Tida går fort når det er skoleferie og late dager. Ikke har det skjedd så mye å skrive om heller. Men her skal dere få siste nytt fra rismarkene. Eller rettere sagt nest siste nytt, siden det er noen uker siden forrige innlegg. En av grunnene til at det har tatt litt tid er også min gamle Lenovo pc, sin skyld. På lørdag 21.var det faktisk meningen å skrive litt, men gode gamle Lenovo ville det annerledes. Hardisken var plutselig blitt full, samtidig som vifter og prosessor jobbet for fullt. Ingenting hjalp og dermed var det bare å formatere disken og bygge opp systemet på nytt. Har gjort det før og klok av skade hadde jeg denne gangen sikkerhetskopier av alt. Men ting tar tid og først søndag ettermiddag var pc’en i full drift. Dermed gikk den helga. Nå skal ikke dette innlegget handle om pc problemer, så nok om det.
Trompeten min trengte sårt til litt service og reparasjon så den ble sendt til Bangkok mandag for to uker siden. Den befinner seg fortsatt på verksted, men jeg håper den er tilbake før skolen starter den 1/11. Hvis ikke så har jeg da flugelhornet så musikk skal det bli. Trompeten min har egentlig hatt behov for litt kyndig fiksing en god stund, men det å finne ett verksted som kan reparere instrumenter har vist seg å være vanskelig. Men plutselig dukket det opp noen på Facebook som kalte seg «brass repair» resten av det de skriver på FB er på Thai. Men jeg fikk min gode venninne Niapaporn til å ta kontakt med dem. Joda de reparerte messing instrumenter. Siden vi hadde en trompet i bandet med ventilproblemer ble den sendt ned for å teste dem. Trompeten var tilbake en uke seinere og i topp stand billig var det også. Dermed bestemte jeg meg for at min gode gamle Conn skulle bli neste. Nå er den som sagt der og jeg får vente spent og se om den blir bra.
Det har også blitt en tur til Thepsatit for å besøke min gode venn Anton. Med på turen ble formannen på kontoret Herbert. Herbert som rundet 80 år nå i mai måned så fram til turen. Faktisk hadde han slik reisefeber at han nesten ikke hadde sovet natten før vi skulle dra. Det ble en vellykket tur på alle måter. På tross av øsende regn den første kvelden ble det besøk på kontoret til Anton og Jacop (Jacop er danske som bor i noen km unna Anton). Vi fikk inntatt noen øl og hadde det meget hyggelig.
Ett hyggelig kontor i Thepsatit
Jeg har i tidligere innlegg skrevet mye Thepsatit og lagt ut mye bilder, så derfor ingen lang turrapport denne gangen. Som vanlig ble det en hyggelig tur med god mat og drikke og mange gode historier.
Vi reiste hjem slik at vi rakk en annen viktig begivenhet. Ragnar hadde bursdag, og jeg hadde lovet å bake bløtkake med skikkelig krem. Vi stoppet hos Tesco i Prakonchai for å kjøpe kremfløte og litt annet jeg trengte for å lage bløtkake. Ferdig kakebunn? Nei ikke hos meg, her skal det lages fra bunnene av. Sukkerbrød ble bakt kvelden i forveien og fikk tilbringe natten i kjøleskapet. Bollen til miksmaster samt vispene ble også satt i kjøleskapet. I denne varmen er det viktig at alt er skikkelig kaldt, ellers blir det ikke noe krem. To timer før avreise til selskapet ble sukkerbrødet hentet ut av kjøleskapet, delt og fuktet med sausen fra en boks frukcocktail (joda de har dette i Thailand også). Så ble kremfløte, visper og bolle tatt ut av kjøleskapet. Fingrene ble krysset og kremvispingen var i gang. Ville det bli stiv krem? Flaks igjen, kremen ble perfekt. Kaken ble pyntet og satt tilbake i kjøleskapet, kjøling er alfa og omega for at ikke kremen skal smelte. Vi skulle også kjørte bil i 15 minutter uten at kremen skulle renne av. Nok en gang flaks, litt sig hadde det blitt men kaka så fortsatt ut som en bløtkake. God var den også om jeg så skal si det selv. Nok en vellykket kveld.
Bløtkake med lys og krem
Fredag for en uke siden ble vi bedt på øl og mat til Gails kusine. Hun er gift med en danske og bor i Danmark men er hjemme på ferie to til tre ganger i året. Henens Danske mann derimot holder deg i Danmark. Nå var hun på plass og ville egentlig ha stor fest med levende musikk (Hans Petters) men pga den avdøde kongen som skulle kremeres uka etter var det nok en gang innført sørgeperiode og dermed skal ting være dempet. Så denne gangen ingen dansemusikk fra falangen men øl og god mat ble det. Denne gangen tok jeg sjansen på å spise noe jeg ikke har turt å prøve før. Jam moa, og den var rå. Retten består av opphakket rått storfekjøtt, det ble hakket med kniv og skjærefjøl ute, mens vi satt rundt og så på. Så ble det blandet med litt soyaolje diverse grønne vekster og rikelig med chili. Første ville de ta hensyn til meg, og bruke lite chili. Men nå har jeg bodd her så lenge at jeg spiser like sterk mat som thaiene. Jeg fikk først og alle fulgte spent med da jeg puttet den første skjea i munnen. Det var sterkt men ikke for sterkt. Jeg viste tommel opp og sa arroy mak mak (veldig godt) kokken smilte og fylte opp tallerkenen min med mer. Jeg valgte å kalle det Thailandsk biff tartar. Om jeg ble dårlig i magen? Neida, jeg er herda. Dessverre ingen bilder fra denne kvelden.
Når dette skrives er det torsdag 26/10 og det er i dag den avdøde kongen skal kremeres. Vi har fulgt seremonien på tv i hele dag. Imponerende å se på. Da jeg syklet min morgenrunde i dag tidlig var det veldig stille i gatene, kun ett par lokale bensinstasjoner var åpne ellers så var alle matboder og små lokale verksteder og butikker stengt. Det har jeg aldri sett før. De menneskene jeg møtte var enten gjetere som skulle ut med dyra på beite eller folk kledd i svart som skulle til tempelet eller andre steder for å ta sitt farvel med en høyst elsket konge.
Gails kusine er nå i Bangkok for å overvære kremasjonen. Men når hun kommer tilbake skal det bli fest, sa hun til meg før hun dro. «Men ikke for deg», la hun til. «Du skal spille og synge» . Så da må det øves. Men ikke i dag, i dag skal det være stille.
Ha en fin dag folkens
Sykkelen klar til bruk
Vått 