ENDELIG EN OPPDATERING

Tida går fort når det er skoleferie og late dager. Ikke har det skjedd så mye å skrive om heller. Men her skal dere få siste nytt fra rismarkene. Eller rettere sagt nest siste nytt, siden det er noen uker siden forrige innlegg. En av grunnene til at det har tatt litt tid er også min gamle Lenovo pc, sin skyld. På lørdag 21.var det faktisk meningen å skrive litt, men gode gamle Lenovo ville det annerledes. Hardisken var plutselig blitt full, samtidig som vifter og prosessor jobbet for fullt. Ingenting hjalp og dermed var det bare å formatere disken og bygge opp systemet på nytt. Har gjort det før og klok av skade hadde jeg denne gangen sikkerhetskopier av alt. Men ting tar tid og først søndag ettermiddag var pc’en i full drift. Dermed gikk den helga. Nå skal ikke dette innlegget handle om pc problemer, så nok om det.

Trompeten min trengte sårt til litt service og reparasjon så den ble sendt til Bangkok mandag for to uker siden. Den befinner seg fortsatt på verksted, men jeg håper den er tilbake før skolen starter den 1/11. Hvis ikke så har jeg da flugelhornet så musikk skal det bli. Trompeten min har egentlig hatt behov for litt kyndig fiksing en god stund, men det å finne ett verksted som kan reparere instrumenter har vist seg å være vanskelig. Men plutselig dukket det opp noen på Facebook som kalte seg «brass repair» resten av det de skriver på FB er på Thai. Men jeg fikk  min gode venninne Niapaporn til å ta kontakt med dem. Joda de reparerte messing instrumenter.  Siden vi hadde en trompet i bandet med ventilproblemer ble den sendt ned for å teste dem. Trompeten var tilbake en uke seinere og  i topp stand billig var det også. Dermed bestemte jeg meg for at min gode gamle Conn skulle bli neste. Nå er den som sagt der og jeg får vente spent og se om den blir bra.

Det har også blitt en tur til Thepsatit for å besøke min gode venn Anton. Med på turen ble formannen på kontoret Herbert. Herbert som rundet 80 år nå i mai måned så fram til turen. Faktisk hadde han slik reisefeber at han nesten ikke hadde sovet natten før vi skulle dra. Det ble en vellykket tur på alle måter. På tross av øsende regn den første kvelden ble det besøk på kontoret til Anton og Jacop (Jacop er danske som bor i noen km unna Anton).  Vi fikk inntatt noen øl og hadde det meget hyggelig.

   

Ett hyggelig kontor i Thepsatit

Jeg har i tidligere innlegg skrevet mye Thepsatit og lagt ut mye bilder, så derfor ingen lang turrapport denne gangen. Som vanlig ble det en hyggelig tur med god mat og drikke og mange gode historier.

Vi reiste hjem slik at vi rakk en annen viktig begivenhet. Ragnar hadde bursdag, og jeg hadde lovet å bake bløtkake med skikkelig krem. Vi stoppet hos Tesco i Prakonchai for å kjøpe kremfløte og litt annet jeg trengte for å lage bløtkake. Ferdig kakebunn? Nei ikke hos meg, her skal det lages fra bunnene av. Sukkerbrød ble bakt kvelden i forveien og fikk tilbringe natten i kjøleskapet. Bollen til miksmaster samt vispene ble også satt i kjøleskapet. I denne varmen er det viktig at alt er skikkelig kaldt, ellers blir det ikke noe krem. To timer før avreise til selskapet ble sukkerbrødet hentet ut av kjøleskapet, delt og fuktet med sausen fra en boks frukcocktail (joda de har dette i Thailand også). Så ble kremfløte, visper og bolle tatt ut av kjøleskapet. Fingrene ble krysset og kremvispingen var i gang. Ville det bli stiv krem? Flaks igjen, kremen ble perfekt. Kaken ble pyntet og satt tilbake i kjøleskapet, kjøling er alfa og omega for at ikke kremen skal smelte. Vi skulle også kjørte bil i 15 minutter uten at kremen skulle renne av. Nok en gang flaks, litt sig hadde det blitt men kaka så fortsatt ut som en bløtkake. God var den også om jeg så skal si det selv. Nok en vellykket kveld.

 

Bløtkake med lys og krem

Fredag for en uke siden ble vi bedt på øl og mat til Gails kusine. Hun er gift med en danske og bor i Danmark men er hjemme på ferie to til tre ganger i året. Henens Danske mann derimot holder deg i Danmark. Nå var hun på plass og ville egentlig ha stor fest med levende musikk (Hans Petters) men pga den avdøde kongen som skulle kremeres uka etter var det nok en gang innført sørgeperiode og dermed skal ting være dempet. Så denne gangen ingen dansemusikk fra falangen men øl og god mat ble det. Denne gangen tok jeg sjansen på å spise noe jeg ikke har turt å prøve før. Jam moa, og den var rå. Retten består av opphakket rått storfekjøtt, det ble hakket med kniv og skjærefjøl ute, mens vi satt rundt og så på. Så ble det blandet med litt soyaolje diverse grønne vekster og rikelig med chili. Første ville de ta hensyn til meg, og bruke lite chili. Men nå har jeg bodd her så lenge at jeg spiser like sterk mat som thaiene. Jeg fikk først og alle fulgte spent med da jeg puttet den første skjea i munnen. Det var sterkt men ikke for sterkt. Jeg viste tommel opp og sa arroy mak mak (veldig godt) kokken smilte og fylte opp tallerkenen min med mer. Jeg valgte å kalle det Thailandsk biff tartar. Om jeg ble dårlig i magen? Neida, jeg er herda. Dessverre ingen bilder fra denne kvelden. 

Når dette skrives er det torsdag 26/10 og det er i dag den avdøde kongen skal kremeres. Vi har fulgt seremonien på tv i hele dag. Imponerende å se på. Da jeg syklet min morgenrunde i dag tidlig var det veldig stille i gatene, kun ett par lokale bensinstasjoner var åpne ellers så var alle matboder og små lokale verksteder og butikker  stengt. Det har jeg aldri sett før. De menneskene jeg møtte var enten gjetere som skulle ut med dyra på beite eller folk kledd i svart som skulle til tempelet eller andre steder for å ta sitt farvel med en høyst elsket konge. 

Gails kusine er nå i Bangkok for å overvære kremasjonen. Men når hun kommer tilbake skal det bli fest, sa hun til meg før hun dro. «Men ikke for deg», la hun til. «Du skal spille og synge» . Så da må det øves. Men ikke i dag, i dag skal det være stille.

Ha en fin dag folkens 

 

NOK EN UKE LIGGER BAK OSS

Så var det lørdan og siden det nesten har blitt tradisjon med oppdatering på lørdager så får dere få litt i dag også. Dvs akkurat nå er jeg offline grunnet ett hælvetes uvær som raser over bygda her. Jeg er offline fordi jeg har valgt å koble fra modem og annet dyrt utstyr når været er som nå. Men med bærbar maskin med friskt batteri samt gode gamle Word får jeg da skrevet. Når uværet etter hvert gir seg kommer dette ut på bloggen.  Nok om været la meg ta ett tilbakeblikk på uka som ligger bak oss.

At planlegging er umulig her i Thailand har jeg skrevet om før. Denne uka fikk jeg flere bevis på at det er riktig. Merkelig nok alle de aha opplevelsene kom på fredag, så det kommer jeg tilbake til litt lenger ned i innlegget.  

Sykkelen klar til bruk

Søndag og mandag var jeg atter tilbake på sykkelen etter noen dagers avbrekk. Avbrekket skyldtes forkjølelse og idrettsdager. Søndagen var altså både forkjølelse og idrettsdager historie. Planen var å ta en kort tur men slik ble det ikke. Været var fint og sykkelen trillet lett av gårde, dermed ble det den vanlige ruta på 43 km.  Ingen topptid men det var deilig å være i gang etter nesten en ukes pause. Seinere på søndagen ble det en runde på kjøkkenet. Medisterfarse ble produsert samt en ladning med agurksalat. Siden søndag er hviledag ble det ikke gjort mer den dagen.  

Mandagen som for inntil noen uker siden også var fridag er i stedte blitt en travel dag, slik var det også med denne mandagen. Først som allerede nevnt, sykkeltur, deretter litt mer kjøkkenarbeid. Etter lunch gikk ferden  til skolen hvor halve melodica gruppen skulle ha sin spilletime. For en gang skyld var alle elevene klare klokka 1530. Det ble en snau time med øving på Bjelleklang og Amazing Grace.  Jeg har tenkt jul siden slutten på august, for jeg vet at vi trenger mye tid på å få til julemusikken. Amazing Grace er da ikke julemusikk tenker der nå. Joda her er Amazing Grace julemusikk, i tillegg kan den brukes når vi drar til Jomtien og sjømannskirka i mars. 

Etter øvelsen full fart hjem for å hente Gail. Deretter inn til Bankruat for å rekke ?Kontoret?.  Kontortiden er fra 1600 ? 1700 , men jeg har gitt meg selv dispensasjon slik at jeg kommer seinere. Denne mandagen var jeg på plass 1640 dermed rakk jeg en hel Chang sammen med de andre.  Mens jeg drakk øl med gutta var frua må markedet og shoppet inn middag, grønnsaker og frukt.  Mr PCX skulle bli fullastet på vei hjem i dag også. Litt før 1800 sa jeg takk for meg. På tide å komme seg hjem før det ble mørkt. Mr PCX er født før Honda utstyrte alle hans brødre med LED lys, så Mr. PCX har ikke all verdens kjørelys. Med 9 km uten veilys er det derfor helt greit å komme seg hjem før det blir skikkelig mørkt .  Drikke øl og kjøre MC  det er da ikke lov tenker dere nå. Her i Thailand er promillegrensen 0,5. så en langpils går helt fint.

Vått 

Tirsdag morgen regnet det. Eller på godt norsk: Det bøtta ned. Noen sykkeltur var derfor utelukket. I stedet tenkte jeg at det kunne være greit å bruke  dagen til noe fornuftig. 90 dager på imigration kunne jeg gjøre og hvis det var ledig kapasitet hos Nissan kunne jeg ta Mr.Dark Blue på service. Jeg gikk i safen og fant passet mitt, kikket på lappen far imigration og så at jeg hadde bommet på datoen. Jeg var overbevist om at det var inne den 5. jeg skulle være der, men det var feil. Det var den 18. Dermed ble tur til imigration utsatt inntil videre. I stedet ringte vi til Nissan i Nang Rong. Om vi kunne komme med bilen og ta service? Joda bare å komme var svaret. Lurer på om det hadde gått i Norge? En time senere svingte vi inn på Nissan og stoppet utenfor kundemottaket. I Norge må man parkere ta med serviceheftet og vognkort  gå inn og stille seg i kø, for deretter å ta bussen eller taxi og komme tilbake på ettermiddagen for å hente bilen. Sånn er det ikke her.  I det vi stopper foran kundemottaket kommer to av de ansatte ut. Den ene ber om serviceheftet og gjør tegn til at vi skal bli med inn, den andre kjører bilen rett inn på verkstedet. Gail og jeg blir vist inn på venterommet. Her er det dype skinnstoler, panoramavindu inn til verkstedet, slik at vi hele tiden kan se hva de gjør med bilen, det er en stor tv på veggen og samt kaffebar. Vi får vann, kaffe og litt småkaker. Jeg nipper til kaffen og ser at bilen min blir heist opp på verkstedbukken. Motoroljen blir tappet ut og dekkene blir skrudd av. Endelig ett verksted som faktisk gjør det de skal tenker jeg.  Mekanikeren sjekker slitasje på bremser, blir dekkene rotert. Bakdekk blir fordekk og motsatt. Bra. De dekkene som har sittet bak og nå skal monteres foran blir også avbalansert får de settes på plass.  Bilen blir senket, ny motorolje og nytt oljefilter blir montert. De blir koblet på pc kabel og bilen blir sjekk for feilkoder, alt i orden ser det ut til. Servicen avsluttes med at bilen blir vasket både innvendig og utvendig. Siden bilen ble solgt med gratis service fram til 50 000km skal jeg kun betale for olje og deler. Drøyt 2000 THB  (500 NKR) . Vi blir bukket ut av verkstedet og kjører hjem i ren og pen bil. Nok en gang er jeg strålende fornøyd  med min Nissan forhandler.

Seinere på tirsdag er det klart for nok en korps øving , eller rettere sagt, trompetundervisning. I dag skal det også starte en ny elev. Han skal spille på den gamle trompeten til Em, som nå har blitt reparert. Det er en stolt 10 åring som pakker ut trompeten og får sin første trompettime. Helt ukjent med korpset er han ikke, han har vært litt til og fra på trommer, så han kjenner både meg og musikken.  Det er vanskelig å få noe skikkelig inntrykk etter kun 30 minutter, men eleven er motivert og ivrig så hvis han bare klarer å være litt tålmodig så kan dette sikkert bli bra. Resten av trompetelevene gjør store framskritt denne tirsdagen, så det er en fornøyd lærer som låser musikkrommet klokken 1800 denne kvelden.  Før han drar hjem til en velfortjent Chang.

Onsdagen er svært lik torsdagen. Det regner og det regner. Pga alt regnet i det siste er bakken rundt huset veldig bløt. Derfor er det nå vanskelig å ta ut bilen, rett og slett for at hjula synker ned i jorda og det er lett å kjøre seg fast. Vi må inn til Bankruat for å handle, men jag har ikke lyst til å prøve med bilen sp jeg sier til Gail at vi venter og ser om regnet gir seg utover dagen. Klokka har nesten blitt 12 da det letner. Det er faktisk nesten sol. Vi setter oss på PCX?en kg kjører inn til byen.  Vi er vel innen i butikken i 10 minutter. Da vi kommer ut med posene våre har været skifta fra nesten sol til øsende regn. En titt opp på himmelen tilsier at det ikke er noen vits i vente på at det skal gi seg. Her er det bare å kjøre. Trøsten får være at man blir våt bare en gang.  Våte og kalde kommer vi da hjem. En varm dusj og litt lunch hjelper. En times sløving på sofaen før skole. I dag er det saksofon, lyre, trombone samt de to flinkeste trompetene som skal ha spilletime. I dag setter jeg opp det lille lydanlegget mitt, slik at alle elevene får spille med komp.  Ett populært tiltak. Jeg er ikke ferdig før sent. Både lærer og elever glemmer tiden litt i dag. Det er gøy med komp og elever som får det til.

Torsdag og Buddha dag ja og regn på morgenen. Gail skal i tempelet og drar av gårde litt over 6. Det har regnet i hele natt det er vått ute og det regner fortsatt ørlite. Ingen sykkel foreløpig. Jeg setter meg ned foran pc?n og leser nyheter far steinrøysa. Klokka 0800 har regnet gitt seg, det er skyer rundt omkring men det ser litt lysere ut. Jeg skifter til treningstøy og setter meg på sykkelen. Været blir bedre og bedre mens jeg sykler. Dermed full runde i dag.  Resten av torsdagen forløper som normalt. Litt kjøkken arbeid, før det er skole og øving med melodica gruppe 2.  Vi får øvd inn Amazing Grace sånn delvis samt puset litt på Bjelleklang.

Så om fredagen, dagen hvor det meste av planlegging  går i dass.  Starten på dagen går bra med sykkeltur først. Ett par timer seinere drar jeg og besøker en kamerat og drikker litt kaffe. So far so good.

Siden Mr. Dark Blue snart er ett år er det på tide å ordne forsikringen for det neste året. Agenten som skaffet meg priser for noen uker siden blir ringt opp. Joda, hun er på kontoret, bare å komme, men bilen må være nyvasket. ?Hvorfor det? ? Spør jeg.  Den må fotograferes slik at forsikringsselskapet ser at bilen er hel og pen, får jeg forklart. Bilen er jo nesten ren sier jeg, men nei den må være nyvasket er beskjeden. Dermed er det bare å fylle vann i bøtta og vaske, Siden bilen var nesten nyvasket er det fort gjort.  Ved ankomst hos agenten blir bilen fotografert fra alle vinkler. Damen legger seg faktisk på bakken og tar bilder av undersiden også. Her skal alt dokumenteres. Forsikring og årsavgift for ett år beløper seg til 20500 THB (ca 5100Nkr) . Også ett beløp jeg kan leve med. Da har jeg en super forsikring som vil gi meg helt ny bil hvis denne blir totalvraket, ikke dårlig på en ett år gammel bil.

Jeg har fått forespørsel fra en kamerat i Norge om jeg kan kjøre en slekting av kona hans til Korat for å ordne med pass. Noe jeg selvsagt sa ja til. Jeg kikket på kalenderen og fant ut at den 11. hadde jeg tid til å ta turen. Så etter at vi har vært hos forsikringsagenten går turen hjem til dem for å avtale tur til Korat. Vi har sagt ifra at vi kommer slik at vedkommende skal være hjemme. Det er hun også men moren hennes må vekke henne. Hun ligger og sover. Etetr 10 minutter kommer hun.  Hun holder ett langt foredrag til Gail og Gail svarer. Jeg kikker på klokka og ser at det snart er skoletid for meg, så jeg prøver å avbryte. Etter to forsøk lykkes jeg. Jeg sier at den 11. kan jeg kjøre deg til Korat fro å ordne pass. Hun rister på hodet. Hun skal dra sammen med broren sier hun. Dermed trenger ikke jeg å ta turen.  Dagens første planlagte gjøremål avlyst.

Da jeg ankommer skolen ved 15 tiden er halvparten av elevene klare, resten er opptatt med prøver, men vil komme så fort de er ferdige. Noe de også gjør. Men det blir en dårlig øvelse. Elevene er ukonsentrerte og det er vanskelig å få til noe. Men det er fredag, tenker jeg, og de har hatt prøver i hele dag så de er slitne.  Vi avslutter øvelsen etter en drøy halvtime. Noen ganger er det ikke noe vits å drive på. Etter å ha låst musikkrommet ønsker jeg Nipaporn god helg og sier: ? see you on Monday?. ? Nei det gjør du ikke?, svarer hun. ?Da er det ferie?. ? Vi stenger skolen i dag?, fortsetter hun. Det er den 11. som jeg har forholdt meg til og planlagt ut ifra. Men sånn er det bare. ?Elevene kommer i morgen? , sier Nipaporn i det jeg drar hjem.  Da skjønner jeg hvorfor de var ukonsentrerte i dag. Ferien starter. Dermed 2 planer avlyst, og ingen beskjed til meg.

Da jeg kommer hjem går jeg i gang med å lage pizza. Noen av Gails slektninger er bedt på pizza så i dag må det lages en ekstra stor en. Deigen hever mens jeg lager saus og gjør fyllet klart. Gjestene har fått beskjed om at maten er klar klokka 1830. Men sidne jeg vet hvordan det er med Thaier og klokkeslett bestemmer jeg meg for ikke å sette pizzaen i ovnen før de kommer.  I stedet skjenker jeg meg en øl og setter meg ut for å nyte stillheten. ?Skal du ikke steke pizzaen?? Spør Gail. ?Nei jeg venter til gjestene kommer?, svare jeg. ?men de kommer ikke?, Sier Gail. ?Kommer ikke??  ?Nei de reiste til Bangkok i natt? , svarer hun. Dette har hun visst i hele dag, men å si ifra til meg nei det tenkte hun ikke på. Ja ja da her vi pizza i minst to dager, tenker jeg lettere irritert. Fredag og 3 planer avlyst, uten at jeg fikk beskjed. Dette må være årsværste så langt. Det ble tidlig sengetid i går og jeg var nok litt grinete i går kveld

Satser på at det blir likar neste uke. God helg folkens