SISTE NYTT OM VÅR STORE TURNE

Bildet er fra 2017 sist vi var på tur til Sjømannskirken

Så er de siste avtalene gjort med bussselskap, resort og sjømannskirken. Det drar seg fort mot tur. Kun 2 uker igjen. Musikantene øver for harde livet og Nipaporn og undertegnede lurer hele tiden på om vi har glemt noe viktig. Så langt så tror jeg ikke det.

Sist vi var på tur til Jomtien (2 år siden) bodde vi i ett tempel. Det var billig og sentralt men ikke særlig komfortabelt. Derfor var det ett stort ønske fra bla lærerne at vi måtte finne ett annet sted. Via rektor på skolen kom vi i kontakt med en skole, hvor vi kunne få bo. Men det viste seg at derifra var det en time å kjøre for å komme til Jomtien, noe som var litt mye. 30 barn som skal ut og inn av bussen, samt at bussen ikke kjører like fort som en privatbil. Det kunne fort blitt mer enn tre timer i buss tur retur. Vi vil jo helst bade i sjøen og gjøre andre ting enn å sitte på bussen når vi er på tur. Så vi takket derfor nei til dette tilbudet.

På en sånn tur tømmer vi bokstavelig talt kassa. Musikantene kommer fra fattige familier som ikke har mulighet til å sende barna på tur hvis de må betale selv. Men siden kommunen/skolen denne gangen bla betaler for bussen og også noe av maten fant vi ut at vi gir barna en opplevelse de aldri har hatt før. Vi leier oss inn på resort! Korpskassa kommer til å bli tom og undertegnede må også bidra litt økonomisk men jeg tror det er verdt det. Så for rundt 25 000 Bath blir det resort med aircon og svømmebasseng på hele bandet. Gjett om det er noen som gleder seg?

For de av leserne som lurer på hvor og når vi skal spille så er programmet som følger: Lørdag 16 mars spiller vi i Sjømannskirken fra 1300, det blir ingen kjempe lang konsert så vær på plass når vi starter. Søndag 17 mars spiller vi under Gudstjenesten klokken 1100.

Er du i Jomtien/Pattaya eller nærliggende områder, ta en tur og opplev musikanter i alderen 8 – 12 år, vi skal vise deg ekte spilleglede.

Det var alt for i dag. Vi gleder oss til tur

DET NÆRMER SEG TUR

Det går raskt mot korpstur. På fredag er kun 4 uker til avreise. Er vi klare? Musikalsk så er det mye å tak i, men vi har da noen øvelser å gjøre det på, så det meste kommer nok på plass. Øvelser ja. De siste ukene har det dessverre vært mange avlyste øvelser. Nevner i fleng. 12. februar skolen stengt grunnet speiderleir, fredag 15. måtte jeg flytte øvelsen til mandag 18. fordi jeg var nødt til å ordne noen papirer for en venn. Skolen glemte å fortelle meg at den 18. skulle de ta med alle elevene på tur til Buriram og dermed kunne det ikke bli noen øvelse. Tirsdag 19. var det big Buddha day og skolen var stengt. I dag er det onsdag 20 og jeg satser på at vi får en bra øvelse i dag. Jeg har forøvrig friskmeldt meg selv for svømming, så dermed er vi tilbake til lørdagsøvelser med bading. Så får jeg bare krysse fingrene for at det ikke blir flere avlyste øvelser fremover. Uansett så blir det konsert på sjømannskirken på Jomtien den 16 og 17 mars. Jeg skal komme tilbake med tidspunkt

Musikantene gleder seg til å opptre i nye uniformer

Fredag 15 til søndag 17.februar måtte jeg ta en tur til Pattaya. En god venn av meg hadde planlagt å reise dit for og ordne med papirer på konsulatet slik at han kunne fornye sitt årsvisum. Dessverre ble han syk og hadde ikke mulighet til å reise selv. Det å sende dette pr post var det ikke tid til så derfor tok jeg på meg oppdraget med å være kurer. Samtidig så kunne endelig Mr.Big få se havet.

Det å kjøre fra meg til Pattaya er en tur på 370 km hvorav de første 150 går på fine mcveier med svinger og variert terreng. Resten av turen foregår på 4 felts vei med mye trafikk. Så når jeg kjører mc blir det å nye første del av turen mens firefelts delen blir ren transportetappe. I arkivet finnes det flere omtaler av disse mc turene så selve kjøringa skal jeg la ligge. Dette var den lengste turen med Mr.Big siden jeg kjøpte han. Det som var litt spennende ville han svare til forventningen på en skikkelig langtur? Joda han gjorde det. Litt tørstere (0,41 l/mil) enn gamle Røde men veldig mye mer behagelig.

Lørdagen var egentlig konsulatet stengt, men jeg hadde avtalt hvor jeg kunne legge papirene. Etter en bedre frokost på hotell Danmark gikk jeg bort til konsulatet og la papirene på avtalt sted. Deretter var planen å gå tilbake til Pattaya for å få litt trening. Det ble en varm og svett tur. Underveis vurderte jeg å ta en omvei men slo det heldigvis fra meg. Etter 12 km rask gange var jeg tilbake på hotellet. Svett og fornøyd.

Etter dusjen var det meningen å gå en tur langs stranda men værgudene ville det annerledes. Det kom en skikkelig regnskur. Jeg la meg på senga lukket øynene og ble båret inn i drømmenes verden. Da jeg våkner skinte sola og klokka viste at det var snart tid for å møte noen venner for en øl og siden middag. Så gå strandpromenaden det får jeg gjøre neset gang. Vi hadde som vanlig en hyggelig kveld med god mat og drikke.

Søndag 17. klokken 1000 satt jeg igjen på Mr.Big på tide å kjøre hjem. Det var lite trafikk så turen gikk på litt over 5 timer med stopp både for lunch og litt beinstrekk. Nå ser både Mr Big og jeg frem til skoleferien. Da skal vi ta noen skikkelige langturer sammen. Men først er det full fokus på korpstur.

Neste oppdatering? Ja den kommer plutselig

FRISKMELDT MR BIG PÅ TUR OG LOST PÅ KJØPESENTERET

Fredag 8. februar ble jeg delvis friskmeldt. Bruddet har nå grodd så bra at legen mente jeg kunne kaste bandasjen(hurra!) og begynne å bruke armen tilnærmet normalt. Noen begrensinger ble det. Ikke noe svømming før om 4 uker, ingen tunge løft og ingen bråe bevegelser. Utover det kan jeg gjøre alt mulig men ikke hvis det gjør vondt. Så med disse rådene i bakhodet dro jeg hjem kastet bandasjen og ringte min gode venn Anton i Thepsatit med beskjed om at jeg kom på søndag.

Søndag morgen ble Mr Big pakket med det man trenger for å være borte en natt. Tanken var fylt opp dagen i forveien så alt var klart for en tur i det fine været. Jeg har i tidligere innlegg skrevet om Thepsatit og mc kjøring. Så de av dere som vil lese litt om en av de flotteste mc turene jeg vet om kan gjøre det her   Vel fremme i Thepsatit ble det lunch og litt skravling før vi kjørte ned til en annen nordmann, Bjørn, som hadde kjøpt seg ny motorsykkel. Ikke en hvilken som helst mc nei. Han hadde gravd dypt i lommeboka og var nå den stolte eier av en Honda 750 nc. Sykkelen ble beundret og den stolte eiere, som kun hadde fått kjørt 35 mil med den siden han fikk den, fortalte og demonstrerte de forskjellige kjøreprogrammene og hvordan automatkassa funket. En flott sykkel. Men personlig foretrekker jeg Mr Big . Men hver sin smak.

Den nye sykkelen i all sin prakt

Kameraten skulle reise til Bangkok søndag ettermiddag for å fly til Norge på natten, så noen felles tur ble det ikke tid til denne gangen. Min gode venn Anton var akkurat begynt å bli bedre etter en alvorlig matforgiftning så han følte seg ikke i stand til noen mc tur og skulderen min sa egentlig ifra at 28 mil var nok på en dag. I stedet hadde vi en hyggelig kveld med mat og drikke samt gode historier.

Mandag morgen var det tid for å reise hjemover. Etter en rask frokost hos Anton var det klart for avgang. Jeg hadde hørt rykter om at de solgte Mills kaviar og majones på ett kjøpesenter i Korat. Siden jeg er veldig glad i begge deler bestemte jeg meg for å ta en omvei via Korat og The Mall som dette senteret heter. Google map skulle vise vei. Nå skulle jeg teste hvordan Google map kunne guide meg ved hjelp av mobiltelefonen i holder på sykkelen. Jeg skulle stole 100% på Google og kun kjøre den veien som ble foreslått. Da jeg trykket start på navigasjonen sier Google damen at jeg kanskje kommer før senteret åpner. Google anslo kjøretiden til litt under to timer, klokka var 0800 og senteret åpnet klokka 10. Jeg la i vei og de første 5 milene kjørte jeg på den veien jeg alltid bruker. Fra byen ved som heter Dankontot ble det nye veier på meg. Google guidet meg gjennom denne byen og ut på en flott vei med 4 felter og nesten ingen trafikk. Herlig mc vei rett og slett. Mr Big langet ut og vi lå i sånn rundt 100 km/t . Det var lange slakke svinger og noen litt krappere. Innimellom var det noen små landsbyer. I motsetning til mine medtrafikanter senker jeg alltid farten når jeg kommer til slike byer. Her kan det kommer litt av hvert ut på veien fra portrom og småveier og noe ny ulykke har jeg ikke lyst på. Det siste stykket inn mot Korat var det slutt på kosen. Da ble det riksvei 2. Riksvei 2 er en av hovedveiene i Thailand (kan sammenlignes med E6) her var det tett rushtrafikk og andre trafikanter på kryss og tvers. Det var varmt det gikk sakte og jeg ble svett. Men etter ett par mil i helvete sa Google at jeg skulle ta av. Jeg var ikke vond å be. Så var det en km på lokalvei før beskjeden ta til venstre dukket opp. Jeg var framme.

Da var det bare å finne parkering. Her var det kjempestort tenkte jeg mens jeg fulgte pilene som viste veien til mc parkeringen. Ved den første mc parkeringen ble jeg bare vinket videre av en smilende vakt. Neste mc parkering som lå flere hundre meter unna den første ble jeg vinket inn på avdelingen for superbike. Mr Big ble parkert og her var det mange andre store sykler han kunne prate med mens jeg jaktet kaviar

Egen mc parkering for superbike
Jeg passet på å ta ett bilde av hvilken mc parkering jeg sto på i tilfelle jeg gikk meg bort

Da jeg forlot Mr Big og gikk mot inngangen kikket jeg på klokken. Joda, Google hadde hatt rett. Det var 5 minutter til senteret åpnet. Presis klokken 10 gikk dørene opp og en vakt i stram uniform sto og gjorde honnør til alle som gikk inn. Han må bli sliten i armen, tenkte jeg i det jeg entret rulletrappen. På troppen av rulletrappen kikket jeg meg rundt for å finne ett landemerke, det kunne jo være greit å finne riktig utgang, når mitt ærend var unnagjort. Han som hadde fortalt om kaviaren sa butikken var i underetasjen. Jeg var nå i 2. etage kunne ett skilt fortelle. The Sportsmall sto det på ett skilt med pil på. Siden jeg trenger nye joggesko og siden jeg også hadde god tid bestemte jeg meg for å sjekke ut dette. Joda etter litt gåing kom jeg fram til sportavdelingen. Her hadde alle de store merkene egne butikker, Adidas, Nike osv. Jeg kikket på noen sko men satte de pent tilbake da jeg så prisene. Her var det intet som gikk under mitt budsjett.

Å gå rundt i MC bukse begynte også å bli litt varmt så jeg fant ut at jeg fikke finne matbutikken og kaviar, før jeg ble alt for svett. Jeg tok rulletrappen ned i kjelleren. Etter å ha gått hele kjelleren fram og tilbake, og det var jævlig langt og varmt, fant jeg ingen matbutikk. Men jeg fant karoke busser. Her var det mulig å ta ett avbrekk i shoppingen, putte på noen mynter og synge i vilden sky.

Her sto karokebussene klare

Etter min bomturen i kjelleren fant jeg ut at jeg fikk prøve 1.etage. Joda her var det noe som het Food mall. Her må det være tenkte jeg og gikk i den retningen. Men nei. Riktignok var det mye mat der, men det var restauranter og kaffesjapper. Ingen matbutikk. Nå hadde jeg også mistet retningssansen og var ikke lenger sikker på hvor jeg skulle. Men så kom åpenbaringen ett kart. Ett kart som faktisk viste hvor jeg sto nå og hvor de forskjellige sonen var. Helt i motsatt hjørne av der jeg sto, var det noe som her Delishop. Med svette mc støvler og mc bukse som jeg nå mistenkte luktet svette var det bare å gå videre. Gjennom bh avdelingen, gjennom undertøysavdelingen og så, der var åpenbaringen, matbutikken. Normalt ville jeg nok brukt lang tid i en slik butikk, men nå søkte jeg etter kjøledisker med blikket og begynte å gå langs dem for å finne den forgjettede kaviaren. Etter noen titalls meter med kjøledisk var den der. Både Mills kaviar og Mills majones. Jeg fylte opp med både kaviar og majones, før jeg hastet mot kassa. Jeg kunne formelig føle at det surklet i mc støvlene. Jeg fikk betalt og gikk samme vei tilbake. Ingen grunn til å rote seg bort tenkte jeg. Så hører jeg det suse i en foss. Jammen har de ikke en diger foss her inne. På tross av mine varme klær setter jeg kursen dit. Denne må jeg ha bilde av.

Egen Vøringsfoss

Etter å ha fotografert og beundret fossen oppdager jeg at nå er retningssansen borte igjen. Nå har jeg ikke snøring på hvilken vei jeg skal gå for å finne tilbake til riktig inngang. Jeg tar rulletrappen opp i andre etasje, så langt er jeg sikker. Men hvilken vei skal jeg. Jo jeg skal gjennom sportsmall husker jeg. Jeg kikker rundt og oppdager en portal med Sportsmall over. Jeg går dit. Jeg passerer sykler, vekter, tredemøller, treningstøy. Men hvor faen er de joggeskobutikkene fra i sted tenker jeg, mens svetten renner ned i støvlene. Etter mange skritt ser jeg Nike butikken, jeg er på rett vei. 10 Minutter senere er jeg endelig ute ved riktig utgang og jeg er gjenforent med Mr Big. Skrittelleren viser 450 tilbakelagte skritt. Neste gang skal jeg skifte til letter4 klær før jeg drar på shopping.

Godt å være ute igjen

Google får jobben med å guide meg ut av Korat noe den klarer fint. Nok en gang får jeg kjøre på veier jeg aldri har prøvd før. Herlig. Det er godt å kjenne fartsvinden selv om det ikke akkurat kjøler når det er 34 grader. Men både Mr.Big og undertegnede koser seg de siste milene hjem. Da vi parkerer er jeg enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur. Gjett hva det ble til lunch?

TORSDAG

Klokka er 1400, det er torsdag og en drøy time til jeg skal være på skolen. I dag er det melodica, trommer og tilslutt solistene til Gudstjenesten i Sjømannskirken i Pattaya som skal øve. I år blir det solistinnslag som preludium og postludium under Gudstjenesten 17.mars. Men dette skal jeg komme tilbake til når det nærmer seg. Dette innlegget skal omhandle denne uka så langt.

La oss starte med mandag. Mandag er en av mine to fridager, den andre er søndag. Denne mandagen startet som de fleste andre dager med 8 km rask gange. Begynner å bli en jævel på å gå nå og måler er under 10 minutter på kilometeren. Prøv gjerne selv, du skal flytte beina fort for å få det til. Ja det er sant, før jeg vandret ut i den Thailandske morgenen satte brøddeig. Etter endt gange og dusj ble det brødbaking med påfølgende godlukt i huset. Men siden jeg fortsatt slet med tette bihuler kjente jeg ikke denne lukten.

Nybakte brød

Etter en altfor stor lunch (ferskt brød er farlig godt) satte jeg med ned for å gjøre ingenting, i påvente av at det skulle bli kontortid. Det å gjøre ingenting er ikke lett, men etter noen års trening har jeg blitt ganske god på det. Klokka 1530 bar det inn til Bankruat hvor det som vanlig på mandager er kontor. Oppmøte på mandager kan varierer en del alt fra 1 til 10. Snittet på mandager er nok 3 – 4 stykker. Denne mandagen var det godt fremmøte og god stemning. 2 svensker 1 danske og resten nordmenn.

Hyggelige folk og god stemning


Tirsdagen etter de faste postene. Var det medisterkaker som skulle lages. Svinekjøtt var kjøpt inn og kværnet tidligere, krydder og resten av råvaren var også i hus så da var det bare å sette i gang. Farse ble laget og to timer etterpå var det varme medisterkaker på kjøkkenet. Snadder.

Så ble det en tur inn til sentrum for å ta ut penger. I motsetning til Norge er det fortsatt nesten bare cash som teller som betalingsmiddel. Så atm’en besøkes ett par ganger i uka. Med cash i pungen dro jeg hjem for å skrive epost til Sjømannskirken. Alt er nå formelt i orden fra skolen og kommunen når det gjelder turen. Så derfor en epost til kirken for å bekrefte datoene. Plutselig var det tid for skole og øvelse. Det ble en litt tung øvelse. Nærmere 40 grader preget både musikanter og lærer. Men vi kom da gjennom det planlagte programmet og vi gjorde atter noen fremskritt. Så på tross av tidenes yngste musikanter kommer vi til å gjøre en flott konsert i Jomtien. Middag på tirsdag? Poteter, brun saus, rørte tyttebær og medisterkaker. Selv om det fortsatt var rundt 30 grader inne smakte det fortreffelig.

Onsdag ble det en lunchtur med Mr.Big. Ola ringte og lurte på om vi skulle ta en runde, noe jeg selvsagt sa ja til. Vi kjørte opp til Panomrung hvor vi spiste lunch på vårt faste sted. Somtam til forrett og patkapawmoo til hovedrett. Billig og godt. Gode og mette kjørt vi til Prakonchai hvor det ble kaffe og smultring til dessert. Det var faktisk veldig behagelig å sitte inne på kjøpesenteret når det var 35 grader ute. Da kaffen var drukket og hullet i smultringen var tygget ferdig var det bare å reise hjem for å komme seg på skolen. Det var samme gjengen som tirsdag. I dag var elevene litt mindre slitne, noe som smittet over på læreren. Det ble noen nyttige spilletimer hvor vi fikk mye på plass. Dagen ble avsluttet med VM alpint og super g på tv.

Så var det dagen i dag da. Etter min sedvanlige gåtur var det bare å sale på Mr.Big. Nå var det nok en gang tid for 90 dagers rapport på imigration. Noen syntes det er ett slit og masete å gjøre dette hver 90.ende dag. Jeg tar det derimot som en fin mc tur. Det var kun to luker i drift på imigration og begge var opptatt med ting som tok lang tid. Derfor ble det for en gangs skyld en stund å vente. Etter sånn rundt 30 minutter var den ene luka ledig og offiseren ropte ut. 90 day report anyone? 4 av de syv som var der spratt opp samtidig og vi la passene våre bort på disken. 5 minutter senere satt jeg på Mr.Big og kunne vende nesa hjemover. Neste gang jeg skal på imigration blir i slutten av april når visumet mitt skal forlenges.

Etter dagens musikkundervisning blir det en tur inn til Marias Sportsbar i Bankruat. Her er det norsketreff på torsdager og Ragnar, som har tatt med uniformer til korpset fra Norge kommer. Skal bli hyggelig med ett par øl og litt skravling.

Kjedelig? Her? Nei aldri

BEGYNNELSEN

De av der som har fulgt meg lenge kjenner nok til denne historien. Men for nye følgere skal jeg innimellom legge ut litt om de første årene korpset eksisterte. Så her skal dere få historien om oppstarten. Korpset ble startet i juni 2013. Historien fra oppstarten ble i sin tid postet på ett forum.

Fra den spede begynnelsen

Hvordan kom jeg på ideen om å starte skolekorps på rismarkene?
Jeg var mellom to jobber sommeren 2012 og hadde dermed muligheten til å tilbringe 3 måneder i Ban Kruat. Siden jeg spilte både i storband og korps i Norge og det var spillejobber på gang uken etter jeg kom hjem fra Thailand, tok jeg med en gammel kornett jeg hadde liggende slik at ambis og teknikk kunne holdes ved like. Og jeg spilte litt hver dag, både hos svigers ute på rismarkene og hjemme i huset i Ban Kruat. En kveld kom konas venninne innom, hun er lærer og jobber på skolen hvor min kone gikk da hun var barn. På oppfordring fra mine kone måtte kornetten tas fram og jeg demonstrerte og spilte litt for hennes venninne, Nipaporn. Jeg fortalte at i Norge hadde de fleste skoler eget band og at barna gjerne begynte å spille når de var 8 – 9 år, og jeg la til, det kan helt sikkert barna på din skole også klare.
Denne kvelden ble vi enige om at jeg skulle komme en gang i uken å hjelpe henne med å undervise i engelsk. Så påfølgende onsdag reiste jeg ut til skolen for å være engelsk lærer, jeg tok også med kornetten i tilfelle det skulle bli anledning til å spille litt.
Etter to timer med engelsk spurte min venninne Nipaporn om jeg kunne spille litt for klassen. Det gjorde jeg, og etter ti minutter var alle barna på skolen samlet i og utenfor klasserommet. Jeg spurte om det var noen av barna som ville prøve kornetten, og straks sto det minst 20 barn i kø. Alle klarte å få lyd og det var stor sucse.
På veien hjem fra skolen denne dagen slo det meg, at når jeg flytter hit for gått må jeg klare å få til noe med musikk på skolen.
Det skjedde ikke så mye mer i 2012, for jeg hadde jo tenkt til å bli i Norge 10 år til. Men så feil kan man ta. Ved juletider 2012 fikk vi beskjed på jobben at vi skulle flytte våren 2014, og at den nye bygningen ville ligge utenfor bomringen (i Oslo) på den siden som for meg ville bli feil. Jeg hadde allerede 120km reisevei hver dag og betalte allerede rundt 35 kr daglig i bompenger så en bom til på ca 30 kr ville bli dyrt. Jeg satte meg ned å regnet på dette og kom fram til at det ikke ville lønne seg å fortsette å pendle. Jeg regnet mer og fant ut at hvis jeg leide ut huset mitt og var forsiktig med penger ville det være fullt mulig å flytte til Thailand i en alder av 50.
Huset ble leid ut og det meste jeg hadde i Norge solgt.
Jeg sendte en epost til min venninne Nipaporn og sa at jeg regnet med å være på plass rundt den 1.juni og at jeg håpet det var mulig å få i gang korpsprosjektet i løpet av sommeren. Svar kom dagen etter, joda både hun og rektor ville hjelpe meg med å få til dette, men noen penger hadde ikke skolen til formålet. Dagen etter kom det ny mail, de hadde sjekket lagaret på skolen og de hadde noen instrumenter liggende. Det hadde vært en lærer der for mange år siden som hadde drevet med musikk så det fantes noen få instrumenter.
Jeg var på plass i Ban Kruat i begynnelsen av juni og hadde tatt med meg en trompet og den gamle kornetten min, mer hadde jeg ikke plass til da jeg dro fra Norge.
Jeg var ute på skolen og så på samlingen av instrumenter, det meste var dessverre skrot, gitarer med knekt hals, klokkespill hvor mye manglet keyboard som ikke virket, ganske bedrøvelig egentlig. Men trommer hadde skolen og de var i god stand og i daglig bruk, videre var det 4 stk melodica som kunne brukes. Jeg sa som sant var at dette kunne bli vanskelig men vi får prøve å få til noe. Si til barna at de som har lyst kommer neste lørdag klokken 0900 og så ser vi hvor mange som kommer og tar det derifra.

Dette var slik det startet. Joda jeg skal poste mer fra gamle dager senere

GODE HJELPERE

Årets korteste måned går fort. Vipps så er det mars og plutselig blir det korpstur. Dette innlegget skal handle om alle dem som jobber i kulissene og trekker i tråder og på andre måter hjelper oss.

Nipaporn har travle dager for tiden. Hun skal ordne buss til oss hun skal finne ett sted vi kan sove og hun skal tenk på mat. I tillegg maser jeg om at vi må vite hva denne turen kommer til å koste og hvor mye kommunen vil bidra med. I tillegg til dette har jo også en skoleklasse som skal være klare til årets tentamener. Men hun smiler og gjør så godt hun kan.

3 av skolens lærere Nipaorn til høyre

Nipaporn er min kones barndomsvenninne, hadde ikke min kone presentert meg for Nipaporn for mange år siden hadde det ikke vært noe korps på rismarkene. Da jeg nevnte for henne at det å starte ett musikkorps kunne være gøy var hun positiv fra første stund. Hun er også ganske god i Engelsk og må ofte tolke for meg når mine elevere ikke skjønner hva jeg mener. Nipaporn er ett ja menneske. Jeg har aldri hørt henne si nei til noen ting. I mine øyne er det henne som driver skolen og sørger for at alt til enhver tid er i orden. Men som kvinne fra rismarkene blir hun nok aldri rektor. Sånn er det dessverre med den saken.

I drammen ligger en instrumentbutikk som heter Panorama musikk  Denne butikken har bidratt med mye opp gjennom årene. Jeg nevner i fleng. En splitter ny trompet, ventiloljer og annen rekvisita. En helt ny skarptromme med bærestativ, marsstøvler til tamburene våre, munnstykker og mye mer. Jeg oppfordrer alle til å gjøre sine innkjøp der og støtte virksomheten.

Så har vi Elisabeth sin svømmeskole. Her har innehaveren kjørt mange mil for oss for å samle inn instrumenter og organisere slik at disse har kommet til Thailand. Hun har også bidratt med en trompet samt masse badedrakter slik at vi nå har egne badedrakter til barna når vi drar og svømmer.

Så har vi alle dere andre som har bidratt med instrumenter og økonomiske gaver. Jeg håper dere leser dette og mottar nok en takk fra meg og musikantene.

Nå den siste måneden har jeg som tidligere skrevet fått både uniformer og instrumenter fra Norge. Nå er de fleste uniformene på vei til oss takket være min gode venn Ragnar Mo. Stor takk til Ole Håvard Grindalen som har sittet på Kho Chang og fått til dette. Og en enda større takk til hans kone Kari Grindalen som har hentet instrumenter og uniformer og sørget for at uniformene kom fram til Ragnar. Jeg bøyer meg i støvet for dere.

Mange spør meg: Blir du aldri lei av å drive på med dette 6 dager i uka året rundt, uten lønn. Nei jeg gjør ikke det. Og når det er så mange positive hjelpere rundt omkring, ja da går det som en lek.

En symbolsk blomst til dere som stiller opp for oss