DA STRØMMÅLEREN GIKK BERSERK

I Norge har dere nå fått elektroniske strømmålere som er nøyaktige og som leses av automatisk. Her på rismarkene ligger vi noen år etter. Strømmåleren her er av den gamle mekaniske sorten og står ute på stolpen nærmest huset.  På det første huset vi leide fant jeg aldri ut hvilken strømmåler som var min, fordi det var 7 stykker på samme stolpen. Siden jeg var vant til norske priser på strøm syntes jeg strømregninga var såpass lav at jeg ikke gadd å bry meg. På det neste huset vi leide var det kun to målere på stolpen så da første strømregning kom gikk jeg bort til stolpen og sjekket tallene og fant min måler. Etter dette begynte jeg for moro skyld å lese av måleren hver uke og føre tallene inn i ett regneark (jada jeg har for mye fritid). På den måten fikk jeg ett greit bilde av familiens strømforbruk. Jeg kunne også sjekke at mannen som leste av måleren ga meg riktig regning. På denne måten kunne jeg også reagere hvis det plutselig ble store avvik. For jeg har hørt historier om strømmålere som har gått amok, med dertil skyhøye regninger og mye mas med PEA (Provincial Electricity Authority). 

Her er målerne på stolpen utenfor huset. Vår og naboens

Praksisen med å lese av måleren hver uke fortsatte jeg med da vi flyttet inn i nåværende hus. Hver lørdag morgen rusler jeg ut og leser av måleren legger målerstanden inn i regnearket mitt og sammenligner med forrige uke og samme uke året før. Tall og statistikk er ganske gøy. Nå på lørdag ble måleren lest av som vanlig, regnearket hentet fram og tallene lagt inn. Forbruket mer enn dobbelt av en vanlig uke. Ut å sjekke måleren en gang til. Hadde jeg sett feil? Neida, tallene var riktige. Det var fortsatt 3 uker til mannen som leser av måleren skulle komme, så dette kunne fort bli en kjempe regning. Jeg fant PEA sitt telefonnummer på en gammel regning og ga beskjed til frua om å ringe dem. Men siden det var lørdag var det ikke svar. En sjekk på websidene til PEA opplyste om at de var stengt lørdag og søndag. Så her var det bare å vente. 

Siden jeg viste strømforbruket vårt på en normal uke regnet jeg ut gjennomsnittlig dagsforbruk, nå skulle jeg lese av to ganger om dagen fram til feilen var rettet. Som tenkt så gjort. Måleren oppførte seg helt normalt fram til mandag morgen. Men så mandag morgen var tallene helt feil nok en gang. I løpet av natten hadde vi brukt like mye strøm som vi normalt gjør på 2 dager. Jeg maste på frua slik at hun kunne ringe PEA så fort de åpnet, noe hun faktisk gjorde. De neste timene ringte hun konstant, men intet svar. At nummeret var riktig var vi helt sikre på, for det var samme nummer på regning og websidene. 

Mens frua ringte søkte jeg på nettet på strømmålere i Thailand. Var det andre som hadde lignende erfaring? Joda det var det. Her sto det bla om at noen ganger var strømmålerne for små. Dvs at de var tilpasset strømforbruket til en enkel thaifamilie med noen lysstoffrør, kjøleskap, en vifte eller to og en tv. Ikke som hos meg hvor det var to stekeovner, aircon, vannvarmer i dusjen osv. Hadde jeg en slik liten måler? Ut for å sjekke, joda det hadde jeg.

Mens svigers bodde i dette huset var det kun to lysstoffrør en vifte og en gammel tv som brukte strøm. Nå var forbruket ett helt annet. Da vi satte huset i stand ble hele det elektriske anlegget byttet inklusive kablene fra stolpen og inn i huset. Strømmåleren derimot den var det ingen som tenkte på. Jeg visste ikke at det hadde noen betydning og elektrikeren, som atpåtil jobbet for PEA, sa heller ikke noe. Kanskje ikke så rart for han visste hvor mye brydderi det ville være å bytte.

Klokka passerte 12 og vi haded fortsatt ikke  fått noe svar på telefonen når vi ringte PEA. Dermed var det bare en ting å gjøre. Personlig fremmøte. Røde ble salet opp, frua og jeg satte kursen mot Prakonchai, en tur på rundt 3 mil. Vel fremme på PEA sitt kontor var det bare å ta kølapp og vente. Det var ikke bare oss som skulle snakke med disse folka i dag. PEA har sikkert gratis strøm til seg selv for her duret to store aircon på full guffe. Jeg syntes faktisk det var litt kaldt der, har nok bodd i Thailand for lenge

Da det endelig var vår tur og frua forklarte problemet og jeg supplerte med bilder av dagen målerstand nikket damen. Joda det var riktig vi hadde feil måler. Vi skulle ha den neste på skalaen.Med en bunke med skjemaer som skulle fylles ut og beskjed om å komme igjen når vi hadde fylt ut papirene og skaffet kopi av id kortet til huseieren, Gails søster, gikk ferden hjem igjen. Med på veien fikk vi ett tips om at inntil nye måler var på plass kunne det lønne seg å skru av strømmen en halv time hver dag. Da ville den gamle måleren få litt hvile og skulle etter en slik pause være nogenlunde riktig. 

Huseieren Gails søster jobber som kokk på restaurant i Pattaya, da Gail fikk tak i henne utpå ettermiddagen var hun allerede på jobb og hadde ingen mulighet til å sende kopi av id, før dagen etter. Mens Gail snakket med søsteren hadde jeg skrudd av strømmen. Dvs jeg hadde skrudd av strømmen og startet Brumle (vår generator). Brumle fikk en times mosjon og strømmåleren en times pause. Nå skulle det bli spennende  å se om denne pause hadde hjulpet. 

Tidlig neste morgen sjekket jeg måleren. Hadde en times pause dagen i forveien fått den til å roe seg ned? Joda, nå stemte forbruket med det vi pleide å ha. Noen timer seinere kom mailen med kopi av huseierens id kort. Alle papirene var også utfylt og dermed gikk turen tilbake til PEA. Denne gangen var vi heldige ingen kø. Mannen bak skranken bladde gjennom alle papirene vi hadde fylt ut. Så tok han hele bunken for å lage kopier,de som selger papir i Thailand må ha gode dager. Han kom tilbake med alle kopiene og frua måtte signere alle sammen. Så ble de stemplet på baksiden og frua måtte signere her også. «Så må jeg se siste strømregning» , sa han. «Den hadde vi ikke fått beskjed om å ta med», sier jeg.  Den måtte han ha var beskjeden. Det var bare å kjøre hjem og hente den. 6 mil seinere var vi tilbake med riktig strømregning. Han tok en kopi av denne også før vi fikk den tilbake. «3893 Bhat, skal dere betale nå «,sa han. Jeg hadde trodd at vi skulle betale når de monterte måleren men slik var det altså ikke. Jeg hadde ikke så mye penger på meg. Dermed ut for å finne minibank. 10 minutter seinere var jeg tilbake med pengene. Vi betalte fikk kvittering og beskjed om de skulle komme på fredag. 

Vel hjemme igjen fulgte jeg samme prosedyre som dagen før. Av med strømmen og på med Brumle en times tid. Senne prosedyren ble fulgt også  påfølgende dag. Måleren viste seg nå fra sin snille side og tikket normalt.

Torsdag ble strømmen borte. Jeg satt og jobbet med noe musikk til fredagens konsert på skolen. Selvsagt hadde jeg ikke lagret dette. En times arbeid borte. Det at strømmen blir borte er ganske vanlig her så jeg hadde bare meg selv å takke for at det jeg hadde laget ble borte. Jeg reiset meg for å gå ut å starte opp Brumle. Lukket opp døra og der utenfor på veien sto bilen fra PEA. De skulle ikke vært her før på fredag, men de ville nok overaske oss med ny strømmåler en dag tidligere. Hadde de banket på og sagt ifra at, nå tar vi strømmen 15 minutter, så hadde det ikke blitt noen overaskelse. Derfor kuttet de bare strømmen og begynte på målerbyttet. 15 minutter seinere var strømmen tilbake ny måler på plass og jeg kunne begynne forfra med musikken igjen.

Om jeg har sjekket at den nye måleren er riktig? Ja det har jeg. Det ser bra ut.

God helg folkens

PÅ TUR MED RØDE TIL THEPSATIT

Den uka Røde måtte på verksted var det egentlig meningen å dra på mc tur til Thepsatit, men siden Røde ble stående på verkstedet over helgen ble jo ikke det noe av. Men så onsdag (25/7) i forrige uke fikk jeg beskjed om at skolen skulle være stengt kommende fredag og påfølgende mandag grunnet Buddha day. Langhelg på gang og med Røde tilbake i toppform ja da måtte det bli tur. Kameraten som bor i Thepsatit er stadig og besøker meg, men siden jeg er opptatt med skolen 5 dager i uken blir det ikke så ofte jeg får tatt turen til han. Nå var det faktisk over ett år siden sist. 

Det var ikke bare jeg som skulle ha langhelg denne uka, jeg ble advart på forhånd om at det kom til å være stor trafikk siden veldig mange hadde fri fredag og mandag. Men jeg skulle kjøre motsatt vei av dem som kom fra Bangkok og jeg skulle kjøre på 2 hjul og var dermed ikke veldig engstelig. Så fredag morgen ved 0730 tiden ble Røde startet opp og vi var på tur. Kun Røde og meg. Frua måtet bli hjemme og passe buskapen. Det finnes mange veier å kjøre til Thapsatit. Men siden det var ventet stor trafikk og thaiene ikke er kjent for å vise hensyn ved forbikjøringer ol valgte jeg den kjedeligste veien. Nemlig vei 24 og deretter vei 201. Firefelts vei nesten hele veien. Dermed skulle jeg være trygg på ikke å møte noen på feil side midt i en sving. Det har skjedd meg før og gir riktignok ett adrenalin kick, men det kan jeg egentlig klare meg uten. Så derfor den kjedelige veien.

Her er ruta https://www.google.co.th/maps/dir/14.4502416,103.0608923/Thep+Sathit+District+Food+Market,+299+Soi+Sukhaphiban+9,+Tambon+Watabaek,+Amphoe+Thep+Sathit,+Chang+Wat+Chaiyaphum+36230/@14.9556002,101.6258544,9z/data=!3m1!4b1!4m16!1m6!3m5!1s0x311ef9562e555ab9:0x15a3aceb093e9891!2sThep+Sathit+District+Food+Market!8m2!3d15.3844648!4d101.4332617!4m8!1m1!4e1!1m5!1m1!1s0x311ef9562e555ab9:0x15a3aceb093e9891!2m2!1d101.4332617!2d15.3844648  

Fra byen Dankontot valgte jeg en annen vei enn den som vises på Google kartet. En sidevei med lite trafikk, endelig noen flotte svinger man kunne kose seg i. Selve turen opp til kameraten tok fire og en halv time med to korte stopp. En gang for bensin og en gang til for å strekke litt på beina. Vel framme ble Røde parkert og det ble .lunch. Etter lunchen gikk vi ned til en annen kamerat som var på ferie. Der ble vi sittende å ta noen øl samt planlegge neste dags mc tur. Chayapum distriktet er kjent for fjell og daler samt noen nasjonalparker. Nesten som å kjøre mc i Norge. Etter en litt sen middag var det godt å få lagt seg. Denne gangen var det fullt på alle resorter der oppe, så jeg camperte på sofaen til kameraten. Er jeg trøtt nok så kan jeg sove hvor det skal være.

Neste dag ble det frokost og så var det bare å gjøre seg klar for tur. Den ferierende kameraten skulle være turleder og guide. Det eneset kravet vi hadde stilt til han var at det måtet være en skikkelig dagstur og at vi ville ha «høge fjell og dypa dal». Noe vi faktisk fikk.

Dette var sånn ca ruta vår denne dagen 

Det var litt grått da vi dro men vi er da optimister så regntøy det brydde vi oss ikke om å ta med. To stk røde Forza og en stk rød CBR la i vei. Turen gikk gjennom små landsbyer på svingete og rolige veier. Jeg satt og koste meg og tenkte tilbake på mine første turer til Thailand. Det var her jeg var de første årene. Kameraten,han som var turleder i dag, og jeg reiset hit 4 -5 ganger hvert år for å kjøre motorsykkel. Det var noen år siden jeg hadde kjørt mc her oppe, først nå huslet jeg hvor fint det var å kjøre sykkel her. Nede hos meg på rismarkene er det flatt og veiene går stort sett rett fram. Her derimot var det opp og ned samt flotte svinger. Jeg må reise hit oftere og kjøre mc satt jeg og tenkte mens vi nærmet oss Sai Thong nationalpark. Rett før vi skulle ta fatt på stigningen opp til fjellet i Sai Thong kom regnet. Ikke sånn pisse regn. Nei skikkelig thairegn. Mc jakka mi skulle være vanntett, jeg viste at den pleide å være vanntett en stund. Men en stund i sikt regn er bare ett par minutter. Regner pisket i mot oss og tvers gjennom mc jakka. En jakke som har opplevd sludd over Valdresflya og da holdt den nesten tett. Her derimot tok det kun ett par minutter før jeg var våt til skinnet. Sikten var også redusert så vi klatret oppover i rundt 40 – 50 kmt. Glatt var det også så det var bare å ta det pent. Da vi etter en stund stoppet på toppen regnet det litt mindre, men utsikten over dalen var dekket av tåke og det fristet heller ikke å ta fram mobilen for å ta bilder. Vi besluttet å kjøre videre. På veien ned kjørte vi inn i regnet igjen. I noen av de bratte svingene kjente jeg hvordan bakhjulet slapp noen ganger. Det var skikkelig glatt. Ikke så rart kanskje, det er mange lastebiler som kjører over her. De slipper ut mye eksos og uforbrent diesel som legger seg på asfalten, så glatt blir det hver gang det regner. Men vi kom da ned uten uhell. og etter noen km ga regnet seg. Vi kunne kneppe opp jakkene og la fartsvinden hjelpe til med å tørke oss. På en lang slette lot jeg Røde strekke ut slik at jeg fikk skikkelig fartsvind inn i den våte jakke. Jakka virket dermed som en luftbrems. Selv om Røde fikk full åpning på gassen ville han ikke over 140. Ja jeg vet at fartsgrensa er 90 men noen ganger når jeg har en sånn flott strekning foran meg må jeg bare. Det hjalp også litt på den fuktige jakka.

Etter ett par mil var det lunchtid. Vi fant en hyggelig veikro fikk av oss de våte jakkene vrei opp  skjortene våre, til serveringspersonalets latter, og var klare for å spise. Patkapow med egg og ris smakte himmelsk etter så langt 19 mil. 

Lunch 

2 Forza og 1 CBR på tur

Etter lunch var det klart for siste etappe. Vi kjente noen regndråper i det vi la i vei. Joda regnværet kom etter oss, her var det bare å gi gass. Vi kjørte tre fire mil. Bensinmåleren på Røde var på den siste streken, og husket jeg ikke feil så kommer Forzaen omtrent like langt eller litt kortere på en tank. Jeg kjørte opp på siden av kameraten, tutet og pekte på tanken. Han nikket og noen km seinere var det bensinstasjon. Tre tørste sykler fikk full tank og førerne fikk tømt tanken sin.  Med fulle tanker på syklene og tomme tanker hos førerne var det klart for den siste biten. Etter å ha kjørt en stund på sideveier var denb siste biten på hovedvei. Men for en hovedvei. Lite trafikk og de siste 10 km med stigning og svinger som gjorde at både Røde og førereren koste seg. Med 27 hester må man kjøre aktivt når det både stiger og svinger. Farten lå rundt 90 – 100 kmt for å holde farten måtte det geares og gasses mye. Deilig med skikkelig nedlegg, samt å kjenne at Røde var definitivt frisk og rask igjen. Etter noen heftige km med svinger og bakker var tilbake til utgangspunktet i Thepsatit. Nå var vi øltørste og så smått middagssultne så vi ble enige om å møtes etter å ha dusjet for litt øl og middag. Det ble forøvrig tidlig kvelden. Den heftige turen og mye frisk luft gjorde sitt til at det ble mye gjesping. Så da klokka var rundt 2100 var det slutt. Nok en gang sovnet jeg som en stein på sofaen til kameraten. 

Søndag morgen var det tid for hjemreise. Været så slett ikke verst ut. Jeg visste at utover dagen vill det øke på med trafikk. Så etter en god frokost og litt kaffe salet jeg opp Røde og satte kursen hjemover. Jeg valgte også denne gangen den kjedelige men sikre veien hjem. Etter drøyt fire timer kunne jeg svine inn på farmen. Hjemme etter 900 km og mange flotte opplevelser. Kjøre motorsykkel er den beste måten å kose seg på i Thailand. 

Her er ett par bilder fra 2011 og utsikten fra Sai Thong nationalpark