11/8. I dag er det 4/6 og da har vi snaut 9 uker på oss. Alle musikantene bortsett fra 2 trompeter og saksofonen er helt nye i år, så det gir en bratt lærekurve. På 11 uker skal jeg lære dem å spille slik at vi faktisk kan fremføre noe både jeg og musikantene kan stå inne for. Om jeg tror det går? Ja jeg er helt sikker. Jeg har hatt mange ivrige elever tidligere, men den gjengen som nå er på gang er så langt de ivrigste jeg har hatt. Fremmøteprosenten på øvelser så lang har vært 99,9%

Messing, altså trompeter og trombone består nå av musikere fra 8 – 11 år. Alle bortsett fra de to yngste spilte melodica i fjor, Fordelen med dette er at de kan alle låtene og de kjenner rutinene. Dermed har vi allerede øvd inn ett par låter som låter ganske bra. Jeg kommer også, til og ha gleden av å ha disse elevene i flere to til fire år. Så nå er det siste året med helt blanke ark.

Ny låt i år er Super G . Den ble innlært på en liten time. Jeg tok opp denne video i går lørdag. Husk alle så nær som to har kun hatt to spilletimer samt to gruppetimer. https://youtu.be/EEimx5zArTY   Neida den er ikke ferdig den skal bli mye bedre før konserten på morsdagen. 

Saksofonen. Hun har både det tyngste instrumentet og på mange måter det vanskeligste. For trompeter  og trombone viser jeg grep og posisjoner mens de spiller, men siden jeg bare har to armer blir dette vanskelig å få til for saksofon også. Så Preiw som saksofonisten heter, må prøve å lære alt utenat. Når hun i tillegg har en lærer som gjør sitt beste på å spille luftsaksofon på spilletimene så sier det seg selv at mage elever ville gitt opp. Men Preiw smiler spiller og får det til. Det tar bare litt tid. Så har noen lyst til å komme hit noen uker og lære bort litt saksofon spilling, ta kontakt.

Melodica har hatt to timer så langt. I år som foregående år har jeg ikke noe valg, alle på en gang. Skulle gjerne ha undervist dem 2 og 2 men det er ikke nok dager i uka. Nå på fredag var endelig de siste musikantene på plass, og alle er nybegynnere og går i 2 og 3 klasse. dermed er de i alderen 8 – 9 år og vil være elever hos meg lenge. De to siste årene har det bare vært jenter som ville spille melodica, men gledelig, i år er det halvparten gutter. Skal bli spennende å se hvordan dette blir. Med melodica så er  i år innlæringstiden på hver låt lenger. Dette fordi alle er nye og selv om de hørte korpset i fjor er all musikken ny og ukjent for dem. Men noe skal vi få på plass før morsdagen. 

Trommegruppa er også nesten helt ny. Og etter lørdagens øvelse skjønner jeg at her blir det mye å jobbe med. Det var ikke helt opplagt for disse gutta at trommekompet skulle spille i hele låta ei heller at vi skal prøve å holde jevnt tempo. Mirakler har vi fått til før, og det skal vi prøve å få til i år også. Disse gutta er også så unge at korpset skal få glede av dem i flere år. 

Det har vist seg svært vanskelig å få tak i bandolær eller bærebøyler til trommene. Jeg har lett og lett og ikke funnet noe vi kan bruke, Kan noen av leserne hjelpe oss? Vi prøvde å marsjere litt i går men disse småvokste unge guttene har ikke tjangs på å klare dette med det utstyret vi disponerer. 

Hans Petter Iversen sitt bilde.

 

Hans Petter Iversen sitt bilde.

Som dere ser disse selene er totalt uegnet når vi skal marsjere. HJELP

Så er det noen trommisser eller andre i Norge eller Thailand som har noe å bidra med ja da blir vi glade da. Vi har litt penger så hvis det er noe billig å få kjøpt så er det også en mulighet. På forhånd takk

Lørdagens øvelse ble faktisk den første med fullt band, Tidsskjema på lørdager er egentlig som følger: klokka 0900 – 1000 trommer fra 1000 – 1100 alle andre. Men når samtlige musikanter minus saksofon er på plass klokka 0900, da var det bare å improvisere en fellesøvelse. Musikantene hadde det gøy, jeg som fortsatt sliter med forkjølelse og sår hals hadde det også gøy, jeg ble både svett og hes. Og Rock Around the Clock ble radbrekket gang på gang. Men de to siste gangen vi prøvde tror jeg alle som ikke viste det hadde gjettet riktig låt. Fremskritt kalles det. Klokka 1000 permiterte jeg melodica og trommer. Så fikk messingen øve litt på Super G (se videolink lenger opp) og Welcome To Buriram.

Vi avsluttet  øvelsen litt før 1100 med is.   


Hele blåserekka minus minitrompeten som var syk