VEL OVERSTÅTT OG LENGE SIDEN SIST

Sannelig på tide, tenker du nok nå kjære leser. Ja det er en stund siden forrige gang det ble skrevet noe på bloggen. Det er mange grunner til det men det har vært en hektisk tid med både julefeiring og konserter. I tillegg har noen av de eldste i korpset sluttet og jeg har måttet starte nesten helt forfra igjen.

Så er det også dette med gratisarbeid. Jeg bruker allerede mye tid på korpset uten å få noen form for lønn, denne bloggen har heller aldri kastet noe av seg. Ikke det at jeg forventer det heller, jeg er jo tross alt ikke en blond jentunge som skriver om klær jeg har fått gratis og legger ut sexy bilder av meg selv. Ikke er jeg en sexy dame som kan kalle seg noe med frue heller. Dermed er inntekten fra dette arbeidet også 0, men sånn er det bare. Eldre herrer som har flyttet til Thailand klinger nok ikke så godt i sponsorenes ører, så derfor må jeg noen ganger prioritere bort å skrive her, fordi tiden av og til må brukes på å skaffe midler til korpset og mitt daglige brød.

Men nok om det. La meg heller oppdatere dere om hva som har skjedd siden sist.

To dager før jul sier korpset lydanlegg takk for seg. Det knitrer og brummer men nekter å gi fra seg noe særlig med lyd. Reparatøren rister bare på hodet når han kikker på det. Her er det ikke mulig å fikse noe som helst, dermed må nytt anlegg skaffes. Siden jeg av og til spiller til dans her ute på rismarkene kjøper jeg julegave til meg selv og bandet. Nytt anlegg blir kjøpt inn og mitt budsjett for desember sprenges så det holder. Det nye anlegget låter som bare det og blir testet ut på siste gjennomkjøring før julaften. Som skrevet tidligere skal vi prøve med litt komp fra Band In the Box på årets julespillinger. 

Julaften er for meg årets travleste dag. I år som tidligere år har jeg invitert gode venner til julemiddag. Samtidig skal jeg dirigere og lede korpset på to konserter inne i byen. Men med god planlegging går det meste. Begge konsertene i Ban Kruat blir vellykket, det eneste som svikter er lyden. Siden begge restaurantene   vi skal spille på er fulle, er det ikke plass til noe lydanlegg. Løsningen blir dermed å ha dette bak på bilen og styre det med mobiltelefon og blåtann. Det virker kun sånn passe, men musikantene gir jernet og vi kommer da gjennom programmet vårt. Etter to konserter spanderer jeg i år som i fjor middag på korpset. Mine gode venninner Nipaporn og Ya tar alle musikantene med på barbeque, mens jeg tar alle instrumentene i min bil og drar hjem for å lage ferdig julemiddagen til mine gjester.  Julemiddag med alt tilbehør ble det og etter drøyt to timer kom korpset på besøk og det ble en eksklusiv konsert for gjestene.

3.Juledag var det nok en gang  klart for juleselskap i heimen, gode venner fra Norge, Danmark, Tyskland og selvfølgelig Thailand var invitert på julemat, korpskonsert og dans med mulighet til å synge selv. Nok en gang ett hyggelig party med gode venner. Senere i romjulen var korpset invitert til å spille på ett bursdagsselskap inne i Bankruat. Det ble det mange spillejobber i jula, vi fikk dermed samlet inn mye sårt tiltrengte penger til korpset. Tusen takk til dere som bidro.

Nyttårshelgen ble tilbrakt i heimen  sammen med frua, stedatter og nabo. Vi grillet og koste oss, jammen ble det ikke en akevitt også utpå kvelden. Klokka 0030 inn i det nye året senket stillheten seg i heimen. Nok ett år lå bak oss.

Noen av de eldste og flinkeste jentene i korpset ville slutte. Her som i Norge er det jo slik at når ledertypene bestemmer seg for noe er det fort gjort at de andre i flokken følger etter. Ledertypen i denne jentegjengen hadde lenge hatt en litt negativ innstilling til korpset, så det at hun ville slutte kom ikke som noe sjokk på meg. Men det at hun fikk med seg resten av gjengen var litt tyngre å svelge. Plutselig sto vi uten grunnmur i bandet. Så nok en gang bare å bite tenna sammen og starte på ny frisk. Utfordringen dette semesteret blir å gi de som har spilt snart ett åt nok utfordringer samtidig som jeg skal lære opp nye musikanter. Noen tur til Jomtien blir det nok ikke denne gangen, til det vil musikantene være for ferske. Skal vi bruke penger for å dra på weekendtur må vi ha noe å vise fram, det har vi ikke i år. Men til neste år vil vi ha ett bra band.

Selv om det var ett stort tap å miste disse jentene skal jeg innrømme at det er deilig å slippe de negative vibbene som de ofte hadde med seg på øvelsene. Så nå tenker jeg positivt og jobber med 5 nye trompetere, 1 ny trombonist samt en rekke nye på melodica. Våren 2019 blir det tur til Jomtien, gled dere.

Da vet dere litt om hva som har skjedd siden sist. Neste oppdatering kommer kanskje plutselig. Så følg med