SYKKEL OG HJELPSOMME THAIER DEL 2 DYRT OG DÅRLIG

Ett par dager etter turen med med Wilbert var det tid for å skaffe seg ny sykkel. Jeg hadde sjekket Thailands svar på Finn for å se om det var mulig å skaffe seg en brukt sykkel av kjent merke til en god pris. Det var det faktisk, men da måtet jeg reise enten til Pattaya eller Bangkok. Litt lang for kanskje finne ut at annonseteksten ikke stemte eller at sykkelen var solgt mens jeg satt i bilen. I stedet ble det tur til Buriram og servicemannens sin nye butikk. Siden jeg var der sist hadde han flyttet inn i helt ny butikk litt lenger ned i veien. Hans gamle butikk var egentlig ett verksted hvor det sto stablet nye sykler overalt samt at det også hang en god del i taket. Nå hadde han fått seg ett lokale som kunne minne mye om en Norsk butikk, hvor syklene ikke lenger var stablet i høyden men nå sto pent utstilt i lokalet. Sjefen selv var ikke tilstede, men til gjengjeld var det en ung pen dame som villig fortalte om priser og  annet på de syklene jeg kikket på. Etter å ha prøvesittet noen sykler sto valget mellom en Merida sykkel og en Trek sykkel. Trek sykkelen var det kampanje på kunne damen fortelle. Den hadde tidligere kostet 20 000 THB men var nå satt ned til 15 000 THB. I tillegg ville jeg få med gratis hjelm to lykter samt drikkeflaske hvis jeg kjøpte Trek sykkelen. Tok jeg Merida sykkelen, som også var priset til 15 000 var det ikke noe innbakt i prisen. Dermed dreit jeg på draget og kjøpte Trek sykkelen. 

Verste møkkasykkelen jeg noen gang har hatt. Bildet er tatt på en dag den ikke gikk i stykker

Vel hjemme var det klart for prøvetur. Jeg sykler alltid tidlig på morgenen før det blir for varmt, men med ny sykkel så måtet jeg bare ut å teste, selv om temperaturen var på mye over 30 grader.  Allerede etter noen få meter kjente jeg at dette vare andre saker enn min gamle billigsykkel. Da jeg etter en km kom ut av byen og inn på landeveien og kunne tråkke på, lurte jeg på om sykkelcomputeren på telefonen min var helt på jordet. Så fort hadde jeg aldri syklet på denne veien før. Men den var riktig, det var bare det at alt rullet lett og fint. Prøveturen ble på rundt 20 km i varmen. Svett og fornøyd kom jeg hjem og var strålende fornøyd med nyanskaffelsen. Men hvor lenge var Adam i paradis?

Allerede etter 4 uker begynte gearet å fuske. Når jeg kjørte på det tyngste gearet og brukte krefter hoppet kjede over ett tannhjul eller to. Var virkelig kjedet eller tannhjulene i gearet utslitt etter mindre enn 1000 km? Sykkelen ble lagt bak på bilen og ferden gikk tilbake til butikken (legg merke til at jeg ikke lenger kaller innehaveren service mann). Da vi kom var det kun den unge damen som var i butikken. Jeg forklarte henne problemet med gear/kjede. Nei dette hadde ikke hun greie på hun måtte ringe til the boss. Etter en halvtime kom sjefen sjøl. Jeg forklarte problemet nok en gang og spurte om det var så at kjede eller tannhjul måtet skiftes. Nei, han ristet på hodet, kun en justeringssak sa han. Wire og gearskifter ble justert. Nå er det i orden, fikk jeg beskjed om. Jeg tok sykkelen med ut og prøvde den. Det var ikke mulig å komme opp i noe fart utenfor butikken alt for mye trafikk, men det kjentes greit ut. Jeg betalte de 100 Bhatene han forlangte og reiste hjem.

Dagen etter fungerte gearet 100% til jeg hadde syklet rundt 20 km. Så begynte det nok en gang å glippe på det tyngste. Det ble å kun bruke det tyngste gearet når det gikk nedover eller var helt flatt uten motvind. Men nå fikk det være sånn til neste gang jeg skulle til Buriram. Det er tross alt 6 mil hver vei.

Den 17/7 hadde sykkelen rullet 1109 km siden den ble kjøpt. Gearet fusket som vanlig på det tyngste mens de andre gearene var helt ok. Denne morgenen skulle jeg nok en gang bli kjent med en hyggelig Thai. Det ble punktering. Ikke mer enn 10 km fra heimen. Som vanlig stoppet det en bil og tilbød meg å sitte på. Sykkelen ble lagt bakpå og ferden gikk hjem. Som vanlig ville den hjelpsomme sjåføren ikke ha betalt. Men han tok da til slutt i mot min hundrelapp selv om det sikkert bød han i mot. 

Bakdekket var nå ganske så slitt,  jeg så dermed ingen grunn til å lappe, her var det bare å kjøpe ett nytt. 111 mil det var altså så lenge ett moderne bakdekk skulle holde, tenkte jeg mens jeg kjørte til Buriram. Nytt bakdekk og ny slange ble montert. Gearet ble også justert selv om jeg hadde mine bange anelser om at det ikke hjalp. 1100 Bhat fattigere gikk ferden hjem. For den prisen kunne jeg fått tre dekk til min gamle sykkel. Det koster å være kar. 

Gearet var same shit også etter denne justeringen. Nå hadde jeg gitt opp og brukte sykkelen slik den var. Men den 18/8 (ja jeg fører logg) kom det ett lite smell far bakhjulet. Jeg skvatt til å kikken ned. Hjulet gikk skjevt, her måtet det være en eike eller to som var gått. Ganske riktig en av eikene var røket. Jeg bestemte meg for å sykle hjem. Sykkelen var jo kjørbar. Kjørbar var den i 150 meter. Så punkterte den. Den eika som hadde røket hadde hadde røket helt inne ved felgen. Dermed hadde den biten som satt inn i felgen stukket hull på slangen. Bare å begynne å trille. Denne gangen var jeg ganske nærme huste til en av Gails slektninger. Planen var å trille dit og se om de kunne kjøre meg hjem. Så lang kom jeg ikke. En dame på en gammel motorsykkel stoppet. Jeg måtte sette meg bakpå mens jeg holdt i sykkelen. Hun ga gass og vi trillet avgårde. Jeg hadde forsøkt å forklare henne at jeg skulle til huset til slektningene, men nei hun kjørte forbi. 300 meter senere stoppet hun ved ett motorsykkel verksted . Før jeg rakk å si takk eller tilby meg å betale litt var hun borte. Mekanikeren kom ut og jeg pekte på hjulet. Joda, lappe kunne han gjøre. fikse eikene kunne han ikke.Hjulet ble lappet og jeg betalte 20 Bhat for jobben. Det kostet kun 10 men siden jeg ikke hadde lommer fikk han beholde vekslepengene. Jeg kom meg hjem og la sykkelen på bilen. Nok en gang gikk turen til Buriram.

Hjulet ble rettet ny eike ble montert, jeg spanderte også en ny slange. Nok en gang foreslo jeg at det måtte være kjede eller det minste tannhjulet i gearet som var problemet. Men nei. Ny justering. Denne gangen holdt han på i 10 minutter. Han var nå så sikker på at han hadde gjort en perfekt jobb at han ikke ventet mens jeg prøvesyklet. Som vanlig fungerte det utenfor butikken. Jeg reiste hjem 300 Bhat fattigere.

Dagen etter ut på tur, gjett hvor lang jeg kom, Rundt 9 km punktering, på bakhjulet. Som vanlig. Denne gangen var det Gail som kjørte meg til det samme verkstedet jeg hadde vært på dagen før. Mekanikeren så ordentlig lei seg ut da jeg kom. Så jeg fikk Gail til å forklare han at det ikke var han som hadde gjort dårlig jobb dagen før. Da han tok ut slangen kom det en liten eikebit ut. Eksperten i Buriram hadde byttet eike satt i ny slange men glemt å sjekke felgen for løse deler. Slangen ble lappet felgen ble sømfart for flere løse deler og 10 Bhat skiftet eier, dvs det ble som dagen i forveien rundet opp av meg til 20 Bhat. Lykkelig kunne jeg fortsette dagens runde, uten andre problemer enn ett gear som ikke gjorde jobben, men det var jeg jo vant til.

På Verksted med flatt hjul dag 2

Dagen etter gikk turen uten problemer, ja bortsett fra gearet da. Så kom lørdagen og ingen sykling. I går, søndag, derimot var det sykkeltur. Det regnet ganske mye på morgenen så jeg satt værfast i heimen og skrev gårsdagens innlegg, før regnet ga seg og jeg kunne legge ut på runden min. Det var fin temperatur vindstille litt vått her og der men ellers fint å sykle. En titt på sykkelcomputern viste at jeg lå på snittfart langt over det vanlige. KLANG sa det fra bakhjulet. Ganske riktig der hadde det røket en ny eike. «Fy faen for en drittsykkel» , sa jeg til meg selv. Jeg stoppet og så på skaden. Eiken var røket ved navet denne gangen, så sjansene for å punktere ville være minimale. Det var tross alt søndag og de fleste  verksteder har stengt. Jeg bestemte meg for å ta hele runden ferdig. Joda det gikk, med ett bakhjul med betydelig kast i kom jeg rundt. Mens jeg syklet bestemte jeg meg for at nå må jeg finne en annen til å fikse sykkelen eller gi faen i hele møkka sykkelen og kjøpe meg en billig sykkel i stedet. Siden sjansen for å finne en kvalifisert sykkelsmed er relativt liten blir det vel til at jeg sykler så lenge bakhjulet går rundt. Så får jeg se hva jeg gjør etter det. Blir det ny billigsykkel eller kanskje joggesko? 

En ting er dog sikkert. Jeg har kjøpt min siste sykkel av merke Trek. Styr unna det merket folkens.    

  

SYKKEL OG HJELPSOMME THAIER

Som mange av dere vet starter jeg stort sett dagen med en sykkeltur. Da jeg begynte med dette for ett par år siden hadde jeg en gammel brukt sykkel kjøpt for 1500 THB på ett grensemarked  ved Cambodsja (Chong Chom). Denne sykkelen var tung og solid og gjorde en god jobb helt til kranklageret sa takk for seg. Min lokale servicemann bare ristet på hodet. Deler til denne fantes ikke.

Min første sykkel her i Thailand. Bildet er tatt på en tur jeg satt værfast

Dermed måtte en ny sykkel kjøpes inn. Nok en gang gikk turen til Chong Chom, her er det mange tusen sykler å velge i, både brukte og nye. Jeg lette først blant de brukte uten å finne noe som passet til mine krav og lommebok. Så kikket jeg litt på de nye syklene. Prøvde også ett par stykker men prisen var for høy til mitt noe begrensede budsjett. Men tilslutt fant jeg en sykkel som virket grei nok og da jeg hadde prutet ferdig var prisen også innenfor budsjett.

Min nye sykkel av det kjente merke Comp

Lykkelig kjørte jeg hjem med ny sykkel bak på pickupen. Jeg visste at det ikke var noe toppsykkel og at den ikke ville vare evig men det var dette jeg hadde råd til. Sykkelen viste seg å være bra den på tross av prisen.  Mens jeg hadde denne ble turene langsomt økt i både lengde og hastighet. De orginale nylondekkene fra fabrikken var de første som sa takk for seg, noe annet hadde jeg heller ikke ventet. Men da det skjedde hadde jeg flaks, kun 500 m fra heimen sa bakdekket takk for seg og flatet ut. Trille de siste 500 meterne var ikke noe problem. Min lokale servicemann monterte nye dekk både foran og bak og sykkelen var klar til neste dag. Denne sykkelen hadde ett enkelt Shimanogear uten noe finesser, dermed var det helle rikke mye som kunne ryke annet enn gearwire. Så i nesten ett år syklet jeg uten punktering eller annet trøbbel. Men så sa gerawireren takk for seg. 15.km  med bare det tyngste gearet gikk på ett vis. Takker værgudene for at det ikke var motvind den morgenen. Ny wire ble montert samme dag. Men nå begynte kranklageret å synge på siste verset, men jeg tenkte at det er litt tyngre å tråkke men det er bare mer trim. Så jeg fortsatt å sykle. Så, tidlig en morgen 28.km fra heimen låser det seg. Kranlageret har ikke bare sunget på siste vers, nå har det sunget ferdig, det var ikke mulig å tråkke lenger. Jeg tar telefonen for å ringe til frua, hun er på jobb og telefonen ligger under setet på scooteren, ikke noe svar. Jeg begynner å trille. Etter rundt 100 meter stopper en pick up. En eldre herre peker på meg og spør hvor jeg skal. «Bankruat» , svarer jeg. Han skal samme vei, så dermed blir sykkelen lempet bak på pickup’en hans og jeg får plass inne i bilen. Da vi kommer til Bankruat spør han hvor huset mitt er. Jeg forklarer at jeg kan gå herifra. Men nei, han insisterer på å kjøre meg helt hjem. Dermed blir jeg kjørt helt til døra. Jeg har alltid 100 THB i lomme når jeg sykler, i tilfelle det skjer noe. Jeg tar fram pengene og vil betale for hjelpen. Men nei, han vil ikke ha penger. Jeg takker pent for hjelpen og han vinker og smiler i det han kjører avgårde. 

Min lokale servicemann har nå lagt ned verkstedet sitt og flyttet. Kanskje jeg var den eneste kunden? For å få byttet kranklager må jeg til Buriram. Jeg fikk forklart veien av noen som har vært der før. Jeg finner verkstedet, som ikke bare er ett verksted, men en butikk full av sykler. Her er alle de kjente merkene. Mens innehaveren bytter lager på min sykkel kikker jeg på nye sykler til øyet blir stort og vått. Neste gang  skal jeg kjøpe en skikkelig sykkel her, tenker jeg da jeg 500 THB fattigere men med nytt kranklager (som jeg nå har lært heter kassett) kjører hjem. Min billigsykkel er igjen klar til dyst. 

Nå går det noen måneder uten problemer, min daglige runde er nå i underkant av 40. km. Så skjer det noe nok en gang. Pedalen ryker tvers av. Dvs den brekker slik at litt av den sitter igjen inne krankakselen. Nok en gang skjer dette langt hjemmefra. Jeg begynner å trille. En liten hvit bil stopper og damen som kjører lurer på om jeg trenger hjelp.  Jeg gjør jo det, men hun har da ikke plass til sykkelen min.Men hun har ett hus like borte i veien, jeg kan sette sykkelen dert så kan hun kjøre meg hjem og jeg kan hente sykkelen seinere. Slik blir det. Damen kjører meg hjem, jeg henter tar bilen og reiser tilbake for å hente sykkelen. Om damen ville ha penger? Nei, men denne gangen ga jeg meg ikke og truet på henne hundrelappen min. 

Nok en gang gikk turen til Buriram og min nye servicemann. Joda han kunne fikse dette også, men orginale deler hadde han ikke, men hvis det var greit for meg med en brukt krankarm kunne han fikse det her og nå. Sykkelen ble nok en gang fikset og siden jeg likevel var her ble det montert nytt bakdekk og ny gearwire. Sykkelen var som ny i mine øyne. Faktisk litt bedre.

Nå gikk det en lang periode hvor alt virket som det skulle hele tiden, ikke en gang punktering skjedde. Så en morgen avtalte jeg å sykle sammen med en kamerat. Han er noen ør yngre enn meg og har nok en mer sykkelriktig kropp. Men siden han akkurat hadde kjøpt sykkel og dermed ikke var vant til å sykle i varmen tenkte jeg at dette skulle bli jevn match. Selvfølgelig skulle vi ikke konkurere, vi skulle bare ha en hyggelig morgentur sammen. Da vi møttes på avtalt sted hadde Wilbert, som han heter, allerede syklet 9 km hjemmefra. Jeg hadde syklet en km. Vi la i vei i ett ganske rolig  tempo og vi pratet om løshunder som noen ganger kan være ett problem når vi sykler. Men ettersom vi syklet økte farten gradvis og det ble mindre prat. Jeg tråkket og holdt god fart, men la merke til at Wilbert kunne trille og hvile litt innimellom, hvis jeg prøvde det mistet jeg farten. Mine bein var dømt til jobbe hele tiden. 

Wilbert hadde vært hos min servicemann i Buriram og kjøpt en skikkelig sykkel en Merida med 29 tommers hjul. Forskjellen på syklene våre kom virkelig til syne på veien tilbake. Wilbert pratet og trillet avgårde mens jeg svettet og tråkket det jeg var kar om for å holde følge. Det er ikke mange bakker på ruta mi men noen slakke hellinger er det. Der kunne Wilbert ta med seg farten utover sletta, mens mine grove dekk og 26  tommers hjul samt litt slitne hjullagere måtte tråkke. Det siste Wilbert sa til meg da vi skiltes var: » Get a new bike» . Og slik ble det. Noen dager seinere gikk turen til Buriram og min servicemann. Denne gangen for å kjøpe ny sykkel.

Alt om den nye sykkelen i neste oppdatering.    

 

GUTTETUR TIL PATTAYA FOR Å STEMME

Som lovet i forrige innlegg, her skal dere få en rapport fra helgens tur til badebyen Pattaya. 

Tidspunkt for avreise var avtalt til 0700 på lørdag. Og slik ble det. Tre glade herrer på tur for å gjøre sin borgeplikt. Tom og jeg foran og Anton lettere sammenkrøpet i baksetet. Baksete og baksete fru Blom. Det er egentlig ikke noe baksete på Mr Dark Blue, det er mer en benk enn ett sete. Benplass som gjør at selv de billigste flyselskapene har veldig mye mer plass, samt ett ryggstø som er en pute limt fast i veggen til kupeen. Så i dette torturkammeret skulle Anton sitte i drøye 5 timer og 38 mil. Utrolig nok klare han det uten varige men. 

Siden det var trangt for nevnte Anton ble det til at vi foretok en del stopp underveis. Vi hadde  relativt god tid, så ingen grunn til hverken å sprenge fartsgrenser eller avvenne mine to venner fra å røyke. På andre stopp tok undertegnede og kjøpte seg pølse med ketchup. Pølsene blir servert i en plastpose ketchupen sprutes ned i plastposen og det hele spises med en spiss pinne. Fort å spare søppel takket jeg nei til en ekstra plastpose utenpå den med pølsebitene i. Noe som skulle vise seg å være veldig dumt, siden pinnen til å spise pølsebitene med var veldig spiss. Dermed stakk jeg hull i posen men oppdaget det ikke før pølsebitene var spist og min fine hvite t-skjorte  hadde fått en pen stripe av ketchup. Så lærte jeg at det alltid skal være to plastposer når man spiser slike pølser.

Bildet er tatt før pølseulykken

Resten av kjøreturen gikk uten noen større avvik og dermed var vi framme på sjømannskjerka rundt klokka 1300.  Jeg byttet t skjorte før vi gikk inn. Nå hadde jeg sjansen til å søle grøt på den reine skjorta. Vi betalte for grøt og ga beskjed om at vi skulle stemme. Joda, ikke noe problem, men spis grøten først det er flere som skal stemme fikk vi beskjed om. Jeg fikk en diger porsjon med grøt, kanel og smørøye ble det også samt rød saft. Nå skulle det nytes,reine julekvelden. Mens vi spiste kom flere bort og takket for sist. Sist, det var i mars da vi var her på en meget vellykket korpstur. Jeg fikk også se noen bilder fra denne turen og se ett par videoer fra vi spilte. Hyggelig og gøy å se. (for dere som har lyst til å se noe fra denne turen kan klikke her https://www.youtube.com/watch?v=g19ywX2l91o  ) Korpset mitt ble ønsket hjertelig velkommen tilbake neste år. Får vi til 17.mai blir det topp, hvis ikke blir det i slutten av mars.

Så var det tid for stemming. Siden det er hemmelig valg ble vi geleidet en og en inn på kontoret, her fikk vi utdelt stemmeseddel, denne skulle legges i en brun konvolutt som deretter ble lagt i en større konvolutt som ble adressert til stemmekontoret der vi hørte hjemme i Norge. Siden jeg for tiden har adresse hos min datter i Norge, som akkurat har flyttet husket jeg ikke adressen. Men med internett og ett lite søk på meg selv kom riktig adresse opp. Dermed gikk alt i orden og jeg fikk sagt min mening om hvem skal styre i Norge neste 4 år. 

Etter stemmegiving var det shopping. Kirken har en kiosk som selger diverse norske varer. Jeg endte opp med noen bokser med Stabburets makrell i tomat, mine reisevenner var mer sugne på norske smaker og handlet både Mills kaviar og diverse Toro produkter. Så da vi satte oss i bilen for å kjøre til hotellet var vi både mette og ferdigshoppede. Nå skulle bilen parkeres før vi måtet finne ett kontor. Det var jo tross alt lørdag. 

Lørdagskontor ble det 

Etter lørdagskontor en skikkelig middag og ett par øl til var det en mett og fornøyd gjeng som ruslet bort til hotellet. Undertegnede gikk og la seg og drømte om neste korpstur som blir i mars eller mai. 

Søndag morgen og en skikkelig frokost på nabohotellet. Bufeet til 190 B helt ok. Som vanlig spiste jeg såpass at de ikke tjente noe penger på meg samt at jeg kunne skippe lunch. Vinn, vinn for meg.  Da frokosten var fortært ble det ut å gå. Passe temperatur å gå tur i. Innen dagen var omme klokket jeg inn 14 km på telefonen. Helt grei mosjon som ble belønnet med en tur på Svensen Icecream. Dermed var de forbrente kaloriene tilbake i kroppen. Best å passe på vekta. 

Utsikt over Pattaya bukta

Søndagen ble avsluttet med pizza og øl. De to som ikke skulle kjøre dagen etter tok noen flere øl, mens jeg ruslet tilbake til hotellet. Der sparte jeg de penga.

Mandag og frokost klokka 0800, nok en gang bufeet og nok en gang  passe på at de ikke tjener penger på meg. Etter noe som altså ble en solid frokost var det avreise. Anton og Tom skulle nå bytte plass. Tom krøllet seg sammen og fikk plass på bakerste benk. All honnør til både han og Anton som klarte å holde ut baki der i over 5 timer hver seg. Men hva gjør man ikke for å få sitte på med meg? På turen hjem ble det mange kraftige regnskurer. Så hadde vi kjørt MC som vi opprinnelig planla ja da hadde vi blitt skikkelig våte. I stedet satt vi tørt og gått inne i Mr Dark Blue og vi som satt foran nøt turen. 

Når det regner som verst her da er man rett og slett nødt for å slakke farten, rett og slett for at vinduspusserne ikke klarer å ta unna. Dere som kun har opplevd skybrudd i Norge vet ikke hav jeg snakker om. Men ta ett kraftig norsk skybrudd og gang med 10 så er vi der. Når det står på som verst er jeg ofte nede i tilnærmet gangfart på bilen, rett og slett fordi det er vanskelig å se veien.  Selvsagt også med nærlyset tent. Mange Thaier mener nok at jeg er en dårlig sjåfør. Kjører sakte når det regner, kjører med lys på og noen ganger med varselblinkere på i tillegg. En skikkelig god sjåfør her i Thailand han kjører like fort uansett vær, nærlys skal kun brukes når det er skikkelig mørkt, ikke ellers. En middels dårlig sjåfør slakker farten ørlite når det regner, han bruker kun parklys helt til det  blir skikkelig mørkt. I motsetning til meg som har lært å kjøre bil i Norge er jo se fleste thaier, i egne øyne, født ferdig utdannede sjåfører. Det er derfor det nesten aldri er ulykker her. Men nok om det. 

Vi kom oss velberget hjem, vi rakk mandagens kontor og alle var vi enige om at det hadde vært en fin tur.  

17.08.2017

Det drar seg mot valg i gamlelandet og i den forbindelse blir det en tur til storbyen for å stemme. Storbyen i denne sammenhengen er Pattaya. Her er det faktisk 2 steder vi kan forhåndsstemme, både sjømannskirken og konsulatet. Siden vi velger å reise på lørdag og hjem mandag morgen blir det kjerka på oss. Planen er å kjøre hjemmefra ved 7 tiden lørdag morgen, da skal vi være framme ved Sjømannskirken mellom 12 og 13. Dermed skal vi få med både lørdagsgrøt og stemming. Det blir 2 ting på en gang det Hvem er vi? Lurer du på nå. Joda det er mine gode venner Anton og Tom. Opprinnelig var det meningen å kjøre MC og det var faktisk 2 til som ville være med. Så jeg så for meg en liten kolonne som kjørte mot Pattaya Men disse to har måttet trekke seg. På grunn av  regntid og det faktum at en i følge for tiden ikke har en skikkelig langturs MC blir det bil. I stedet for en koseweekend med Røde blir det biltur med Mr.Dark Blue i stedet. Så før jeg heller ta Røde på en langtur om ett par uker.

Mr Dark Blue

Det passer også bra å reise denne helga siden  musikantene mine skal på tur sammen med resten av skolen både fredag og lørdag. Etter forrige ukes konsert er det nå den store paraden i oktober vi øver mot. Så hver torsdag og lørdag fremover blir det marsjering. Marsjering ja. Det er en stor utfordring for trommegutta. Det er varmt det er tungt og attpåtil skal de gå i takt, holde formasjonen samtidig som de spiller. Vi har fått det til tidligere år så vi skal klare det i år også, selv om vi i år ikke har så mange storvokste trommisser. Jeg er også spent på hvordan vår saksofonist vil takle og marsjere med tenorsaksofonen. Jeg har kjøpt inn ny sele til henne men saksofonen er fortsatt like tung. Det finner jeg ut om en time, for da er det marsjøvelse. 

Ellers så er det lite å melde fra bygda. Livet går sin vante gang. Opp om morgenen se på NRK sine nyheter fra dagen i forveien, ut å sykle ett par timer for så  enten å ta unna noe forefallende eller som i dag gjøre ikke noe noen timer. Litt før 1500 ut på skolen og holde på med der til nærmere 1800. Og sånn går no dagan.

Neste oppdatering skal nok handle om Pattaya. Så her er det bare å glede seg

MORSDAG OG KONSERT

Det har blitt en tradisjon på skolen at skolekorpset har premiere på morsdagen. Når musikantene begynner etter ferien i slutten av mai er dette første mål for sesongen. I år er det som tidligere skrevet ett rekordstort korps  Hele 28 musikanter er med i år. Når skolen består av rundt 100 elever (ikke medregnet barnehage og førskole) er dette veldig bra. Siden jeg driver dette helt alene har jeg  nå måttet innføre inntaksstopp, jeg har ikke mulighet til å ha flere elever. For mange korps i Norge ville dette vært ett luksusproblem. For meg er litt trist at ikke flere kan få være med  men de som står på venteliste får sjansen neste år.  I år er det også første gangen vi har rekruttert med tanke på fremtiden. De foregående årene har automatisk de eldste elevene fått spille trompet og trombone, i år er disse instrumentene fordelt fra 2 – 6 klasse, dermed er dette siste året hvor jeg har startet helt forfra. Melodica musikantene, 12 stykker i alt, kommer fra 2 og 3 klasse. Noen av disse musikantene vil neste år begynne på trompet, dermed får jeg elever som allerede kjenner låtene våre, noe som gjør opplæringen på trompet enklere.Nei nå skriver jeg meg helt bort, dette skulle jo handle om morsdagen.

«Vi planlegger å starte 0830» , sa Nipaporn til meg dagen forveien, før hun la til: «Men du vet jo hvordan det er med oss og klokkeslett». Etter noen år her så har jeg fått en viss erfaring med det ja. Derfor svarte jeg bare at jeg skal være på plass i tide. Rundt kvart over åtte var jeg på plass på skolen. Jeg ble ikke overasket over at det var langt igjen til alt var klart. Her var det bare å stresse ned. Alle elevene skulle opptre i dag og det var mange flotte kostymer å se. Jentene sto i kø foran klasserommet til Nipaporn, her var det sminkerom. Som vanlig var vår lokale katoy på plass som sjefsminker. Når man har godt med skjeggvekst og er ganske grov i huden blir man god til å sminke. Vår lokale katoy er nemlig ikke noe femi type, han/hun har kropp som en tømmerhogger og er 190cm høy, ikke lett å finne kjoler og damesko da. Men som sagt det å legge på sminke er han/hun god til. Den ene jenta etter den andre kom ut stolte som bare det med skinnende  lepper og røde kinn. Jeg stilte meg opp i køen til stor latter fra både lærerinner og sminkør. Men jeg ble høflig avvist. Istedet fikk jeg beskjed om å gå opp til fellessalen hvor festlighetene snart skulle starte.  Der ble jeg møtt av rektor som vaiet og jeg vaiet tilbake. I år som tidligere år skulle jeg selvsagt sitte sammen med rektor, landsbyhøvding og representanten for kommunen. Ja det er en stor ære å få sitte på æresplass. Etterhvert ble salen fylt opp av elever og mødre og seremonien kunne starte. 

Salen var full av forventningsfulle elever 

Som vanlig var det først tale av rektor, deretter fellessang til ære for dronningen. Så var det klart for dagens hovedpersoner. Mødrene og bestemødrene. Her på bygda bor de fleste barna sammen med med besteforeldrene. Mor og far er gjerne i Bangkok, Pattaya eller andre steder for å skaffe inntekt til familien. Så i år som fjor var det flest bestemødre i salen, med en og annen mor innimellom. Vi begynte med barnehagen mødrene/bestemødrene til disse barna gikk opp på senen og satte seg, så kom barna og knelte foran sine respektive og overrakte en blomst. Barna fikk så klemmer og ett armbånd med en seddel i fra sin bestemor eller  mor.  Slik gigg det slag i slag til alle elevene hadde vært på senene sammen med sine. Nå var det endelig klart for show. I år var det korpset som skulle åpne forestillingen. 

Musikantene løp til musikkrommet for å hente sine instrumenter. Jeg klarte i alt kaoset og få stemt saksofonen til Preiw og trompeten til Maa. Disse to skulle spille solo sammen og derfor litt viktig at de var sånn nogenlunde samstemte.  Musikantene stilte opp slik vi hadde øvd på dagen i forveien og vi var klare.

«If your happy and you know it clap your hands» runget utover salen. Musikantene ga jernet. Denne låta gikk rett over i «Super G» . Her kom også trommene inn, de gutta sparte ikke på noe, det ble veldig mye trommer. Men låta satt som ei kule.  Vi roet det hele ned med «When the saints» den åpnet stille og rolig kun med tenorsaks. Preiw som saksofonisten heter leverte varene, da hun hadde spilt låte en gang kom Maa snikende inn med trompet, slik at 2. gang ble en duett med saks og trompet nydelig. 3. gang kom hele bandet inn, trommene hadde fått beskjed om å dempe seg litt, noe de faktisk gjorde. «When the Saints ble avsluttet til stor applaus. Vi hadde lagd vår egen versjon av «Old Mc.Donald» i stedet for dyr brukte vi instrumenter, hver gruppe fikk sin solo del. Da trommene  hadde sin solodel var det oppslag til neste låt som var vårt rocke medley med «Rock arond the clock» og Hound dog» . Jeg er alltid litt nervøs før vi skal spille rock, vil trommene få det til? Yes! De fikk det til. Nå hadde de riktignok glemt at de skulle dempe seg, men shit, det svingte som rakkern. En fornøyd dirigent og fornøyde musikanter bukket og tok i mot applaus. 100% perfekt? Nei men vellykket ja!.

Konserten er i gang (foto Nipaporn)

Etter konserten var det ny seremoni. Nå var det æresdiplomer til mødre som hadde gjort en ekstra innsats for skolen. Jeg fikk beskjed om å holde meg på plass noe jeg gjorde, Plutselig var det meg som ble ropt opp. Mr Hans Petter Iversen. Gullkanten diplom i gullramme ble overrakt av rektor som takk for innsatsen. Jeg tørket en liten tåre fra øyekroken. Det er så hyggelig å bli satt pris på.

Æresdiplom høytidelig overrakt av rektor (foto Nipaporn)

Nå var det mer underholdning. Alle klassene hadde øvd inn noe, her var det alt fra dans til synging. Veldig mye fint å se. 5 klasse hadde dradd dansinga litt lenger og danset faktisk en historie med både humor og alvor til stort engasjement fra publikum.  Veldig bra prestert.

Da alt det offisielle var over var det lunch. Ikke nok med at jeg hadde fått æresdiplom, jeg skulle få spise sammen med de peneste damene på skolen. Alle lærerinnene samt min kjære Gail.  

Lunch med damene

Konklusjon en vellykket morsdagsfeiring og en god debutkonsert.      

  

PÅ SERVICE MED MR.PCX

Mr PCX som for de uinnvidde er en Honda pcx 150 hadde rundet 20 000 km og det var igjen tid for service, ikke en stor service men en ganske liten en. Endelig var også garantien gått ut. Dust, tenker du nå. Er han virkelig glad for at garantien har gått ut? Svaret er ja, ihvertfall nå når sykkelen skal på service. Grunnen? Jo jeg trenger ikke lenger bruke de hersens dårlige merkeverkstedene til Honda. Her i byen er vi faktisk velsignet med 4 nei forresten det har blitt 5 stykker, alle like dårlige.

Jeg er nøye når det gjelder mine kjøretøy, de skal holdes i orden og ha den service og pleie produsenten har foreskrevet. Jeg lærte meg tidlig at service hos Honda og Yamaha  det er å skifte olje, klemme litt på dekkene og det er det. Den lange fine sjekklista som står i serviceheftet blir glatt oversett hver eneste gang. Nei forresten ikke helt oversett, de krysser av for at arbeidet er gjort, og signerer og stempler. Så hvis noen vil selge deg en brukt motorsykkel her i Thailand og reklamerer med at alle servicer er fulgt opp på merkeverkstedet så vær skeptisk. De siste gangene jeg har vært på Honda for service har jeg på forhånd gjort litt forarbeidet, Ingen kan eller vil snakke engelsk og mine thaikunnskaper er noe begrenset. Derfor sjekker jeg serviceheftet for å se hva den aktuelle servicen skal inneholde for så å printe ut bilder av en tennplugg hvis denne skal byttes, drivreim hvis denne skal byttes eller sjekkes osv. Det har stort sett fungert men ikke uten at jeg har måttet bruke streng stemme til mekanikeren. Den eneste gangen det ikke har virket var sist Mr.PCX skulle ha service. Olje, tennplugg samt luftfilter ble skiftet, dog ikke uten at jeg måtte insistere. Hvorfor skal du bytte det? Motoren går jo like fint, sier mekanikeren. Men siden jeg er kunden og de faktisk tjener penger på å selge tennplugg og luftfilter ble jobben gjort. Men da jeg ville at mekanikeren skulle åpne for å sjekke drivreim nektet han. Han ristet på hodet og skrev 24 000 på en lapp. Ja jeg vet at da skal reima byttes, men nå skulle den renses  og sjekkes samt at det var en ulyd der jeg ikke likte. Nei, her kom  jeg ingen vei. Bare å gi opp. Så nå har jeg kjørt 4000 km med ulyd i drivverket

Men nå er som sagt garantien gått ut og jeg kan bruke verkstedet med skikkelige mekanikere. Mekanikere som er fulle av olje på både hender og klær og har dreibenk og annet utstyr til å lage deler med på bakrommet. Mr PCX og jeg svinget inn og innehaverens kone som styrer deler og penger lurte på hva de kunne gjøre for oss. Jeg ba om oljeskift og så satte jeg sykkelen på midtstøtta startet den og gjorde tegn til at hun skulle lytte. Hun lyttet og hentet deretter sjefen sjøl. Han satte seg på kne la øret inntil girkassa og lyttet. Han var ikke i tvil. Her må det byttes lager, sa han til meg. «Tar det lang tid og sånn ca hva vil det koste?. Spurte jeg. En time, sa han så snakket han litt med frua som sa 1000 Bhat for alt sammen inklusiv oljeskift. «Bare å sette i gang det» , svarte jeg og gikk og satte meg for å se på.

Det meste av deksler og deler er demointert

Først ble oljen skiftet noe som var fort gjort. Deretter ble det mye skruing på gutta. Utrolig mye plast som skal av for å komme til vitale deler. Men omsider var da hele giret med de ødelagte lagrene ute. Nå var det kjekt å være på ett verksted med fagfolk og skikkelig utstyr. Delene ble tatt inn i det aller helligste og de gamle utslitte lagrene ble fjernet, nye lagre ble montert og det hele kunne settes sammen igjen

Litt av delene

Mye deler å holde styr på, men jeg var helt trygg på at disse gutta visste hva de gjorde. Det stemte, og under en time etter at jeg hadde kommet var Mr. PCX prøvekjørt og erklært frisk. Nå låt maskineriet slik som det skulle, ikke noen rasling i utslitte lager. Jeg betalte de avtalte 1000 Bhat’ene og kjørte hjem, lykkelig over at jeg endelig var tilbake hos gutta på hjørnet. 

Neste uke er Røde som skal ha oljeskift, hvis du lurer: Det er gutta på hjørnet som skal gjøre den jobben også.

SNART ER DET KONSERT

Nå er det noen innlegg siden korpsprosjektet  mitt har fått spalteplass. Siden det drar seg mot konsert så er det på sin plass med en liten oppdatering om det musikalske prosjektet her på rismarkene. 

Fredag 11.august er det feiring av morsdagen på skolen. Den offisielle morsdagen er lørdag 12. august som er dronning Sirikit sin fødselsdag. Jeg har skrevet mye om denne tradisjonen tidligere, så de av dere som liese dere opp på selve feiringen kan sjekke arkivet til bloggen min. 

Tradisjonen tro blir morsdagen vår første konsert dette skoleåret. I år med ett rekord stort band og en alderspredning fra 8 – 12 år. Alle musikantene så nær som to begynte på sine instrumenter da skolen startet opp i slutten av mai. Dette er ikke uvanlig for oss, men i år altså med mye yngre musikanter og mange flere enn foregående år. Nå har vi fire øvelser igjen før debuten og det er fortsatt en del som ikke er på plass. Derfor blir det ikke noe kontor på meg i dag i stedet blir det ekstraøvelse med hele bandet. I morgen blir det enkelttimer for trompetene onsdag blir det enkelttimer for trombone, saksofon samt noen flere trompeter. Generalprøven blir på torsdag. Her skal det jobbes.  Hva skal vi spille på årets konsert? Siden jeg regner med at ingen av dere som leser dette kommer til å sladre skal dere få programmet.

  1. If your happy and you know it (en klassiker som jeg innførte på skolen da jeg underviste i Engelsk for noen år siden ny låt i år med sang)
  2. Super G ( Ny låt i år og den har blitt en favoritt blant trompetene)
  3. Old Mc. Donald (skrevet om teksten den synges men med solistinnslag fra alle instrumentgrupper. Ny av året) 
  4. Rock around the clock/Hound dog ( Her blir det solistinnslag på saksofon )

Tidligere år har jeg brukt litt komp fra Band In a Box programmet mitt på disse konsertene.Men i år skal bandet gjøre alt selv. Som jeg har sagt før 100% perfekt blir det ikke men resten tar vi på sjarmen. Dette skal bli bra. 

Lørdagsøvelsene våre var i fjor preget av dårlig oppmøte, kanskje ikke så rart siden det er barnas fridag og mange liker da å sove lenge akkurat som norske barn. Noen må hjelpe til på familiens farm. I år har derimot fremmøtet vært stort på samtlige øvelse. Grunnen er Frognerbadet. Frognerbadet ligger jo i Oslo tenker dere nå. Å joda det er riktig, men vi har da en avdeling her også. Det å gi Norske navn til en del steder her på bygda begynte vi med for noen år siden. Umulig for oss å huske navnene på noen av de stedene vi likte så derfor ga vi dem norske navn. Jeg kan nevne Bankruat Mjøsa, Øyeren samt Frognerbadet. Når vi norske her nede avtaler å feks møtes på Frognerbadet vet alle hvor det er. Smart ikke sant? 

Men det var lørdagsøvelsene jeg skulle fortelle litt om. Trommegutta har alltid vært de vanskeligste å få til og komme på lørdagene. Men da vi var på korpstur til Jomtien i mars oppdaget jeg hvor glade alle var i å bade og svømme. Derfor sa jeg til Nipaporn: «Si til trommegutta at vi drar og svømmer etter øvelsen på lørdag. Den  lørdag hadde vi full trommerekke, og som lovet ble det tur til Frognerbadet etterpå. Jeg kunne jo ikke gjøre forskjell så lørdagen etter ble det trompet, saksofon og trombone som fikk være med. Så var det melodica sin tur påfølgende lørdag. Slik har det blitt, øve først og deretter svømming. Vedder på at det ikke finnes noe korps i Thailand som er flinkere til å svømme enn oss. Så nå er jeg både musikklærer og svømmeinstruktør og selvsagt sponsor for hele greia.

Fra lørdagens bading

Noen sier til meg: «At du gidder å drive med dette, ikke får du betalt og i tillegg spanderer du inngangsbillett til Frognerbadet hver lørdag». Svaret mitt er som alltid. Det finnes verre ting å bruke penger på.  Ingen av disse barna hadde vært i svømmebassenget hvis ikke jeg hadde tatt dem med. Vi snakker om fattige familier som har mat og tak over hodet men ikke noe særlig mer. Den gleden disse barna viser både når de spiller og når vi svømmer er lønn nok. 

Jeg skriver ikke dette for å forhelige meg selv. Men hvis jeg kan inspirere noen til å gjøre noe lignende hadde det vært skikkelig gøy.

 

Ha en fin uke folkens

 

2 SLANGER OG EN SENG SOM KNAKK

Mye på en gang dette men siden det er helg og dere lesere sikkert har god tid skal dere få alt på en gang.  La meg begynne der gårsdagen innlegg sluttet.

Mandag og klokka var blitt rundt 1800 jeg sa pent farvel til mine kolleger på kontoret, på tide å komme seg hjem. I det gamle huset hadde jeg 10 minutter å gå til kontoret,nå er avstanden 9 km så det ble Mr. PCX som skulle ta meg hjem. Den jobben klarte han fint så  rundt 15 minutter seinere var jeg hjemme. Stedatter og svigersønn var også kommet de skal bo hos oss og leier ett rom i huset. Tar du penger av familien? Er det noen som tenker nå. Selvsagt tar jeg penger av dem. De jobber og dermed må de betale en symbolsk sum til meg for leie av rommet med eget bad samt tilgang til alle fasiliteter. Det hadde blitt helt feil om jeg skulle forsørge dem. Men det var ikke oppdragelse dette skulle handle om.

Da jeg kom hjem satt de utenfor rommet og jeg skjønte at det var noe som ikke stemte. Noon (stedattera) forklarte meg at det var big snake inne på rommet deres. Jeg ville sjekke selv og gikk for å åpne døra og kikke inn. Jeg ble stoppet av mor og datter. Falang hadde ikke greie på slanger så dette var livsfarlig for meg fikk jeg forklart. Gail hadde ringt til «the big boss» som skulle komme å ta den for oss. «The big boss» er forøvrig byggmestern vår, Gail omtaler han som «the big boss» siden hun har jobbet jobbet for han. 

10 minutter seinere kom «the big boss», nå skulle det bli slange jakt. Vår nabo og Gails storesøster var også kommet. «The big boss» var utstyrt med en hakke og Gails storesøster med en trestokk, så våpnene var det ikke noe å si på. Jeg fant meg også en trestokk , men ble høflig men bestemt skjøvet unna. I stedet tok svigersønnen trestokken fra meg og «the big boss», storesøster samt svigersønn gikk inn i rommet. Jeg fikk aller nådigst stå i døråpningen. Slangen skulle befinne seg i ett skap fullt av dekketøy. Jegerne brukte «våpnene» sine for å skyve litt rundt på tallerkener og kjeler. Men ingen slange viste seg. Søstra til Gail pekte på ett kjelehåndtak som stakk fram og mente stedattera hadde sett feil. Men nei, Noon sto på sitt. Det var en stor slange der inne. Søstra til Gail begynte nå å ta ut ting fra skapet, ingen hansker eller annen beskyttelse mot slangebitt. Etter at hun hadde plukket ut litt boller og annet dekketøy så vi den. Den lå inne i en krok innerst i skapet. Svigersønn og «the big boss» hylte som små jenter og hoppet opp i senga som sto like ved skapet. Dette medførte at senga knakk på midten. Der sto disse modige jegerne og var livredde. Gails søster derimot, hun var ikke redd. Hun tok og klemte hodet til slangen ned mot bunnen av skapet slik at hodet var låst. De modige mennene som sto i den knekte senga gjorde ikke mine til å hjelpe. Jeg  gikk bort til søstra ved skapet hun nikket mot stokken hun hadde klemt slangehodet med og gjorde tegn til at jeg skulle holde. Jeg holdt stokken hardt mot slangens nakke (har de nakke?). Lynkjapt tok søstra tak rundt hodet på slangen og ba meg slippe. Slangen var mye lenger enn henne og kveilet seg oppover armen hennes. Slangen ble båret ut av huset og ble slått i hjel med hjelp fra de modige jegerne som nå var kommet ut av den brukne senga. De fleste gangen jeg har vært med på å fange slanger har den blitt tatt vare på, det er jo mat. Denne slangen var ikke noe særlig å spise, kunne søstra fortelle, dermed gikk den i søpla. «The big boss» lovte å komme tilbake dagen etter og reparere senga. 

 Den modige søstra med slangen

Dagen etter kom «the big boss» og fikset senga som han hadde lovet. I tillegg hadde han ned gummilister som ble montert nederst på alle dørene i huset. Nå skulle disse være slangesikre. Slukene på begge badene ble limt med silikon, dermed var de også sikret mot slanger. Av erfaring har jeg lært at utgangsdører ikke skal stå åpne uten at noen hele tiden kan se dem. Snu ryggen til og slangen kan ha sneket seg inn. Spesielt viktig her på rismarkene hvor det er mye dyreliv. Frua mente jeg overreagerte da jeg konsekvent lukket døra som hun satte opp når hun bare skulle ordne noe. Det kommer ikke flere slanger nå fikk jeg beskjed om. Så feil kan man ta.

Tirsdagskvelden, ungdommen var på jobb, bare frua og jeg som var hjemme. Frua hadde dusjet og nå sto jeg i dusjen, det var sengetid. Så roper Gail fra kjøkkenet. «Big  snake big snake!» I bare nettoen kommer jeg til unnsetning og ganske riktig i vinduskarmen på kjøkkenet der ligger det en stor jævel. Den er så lang at den ligger nesten tredobbelt.  Nå vet vi hvor den er så om å gjøre å ikke skremme den slik at den flytter på seg. Siden jeg står i bare nettoen har jeg heller ikke noe våpen å ta den med. Jeg ber Gail stå i døråpningen og følge med mens jeg får på meg litt klær. Iført underbukse og en møkkete t skjorte er jeg klar til kamp. «Wait for sister», sier Gail. Hun går og henter søsteren. Søsteren kommer med en sigd og jeg bevæpner meg med ett mikrofonstativ. Det er mørkt ute og noe annet våpen finner jeg ikke. Vi går til angrep. Slangen flykter bortover benken. Jeg prøver å klemme den fast slik som søtra gjorde i går, men får ikke tak. Søstra som er mer erfaren enn meg klarer det. Hun legger sigden flat og dermed er slangen låst. Jeg prøver å få inn ett drepende slag med mikrofonstativet. Men treffer ikke skikkelig. Slangen klarer i stedet å komme seg løs. Søstra er lynkjapp nok en gang og tar den i hodet og holder den. Nok en gang bæres slangen ut. Søstra holder den så hardt at den begynner å bli slapp. I det vi begge mener at nå kan vi knerte den for godt vrir den seg rundt kommer løs og forsvinner over veien og blir borte. Den berget livet og kommer forhåpentligvis aldri tilbake til oss.

Nå blir utgangsdørene konsekvent lukket, trenger ikke å mase lenger. Jeg har funnet meg en skikkelig treklubbe som står rett utenfor døra i tilfelle nytt besøk. Jeg har også vurdert å gjøre om kjøkkentaket, men velger å se det an. Som en nabo sa. «Det er regntid og huset deres har stått tomt lenge, dermed har det sikkert vært mye slanger rundt huset». I dag er det lørdag og jeg har ikke sett slanger her siden tirsdag. Kanskje den som slapp unna har fortalt de andre om han gærne fallangen i underbukse som prøvde å drepe han. 

NÅ ER VI PÅ PLASS I NYHUSET

Mandag 31/7 var det tid for flytting. Selv om vi hadde flyttet det meste allerede var det mye som skulle på plass. Jeg startet dagen med å ta Røde (250 CBR) en tur til banken. Skulle vi flytte måtte vi jo ha seng samt litt andre møbler. Dette koster penger også her i Thailand og her på bygda er det cash som gjelder. På de fleste steder bare rister de på hodet hvis du kommer med Visa kortet ditt. Cash is king.

 Mandag morgen er forøvrig en dårlig tidspunkt å gå i banken på, spesielt når det var helligdag på fredag og de hadde stengt. Det var mye folk inne i lokalet. Ut ifra nummerlappen jeg fikk utdelt så jeg at det var 15 stykker foran meg. Her var det bare å vente. Det tok vel sånn rundt 40 minutter før det var min tur, så det gikk faktisk ganske raskt. Med penger i hånden var det bare å kjøre ut til nyhuset, her var Gail allerede på plass for å vaske og ordne med litt småtteri. Ved ankomst ble Røde parkert på sin nye parkeringsplass, sammen med Mr PCX som var kjørt ut på søndag. Nå kunne disse to kose seg på den nye mc parkeringa mens Gail og jeg tok hennes 115 ccm Spacy og kjørte inn til byen for å kjøpe møbler. Hvorfor tok vi ikke bilen? Bilen, Mr Dark Blue, sto parkert ved det gamle huset og etter møbelkjøpet skulle jeg fylle han med mer ting og tang for så å kjøre ut til nyhuset. Men møbler først.

Vi ble som vanlig bukket inn i møbelbutikken. Om vi skulle ha alt vi hadde sett på sist? Innehaveren så på oss og smilte. «Nei sa jeg, kun seng og skap». «Sofa og spisebord kjøper jeg når vi får tilbake penger fra husverten på det gamle huset» forklarte jeg Gail. Jeg har av erfaring lært meg at det kan være lurt å holde igjen litt slik at Thaiene skjønner at atm’en ikke er utømmelig. Vi slo til på det skapet og den senga vi hadde sett på sist vi var her, etter å ha gått en liten runde med pruting. Prisen gikk ned fra 29 tusen til 25 tusen, så det lønner seg å prute. Gail forklarte hvordan de skulle kjøre for å finne fram til oss, en bunke sedler skiftet eier og dermed var handelen i boks. De skule levere i løpet av to timer, hvis det var greit for oss at sjåfør og hjelpmann kunne spise lunsj først. Selvsagt var det greit og det passet også fint for oss.  Gail tok scoteren og kjørte ut til nyhuset mens jeg dro til gamlehuset for å fylle opp Mr. Darkl Blue med mer flyttegods.

Da jeg ankom huset med bilen full at ting og tang var det tid for lunsj for oss også. Gail hadde vært borte på restauranten og bestilt mat. En stor porsjon pat kapau til meg og noe fiskegreier til seg selv. Mens vi satt og spiste kom montørene fra 3BB , nå skulle internett kobles til. De strakk kabel fra hovedveien og ned til huset. 2 mann drev med kabel mens nummer 3 spurte hvor jeg ville ha modem. Etter å ha fått anvist plass satte han i gang inne. Effektive gutter. Jeg gikk tilbake til maten. Hadde ikke før fått satt meg så hører jeg en bil oppe i veien, der kommer møblene også. Nå skjer det ting og alt på en gang. Møbelbilen rygger inntil og sjåfør og hjelpmann begynner å laste av. Tilnærmet komplett kaos. 3 mann driver med internett og 2 mann losser møbler. Jeg tar med maten og går rundt hjørnet, Best å ikke være i veien. 

 Kabler til internett strekkes, samtidig kan bilen med møbler skimtes oppe i veien

 Det  ble folksomt foran huset

Sengeramma er montert

Når man kjøper møbler her så er det ikke som i Norge at du må bruke resten av dagen på å skru dette sammen. Neida her går ikke gutta hjem før alt er skrudd sammen og godkjent. Så mens møbelgutta losset og skrudde sammen skap og seng drev internett gutta på med sitt. Dette er fjerde gang jeg får montert internett her i Thailand, disse gutta er de kjappeste og mest effektive jeg har vært borte i. Under en time fra de startet med kabel strekket fra hovedveien til jeg hadde signaler og skrev under på at jobben var gjort. Ny rekord. Sist brukte True nesten en hel dag i det gamle huset. Så bra jobbet 3BB.

Seng og garderobeskap ble også ferdig på en drøy time og dermed var alt klart i god tid før kontoret. Vi har kontor hver mandag og lørdag inne i Bankruat. Dette er en gammel tradisjon, her møtes Nordmenn, Svensker og Dansker og løser verdensproblemer mm. Derfor fikk oppsett av pc og annet forfallende arbeid vente. Kontortiden er hellig. 

Lite ante jeg da jeg glad og fornøyd reiste hjem fra kontoret om hvilket drama som skulle komme når jeg kom hjem. Men det blir neste oppdatering som fort kan komme allerede i morgen.

Ha en god fredag folkens