EN UKE FRI

Plutselig ble det en uke skolefri på meg. Alle skolens elever skulle på idrettsleker på en annen skole dette skal vare en uke og dermed ingen korpsøvelser denne uken. Faktisk så blir det ingen øvelse før tirsdag 21/11.  Dette hadde de som vanlig glemt å fortelle meg så nå på mandag etter endt melodica øvelse fikke jeg beskjed. «Skolen er stengt i en uke» , var beskjeden. Der og da hadde jeg mest lyst  til å legge ned hele korpset. Men vi får bite tenna sammen og heller redusere antallet julelåter.

Får vi ikke samlet inn nok penger på årets julespilling så blir det ingen korpstur til Jomtien i år. I fjor betalte jeg en del av turen med egne midler, dette har jeg ikke mulighet til i år.  Så vi er avhengige av gavemilde publikummere på julaften. Hvis noen fra Norge vil bidra med en julegave til oss kan jeg minne om kontonummeret til koprset 9710 5315051, kontoen står i mitt navn Hans Petter Iversen.  Noen ganger er det tungt å drive musikkopplæring av 30 musikanter, sørge for at alle instrumentene er ok, hele tiden tigge om penger, osv.  Av og til får jeg som sagt bare lyst til å gi meg, men så kikker jeg litt på bilder av glade musikanter og tenker på hvilken spilleglede de  viser, dermed kommer motivasjonen min tilbake.  Så på tirsdag og fram til jul blir det full gass. Hvis det ikke blir mer enn to julelåter som blir klare så får det greie seg med det. Vi kommer til å spille på julaften uansett. 

Her fra julaften 2014. Den gang korpset var veldig lite

En ukes uten skole, hva skal den brukes til? Ikke noe problem å få tiden til å gå. En uke går fort i hyggelig selskap. Det har blitt mange fine mc turer denne uken. Både Røde og Mr PCX har fått luftet seg skikkelig. Under navnet «Scooterboys fra Bankruat»  har vi kjørt noen turer sammen.  På disse turene har er det blitt spist god mat og blitt fortalt mange gode  historier, latteren har sittet løst. Sammen med denne gjengen kan man ikke ta seg selv høytidelig alt kan spøkes med.

Her er guttenes kjøretøy parkert hjemme hos Ragnar.

Ragnar kunne også by på lokal snacks. Hvordan det smakte? Vet ikke, jeg foretrekker peanøtter 

Torsdagen var det klart for «lunchtur». Vi var 5 stykker som hadde mulighet til å være med. Siden det var scooter tur ble det Mr PCX som skulle få være med denne gangen. Turer opp til 10 mil går greit på denne, men fordi setet ikke er av de beste, medfører turer på mer enn 10 mil sterkt ubehag min sexy bakpart (det at jeg har sexy rompe har jeg fått høre flere ganger i badebyen så da er det nok sant). Torsdagens tur var planlagt til å være i underkant av 10 mil så den var innafor. Vi skulle jo også stoppe for lunch så det burde ikke by på de store utfordringene kroppen. Presis klokka 12, som avtalt , la vi avgårde. Jeg som kjørte først la meg i underkant av 70 km/t, siden det var en av guttene som kun hadde 125 ccm fikk vi tilpasse farten slik at han klarte å holde følge uten å presse motoren og selv alt for hardt. Turen gikk utover fine landlige veier i nærområdet  og lukter av nyslått ris og fersk bøffelmøkk kilte i nesen. 

Lunch ble det etterhvert på en av mine favoritt restauranter. Denne ligger idyllisk til ved ett stort vann i nærheten av Prakonchai. Maten er god og prisene er det helle rikke moe å si på. Min lunch bestod av pat kapow mo, ris og en flaske soda, pris 75 THB. noe som med dagens kurs skulle bli rundt 19 kr. Det er ikke maten som knekker budsjettet.

Vi venter på mat

Turen ble avsluttet med kortesje kjøring gjennom landsbyen til Ragnar til stor glede for noen av beboerne som vinket og smilte til oss. Det skal nok bli flere turer etterhvert. Han som kun har 125 ccm scooter har nå bestilt trimming slik at han skal få litt mer effekt til neset tur. Hvor den turen skal gå? Nei det vet vi ikke ennå. 

Det er lørdag og fortsatt skolefri så jeg får øve litt julemusikk sammen med Hans Petters (mitt eget one man band). Det blir tur til Frognerbadet litt seinere i dag. 

God helg folkens

 

1500 BATH I KORPSKASSA ETTER ENDT SPILLEOPPDRAG

Så var dagens spilleoppdrag historie. Nabobygda som ikke har eget skolekorps skulle ha idrettsdager med parade gjennom bygda og defilering på stadion. Hva er vel mer naturlig enn å leie inn oss. Oss, ja det er selvsagt Nongtako Skolekorps. For å få til dette hadde vi ekstraøvelse i går søndag. Det regnet det var kaldt, Thailand kaldt, jeg har spilt i -15 i Norge og det var jævlig kaldt, her var det 19 sterk nordavind og kaldt. Nipaporn tok bilen sin og hentet de fleste musikantene hjemme, dermed var vi sikret fullt oppmøte på øvelsen. Vi spilte gjennom vårt faste reportair og etter å ha fjernet  litt småplukk låt det ikke så aller verst. Siden det snart er jul fant jeg ut av vi tar med Bjelleklang, den er helt utmerket å marsjere til, bare prøv. Så etter en drøy times øvelse i går permiterte jeg musikantene. 

Dagen i dag var litt varmere enn i går. men jeg behold både jakke og olabukse da jeg dro opp på skolen ved 7 tiden. På veien dit plukket jeg opp noen musikanter som gikk langs veien i uniformene sine. Vel framme på skoen oppdaget jeg at alle rommene utenom musikkrommet var låst opp, jeg har ikke nøkkel. Så den planlagte bæring av instrumenter til bilen måtte vente. Men  omsider kom Nipaporn og hun hadde nøkkel, dermed ble lasteplanet på Mr Dark Blue fylt opp med trommer, trompeter, trombone, saksofon klokkespill samt en kasse med diverse. Dermed var lasteplanet så godt som fullt. 

    

Det meste er på plass

Planlagt avreise var satt til 0730 thaitid, noe som betyr at vi skal ihvertfall ikke reise da. Og det stemte. Klokka passerte 0800 før alt var klart til avgang. Jeg hadde trodd at når jeg hadde fylt opp med bilen med alle horna så trengte jeg ikke ha noen på lasteplanet, men der tok jeg feil. Tre trommegutter ryddet seg plass og fikk satt seg slik at de kunne spille. Det var full trommetrykk på veien bort til nabo bygda. Ikke vanskelig å høre at vi kom nei. Inne i bilen satt 4 trompetjenter som syntes at trommegutta lagde vel mye støy. Niapporn som kjørte i bilen foran hadde også musikanter både inne og ute, dermed klarte vi å frakte 30 musikanter med instrumenter med to biler. I Norge hadde dette gitt fengsel i mange år, men her på bygda er det slik man forflytter seg. Med folk på planet kjører jeg aldri fort, faktisk så gikk det så smått i dag at trompetjentene i baksetet klagde og ba meg kjøre fortere. Men safty first.

Bilen til Nipaporn ble mye fullere 

Vel framme i nabobygda var det ny venting. klokka var nå blitt 0830 men ingen parade før klokka 0900 var beskjeden. Vi benyttet sjansen til å ta ett noen bilder.

Her er vi utenfor skolen i nabobygda og venter på at klokka skal bli 0900

Sånn rundt 10 minutter over ni var det klart. Vi stilte opp 30 musikanter, en tambur, tre lærerinner og undertegnede. Bare å gi jernet. Jeg var litt skeptisk til Bjelleklang så vi varmet opp med denne før avmarsj. Den låt mye bedre i går så jeg bestemte meg for at den må øves litt til. I stedet dro vi i gang «Super G» i det paraden satte seg i bevegelse. Vi skulle ikke marsjere mer enn noen få hundre meter samt en runde på stadion så her var det om å gjøre og ha lite trommemarsj og mye spilling. Etter «Super G» en runde trommemarsj før det var oppslag og «When the Saints» kunne høres i hele bygda. I det vi marsjerte forbi vip tribunen kjørte vi på med «Welcome to Buriram» etterfulgt av «Rock Around the Clock».  Så var vi ferdige med runden vår, men de ville gjerne at vi spilte mens resten av deltagerne kom på plass. Dermed fikk de «Defilermarsj».  

Da alle deltager var kommet inn på stadion var det som vanlig nasjonalsang heising av flagg og høytidelig åpning av lekene. Når alt dette var unnagjort snudde jeg bandet 180 grader slik at trommene gikk først. Direkte oppslag og vi marsjerte ut med «Rock Around the Clock». Dermed var dagens spilleoppdrag utført og musikantene kunne kjøres tilbake til sin egen skole for vanlig skoledag restene av dagen. 

På vei tilbake til bilen fikk jeg mange gode tilbakemeldinger på spillinga vår. Alltid hyggelig med skryt. 

Noen av musikantene ser jeg igjen klokka 1500. Jula kommer fort og her må det øves. 

Ha en fin mandag folkens

IKKE SNÅSAMANNEN MEN LAHANSAI MANNEN

Som ateist er jeg skeptisk til alt som har med mirakler å gjøre, enten de ble utført for ett par tusen år siden eller de blir utført i disse dager. Men jeg har stor forståelse for at noen kan tro på slike ting og tro kan flytte fjell så viss såkalte mirakler kan hjelpe noen til å få ett bedre liv, så gjerne for meg. 

Frua hadde i det siste vært plaget med sterk migrene. Så for ett par uker siden reiset vi til ett av de private sykehusene i området slik at hun kunne får dette sjekket skikkelig. Etter flere undersøkelser fant ikke legene noe galt. Så hun fikk beskjed om å ta det med ro og spise smertestillende når anfallene ble for ille. Så noen tusen Bath fattigere og med en bærepose med medisiner forlot vi sykehuset og reiste hjem.  Bra var hun ikke og migrenen kom og gikk. Forrige fredag fikk hun høre om mirakelmannen ved Lahansai. For de av dere som lurer så er Lahansai en av våre små nabobyer, den er omtrent på størrelse med Bankruat. Men altså like utenfor Lahansai skule denne mannen holde til. Det var flere fra landsbyen vår som hadde hørt om han så da ryktet om at vi skulle reise dit lørdag morgen begynte å gå i nabolaget ringte telefonen til fra jevnt og trutt. Det var mange som gjerne ville sitte på. Siden Mr Dark Blue er en pickup og siden det fortsatt er lov med passasjerer på lasteplanet ble det sagt ja til alle som spurte. Det skulle nesten bli full  bil. 

Lørdag morgen klokka 0500 var det avreise. Utenfor huset vårt sto det 5 stykke som ville være, videre skulle vi plukke opp noen flere på veien. Frua bar ut en pakke med flaskevann og satt bak på bilen, jeg la også merke til at alle de fremmøtte hadde med seg flasker med vann. Ja ja, de blir vel tørste av å stå opp så tidlig tenkte jeg, jeg  sa ikke noe.

Etter er liten times kjøring var vi fremme ved huset til mirakelmannen. På  porten hang ett skilt som fortalte at han startet 06og holdt på til 10, så hadde han pause før han startet igjen klokka 12 og holdt på til 15  Det var mange benker utenfor huset hans slik at «pasientene» kunne sitte og vente. Denne lørdagen var det vårt følge  og 6 – 7 stykker til som satt og ventet. Frua tok pakka med flaskevannet vært og satte den på ett bord hvor det allerede sto mange flasker med vann. Kanskje det skulle være en gave til denne mannen, tenkte jeg. Presis klokka 06 gikk døren til huset opp og den såkalte mirakelmannen kom ut. En eldre litt duknakket kar kom ut. Først gikk han bort til bordet hvor alle hadde satt fra seg vannet sitt. Han stoppet så på alle flaskene rørte ved noen av dem og mumlet ett eller annet.. Så gikk han bort til de første «pasientene», han tok opp en metall skål med vann, tok en slurk og blåste vannet ut av munnen og i bakhodet på første pasient. Dette gjorde han på hele rekka med «pasienter». Så gikk han rundt og gjorde samme prosedyre men nå fikk de vannet i ansiktet og på resten av kroppen. Noen dro opp t skjortene sine slik at de fikk vannet han spyttet på huden, mulig det hadde større effekt. Mannen spyttet og blåste vann til den store gullmedaljen. Servicen var gratis fikk jeg vite, men det var vanlig at man ga en gave som takk for hjelpen. De fleste stakk til han noen tyve bathsedler men også en og annen hundrings fant veien ned i jakkelomma hans. En innbringende geskjeft, tenkte jeg. Nå var følget mitt ferdig og vannflaskene som var blitt «velsignet» ble båret tilbake til bilen. Frua dro i meg, nå mente hun ta det var min tur til å teste miraklet. Jeg nektet, jeg hadde ikke noe ønske om å bli spyttet på selv om det var aldri så mye mirakler involvert, ikke hadde jeg vondt noe sted heller. Alle maste på meg og mente det var viktig at jeg også gjennomførte denne behandlingen, tilslutt ga jeg etter og satte meg på benken, nå var det bare meg der. Mannen km mot meg gikk bak meg drakk av skålen og blåste vannet på ryggen min. Siden jeg var «vanntro» skulle jeg få skikkelig behandling. To dusjer til måtte jeg ta i mot. Frua stappet 50 Bath ned i jakkelomma til mannen og vi var ferdige. Men det var ett men. For at dette skulle være effektiv måtet man komme to ganger og de gangene måtte være etter hverandre,. Siden han ikke utførte mirakler på søndager måtte bi komme tilbake mandag og tirsdag hadde de fått beskjed om. Om han ikke kunne utføre mirakler var han ihvertfall smart tenkte jeg, men sa ikke noe.

Da vi kom hem på tirsdags morgen etter den 3. «behandlingen» var frua helt kvitt migrene sin, hennes søster som hadde vært forkjølet var nå frisk. En av naboene som hadde dårlige bein mente hen var blitt mye bedre. Jeg derimot mistet en plombe og fikk gnagsår av joggeskoene, men så hadde jeg sittet i bilen og ventet både på mandag og tirsdag og da kunne man ikke forvente annet fikk jeg beskjed om.

At tro kan flytte fjell er jeg sikker. At mannen som spytter vann har helbredende kraft, det er jeg derimot ikke så sikker på. Men nå,har jeg da prøvd det også. 

Ha en fin dag folkens.

Av hensyn til pasientene er det ingen bilder denne gangen