5 ÅRS JUBILEUM OG PARADE LITT FOTBALL OG MYE MORRO

Så var det lørdag og 2 dager med idrettsleker på den lokale skolen er historie. Tidligere år har jeg ledet korpset i paraden og så reist hjem, men i år ble det annerledes. Siden jeg nå bor her i bygda,noe jeg ikke har gjort før, var det helt naturlig å delta i moroa sammen med de fleste andre fra landsbyen. Det var ikke bare skolens elever som skulle bli svette og varme, neida her var det fritt fram for alle, også for undertegnede. Men la meg starte med paraden.

Årets parade var faktisk den 5. i rekken. Dermed er faktisk korpset 5 år i år. Gratulerer til oss! Paraden i 2013 var faktisk den første opptreden korpset gjorde. 

For  5 år siden med lånte uniformer  året var 2013

Den gangen bestod korpset av 4 melodica, 4 trompeter og 7 trommer. På torsdagens parade var vi 29 musikanter. Det har vi fått til takket være alle dere som bidratt med penger og instrumenter. For 2 år siden fikk vi også samlet inn nok penger til egne uniformer. Men nå har vi blitt så mange at vi må ha flere uniformer så håper vi får samlet inn litt mer penger sånn etterhvert..

Som dere ser vi har ikke uniformer til alle

Med 29 musikanter i alderen 8 – 12 år var vi klare for å blåse i gang paraden. De første årene hadde vi 3 tamburer men i år kun en og det er attpå til en av melodicaene som måtte ta jobben. Hvorfor det? Jo fordi 99% av elevene fra 3 klasse og oppover spiller i korpset. Så derfor måtte Elisabeth (hun har Engelsk far) være tambur i år som i fjor.

 Med tamburen på plass, snart klar for avmarsj

0830 var det klart for avmarsj. En runde trommemarsj så oppslag og musikantenes nye favoritt «Super G» runger gjennom bygda. De som ikke er våkne nå ja de våkner ikke. Paraden beveger seg mot skolen og neste marsj er «When the Saints». Dessverre hadde jeg ingen fotograf i år men jeg dristet meg til å filme litt av denne låta mens jeg gikk sammen med korpset. Det hørtes slik ut . https://youtu.be/8Dlq0-YmWkM

Da vi i strålende sol og varme defilerte foran de høye herrer og damer med «Rock Around the Clock» med nogenlunde rette rekker og svette musikanter (sol og mer enn 30 grader mens man spiller og marsjerer det er faen så varmt) tenkte jag at jeg skulle like se det aspirantkorpset i Norge som hadde gjort dette bedre enn oss. Alle blåserne så nær som to begynte å spille i slutten av mai. Neste åt vil jag ha ett korps hvor grunnstammen har spilt i over ett år, det skal bli gøy det.

Til dere som ikke fikk hørt oss, ny sjanse til jul. Som vanlig spiller vi på julaften i Bankruat. Vi har allerede begynt å øve på julemusikken.

Nå var det klart for idrettsleker, det skulle som vanlig konkurreres i mange forskjellige grener. Fotball, fotballtennis, volleyball og bocha. Så her var det noe for enhver smak. Jeg hadde som nevnt tidligere i innlegget tenkt å tilbringe dagen på skolen, men da som tilskuer. Jeg hadde takket nei til å spille fotball på det jeg trodde var to damelag. Jeg ruslet rundt og så på gutta spille fotballtennis, barnehage barna spille fotball og to lokale damelag spille volleyball. Mens jeg sto å så på damene , jeg mener så på volleyball, kommer Nipaporn og Ya bort til meg. «Hvis du blir med å spille fotball i ettermiddag, så skal Ya også spille», sier Nipaporn, «Ok » svarer jeg skal spille. Jeg ser på Ya at dette svaret hadde hun ikke regnet med, nå må hun også spille. Jeg drar hjem med trompeten og  samtidig skifter jeg til noe mer fotball vennlig. Så går turen tilbake til skolen. Jeg rekker akkurat lunch med lærerne. Etter lunch er det fortsatt en stund til min fotballkamp skal gå av stabelen, så jeg bruker tiden på å grue meg samt takke nei til flere tilbud om å drikke på wiskey og øl. Best å være klar i toppen når jeg skal gjøre noe jeg ikke kan, tenker jeg. 

Så endelig er det klart for den store kampen. Old boys mot young girls. Laget mitt består av voksne menner i alderen 40 + til 60+ . Damelaget som vi skal møte har vesentlig yngre spillere. Dette skal bli tøft tenker jeg i det jeg entrer banen barbeint. Det er ingen som har fotballsko eller andre egnede sko. Det å spille fotball i kjipp kjapper er ikke noe særlig så det blir barbeint. Gresset er mykt så det går greit. Bare å unngå å tuppe til ballen, det kan gjøre vondt. 

Jeg skal spille på midtbanen, rektor som er kaptein på laget mener at siden jeg sykler så mye da kan jeg spille midtbane og løpe mye.  Dommern blåser og kampen er i gang. Umiddelbart får jeg ballkontakt. Jeg løper med ballen foran meg ca 10 meter før en av damespillerne henger i skjorta mi og holder meg igjen. Ikke noe frispark her nei. Jeg får sendt ballen over til rektor. Han løper kanskje  5 meter før to damer kaster seg over han og han går i bakken. Dommeren vinker spillet videre. Damene stormer mot mål. To av våre forsvarspillere blir lurt og damene har er alene med keeper. Keeper redder. Kampen bølger fram og tilbake. Det skal jo være en showkamp og derfor er det meste lov. Plutselig har jeg ballen og har åpent leide mot mål. Jeg løper og fyrer av men så kommer en av forsvarspillerne og redder på målstreken, med hendene. Straffe! Men nei. Damene viser to fingre til dommeren. De har to keepere. Dommeren nikker og det blir ikke straffe. Noen minutter seinere er det jeg som skal stoppe ett dameangrep. Jeg roper BØ HER KOMMER JEG på norsk. Damen med ballen skvetter stopper opp og jeg får tatt ballen. Kommentatoren på sidelinjen ler så han rister av Mr Hans. Pause 0 – 0 . Iskaldt vann nytes og jeg kjenner at det verker i i legger og lår. Men jeg er klar for 15 minutter til.

2. omgang blåses i gang.  som i første omgang bølger spillet fram og tilbake. Det er ikke bare jeg som har litt dårlige ferdigheter. Det bommes på ball og det bommes på åpent mål. Det rives i skjorter og det spennes bein på motspillere. Men alle ler og vi har det gøy. Så scorer damene. Herrelaget  må ta seg sammen. Og det gjør vi. Alle mann går i angrep, damene løftes vekk på vår ferd mot mål og der sitter kula i mål bak damelagets 3 keepere. Kampen endte 1- 1. Nå skal det bli spennende å se om jeg kan gå i morgen sier jeg til rektor da jeg drar hjem for å dusje. Vel hjemme blir det en dusj og en pils før en sliten kropp tar kvelden. 

Fredag og dag 2 beina verker og er litt stive men jeg kan gå. Etter å ha gjort unna noe forefallende arbeid går ferden opp på skolen. Da jeg ankommer sånn litt 12 blir jeg først bedt på lunsj men siden jeg spiste før jeg dro takker jeg nei. Jeg setter meg i gresset og ser på jentene som spiller fotball. En av mine naboer setter seg sammen med meg og byr på øl. Jeg takker høflig nei og forklarer at jeg venter til litt seinere. Så kommer rektor bort. Om jeg kan spille volleyball? Joda det kan jeg vel. Jeg går sammen med han bort til volleyballbanen. Landsbymenn mot landsbydamer. Det blir en varm kamp. Sola steiker med på banen og svetten renner. I pausen kommer rektor med en iskald ølboks han dytter den inn i handa mi. Jeg har ikke hjerte til å¨si nei. Ølet glir ned og jeg er klar for ett sett til. Herrene vinner to sett på rad og dermed er kampen ferdig. Jeg får beskjed om at det er ny fotballkamp om 30 minutter. Jeg kikker ut på den store banen som ligger badet i sol. «Skal vi spille der? » spør jeg. Ja det skal vi. 

30 minutter seinere står jeg utpå banen i steikende sol, her får man ta det pent tenker jeg. Ingen av lagene er de samme som i går for nå får alle som vil være med. Mitt lag teller 15 spillere damelaget 17 spillere. Vi er i gang. Det er varmt veldig varmt og kampen får aldri det store tempoet. Men til gjengjeld er det mye show og tull på banen til stor glede for tilskuere.  Pause det står fortsatt 0 – 0 . Øl til alle i pausen. 2. omgang jeg har ballen blir taklet bakfra av en av damene og går i bakken. Jeg kommer meg på beina og blir ropt inn til sidelinjen. Her får jeg ett plastglass med øl, viktig med medisin etter ett slikt fall får jeg beskjed om. Jeg svarer med å danse litt Isandans til stor applaus fra tilskuerne, før jeg går ut på banen. Like etter blåses kampen av. 0-0 da blir det straffespark konkuranse sier rektor. 5 straffer til hvert lag. Det er nå meget høy stemning blant alle spillerne. Damelaget tar sin første straffe og scorer. Han som skal ta herrelagets første bærer tydelig preg av å være dopet på øl og wiskey, han tar fart bommer på ballen og går på trynet. Stor applaus fra tilskuere og spillere. Damelaget skyter over. Herrelaget skyter utenfor. Damelaget scorer. Herrelaget skyter rett på keeper. Damelaget vinner. Vi takker hverandre for kampen. Nå skal det være oppvisningskamp fra to lokale fotballag. Endelig litt skikkelig fotball på banen. Jeg sitter å ser kampen sammen med  naboer og gode venner vi deler ett par øl og har det veldig hyggelig. 

Disse to dagene har vært noen av de fineste jeg har hatt her i Thailand. Det er så hyggelig å få være med på det som skjer i nærmiljøet og det er så herlig å føle seg velkommen blant de andre som bor her. Når landsbyhøvdingen sier at «du er av oss nå» da blir jeg stolt. 

Ha en fin helg folkens

 

 

SNART PARADE

Når dette skrives er det mindre enn ett døgn igjen til vi skal ha bygdas store parade. Paraden vil i år som i fjor og de foregående årene gå fra sentrum og opp til skolen. På skolen skal bygdas og skolens årlige idrettsleker arrangeres . Elevene på skolen skal konkurrere seg i mellom og det skal kåres en mester på hvert klassetrinn, nei forresten to mestre, en jente og en gutt. I tillegg skal lærerne spille volleyball mot ett lag bestående av lokaleungdommer som har gått ut av skolen. I år skal det også være damefotball. To lag bestående av damer i alderen 17 – godt voksne, skal spille. Jeg ble tilbudt jobb som målvakt for det ene laget men takket høflig nei. Trenger de derimot en massør så skal jeg takke ja.

Stevnet går over to dager og er en stor begivenhet er i bygda. De aller fleste vil i disse to dagene tilbringe mye tid på skolen.  Både for å se på, delta eller bare ta del i det sosiale. Siden det er lite trolig at det kommer noe tilbud om å være massør for ett av damelagene, får jeg nok delta i det sosiale. Rusle litt rundt, kjøpe mat fra en av de mange bodene, heie litt på elevene mine og bare nyte livet her på bygda. Holder regnet seg unna vil det bli en folkefest. Blir det regn blir det en våt folkefest. 

Fra den høytidlige åpningen i 2015. Her avlegges den «olympiske ed»

Skriver om dette i neste innlegg. Nå er det på tide å komme seg på skolen for å finpusse de siste detaljene til morgendagens parade.

Ha en fin dag

PLANLEGGE DET ER VANSKELIG DET

Jeg har vel skrevet litt om dette i tidligere innlegg men må nevne det igjen. Det å planlegge noen i forbindelse med skolen og korpset, det er vanskelig det. Denne uken fikk jeg nok ett bevis på det. 

Det er mindre enn en uke til den store paraden. Selv om det begynner å bli ganske bra når vi marsjerer og spiller er det mye å gå på. Så jeg var nå bestemt på å ha full fokus på øving mot parade den uken som ligger bak oss. Mandagen gikk som vanlig melodica gruppen fikk sin tilmålte spilletid og gjør stadig fremskritt, Tirsdagens øvelse med trompetene ble også gjennomført nesten som planlagt. Disse musikantene er også i rute. Onsdag dukket en av tirsdags elevene opp, hun hadde «glemt» spilletimen på tirsdag. Kunne hun få spille nå? Siden hun var tidlig ute og ingen av onsdagselevene var dukket opp ennå sa jeg ja. Vi satte i gang.

In som denne eleven heter er dyktig og veldig musikalsk. Da hun spilte melodica i fjor var hun ofte litt bråkete og utålmodig i timen, men det var fordi hun er så musikalsk at hun lærer så mye fortere enn de andre. Det var nok derfor hun «glemte» timen på tirsdag sammen med de andre trompetene . De de andre terper på, kan hun spille som ingen ting. Etter skoleferien nå i oktober tror jeg at hun skal få spille sammen med Må. Må er den eneste som har spilt i over ett år og har dette skoleåret hatt enkelttimer fordi hun allerede kan det de andre øver på. Jeg tror Må og In kan bli perfekte solister til julekonsertene våre, derfor parrer jeg dem etter høstferien.    

Mens In spilte dukket lyre musikanten opp, hun skulle egentlig hatt spilletime på tirsdag, men ingen hadde gitt henne beskjed. Siden det snart er parade og lyren er ett horn jeg gjerne vil ha med, måtte hun også lures inn nå på onsdag.Hun fikk spille etter In. Nå dukket også saksofon, trombone og Må opp. De ble litt sure da de skjønte at klokka kunne dra seg mot 1800 før alle var ferdige. Ok tenkte jeg kanskje to av dem vil spille i morgen i stedet. Nei det gikk ikke an var svaret. Jeg måtte spørre Nipaporn.  Har de misforstått spørsmålet? I stedet for å holde på til 1800 i dag kan to av dem komme i morgen, seier jeg til henne. «Nei i morgen og fredag er skolen stengt,» svarer hun.» Lærerne skal på kurs og eleven skal være på en annen skole» . «Beklager at du ikke har fått beskjed før». En uke til parade og vi mister to viktige øvelser, deriblant fredagens felles øvelse. Etter noen år her på skolen er jeg ikke overasket, snarere litt oppgitt. Onsdagen ble det spilling til 1800 med to litt småsure elever på den siste timen. Det var nok ikke den spilletimen de har hatt mest utbytte av.

Nå er det forøvrig lørdag og snart klart for dagens øvelse. Jeg har blitt lovet fullt oppmøte i dag, men vi får se hvor mange som dukker opp. Jeg må også lage en ny plan for neste uke.Vi må legge inn ekstra fellesøvelser mot torsdagens parade. Tror det blir felles øvelse på mandag og onsdag. Så da har jeg en plan. Men nok en gang må jeg være fleksibel og løsningsorientert, vet aldri om det er noe de har glemt å fortelle meg. 

God helg folkens

 

Her fra en tidligere lørdagsøvelse med innlagt pause mitt i ruta vår

LYRE NY TROMPET SNART PARADE HER GÅR DET UNNA

Så vare det lørdag igjen, klokka, her på rismarkene, har akkurat passert 0700. Det er 2 timer til korpsøvelse og rundt 4 tiner til svømming. Været er som følger: 26 grader overskyet med noen truende skyer i en retning og litt lysere i en annen retning. Satser på at de lyse skyene vinner. For vi dag må vi marsjere. Kun en og en halv uke til parade så det er mye som skal på plass.

Dere som følger meg på Facebook så sikkert meldingen om at vi har fått en musikant på lyre. 

Lyre: sånn ser en ny lyre ut, vår er gammel litt rusten men låter helt greit. 

Musikanten på lyre spilte egentlig trompet. Men moren hennes mente hun hadde for svake lunger til å kunne traktere trompeten. Jeg protesterte og sa at det å spille trompet eller ett annet blåseinstrument faktisk gjør lungene sterkere og vil være en fin trening for personer med svake lunger.Men nei moren ga seg ikke så musikanten måtte kutte ut trompeten. Det var da jeg kom på at vi hadde to gamle lyrer liggende.  Den ene av dem viste seg å være spillbar og den låt også rent. Bæresele og stikke (heter det det?) ble kjøpt inn og musikanten ble veldig glad for å få sjansen på lyre. Hun har hatt en spilletime så langt. Siden hun kjenner reportoairet vårt fra tidligere tar hun dette lett. Hun er garantert klar for paraden den 28/9. 

Det gikk kun 5 minutter fra hennes gamle trompet ble ledig til den nok en gang var i bruk. Det måtte loddtrekning til. Hun som vant går i andre klasse og  har nå hatt to spilletimer. Hun er faktisk så ivrig at hun ikke vil gå når spilletimen er over. Da sitter hun ved siden av de andre elevene og følger med og lærer mer. Slike ivrige elever er det gøy å undervise. Han som tapte loddtrekningen må vente noen uker, så vil han også få en trompet og komme i gang. Dette løser vi på følgende måte.

Da vi var på tur til Jomtien i mars fik vi overrakt en gammel men spillbar trompet av en av de som hørte på oss. Denne trompeten har den siste tiden slitt med dårlig og treg 3. ventil. Jeg har gjort det jeg kunne for å fikse det men den har aldri blitt 100%. Det å spille på ett horn som ikke er helt i orden er ikke gøy og man mister fort motivasjonen. Dermed ble det besluttet å kjøpe en ny trompet. Nok en gang ble det ett «Kina horn» fra Lazada. Ja jeg vet hva noen tenker nå. Elendig blikk trompet og leketøy. Men da tar dere faktisk feil. Til vårt bruk er disse billigtrompetene helt ok. Jeg syntes de er lettspilte og helt greie. kanskje ikke den helt store klangen men det holder for oss. Etter en drøy uke ble denne levert på døren til meg. 3200 THB, rundt 800 nkr er mye horn for penga. 

Kina horn fra Lazada

Em  som fikk dette hornet er kjempefornøyd og koser seg med den. 

Endelig fant jeg ett firma som kan reparere instrumenter. De holder til i Bangkok men vi kan sende instrumentene til dem i posten. Nipaporn som har stått for kontakten med dem ordner det slik at trompeten med den dårlige ventilen blir sendt sammen med ett bilde som viser hva som er feil. Gjør de en ok jobb vil de etterhvert få lov til å overhale min velbrukte Conn trompet også. Den lengter ett en kyndig reparatør.

En ventil som  henger

Gutten som tapte denne ukas loddtrekning vil få denne trompeten når den er tilbake fra reparasjon.Dermed vil jeg ha ansvaret for å lære opp 29 musikanter. Ikke rart det har blitt 6 dagers uke på meg. Men en hobby er kjekt å ha så klager ikke.

Drømmen er nå å få noen i Norge til å hjelpe oss. Min avdøde mor gjorde en stor jobb for oss. http://panoramamusikk.no/ i Drammen er en butikk som min mor hadde god kontakt med. Fra dem her det kommet en ny trompet, munnstykker, oljer, pussekluter trommestikker, alt helt gratis. Men etter at min mor døde har vi ingen som kan hjelpe oss lenger i Norge. Så hvis noen som leser dette kunne tenke seg å bidra med noe ikke nøl med å ta kontakt. Min mor  sørget også for å hjelpe oss med å samle inn penger i Norge. Vi har en bankkonto med nr 9710 53 15051 som står i mitt navn Hans Petter Iversen. Så hvis du vil støtte oss med ett lite eller stort beløp på forhånd tusen takk. Vi har også noen instrumenter stående i Norge som trenger frakt til Thailand. Skla du eller noen du kjenner reise og har muligheten til å ta med ett instrument til oss blir vi glade. Ta kontakt.

Vi skulle egentlig marsjert i går fredag, men siden det regnet hele dagen og veiene var både våte og sølete tok vi stå stille øvelse i stedet. Det ble en bra øvelse med 27 musikanter og fullt trøkk. Hele marsjrekka vår ble gjennomspilt og jeg fikk rettet på noen småting.

Jeg har begynt å tenke på jul. Det er ennå lenge til men tida går fort. Det er skoleferie i det meste av oktober så derfor må vi begynne på julesanger allerede i august. Bjelleklang har alle instrumentgruppene øvd inn på enkelttimene og i går prøvde vi for første gang med fullt band. Jeg kan love alle i Bankruat området at det blir spilling den 24/12  som vanlig. Bare å glede seg. Så får vi se hvor mye julemusikk vi får på plass før den tid.

Ny titt ut vinduet. Joda det klarner opp, her skal det bli både marsjering og svømming. I dag er det trompet, trombone og saksofon sin tur til å svømme. Men først marsjere og øve til parade. 

Her er en videosnutt fra gårsdagens øvelse. Litt ustø kameraføring grunnet, dirigering og filming ikke er så enkelt å gjøre på en gang. Alle musikanten bortsett fra to trompeter og en trommis begynte å spille i slutten av mai. https://youtu.be/rhATgyBe_JY

Ha en god helg folkens

 

EN SLANGE, LITT HARD ASFALT, NOEN VEPS OG BIER

Dette innlegget skal handle om insekter, en slange, litt sykling samt litt såret selvtillit.  La meg starte med insektene. 

Her på rismarkene er det rikelig med insekter, faktisk så mye at jeg suger i meg noen på hver eneste sykkeltur. Når jeg drar på litt og begynner å puste med åpen munn kjenner jeg noen ganger at det er «klumper» i lufta. Siden det ikke finnes klumper i lufta er det  fluer eller mygg jeg får i meg. Noen ganger prøver jeg å hoste og rense halsen samt spytte for å få dem ut, men det har aldri virket. De som har greie på det påstår at det er mye proteiner i insekter så derfor får jeg ta det som ett kosttilskudd. Men jeg tenker med gru på den dagen jeg gulper i meg en sint veps, eller en bie. Sinte veps og bier skal det handle om nå.

På skolen er det stort tre, faktisk er det veeeldig stort. Under dette treet er det bord og sittemuligheter, her sitter jeg ofte og venter på elevene mine. Skoledagen er normalt slutt klokka 1600 men alt mellom 1500 – 1630 er normalt, derfor ankommer jeg skolen ved 15 tiden hver dag i håp om å komme i gang litt tidlig. Noen ganger er elevene klare 1500 andre ganger må jeg vente. Denne onsdagen i uka som gikk var de ikke klare. Onsdagen er speiderdag på skolen. Da øves det på flaggheis, oppstilling, det lukes og plukkes søppel, alle elevene er ute sammen med lærerne. Når de har slike dager er de aldri ferdige før 1600. Så denne onsdagen var det bare å sitte og vente under det store treet.

Under det stooore treet 

Jeg sitter og ser på elevene som øver på flaggheis, da jeg får øye på en av lærerinnene. Hun løper og vifter med armene og har litt panikk. Pung (bier) skriker hun i det hun løper forbi med viftende armer. Jeg flirer litt , men det skulle jeg ikke ha gjort. Nå har disse biene oppdaget meg. De er ikke hissige, men de er innpåslitne. Jeg flytter meg og oppdager hvorfor de er så innpåslitne. Rett over meg er det en bikube, så disse biene vil nok ha meg vekk slik at honningen deres er trygg. Jeg flytter meg, ingen grunn til å hisse dem opp  eller  dra på seg noen stikk. Lærerinnen hun skriker til og løper inn i ett klasserom og lukker døra. Etterpå får jeg vite at bier oppunder skjørtet ikke var noe hun satte veldig pris på. Hun kommer ut noen minutter etterpå rød i toppen men uten stikk.  Dagen etter er bikuben fjernet.

Torsdag kveld satt Gail og jeg ute, jeg koste meg med min daglige Chang og bare  nøt stillheten og den lille brisen som var akkurat nok til å holde myggen unna. For meg så er denne skumringstimen på terrassen med ett glass øl samt fred og ro ett av dagens høydepunkt. Det å kunne sitte slik og bare se utover landskapet og nyte, det er balsam for sjelen. Vi tenner ikke utelyset før det er nødvendig. Så hører jeg en moter som dunker som en gammel snekke. Tuk tuk med Kubota motor, lyden er ikke til å ta feil av. Ganske riktig der kommer den dunkende. Den rygger inn til Gails søster og parkerer inntil huset hennes. Foruten sjåføren er det 3 mann til, de sitter på taket av førerhuset. En lang stige ligger på lasteplanet. Søsteren kommer ut, men hva de snakker om klarer jeg ikke å oppfatte. Så kommer de over til oss. Søsteren har fått ett digert vepsebol under taket. Dette skal disse gutta fjerne. Men de må vente til det er helt mørkt slik at vepsen er inne i bolet sitt. Vi får beskjed om å slukke utelys, lukke vinduer og holde oss inne mens de jobber. Denne vepsen er farlig for Falang får jeg beskjed om. Men siden det ikke er helt mørkt ennå skal gutta drikke seg til mot. En stor flaske LaKao går på rundgang. Jeg takker høflig nei og skylder på at jeg har litt vondt i magen. Etter en halvtime er det mørkt, gutta har drukket opp medisinen og er klare til innsats. Stigen blir plassert på lasteplanet på tuk tuken, den er ikke lang nok ellers, og de begynne på jobben med å fjerne vepsebolet. Jeg blir jaget inn og får ikke med meg mer. Dagen etter er det mye veps rundt huset til søstra, de leter nok etter bolet sitt. Så antagelig var ikke all vepsen hjemme da bolet ble fjernet. Da jeg kommer tilbake fra sykkelturen min er vepsen borte. Roen kan igjen senke seg rundt husene våre.

Sykkeltur ja. Denne uka gikk turen nok en gang til Buriram. ikke på sykkel men med bil. Nå skulle  bakhjulet rettes og gearet fikses nok en gang. Frua som skjønte at jeg var irritert og kanskje kunne komme til å heve stemmen ovenfor servicemannen, valgte å vente i bilen. Jeg tok sykkelen av lasteplanet og gikk inn i butikken. Innehaveren (servicemannen) kjente meg igjen og ristet oppgitt på hodet da jeg viste han bakhjulet. Denne gangen byttet han ikke bare eiken som var røket han løsnet og justerte samtlige eiker. Felgen ble rett og fin. Så pekte jeg på gearet og sa at det var kaputt. Denne gangen tok han meg på alvor, han skrudde av drevene og holdt dem opp mot lyset. Det minste drevet var nesten uten tenner, ikke tvil om at dette var kaputt. Han foreslo at jeg byttet hele sulamitten med kjede og det hele. Samt at jeg tok ett sett som var dyrere og garantert bedre kvalitet, og slik ble det. Jeg betalte la sykkelen bakpå bilen og kjørte hjem. Endelig hadde jeg fått viljen min.

 Nye deler på plass klar for første tur

Dagen etter ut på tur, nå gikk det unna, alt fungerte prikkfritt. Ingen fusking i gearet, ingen eiker som knakk, ingen punktering, alt var 100%. Livet på sykkelen var igjen bekymringsløst.

Torsdag morgen 0615 satt jeg igjen på sykkelen, nå hadde jeg syklet helt siden tirsdag med en sykkel som var en sann fest å sykle på. 38 km var tilbakelagt og jeg hadde kun sjarmøretappen på 5 km igjen. Når jeg sykler disse rundene har jeg fått noen faste vaner. Noen steder strekker jeg ut litt muskler og lar rumpa hvile , andre steder er det drikke. Har jeg noe vann igjen i flaska er det på dette stedet jeg pleier å drikke resten. Slik var det også på torsdag. Det heller litt nedover på dette stedet, ikke mye, men nok til at jeg kan drikke uten å tape for mye fart. Da jeg hadde fått i meg resten av vannet skulle flaska tilbake i holderen. Ren rutine som jeg burde gjøre i blinde, men etter å ha bommet noen ganger med dertil påfølgende stopping og henting av vannflaske fra grøfta senker jeg blikket for å få den skikkelig på plass. Flaska er tilbake i holdere, sykkelen holder en fart på rundt 25km/t, jeg hever blikket og får øye på den. En stor jævel av en slange som er i ferd med å krysse veien rett foran meg. Jeg er så nærme at det ikke er mulighet til å kjøre utenom. Full panikkbrems, noe som medfører at bakhjulet først låser seg før det letter. Jeg kommer til å treffe slangen når jeg går på trynet tenker jeg. I det jeg faller klarer jeg å få vridd meg over på siden. Dermed unngår jeg å tryne opp på slangen og sparer nok, i tillegg til mulig slangebitt , ett mulig knekt kragebein. I stedet lander jeg på siden med sykkelen over meg og temmelig mitt i veien. 100 kg lander aldri mykt på hard asfalt. Så rystelsen kan ha blitt registrert som nok en prøvesprenging i Nord Korea, men slapp av, det var bare meg. Litt fortumlet ser jeg etter slangen, den er borte, den fikk nok sitt livs sjokk og kommer aldri mer til å krysse veien når jeg kommer syklende. Litt øm i sida kommer jeg meg på beina. En pickup stopper og spør om det gikk bra, noe jeg kan bekrefte at det gjorde. Når jeg først skulle gå i asfalten så måtet det selvsagt være en av mine bekjente fra bygda som stopper, han driver det lokale MC verkstedet og han og jeg tar av og til en øl sammen. Dermed blir det ikke mulig å holde dette hemmelig.

Siden både sykkel og rytter er like hele kun med litt ømme muskler og såret stolthet, går ferden hjem. En bekymret kone venter på meg da jeg kommer hjem. Joda hun hadde fått beskjed allerede at jeg hadde hatt acident. Jeg forklarer at jeg er like hel så jeg trenger hverken medisin eller doktor.  Da jeg ankommer skolen noen timer seinere og det pekes på meg, skjønner jeg at nyheten har nådd hele bygda. Jeg får mange spørsmål om jeg har det bra og mange mener at denne syklinga mi kan være skummel. For en Farang tåler mye mindre enn en Thai, i vertfall her i Thailand. Uansett så er det hyggelig at folk er opptatt av hvordan det gikk med meg. 

God helg folkens

 

SAMHOLD BLANT BARNA HER PÅ RISMARKENE

Jeg leser jo ofte om mobbing og annen dritt som skjer på norske skoler og i norske ungdomsmiljøer. Det får meg til å tenke hvor heldige barna her i bygda er. Her gjelder Arbeiderpartiet sitt slagord «alle skal med». Kanskje det er fordelen med en liten skole? Alle kjenner hverandre med navn, alle foreldrene kjenner hverandre. Lærerne kjenner alle elevene med navn, nu vel, ikke alle lærene. Han som driver skolekorpset sliter med navnene.Men han jobber med saken og blir stadig bedre.  

På Nongtako skole hvor jeg holder til er  det i år rundt 200 elever, fordelt på 1 – 6 klasse , ja så har vi barnehage og førskole i tillegg. For noen år siden var jeg også engasjert på naboskolen, denne skolen hadde elever fra 1 – 9 klasse, samt førskole. Det var en skole med mellom 500 og 600 elever. Her opplevde jeg heller aldri noe mobbing eller annet tull blant elevene.

 Kanskje Thailandske barn er  mindre egoister enn norske barn?  I Norge gjelder det å ha fine klær den hotteste mobilen perfekt utseendet osv. Her er det skoleuniform , jentene skal ikke ha lenger hår enn til nakken, hvis de har lenger hår skal det være flettet eller satt opp. Guttene skal også være kortklippede. Husker da min stedatter for noen år siden farget håret i skoleferien. Da skolen begynte satt det fortsatt farge igjen i håret. Hun fikk beskjed om at enten måtte fargen vaskes vekk, ellers så måtte håret klippes. Frist? Til neste dag. Sminke? Glem det. Sminke får jentene bruke på parader og opptredener, ellers er det forbudt. Siden alle bruker uniform og må ha tilnærmet samme frisyre og siden sminke stort sett er forbudt er det ingen som skiller seg ut hverken på den ene eller andre måten.  Må nevne at jeg ikke vet hvordan reglene er i resten av Thailand, men her hvor jeg holder til er det sånn.

Når man driver ett skolekorps alene med 27 spillende musikanter så kreves det mye av læreren. Men jeg krever også mye av elevene. Dere er 27, jeg er bare en, pleier jeg å si til dem, så hvis dere vil lære å spille og vil at bandet skal bli så bra at jeg kan forsvare en tur til  Jomtien for å spille, da må dere følge med å holde kjeft når jeg snakker. Ikke alltid, men veldig ofte er det nok til å få full oppmerksomhet. Her som i alle andre settinger er det noen som tar ting veldig lett og noen som trenger litt lenger tid. Det fine er at de som tar det lett de hjelper mer enn gjerne til med å vise de som trenger litt lenger tid.  Med slike elever er det ikke noe problem å lære 27 nybegynnere å spille. Ikke bare å spille men spille så bra at vi faktisk kan opptre og vise oss fram. 

På lørdager, hvor øvelsen er for dem som harv lyst og anledning har det nå blitt en tradisjon og dra å svømme etter øvelsen. På det meste har jeg hatt med 18 barn og det var kun meg som var med som voksenperson. Dette hadde aldri gått med norske barn, men her er de så disiplinerte at det aldri blir noe tull. De har også fått beskjed om at jeg betaler for svømming (og noen ganger leie av badetøy siden ikke alle har)men skal de spise eller drikke der må de ha penger selv.  Dette er ett fattig strøk og ikke alle familier kan sende med barnet 20 Bath eller mer . Men hva skjer? Joda de som har fått med penger deler maten og brusen med dem som ikke har noe. Jeg blir like varm i hjertet hver gang jeg ser dem sitte å kose seg med litt mat og brus på deling. Jeg som voksen kan slappe helt av, de ordner opp selv. 

På lørdagssvømming

Er det aldri noe slåssing eller krangling? Lurer du på nå. Joda det hender at noen blir sinte og slåss litt og at noen gråter. Men det er sjelden. Noen minutter seinere er de stort sett venner igjen. 

Siden jeg har verdens beste elever har jeg nå besluttet å ofre en fridag for å gjøre tilbudet enda bedre og de kommende konsertene enda bedre. Fram til nå har jeg hatt fri søndag og mandag. Men fra i morgen mandag så ofrer jeg mandagene  for å gjøre bandet bedre. 

Så bestill flybillett kom og feire jul her i Bankruat. Vi skal spille for deg på julaften som vi pleier, bare i år enda større og bedre. Vi gleder oss

AUGUST ER HISTORIE SYKLING OG TALLENES TALE

Kjære lesere, jeg må benytte anledningen til å takke for alle råd og tilbakemeldinger på de to siste innleggene som handlet om sykling og sykler. Takk for alle gode råd. Den sykkelen jeg har nå kommer jeg  nok til å ha en god stund. Rett og slett for at mitt  budsjett ikke tillater noen store investeringer for tiden. Jeg har ikke hatt muligheten til å reise for å rette hjulet, så jeg sykler nå med en røket eike og litt kast i hjulet. Det har ikke blitt noe verre så det MÅ holde ett par turer til.

Her en selfie far en av mine turer

Når jeg sykler så bruker jeg sykkelcomputer på telefonen, to stykker faktisk. Før så syklet jeg med telefonen i lomma. Dette medførte ett stort  forbruk av ørepropper. Ledningene ble bøyd og røyk etter noen uker. Så fant jeg  en fin telefonholder på Lazada. Ikke var den dyr heller. Etter at den ble montert har jeg ikke kjøpt nye årepropper en eneste gang. I tillegg er det lett å lese av fart og andre data mens jeg sykler.

Her ser dere telefonfestet. Genialt

Hvilket app bruker jeg?  Jeg bruker Samsung sin app, Health, som underveis gir meg tilbakemeldinger på både fart og distanse. I tillegg bruker jeg en som bare heter Bikecomputer, denne har jeg brukt helt siden jeg startet med sykling her i Thailand. Denne appen har logget samtlige km jeg har syklet den er ikke veldig avansert (jeg bruker gratisversjonen) men den er utrolig stabil. Hver måned fører jeg syklet distanse inn i ett regneark som en slags dagbok. Sånn blir det når man liker å lage statistikk og samtidig har (alt for?) god tid. Siden jeg har disse tallene skal jeg dele noen med dere.

Hittil i år har jeg syklet 5018 km. Noe som for meg er ny rekord. Det beste hele året jeg har hatt hittil var 2015 hvor jeg syklet 4401 km totalt. Så 2017 er allerede etter 8 måneder det beste så langt. August er årets beste måned så langt der logget jeg 950 km, noe jeg er godt fornøyd med. Juli som er nest beste måned ble det logget 714 km. Men som dere vet juli var preget av mye husbygging og det ble derfor mange dager hvor det ikke var tid til å sykle.  Siden jeg startet med mine morgenturer i november 2014 har jeg totalt syklet 13905 km.  Jeg har brukt 4680 Bath på dekk og reparasjoner av syklene mine.  Så km kosten er ikke så veldig stor. 

Om det er trygt å sykle her? Der hvor jeg sykler er det trygt, flotte veier med liten trafikk. Jeg bruker også en gul vest slik at jeg skal syntes ekstra godt. Det som kan være plagsomt er løshunder, disse skal passe på og vokte sin del av gata. En syklist de ikke er vant til å se skal jages. Før så brukte jeg en elektrosjokk sak. Når jeg tok fram den og fyrte av var smellene som oftest nok til at bikkjene bråsnudde og og løp hjem. Men jeg husker en bikkje som ikke var redd den pistolen. En kamerat av meg var ute å gikk og støtte på denne bikkja, jeg hadde forøvrig advart han mot den. Bikkja brydde seg ikke om smellene fra elektro våpenet hans. Den gjorde tegn til å angripe, noe den også gjorde. Min kamerat ventet til hunden var helt innpå han, så satte han pistolen i snuta på bikkja og trykket på knappen. Det virket. Siden den dagen var det nok å ta fram våpenet så stakk bikkja og gjemte seg. Nå bruker jeg ikke dette våpenet lenger.  Jeg har oppdaget at det holder å stoppe og se hardt på disse bikkjene, da gir de seg. Noen ganger får de også en dusj av vannflaska mi. Er dte bnoe thaihunder ikke liker så er det å bli våte.  Bilene tar stort sette hensyn og passere meg med god klaring, noe som ikke alltid var tilfelle i Norge.  Så selv om Thailand har en av verdens verste statistikker når det gjelder drepte i trafikken så føler jeg meg hel trygg. Men bevares det finnes mange veier her i distriktet som ikke er egnet for sykling, men slike veier finnes det også veldig mange av i Norge. Men med min erfaring så langt. Thailand er ett flott sykkelland.

Ha en god helg folkens