HUSET FERDIG PÅ KONGENS BURSDAG

Klokka er snart 1800, det er fredag og den nye Thailandske kongen sin bursdag, noe jeg skal komme tilbake til litt lenger ut i dagens innlegg. 

I går fikk jeg beskjed av Nipaporn at skolen var stengt i dag, hun sa aldri hvorfor. Men elevene mine ville ha spilling for det, jeg har verdens beste og ivrigste elever. Om jeg kunne være på skolen klokka 0900? Litt kjapp tenking. Joda det skulle gå. Jeg hadde avtalt med snekkerne at de skulle komme hjem til meg før de dro ut på bygget denne fredagen. Dette fordi da kunne vi kjøre kjøleskap og ett stort klesskap samt Brumle (aggregatet mitt). Med to pickuper og fire mann skulle dette gå kjapt slik at jeg kunne være på skolen til 0900. Guttene møtte opp og flyttinga  gikk på skinner. Alt var på plass i huset i god tid før klokka 0900. 

Presis klokka 0900 var jeg på skolen. Drøyt halvparten av meklodica musikantene var møtt opp, resten var med familiene sine i tempelet fikk jeg forklart. Vi begynte å øve. I dag var det finpuss av When the Sains som var hovedoppgaven vår. Ble det tid skulle vi også kjøre gjennom noen av de andre konsertstykkene våre. Det er snart konsert må vite. Etter en liten halvtime kom det to musikanter til. De var ferdige i tempelet og var andpustne fordi de hadde syklet alt de orket for å være med å spille. Herlig! Etter 90 minutter så jeg meg fornøyd og ønsket musikantene velkommen tilbake på lørdag. Jeg hadde ett hus og flytte inn i så 90 minutter fikk holde. 

Ved ankomst huset fikk jeg beskjed om at kjøkkenvinduet var på vei. De skulle ha kontant betaling 2500 THB. En rask titt i lommeboka viste at det var nødvendig med en tur til ATM*en. Inni bilen og kjøre 9 km til Bankruat. ATM først deretter svingte jeg hjem for å hente noen småting jeg visste vi ville trenge i løpet av dagen. På vei ut til nyhuset ringer frua. » Fort deg de venter på penger». «Jada, er på plass om 10 minutter» , svarer jeg mens jeg venter på grønt lys.  10 minutter  seinere svinger jeg inn foran nyhuset. Vindussnekkerne sitter og venter på meg. Men ingen penger før jeg har sjekket at det ser ok ut. Her var det ingen ting å sette fingeren på. Dermed er jeg 2500 THB fattigere men med kjøkkenvindu montert. 

Nå tenkte jeg at jeg skulle kutte litt gress og rydde litt rundt huset. Men nei slik blir det ikke. Byggemesteren har fortalt Gail at de er ferdige om ett par timer og at han dermed vil ha sluttoppgjøret. 30 000 THB skal han ha. «Hvorfor fikk jeg ikke beskjed i stad?» Sier jeg litt irritert. «Nei da visste de  ikke at de skulle bli ferdige nå» , svarer frua. «Ok» sier jeg, inne i hodet mitt tenker jeg at planlegging er noe dritt. «Da blir jeg nødt til å dra til banken i Prakonchai» fortsetter jeg. Gail sier ifra til byggmesteren som smiler og nikker, han kan vente på pengene ikke noe problem. Jeg drar avgårde. Først så reiser jeg hjem parkerer Mr. Dark Blue og fyrer opp Røde i stedet. Av erfaring vet jeg at utenfor banken i Prakonchai er det dårlig med parkering for biler, motorsykkel derimot er det alltid plass til. Røde brummer fornøyd av sted, lenge siden bare han og jeg har kjørt alene. Jeg mater på med suppe og Røde langer ut. Jeg var stressa før jeg dro men nå kjenner jeg bare hvor deilig det er å kjøre mc. 

Da jeg ankommer banken ser jeg at jeg godt kunne tatt bilen, her er det rikelig med parkering i dag. Jeg setter fra meg Røde og går mot døra til banken. Stengt! Hva faen er dette? Tenker jeg. En loddselger som sitter på trappa opplyser meg om at i dag er det Happy birthday King og banken er closed. I morra er det lørdag da er også banken stengt og søndag er den stengt tenker jeg. Hva nå. Snekkerne ser fram til lønning så dette må jeg bare fikse.  Fram med minibankkortet. Maks pr uttak 20 000. Ett uttak 20 000 ett til på 10 000 dermed er lønninga til gutta i boks og kontoen min nesten tom. De 30 tusen jeg tok fra ATM skulle egentlig blitt brukt lørdag på innkjøp av seng, klesskap samt litt andre møbler. Ja ja, ingen flytting før tidligst mandag når banken er åpen og jeg kan få ut penger fra sparekontoen min. 

Da jeg ankommer huset igjen, er snekkerne ferdige. Alt utstyrer er lastet på pickupen og de sitter og venter på meg. Uvitende om at det er kongens bursdag og stengte banker. det går en jævel i meg. Jeg forklarer Gail om bomturen til Prakonchai, at det er kongens bursdag og at det derfor ikke kan bli noe penger før mandag. Hun forklarer dette videre til byggmestern, han blir trist i ansiktet.  Dette ikke var gode nyheter. Han har fire mann som skal ha lønn og som sikkert får bråk med kjerringa hvis de kommer hjem uten penger. På tide å fortelle dem at jeg fikk tatt ut fra ATM. Både Gail og byggmester puster lettet ut. 30 tusen skifter eier, brukskontoen min er tom men vi skal nok klare oss gjennom helga uansett. 

Jeg hadde ett budsjett på 200 000 THB, selvsagt sprakk det men ikke med mer enn 10%. Byggmesteren ga meg fast pris på arbeidet og selv med litt ekstra jobb tok han ikke noe for det. Det som ble dyrere enn budsjett var maling og elektrisk. Maling er faktisk jævlig dyrt her i Thailand også hvis man sammenligner med Norske priser. Det elektriske blei mye dyrere enn budsjett fordi jeg valgte å skifte ut alt det gamle, som bar preg av dårlig arbeid. Nå er uansett huset ferdig. Noe luksus hjem er det ikke, men det var heller aldri meningen. Jeg kunne ha spandert på maling utvendig samt fliser på terrassen men det får eventuelt komme seinere. Nå må det spares opp litt penger først. 

På mandag regner jeg med at vi takker for oss i Bankruat og at adressen far da av er: Rismarkene Ban Nontgtako amphur Prakonchai Buriram Thailand. 

God helg folkens


Står igjen å gjøre det pent og ryddig men det kommer. 
   

REGN OG ATTER REGN

Det er regntid har på rismarkene, noe vi i år har merket ekstra godt. De to siste årene har det vært lite regn, men i år har det virkelig bøtta ned. For oss som prøver ferdigstille ett hus skaper det problemer og forsinkelser. For meg personlig gjør regnet at jeg ofte har måttet droppe sykkelturen min. Har han ikke regntøy? Tenker du kanskje. Joda jeg har det, men å sykle i 26 – 28 grader i regntøy er ikke gøy. Men siden det er så varmt da er det vel ikke farlig å bli våt? Tenker du nå. Neida men ubehagelig og grisete er det. Grisete, fordi her på landet er det både kuer og bøfler som bruker veiene når de skal til og fra beite. Gjeterne bruker ikke pose når dyra gjør sitt fornødne, slik at flere steder ligger det rikelig ned ruker i veien. Kubæsj er en ting men rukene etter en voksen bøffel er noe helt annet. De er store. jævlig store. Husker for noen år siden da jeg var på vei til skolen for å undervise. Jeg hadde Gamle Nissan, satt med vinduet åpent og den ene armen ut av vinduet. Jeg så ikke bøffelruka. Høyre forhjul traff midt i og møkkaspruten traff hele armen min deler av t-skjorta samt en pen slump inn i bilen. Hører med til historien at jeg kom litt for sent den dagen. Treffer man en sånn ruke med motorsykkel er det fort gjort å gå på tryne. Når det regner flyter dette utover og blir til møkkavann. Jeg har ikke skjermer på sykkelen og derfor spruter det både foran og bak. Mulig det er fin gjødsel for hårvekst, men noe særlig å få i øyne munn og nese er det ikke. Så av overnevnte grunner får sykkelen hvile på slike dager. Heldig for mine lesere er det jo, for dere får en oppdatering i stedet.

Før denne regnskyllen satte inn i går regnet byggefolka med at de skulle være ferdige med alt i løpet av denne uka. Men så kom regnet i går ved 13 tiden og de måtte avbryte. Det å sveise tak og støpe terrassegulv når det regner nytter ikke. Nå er klokka 0830 og det regner ennå så lite trolig at det blir gjort noe i dag heller. Den planlaget flyttinga er det bare å forskyve med minst en dag. Vi kunne selvsagt begynt å vaske der ute, men siden det fortsatt støpes og kuttes og håndverkerne vil gå ut og inn er det bare bortkastet. Men det har da vært noen fremskritt de siste dagene.

Søndag gikk ferden til Chom Chom. Dette er ett stort grensemarked mot Cambodsja, her selges det meste til gode priser. Vi var ute etter gardiner til soverommet samt litt annet småtteri til huset. Joda gardiner ble det. Her ga jeg fruen frie tøyler slik at det skulle bli riktig. Gardiner har jeg ikke greie på. Fruen ringte for sikkerhets skyld til byggemesteren slik at han kunne ta mål av vinduene for oss. «er du sikker på at dette er nok?» Spurte jeg da jeg skulle betale, jeg syntes det var veldig billig. Joda dette skulle være det vi trengte. Min kamerat Tom og hans kone, som også bygger hus var med oss og de handlet også gardiner. De betalte dobbelt så mye, men som Tom sa vi skal ha til to soverom. Dermed slo jeg meg til ro med dette. 

Vi ruslet rundt på markedet noen timer. Sengetøy krydderhylle og nye sko ble handlet inn mens klokka dro seg mot lunsj. Tom ville ha pizza mens jeg var klar for Thaimat. Patkapov gay  til meg og nudler til frua, det smakte veldig godt. Gatemat og enkle serveringsteder kan mange ganger se litt skumle ut men som oftest her de veldig god mat. Jeg har blitt matforgiftet to ganger her i Thailand, begge gangene etter å ha spist på fine og dyre restauranter. Aldri blitt dårlig av gatemat.


Spiste ikke hos disse blide damene denne gangen. Men Isanpølse som de hadde er en av mine favoritter


Grilla Isanpølse nam nam

Etter lunsj gikk turen tilbake til Bankruat. Tom og frue ble satt av hjemme hos  seg selv mens Gail og jeg dro ut for å se hvordan gardinene  passet. Joda det passet og fargen var også flott. Men, det var bare kjøpt til to vinduer, soverommet vårt har fire vinduer. Nedtur.I går tirsdag ble det derfor ny tur for å kjøpe resten. Når dette skrives er riktig antall gardiner på plass. Neste gang sjekker jeg selv. 

Inne i huset så står det igjen kjøkkenvindu  samt en del småting. Ute er det terrassen som står igjen. Her skal taket på plass og gulvet skal støpes. Denne jobben er væravhengig. Byggmesteren ringte akkurat nå og sa de tok fri i dag. Får håpe det blir likar i morra.

I går ettermiddag ble internett innstalert i huset. Nei det ble ikke True, de ville fortsatt ikke sjekke om de kunne innstalere hos meg. De bare sa no, can not. 3BB derimot kom samme dag som vi ringte. Dermed er bredbåndet på plass ute på bygda. Siden det og aircon er det viktigste for meg er jo huset beboelig nå. Men vi lar håndverkerne gjøre seg ferdige får vi flytter. 


Så langt kom de i går før regnværet satte en stopper for videre jobb


Carporten er ferdig


Kjøkkenvindu er bestilt og kommer snart


Stua har blitt lys og fin


Dette blir min nye lokale restaurant. Har testet maten og den er god

 

 

EN UKE TIL VI KAN FLYTTE?

Jeg er en optimist og tror derfor at i slutten ev neste uke kan de siste flyttelassene kjøres. Det er snart ferdig inne, garasjegulv ble støpt i går uteavdelingen ble påbegynt i går, ja jeg ser en ende på prosjektet. 

Her er noen bilder fra de siste to ukene
 


Gjesterommet var det første som ble ferdig


Støping av kjøkkengulv

Støp av kjøkkengulv
Støpt kjøkkenbenk


Kjøkkengulvet er ferdig


Første flyttelass kjøres


Litt bilder er på plass. Jada noen er litt skjeve.


Garasjegulvet er nå ferdig støpt


Her blir det stor fin uteplass

Som dere ser så begynner det å nærme seg. Så til uka må internett bestilles. Jeg hadde jo som skrevet i tidligere innlegg håpet at mitt nåværende kunne flyttes. Jeg skal gi True en sjanse til nå på mandag eller tirsdag, får se hvilken dag jeg drar til Prtakonchai. Hvis ikke så blir det 3BB på oss. De har alt på plass der ute. 

Klokka tikker avsted så siden det er lørdag er det på tide å komme seg i retning skolen med en liten avstikker innom huset for å kikke litt. Ha en fin dag kjære leser. 

 

KORPS EN OPPDATERING

Det nærmer seg premiere for årets korps. Her er litt om hvordan vi ligger an i løypa etter drøye to måneder med øving.

Det ser pr i dag ut til at morsdagen blir feiret den 18.august på skolen. Men av erfaring så vet jeg at denne datoen ikke er 100% før vi faktisk står på senen. Det kan fort ble noen dager tidligere, men vi skal være klare uansett. Jeg var lenge bekymret i år, fordi jeg har aldri hatt så mange elever før og det har i år vært en brattere øvingskurve en tidligere.Men så kikket jeg på en video fra samme tid i fjor og oppdaget at messingen faktisk låter bedre i år. Herlig! Vi har hatt noen flotte fellesøvelser med trompeter, trombone og saks de siste torsdagene. I går var det nok en flott øvelse og både musikanter og dirigent gikk hjem med ett smil om munnen. 

Men der er alltid ett menn eller to. Det er faktisk to men. Men nr 1: Melodica. Her er det en lang vei å gå. Denne gruppa består i år av bare nybegynnere i alderen 7 – 9 år de er hele 11 stykker i tallet og jeg er bare en og fordi uka kun har 7 dager så må jeg ha hele gruppa på en gang. Så vi har kun to melodier innøvd. Mary had a little lamb og When the saints. Ingen av disse er på noen måte perfekte og for å være ærlig tror jeg heller ikke de kommer til å bli perfekte før konserten. Men det blåser vi i. Musikantene skal få opptre uansett. For å gjøre det litt mer spennende for melodica gruppen skal vi i år synge litt også. Klassikere som Old Mc Donald og If Your Happy vil bli brukt med litt omskrevet tekst. Tror nok vi skal overaske mange mødre, bestemødre, lærere og andre på den kommende konserten. Vi skal synge på Engelsk dermed blir det nok kun ett fåtall av publikum som vil skjønne hva vi synger om. Til gjengjeld er musikantene stolte av å kunne synge på engelsk, så det så. 

 Men nr 2 er i år som i fjor trommegruppa. Her er det mye å jobbe med. Pr i dag så er svært lite på plass. De to eldste trommegutta er i tillegg av den oppfatning at de ikke trenger å møte opp på øvelsene, siden de er eldst og mener at de kan alt sammen. Førstkommende lørdag har jeg annonsert svømming for trommegutta etter endt øvelse dermed regner jeg med at samtlige møter opp. For en tur på «Frognerbadet» det vil de gjerne være med på. Så lager jeg en øvingsliste og sier at når de stykkene på denne lista er på plass så drar vi. Dette vil nok hjelpe. I tillegg blir jeg nok nødt til å ofre ett par mandsgkontorer nå før konserten. Da er trommegutta allerede på skolen og med litt hjelp fra Nipaporn tror jeg det vil funke. Her er det bare å krysse fingra.

Jeg har dog en backup plan for konserten, hvis det viser seg at gutta ikke får det til. Hun heter In har tidligere spilt melodica men nå spiller hun trompet. In er supermusikalsk og kan sitte med trompeten og lære seg melodier helt på egen hånd. For noen uker siden satt hun alene inne i musikkrommet og spilte trommer.Hun hadde satt opp skarptromme og stortromme ved siden av hverandre. Hun spilte helt perfekt rock så jeg tok fram trompeten og jammet litt med henne en stund. Kjempegøy. Får vi noen gang penger til ett trommesett er hun selvskreven trommis hvis hun vil. 

Er det gøy å drive skolekorps på rismarkene? Gjett to ganger. 

Neste oppdatering kommer plutselig og skal handle om huset på prærien.


Fra en torsdagsøvelse 
 

DU SKAL IKKE KOMME HER OG KOMME HER

Torsdag hadde jeg nok en gang en liten runde på noen kontorer. Siden jeg hadde Anton på besøk fant jeg ut at det kunne være på tide å få Mr.PCX over i mitt navn. Det er over 2 år siden jeg kjøpte den av Anton. Den gangen prøvde vi også å få den over på mitt navn men siden jeg den gang ikke hadde gul husbok måtte jeg ha bostedbevis fra imigration. Den gangen hadde jeg visa fra Pattaya,  det å reise nesten 80 mil for å få dette papiret droppet vi, Dermed ble sykkelen stående i Antons navn. 

Det andre jeg skulle fikse på torsdag var å reise til Prakonchai betale for internett og høre om de kunne flytte dette til det nye huset. Hvis ikke så måtte jeg si det opp fra neste måned. Utstyrt med gulboka, thai id kort, pass og internett regning og kontrakt dro vi avgårde. 

Første stopp var det lokale biltilsynkontoret. Disse små kontorene som de fleste byer har er  private som har avtale med det statlige kontoret.  De tar imot betaling for årsavgift, ordner forsikring, omregistrering og teknisk kontroll av kjøretøy. Skal du derimot ordne førerkort må du til det statlige hovedkontoret. Men nå var det omregistrering vi skulle ordne.

Som vanlig ble vi høflig vaiet inn på kontoret. Jeg forklarte ærendet vårt og la fram gulboka, pass den grønne boka til Mr.PCX samt thai id kortet mitt. Anton kom så med passet sitt. Dermed skulle vi ha levert nødvendig dokumentasjon. Trodde vi. Damen bladde i gulboka kikket i passet mitt og tok telefonen for å ringe. Dette hadde hun tydeligvis ikke greie på. Jeg fikk straks en dårlig følelse. «Om jeg hadde bostedbevis fra imigration?» Spurte hun. «Nei», sa jeg med litt irritert stemme. «Så lenge man har gulbok og id trenger man ikke det». Svart jeg. Dette hadde jeg sjekket ut på forhånd. Tabbe av meg å si dette. Man skal aldri lære dem jobben sin. Dette skulle komme til å straffe seg. Damen gikk i vranglås. Jeg fikk tilbake alle papirer og hun ristet på hodet. «Can not» sa hun bare.  Siden Gail og jeg nå er gift spiller det egentlig ingen rolle om sykkelen står på meg eller henne. Så jeg sa til Gail. «Sette den på ditt navn da». Gail snakket med damen. Joda det kunne hun gjøre. Mr.PCX ble trillet inn i kontrollhallen, nå skulle rammenummer sjekkes, samt at sykkelen skulle avskiltes i påvente av Buriram skilter. Kontrolløren sjekket rammenummer og skulle akkurat til å skru av skiltene da damen kom ut, hun hadde nok ett ess i ermet. Om Anton hadde gul husbok med seg? «Nei», sier han » det har jeg ikke». Om han hadde bostedbevis fra imigration med seg? «Nei» , sier Anton nok en gang. «Han skal selge ikke kjøpe» sier jeg. «Det trenger han ikke han har passet sitt med visa og det er nok». Damen rister på hodet her er det hennes regler som gjelder. Ingen omregistrering på oss nei.

Anton og jeg vurderteå reise til hovedkontoret utenfor Prakonchai, for å få ordnet det der. Men ved nærmere ettertanke finner vi  ut at vi har andre ting å bruke dagen på enn å sitte i kø på ett offentlig kontor. Mr.PCX kan like godt fortsette å stå i Anton sitt navn. I tillegg sparer jeg omregavgiften også.

Kjære biltilsynet på Nikom, dere leser nok ikke dette, men jeg har vært hos dere for siste gang. Neste gang det skal betales avgifter på mine kjøretøy drar jeg til konkurenten  på den andre siden av byen. Så ikke mer penger å tjene på meg. 

Neste post på programmet var å reise til True, min internett leverandør. Her skulle en regning betales samt at de skulle varsles om flytting eller oppsigelse. Det enkleste ville jo være om de kunne flytte hele greia til det nye huset. Sikkert ikke gratis med dog det enkleste. 

Med frua som tolk og moralsk støtte gikk vi inn på kontoret deres, Penga først. Jeg betalte regninga. Så viste jeg dem vår nye adresse og spurte om de kunne flytte internettet mitt dit. Nå ble jeg imponert. Uten å sjekke på en eneste pc svart den unge mannen at. Nei det kunne de ikke, vi har ikke bygd ut der. Ok så dette hadde han i hodet. «Prøv du», sa jeg til Gail.»Kanskje han ikke skjønte hva jeg spurte om». Gail  spurte om det samme, men denne gangen på Thai. Han var like skråsikker. «Det lar seg ikke gjøre». «Forklar han at dette er siste regninga jeg betaler, for da sier vi opp her og nå» , sa jeg. Nei det kunne vi ikke svart gutten. «Det koster 5000 å si det det opp, dere har binding på ett år». Jeg tok fram kontrakten. «Det er to måneder igjen av bindinga», forklarte jeg. «Spiller ingen rolle» , sa han. «det koster 5000 å si opp».  Enkel hoderegning for meg, to måneder a 700 skulle bli 1400, ikke 5000. Men nei han sto på sitt. Vi gikk.

Her i Thailand skal du aldri «komme her og komme her».

God helg folkens

DA GUTTEN KOM UT AV SKAPET OG SÅ BLE DET BRYLLUP

La meg ta dere tilbake i tid. Ikke så veldig langt men til St.Hansaften. Vi feirer jo ikke slike ting her i Thailand, men vi hadde nå bestemt oss for litt grilling denne kvelden. Mat var kjøpt inn, grillen begynte å bli varm og det var kommer rødvin i glasset. Gail min kjære stedatter og meg selv satt benker rundt bordet og ventet på at de første kjøttstykkene skulle bli ferdige. Jeg reiste meg og gikk inn for å hente noe på kjøkkenet. På veien dit passerte jeg rommet til Noon (stedattera), jeg hørte tv’en sto på og tenkte at den strømmen kan vi spare, det er jo ingen som ser på tv nå. Så feil kan man ta og i det jeg åpnet døra til rommer var det mye som skulle endre seg. Veldig mye. Det satt en gutt på senga og så på tv. Jeg skvatt og det gjorde nok han også. Jeg smalt igjen døra og ropte på Noon og Gail. «Kom hit og se». sa jeg De kom. «Hvem faen er dette?» sa jeg på Engelsk og åpnet døra. Det var ingen der. Hadde jeg sett syner? Jeg hadde da bare drukket ett par slurker av vinen. Gail trodde jeg var blitt tullete, men Noon skjønte at jeg hadde oppdaget vennen hennes. Det var kun to steder å gjemme seg på, dette rommet, klesskapet og under senga. Jeg sjekket klesskapet først. Joda med ett badehåndkle over hodet satt han helt stille inne i skapet. Akkurat som strutsen. Det hjelper ikke å gjemme hodet når resten av kroppen syntes. Der og da skal gutten være glad for at jeg ikke er av den voldelige typen.

Jeg vet om de som hadde grisebanka gutten og tatt fengselsstraffen for det. Jeg er heldigvis mer løsningsorientert. Det ble mye kjefting fra mor og litt fra meg også. Jeg var sint fordi han hadde bodd på rommet en uke uten at jeg visste det. Dette forklarte jeg begge to. At jeg syntes det var veldig dårlig gjort av dem og lure meg slik. Men da begge to gikk bed på kne og bøyde seg helt ned i gulvet og ba om tilgivelse fra meg, da var jeg ferdig med å være sint. Nå fikk vi heller ta det praktiske. Om de kunne få være sammen på rommet noen dager til? For meg var det greit men det var ikke jeg som skulel avgjøre det. Det ble hasteinnkalt til familieråd. Og en time etter var dette i gang. Jeg prøvde å blande meg inn, men ble avvist. Dette var ikke min sak. Dermed så meldte jeg meg ut av hele saken. 

To dager etter kom familien til frieren på besøk. Mange hundre tusen i medgift kunne vi nok bare glemme. Det var bestemor og bestefar som kom De hadde hverken bil eller motorsykkel så de kom med bussen. Hele familierådet var samlet nok en gang. For nå skulle det planlegges bryllup. Ikke noe store greier med munker, heller ikke noen tur på ampur for å ordne papirer. Nei dette skulle være landsbybryllup med kun de nærmeste til stedet. Den 9.juli var en ok dag det var søndag og i tillegg Buddha dag.

Her i Thailand er det ikke unormalt å gifte seg når man er 18 – 10 år. Selv var jeg like gammel som Noon 19. Gift er vel egentlig ikke det rette ordet. La oss heller kalle dem samboere, med en velsignelse far den nærmeste familien. 

Noon som bortsett fra skolen har hatt late dager ganske lenge har nå fått ny energi. De unge har fått seg jobb med å skjære gummi. Dette er nattarbeid, så nå drar de avgårde ved 6 tiden om kvelden og er tilbake formiddagen dagen etter. Jeg spurte Noon om det var dette hun ville og om hun var lykkelig. Ja nå var hun lykkelig, svarte hun. Det er det viktigste for meg. Er hun lykkelig og har det godt så er jeg også lykkelig. Begge to har fått beskjed fra meg om at når vi flytter er de velkommen til å bo på gjesterommet. Men det vil koste 500 Baht i uka, og de må kjøpe sin egen mat. De er ikke helt sikre på om de vil bo hos oss eller hos hans besteforeldre ennå. Dette får de finne ut av.

Den 9. var det klart for bryllup. Det skulle holdes ute på huset i skogen, altså det huset som vi skal flytte til om noen uker. Dårlig ide syntes nå jeg, spesielt fordi håndverkeren samtidig skulle jobbe, men det gjorde ikke noe sa Gail. Gail og jeg dro på nattmarkedet for å handle inn mat. 10 kg hele kyllinger, grønnsaker og diverse andre ting ble handlet. Så gikk turen ut til Nongtako for å begynne med maten. Festlighetene skulle starte når alle var ferdige i tempelet, sånn ca 1100, fikk jeg beskjed om. Mens Gail og noen naboer begynte på maten dro jeg hjem så lenge. Ingen grunn til å se på at de jobbet. 

I god tid før klokka 11 var jeg tilbake. Stua i huset som langt fra var ferdig var blitt feid slik at det værste byggestøvet var borte. Håndverkeren holdt på på kjøkkenet og soverommene og de hadde lukket dørene. Gjestene ankom og det var tid for mat. Det vi hadde handlet på nattmarkedet var blitt forvandlet til nydelige retter. Det er ikke noe som er så gått som skikkelig Isanmat. 

Da maten var fortært var det tid for «vielsen». Brudeparet kom rett fra jobb og hadde ikke hatt tid til å pynte seg, så hverken brudekjole eller smoking. Brudeparet satt på kne med begge familiene rundt seg. En symbolsk medgift ble overrakt fra brudgommens bestemor til den eldste søsteren til Gail, som etter at moren døde nå er familiens overhode. Søsteren telte opp pengene før disse igjen ble overrakt  til Gail. Ny telling. Sinsodden (medgiften) var akseptert. Nå ble de unge bundet sammen med tråder og brudgommen satte en ring på Noons finger. Dermed var de landsbygift. Og jeg tørket diskre en tåre. Nå er de voksne og får stå på egne ben. 


Preget av stundens alvor
 

 

  

DET GÅR FRAMOVER

Mye som går framover og meg bekjent ikke noe særlig som går bakover. Men siden det er søndag tenkte jeg å gi dere en oppdatering på prosjektet «flytte på landet».

Elektrikeren ble som forventet ferdig på onsdag. Nå har vi fått ett skikkelig elektrisk anlegg i huset. Han var relativt dyr, men her som ellers i verden, kvalitet koster. Når det gjelder strøm så er det ikke der jeg vil spare penger. 

Alle takplatene er på plass og stua har fått maling på veggene og i taket. Det begynner å ligne noe.


Det males samtidig som nytt inngangsparti mures

 

Det ble en liten diskusjon med Gails søster (huseieren) vedrørende inngangspartiet. Hun vill ha en brei og stor tre eller glassdør. Mens jeg vill ha noe mer innbruddssikkert . En dobbeldør er alt for lett å bryte opp. Jeg ville ha noe med solid lås og solide dørkarmer. «Når Gail og jeg en dag flytter og du vil bo her. Kan du bare slå ut det som er murt opp og setet inn dobbeldør». Sa jeg. Slik ble det. Flere lecablokker ble kjøpt inn og inngangspartiet ble bygget om. 

Hans Petter Iversen sitt bilde.
Døra på plass

Fredagen gikk turen nok en gang til Buriram og Global. Det var tid for å kjøpe inn de siste greiene. Greiene denne gangen var fliser til gulvene og aricon til soverommet samt litt mer maling. Her som i Norge er det ting på tilbud. Flisene vi hadde bestemt oss for hadde den hyggelige prisen av 119 THB pr m3. Ariconen som jeg hadde sett meg ut skulle også være på tilbud. Den var av den nye elektroniske typen og skulle koste 13000 THB. Først ble flisene og malingen ordnet. 125 m3 fliser var alt for tung for Mr.Dark Blue så her ble det lastebil fra butikken. De var ivrige å begynte og laste opp bilen før jeg hadde betalt. Sjåføren var i ferd med å kjøre da jeg sa at vi skal jo ha aircon også, den skal på samme bilen. Kjerringa, søstra og butikkdamen så overasket på meg. «Jeg har jo ikke tenkt å kjøre hit hver dag. Så når vi først er her skal vi ha kjøpe den også» , sa jeg irritert. Butikkdamen sukket, hun hadde jo allerede slått inn totalsummen på kassa. Dette ble vanskelig for henne. Det endte med at jeg måtet betale for flisene og malingen, før jeg ble geleidet bort i aircon avdelingen. Her som i Norge er tilbudsvarer noe de ofte ikke har, slik var det med den airconen jeg hadde sett meg ut. «Nei den har vi ikke» . Sa selgeren. «men vi har denne» . Sa han og dro meg mot en som var veldig mye dyrere. Så glemte han meg og kjørte hele salgsregla si mot Gail og søstra. Mens han prøvde å selge dem denne alt for dyre airconnen trakk jeg meg unna, uten at han la merke til det. Nå var jeg irritert og tenkte at nå drar vi. Jeg kan kjøpe aircin i en annen butikk. Men så så jeg en ny tilbudshylle. Denne hadde selgeren sørget for at vi ikke skulle se. For jeg som falang kunne nok i hans øyne kjøpe det dyreste, ikke det de hadde på tilbud. Men her i hylla sto en Samsung aircon med riktig kapasitet og til en knallpris. Jeg ropte på Gail. «Si til selgeren at vi skal ha denne. Hvis de ikke har den så fortell han at vi går til en annen butikk». Selgeren ble lei seg i ansiktet da han fikk denne beskjeden av Gail. Han la ut om at denne kun hadde 3 års garanti, den var gammeldags brukte mye strøm, ja det var vel det dårligste kjøpet jeg kunne gjøre i denne butikken mente han. Jeg holdt på mitt og 9900 THB skiftet eier. Jeg som var blitt litt fan av denne butikken, ved tidligere besøk var nå ikke like overbevist om at jeg kom til å handle mer der. «Men da får vi ikke brukt alle kupongene våre» . Sier Gail. Det er riktig vi er blitt utstyrt med ett helt hefte med rabattkuponger. Disse ville jeg bruke på fliser og aircon, men nei. Det gikk ikke. Gails søster forklarte meg: «Denne kan du bruke hvis du kjøper en oppvaskkum, da får du 150 THB i rabatt» .»Jammen». Sier jeg. «Vi har jo allerede kjøpt oppvaskkum» . «Denne». Fortsatte søstra. «Den gir 200 THB i rabatt på sikringsskap». Hele det heftet vi fikk vil gi oss rabatt på det vi allerede har kjøpt, hvis vi kjøper det en gang til. Ikke dårlig. Vi reiste hjem. To timer seinere kom lastebilen og leverte alt sammen. 


Her er flisene vi kjøpte

I går lørdag var det Buddha day, så alle håndverkerne hadde fri. Det eneste som ble gjort var montering av aircon. I dag søndag er det også Buddha day og det er snart tid for å dra i tempelet. I går kjørte jeg Gail ut dro hjem. I dag skal jeg være der og være sosial.Jeg kommer ikke til å gå inn og delta i bønnene. Men jeg kan vente utenfor og skravle litt med andre hedninger. Seinere i dag blir det lunch med storfamilien og nok en seremoni. Denne seremonien skal jeg skrive om muligens i neste innlegg. Så her er det bare å følge med  
 

 

PROSJEKT HUS PÅ LANDET EN OPPDATERING

Husker Ballade hadde en lår som het «katt og kaniner» . Den handlet om byfolk som ville flytte på landet. Lenge siden jeg har hørt sangen men det gikk vist ikke så bra tilslutt. Vi skal derfor ikke ha  hverken katt eller kaniner, men muligens noe verpehøner sånn etterhvert. Men først må huset bli beboelig.

Her er en liten oppdatering om prosjektet. 

Siden lørdag har det vært mellom 6 og 10 håndverkere der ute. For meg så så det ut som kaos men her vet alle sammen hva de skal gjøre til enhver tid, så det er en enorm farmdrift. Jeg er imponert. 


Lørdag morgen første vegg på kjøkkenet påbegynt


Søndag ettermiddag veggen på kjøkkenet pusses.

Som dere ser av bildene så går det fort. Mens noen holder på med kjøkkenet driver andre på med innertaket i resten av huset. Takplatene kom på lørdag og de første var på plass mandag. Her snakker vi ikke agnes takplater nei. 


Det gjøres klart til å montere takplater

Allerede mandag fikk vi beskjed om å handle inn det elektriske, maling, kjøkkenskap vannvarmer, ytterdører mm. Så utstyrt med handleliste fra elektriker og snekker gikk ferden til Global i Buriram. Global er ett kjempebyggmarked hvor de har alt og litt til, samt meget gode priser. Så med kyndig hjelp fra personalet, jeg fikk ikke engang lov til å trille handlevogna, ble det meste kjøpt inn. Mr Dark Blue har aldri vært så tungt lasta i sitt korte liv. Ikke for det, han begynner å bli innkjørt nå, passerte 10 000 km på veien hjem.


Full bil. Det var også stablet mye inne i bilen.

Tirsdag satte elektrikeren i gang for fullt. Enda mer kaos i mine øyne, kabler og arbeidere overalt. Så etter ett kort besøk på morgenen dro jeg hjem for ikke å gå i veien. På forhånd hadde vi gått gjennom hvordan jeg ville ha det. Han måtte få beskjed to ganger når jeg sa hvor mange punkter jeg trenger der jeg skal ha pc og musikkutstyr. 14? «Ja, 14 svarte jeg». Han ristet på hodet og tegnet det opp. Var og sjekket det i dag. Og det er 14. Yes!.


Elektriker gutta er i gang
 

Huset har jo hatt innlagt strøm noen år, men dette var dårlig arbeid så alt ble dratt ut og nye kabler er strukket i hele huset. Selv inntaket er byttet. Så da skal det være trygt å dusje. 


Nytt inntak må til

 

I dag er det onsdag, og elektrikeren blir ferdig i dag. Gulvet på kjøkkenet blir også støpt i dag. Regner med at de fleste takplatene kommer på plass i morgen og at det også vil bli oppstart av maling innvendig. 

Ny rapport følger om noen dager

 

ETT MØTE I NANG RONG

 La meg fortelle litt om søndagen og turen til Nang Rong. Vi lot håndverkerne få være i fred, plukket opp Nipaporn og Ya før vi kjørte de 6 milene til Nang Rong.  Ya som hadde vært og besøkt barna før guidet oss trygt fram til skolen. Skolen lå  5 km utenfor i byen i landlige og flotte omgivelser. Jeg ble virkelig slått av hvor stort det var, det var ett kjempeommeråde med murer rundt på alle kanter. «Prison» sa Nipaporn da hun fikk øye på piggtråden på toppen av muren. Hun la ikke skjul på hva hun mente om denne skolen Her var det ikke mulig å komme over muren enten man ville ut eller inn. Vi kjørte mot porten og der ble det bråstopp. Ikke lov å kjøre bil inn på skolen fikk vi beskjed om, vi kunne jo finne på å smugle ut ett barn eller to. For meg var det både betryggende og litt motsatt. Betryggende at de passer godt på barna, men tenkte jeg i det vi gikk inn porten, veldig likt ett fengsel på mange måter.  

Ya som hadde vært her før, ledet an til det riktige stedet. Hun fortalte at besøkende ikke hadde adgang til hele ommerådet. Vi kom fram til en butikk/kiosk. Den var åpen en halvtime om morgenen en halvtime midt på dagen og en halvtime om kvelden. Nå var klokka blitt 1130 og butikken var åpen. Jeg la merke til at alle som hadde handlet måtte vaie for damen i kassa før de kunne gå ut av butikken. Her var det disiplin også når elevene skulle bruke opp lommepengene sine. Ya spurte noen eldre jenter om de kunne få ta noen til å rope opp Taoo og broren. Joda, det skulle de gjøre. Etter ett par minutter gjallet det i høytalere og Taoo og broren fikk beskjed om at det var besøk til dem. Ikke lenge etter kom de. Det ble ett sterkt møte. Både Nipaporn og Ya gråt begge barna gråt også, selv måtte jeg snu meg bort og svelge ett par ganger. 

Vi fant oss en bord og noen stoler og praten gikk på Thai. Etter noen minutter kom tre gutter som også kom fra Nongtako de vaiet  og satte seg sammen med oss. Det ble sagt noe i den store høytaleren og barna måtte gå for å spise lunsj. Vi ble sittende og vente på,dem. Taoo var tynn og spinkel før hun flyttet til denne skolen. Nå syntes jeg hun var blitt enda tynnere, som Nipaporn sa. Hverken hun eller broren vil være her, de vil tilbake til Nongtako . Når man ikke trives så blir man tynn. 

Alle barna kom tilbake  fra lunsj etter rundt 15 minutter. Nok en gang satt vi rundt bordet, og praten gikk på Thai. Så tar Taoo meg i hånden og sier kom. Jeg reiser meg og vi går unna de andre. «Kan vi ikke gå til bilen din og kjøre hjem?» Sier hun. På det sørgmodige smilet hennes skjønner jeg at hun vet vi ikke kan gjøre dette. Vi stopper ved en benk og hun vil at vi skal sette oss. Hun forteller meg om skolen om strenge lærere, at hun fortsatt spiller melodica og at det bare er 7 uker til skoleferie. «Da må vi dra og svømme», sier hun. Det lover jeg henne. Vi skal dra og svømme og jeg skal lære henne å lage pizza. Etter å ha sittet for oss selv en stund går vi tilbake til de andre, det er snart tid for avreise. Det klemmes og tørkes noen tårer nok en gang. Jeg lover Taoo at jeg skal komme tilbake om 2 uker. Hun og broren står og vinker til oss i det vi går mot bilen. 


Vi snakker og spiser bananchips

Taoo møtte jeg første gang da hun 4 år. Hun og broren har aldri hatt noen far, han sa takk for seg før broren ble født. Det er nok derfor de syntes det er stor stas med meg, vill og barnslig som jeg er.  Moren deres har jobbet rundt omkring i Thailand og stort sett bare sett barna sine noen få uker i året. Som så mange andre barn på landsbygda bodde de hos sine besteforeldre. Eller, i dette tilfellet bestefar. Bestemoren døde for noen år siden. Bestefaren begynner å bli veldig gammel og følte at han ikke lenger kunne ta ansvaret for barna. Derfor må barna nå være på denne skolen. Så får vi håpe enten at de tilpasser seg eller at det finnes en annen løsning.

 

LØRDAG MED KORPS SNEKKER OG SVØMMING

Lørdag og klokka drar seg mot 0800. Om en en halvtime er det tid for å reise ut på bygda. Gail settes av for overvåke byggelaget mens jeg fortsetter til skolen for dagens øvelse. 

I dag regner jeg med full trommegruppe og full melodicagruppe. Grunn: Siden det var messing og sax som fikk svømme for en uke siden, er det trommer og melodica som står for tur i dag. Avreise til bassenget blir når jeg er fornøyd og vi har klart dagens mål for øvelsen. Dagens mål er å få trommer og resten av bandet til å holde samme tempo,les få trommene til å spille i samme tempo hele låta. To låter skal øves på i dag. Rock Around the Clock og When the Saints. 


Her fra øvelsen for to uker siden

Øvelsen i dag blir mellom en og to timer. Så blir det avreise til Frognerbadet hvor vi skal bade og kose oss resten av dagen. Jeg må kjøre musikantene hjem ved 1400 tiden. Det er jo lørdag og overtid på kontoret klokka 1530. I tillegg må jeg jo ta en tur ut å se hvordan det går med huset.

Huset ja. I går ble ytterveggene til kjøkkenet påbegynt. Jeg klipte alt gresset rundt huset og det ble plukket mye søppel og skrot. Gail vet at jeg hater at det ser søplete ut. Så når jeg kuttet gresset kom det mye rart fram i lyset, som burde vært kastet i søpla. Damene ryddet nok bort ett par store søppelsekker i går. 


Bildet er tatt litt tidlig på dagen i går.  Byggmesteren i arbeid, til høyre Gails søster og en nabo

I morgen søndag er det meningen å ta en tur til Nang Rong, en av nabobyene. En av fjorårets musikanter og hennes bror går på internatskole der. Nipaporn, Gail og meg vil overaske dem med ett besøk.  Jeg vet at begge barna mistrives på denne skolen og lengter hjem. Men pga familiesituasjonen kan de for tiden ikke bo hjemme. Da jeg for en uke siden fikk høre fra noen andre som hadde besøkt dem at de hadde grått og spurt etter Nipaporn og meg, da sier det seg selv at ett besøk blir nødvendig.

Men nå drar klokka seg mot avgangstid så jeg får putte trompet og badebukse inn i bilen å komme meg avgårde. 

Ha en fin dag folkens