FERIE STILLE

I går var det en uke siden vi avsluttet skoleåret med konsert i Bankruat. Her i Bankruat er det mange som har støttet oss både med penger og andre ting, så derfor, som en takk holdet vi konsert utenfor Marias sportsbar forrige torsdag. Vi manglet riktignok 3 musikanter siden skoleferien allerede hadde vart i 2 dager. Men de musikantene som var på plass gjorde jobben og vi kom gjennom dagens program på en flott måte. I mangel på hatt fikk vi låne en isbøtte av baren. Denne ble sendt rundt og vi kunne notere oss for rundt 4000 thb i bøtta. Tusen takk for bidragene. Etter konserten gikk turen til en lokal barbeque restaurant hvor det ble avslutting med grillmat, brus og dessert. Trette og mette avsluttet vi kvelden ved 20 tiden.

Skulderen min er nå 95% bra så jeg er tilbake på sykkelen. Samme rute som før, drøye 50 km nesten hver dag. Det gikk veldig rolig de første turene. Jeg var redd for alle hunder og var heller ikke trygg i nedover bakkene. Men nå etter snart en måned med sykling er jeg snart tilbake i gammelt tempo. Jeg hadde egentlig tenkt å kombinere sykling og jogging, sykle 4 ganger og jogge 3 ganger. Men knærne mine tålte ikke det, så joggeskoene er satt på hylla. Dermed er det blitt sykling 7 ganger i uka dog en litt annen rute på lørdager. Da sykler jeg en lang omvei til Frognerbadet. Svømmer en time og sykler hjem. Totalt på lørdager 40 km sykling og en time svømming. Etter dette kan jeg drikke øl på kontoret med god samvittighet.

Her fra min vanlige sykkelrute.
Lørdag og Frognerbadet

Det blir også svømming noen andre dager i løpet av uka. Da gjerne sammen med gode venner i badeforeningen. Noen av oss svømmer mye mens andre liker bedre det sosiale. Men hyggelig er det.

Her fra dagen badetreff

I dag er det fredag. Fredag er det pizzadag hjemme hos oss. Så når dette innlegget er ferdig skrevet skal jeg gå på kjøkkenet og lage pizzadeig, pizzafyll og saus. Så settes dette i kjøleskapet før jeg begir meg bort til Steinsfjorden Panorama hvor det er fredagspils og solnedgang for guttene. Livet er herlig dere.

Snart er det Songkran (Thailandsk nyttår), da blir det bygdefest og i år som de siste årene blir det dansemusikk fra Hans Petters.

Neste oppdatering kan komme når som helst. Så følg med. God hælj folkens.

Fredag og fredagspils med solnedgang.


DEN STORE TUREN DAG 3

Alt har en ende, også vellykkede korpsturer. Her kommer siste del

0530 var det liv i leiren. Det startet med litt visking og tassing til toalettet, men ble snart øket til snakking med utestemme og løping mellom rommene. Her var det bare en ting å gjøre. Stå opp. Jeg tok med alle guttene ned til sjøen, vi var enige om at vi ikke skulle bade kun gå en morgentur. Vi ruslet litt langs beachroaden og vi var også innom 7-11 slik at jeg kun få kaffe og noen av gutta vill ha nudler. Vi fant oss et sted og sitte. Det ble en hyggelig og rolig morgenstund. På vei tilbake til resorten ga jeg beskjed om at hvis noen ville bade i bassenget fikk de gjøre det nå før frokost. Dette var gutta enige i, men ingen ville bade. De var slitne skjønte jeg.

Damene hadde som vanlig laget frokost. Og Ya hadde tatt hintet og laget sumtam thai til meg. Jeg hadde lenge latt som jeg var litt irritert fordi de alltid lagde sumtam bala. Men i dag fikk jeg servert spesiallaget sumtam thai av en vakker lærerinne. Ja jeg er en heldiggris. Etter frokost var det tid for pakking samt at musikantene måtte skifte til uniform. Vi skulle være spilleklare ved sjømannskirken i god tid før klokken 11.

Musikantene i nesten full uniform jakkene ble for varme

Denne gangen ankom vi kirken i god tid, faktisk så god tid at musikantene kunne gå i kiosken og bruke de siste lommepengene sine, dog med streng beskjed om å være tilbake senest 1050. Mens musikantene var på shopping ble planene for hvordan vi skulle spille under Gudstjenesten diskutert med Ragnvald (presten). Vi ble enige om at vi åpnet med Amazing Grace, deretter ble det vanlig Gudstjeneste og så skulle vi underholde under kirkekaffen.

I dag var det ny solist på Amazing Grace, Min het hun. Min er ikke av de ivrigste men hun er en bestemt ung dame som lærer fort og har en nydelig tone i cornetten, jeg tror ikke hun vet selv hvor fint hun faktisk spiller. Da kirkeklokken hadde ringt satte hun cornetten til munnen og begynte å spille. Det var aldeles nydelig. De andre trompetene og trommene kom inn på andre vers og de gjorde også jobben sin. Presten kunne nå begynne.

Som ateist og hedning er der ikke ofte jeg opplever Gudstjenester, det var faktisk to år siden sist, da også i sjømannskirken med Ragnvald som prest. Jeg lot vel mye av budskapet gå forbi uten å feste meg ved det. Men noe av det han sa glemmer jeg ikke. «Her i sjømannskirken skal det være en lav terskel for å komme inn, faktisk så er det ingen terskel i det hele tatt, det er faktisk to trinn ned for å komme hit». Sa han. Det fikk meg til å tenke. Vi er heldige som har denne kirken, det er en flott møteplass hvor man alltid er velkommen. De har gode vafler samt norske varer å få kjøpt i kiosken sin. Så kjære alle norske som bor i utlandet. Har du en sjømannskirke i nærheten så ta en tur innom og støtt opp om dette, slik at det ikke blir borte. Dagens preken fra meg.

Etter Gudstjenesten spilte vi det samme programmet som dagen før mens det var kirkekaffe. Kirken hadde også laget lunch til barna, ikke bare til korpset men til hele bussen. Tusen takk. Det smakte fortreffelig og med eplekake med krem til dessert så var ihvertfall jeg mett og klar for lang busstur. Jeg fikk takket for denne gangen til Ragnvald og de andre i kriken. Ragnvald skal nå gå av med pensjon, så neste gang vi kommer til kirken er det ny prest der. Jeg ønsket Ragnvald lykke til som pensjonist før jeg siste mann gikk inn i bussen

Her er hele reisefølget avbildet før hjemreisen

Se første timene på bussen gikk trolig for seg. Alle inkludert meg selv var både trøtte og mette, så det var nok ikke bare jeg som sov de første to timene. Men etter en do stopp ble det liv. Nå skulle der synges karoke. Og karoke ble det i timevis. Hadde de noen sanger jeg kunne? Nei. Puttet jeg propper i ørene etter en stund? Ja.

Her er det Ya som er solist

Nipaporn var også en av solistene

Etter mange timer med karoke og dans i bussen ankom vi Nongtago. Ja du leste riktig de siste milene var det full guffe på anlegget discolys og dans i bussen. Viktig at vi ankom landsbyen vår med stil og lyd. Det var heftige rytmer så jeg lot meg rive med og danset til barnas store glede. Kan de så kan jeg.

Discolys og full guffe på musikken

Da bussen var tømt for bagasje og passasjerer var det godt å komme hjem. Det kjentes på kroppen at jeg hadde vært på korpstur. Jeg tror jeg sovna før hodet nådde puta. Men en ting er sikkert. Det hadde vært en utrolig flott tur. Ny tur om 2 år

DEN STORE TUREN DAG 2

Klokken var 0530 og gutta begynte å våkne til liv. Det begynte med litt småprat så var det noen som var på do og noen som gikk i trappa. Korpsturen dag 2 var i gang.Siden jag hadde lovet å bli med på morgenbad var det bare å komme seg opp av senga og få på badebukse. Fordelen med å bo så nære stranda er at man slipper å skifte på stranda, det kan gjøres på rommet og så er det bar å gå å dyppe seg.

Da jeg kom ut sto det mange og ventet på meg. De hadde fått streng beskjed om at ingen fikk gå å bade i sjøen uten at jeg eller noen andre var med. Jeg spurte lærerinnene om noen av dem også ville ha ett morgenbad, men nei. De skulle ta seg av frokosten mens jeg tok med barna på bading. Helt greit for meg. I går kveld var det lavvann, nå derimot var det høyvann og det som i går var en langgrunn strand var nå blitt ganske brådypt. Selv de tøffe guttene hadde respekt for vannet i dag og de holdt seg lydig innenfor det område jeg sa de kunne bruke. Etter ett par timers morgenbad gikk vi opp til resorten for frokost. Jeg la merke til at det hadde skyet over og at noen tordenskrall kunne høres i det fjerne. Yr varslet regn, men kun ett par timer, sto det. Får håpe de får rett slik at vi får fint vær på Sjømannskirken, tenkte jeg.

Morgenbad og høyvann

Frokosten som bestod av nudler stekt svinekjøtt og ris smakte fortreffelig. All honnør til flinke lærerinner. Mens vi spiste kom regnet. Litt synd men været får man som kjent ikke gjort noe med. Så formiddagen ble tilbrakt under tak. I jentehuset var det karokeannlegg og nå ble dette tatt i bruk. Alle var oppe og sang, unntatt meg. Ikke fordi jeg ikke ville men rett og slett for at det kun var Thailandske sanger som jeg ikke kunne. Men jeg fikk da bidratt med litt dans til stor glede for de som så på.

Frokost
Karoke
Det regnet

Vi skulle være i kirken klokken 1300, avreise var satt til 1200 slik at vi skulle ha god tid. Klokka 1130 ga regnet seg og musikantene kunne begynne å gjøre seg klare. I anledning turen hadde vi fått laget nye pirket skjorter. Nipaporn og jeg bestemte av skulle bruke de nye skjortene og uniformsluer på denne konserten. Uniformbuksene skulle vi spare til søndagen.

Klare for avreise til Sjømannskirken

Bussen vår var stor og busssjåføren var redd for smale gater og derfor ble det hovedvei med mye trafikk og kø. Vi sneglet oss fram og jeg så på klokka at vi ikke kom til å være fremme i god tid. 15 minutter før vi skulle spille parkerte endelig bussen i gata ovenfor kirken. Det var ikke mulig for bussen å kjøre helt fram. Instrumenter ble pakket ut og vi gikk de siste 200 meterne ned til kirken. Her ble vi møtt av Ragnavald (presten) som ønsket oss velkommen. Han og jeg hadde en liten samtale om hvordan vi skulle gjøre det, mens musikantene pakket ut horna sine.

Åpningslåta vår Super G satt som ei kule. Musikantene var skjerpa, dette kom til å bli bra. Vi pløyde gjennom Down by the Riverside, When the Saints, Norge i Rødt Hvitt og Blått, Amazing Grace, og siden kirken skal få ny kirke, Congratulations. Musikantene mine i laderen 7 – 11 år spilte som de aldri før har spilt. Lokwa som var solist på Amazing Grace spilte så vakkert at man ikke skulle tro hun kun har spilt i to år. Jeg tørket en tåre i smug. Når det vi har øvd på siden jul blir så bra ja da er det lov til å bli rørt. Her er en videosnutt fra konserten. Takk til Kåre som filmet. Takk også til alle dere som ga en skjerv til korpset da hatten gikk rundt. Nå har vi penger til ny trombone.

På vei tilbake til resorten var det isstopp. Jeg hadde lovet musikantene is og pizza og dermed startet vi med isen. 22 musikanter stilte seg pent i rekke på 7-11 og valgte seg is og så i ny rekke for at jeg skulle betale for dem. Det ble litt kaos inne i butikken men de fikk da solgt mye is.

Tilbake på resorten var det klart for bading. Denne gangen ble også noen av lærerinnene med. Ikke for å bade, men for å sitte å se på. Det var atter blitt lavvann og langgrunt. Vi koste oss i vannet i drøye to timer. Etterhvert så gikk noen tilbake til resorten for å bade i bassenget, mens jeg ble igjen med dem som heller ville bade i saltvann.

Lavvann
Gøy i vannet
Mens noen ville bade i bassenget

Omsider var de siste badenymfene fornøyd og vi gikk tilbake til resorten. Mens vi hadde badet ferdig hadde lærerinnene bestilt ikke mindre enn 15 pizzaer ( tusen takk til bla Inger i Norge som ga oss penger til jul, disse kjøpte vi pizza for). Vi hadde også reker igjen far gårsdagen, så her ble det både pizza og grillede reker. Nam nam.

Pizza var populært
Barna sto selv for grilling av reker

Etter maten ble det mer bading i bassenget. De var faktisk bading til klokka var 2200. Men da var det mange som var slitne. Vi trengte ikke mase på noen om at det var sengetid. 2230 var det stille. Da kunne også en sliten reiseleder krype til køys, med visshet om at nok en vellykket dag lå bak oss.

Del 3 kommer seinere

DEN STORE TUREN DAG 1

Så er årets korpstur Historie. Den strakk seg fra ferdag 15 mars til søndag 17.mars Det ble 3 uforglemmelige dager på alle sammen. Tror både lærere og musikanter fikk en opplevelse de vil huske. Jeg har vært på mange korpsturer i mitt liv, men turene med denne gjengen her er det beste. Her kommer første artikkel om turen.

Turen startet for noen av oss allerede torsdag kveld. For at vi skulle komme tidlig avgårde på fredag morgen kom bussen allerede torsdag kveld. Nipaporn og undertegnede dro til skolen for å hente instrumenter, uniformer, kokeutstyr (ja du leste riktig), vannflasker, fulle sådanne, mat og tallerkener og bestikk. På resorten vi skulle bo på skulle vi lage det meste av maten selv for å spare penger. Pickupen til Nipaporn ble fylt opp og vi kjørte ned til hovedveien hvor bussen sto parkert. Alt ble stablet på plass og så var det bare å dra hjem å få noen timers søvn. Avgang var satt til 0500 så fremmøte for meg ca 0430. God natt

Med trompet en ryggsekk med badetøy (ja for selvsagt har korpset eget badetøy) og en ryggsekk med eget tøy var jeg på plass ved bussen 0430. Nipaporn var allerede kommet og i full gang med å krysse av barna etter hvert som de kom. Mange trøtte med dog forventningsfulle ansikter å se. Ville vi være klare til avgang klokken 0500? Jeg kjenner Thailand og Thaiene så godt nå så jeg hadde ikke den minste tro på det. Selvsagt fikk jeg rett. De siste barna var på plass 0515, men da manglet vi fortsatt 2 lærere og rektor. De to siste lærerne kom, nå var det bare rektor igjen. Han skulle plukke opp frokost til alel sammen på veien så det var nok grunnen til at han var sen, mente Nipaporn. Men omsider kom han også med bilen full av nistepakker. Klokken 0535 ble dørene lukket og bussen var på vei. Pattaya here we come

Bussen var på plass kvelden i forveien

Stille og rolig på bussen til å begynne med

Som jeg har skrevet før så var det ikke bare korpset som skulle på tur. Alle fra 4. til 6. klasse var også med. Det var derfor amphur (kommunen) betalte for det meste av turen. Rektor vet hvordan han skal få til slike ting ble jeg forklart av en av lærerinnene. Vi var totalt 52 personer i bussen så det var fullt men ikke trangt. Barn tar ikke så stor plass. Selv om det var stille på bussen var det ingen som sov og etter en halvtimes tid ville noen av gutta ha musikk. Joda denne bussen var også utstyrt med discolys, karokeannlegg, stor tv og ett lydanlegg mange russ ville misunt oss. Men heldigvis ble det ikke gitt full guffe så tidlig på morgenen.

Etter en drøy time var det klart for første stopp. Bussen skulle ha diesel og mange av oss skulle på toalettet. Noen av barna benyttet anledningen til å ta hull på lommepengene. Jeg tok bildet av soloppgangen over Non Ding Deng

Soloppgang i Non Ding Deng

Nå skulle vi opp på fjellet. bussen jobbet seg oppover bakkene i greit tempo. Vi kjørte faktisk forbi en og annen lastebil. Fjellet er ikke som fjell i Norge men siden det meste er flatt her i Isan skal det ikke så mye til før vi kaller det for fjell. Fra den siden vi kom nå er det lange slakke bakker som strekker seg over ett par mil, ned på den andre siden derimot er det skikkelig bratt og svingete. Sjåføren la bussen i lavgear og vi startet nedstigningen. Jeg tenkte litt på dårlige bremser og varmt vær men slo det fra meg. Sjåføren tok det pent og rolig, han hadde kjørt her før så dette kunne han. Min side venninne Ya var ikke så rolig. Hun var livredd og holdt rundt håndtaket i setet alt hun orket. Jeg prøvde å berolige henne, men det hjalp ikke. Etterpå fortalte hun meg at hun kjente noen som hadde omkommet i en ulykke i disse bakkene. De hadde sittet i en buss som hadde kjørt ut. Derfor var hun redd når hun kjørte buss her. Midt i nedstigningen står det ett minnesmerke over 40 skolebarn som omkom her for mange år siden da bremsene i bussen tok fyr. Det er også satt opp flere mindre minnesmerker etter ulykker her. Så denne strekningen har krevd mange offer. Joda så Ya kunne ha god grunn til å være redd akkurat her. Men vi kom ned i god behold. Sjåføren ga gass og mil etter mil ble lagt bak oss. Musikken ble skrudd av til fordel for Thailandsk såpeopera eller var det komedie? Ikke vet jeg, for jeg duppet av. Jeg hadde nok sovet ett par timer da Ya vekte meg og kunne fortelle at det var frokost og dopause. Godt å komme ut av bussen og strekke på beina. Frokosten bestod forøvrig av patkapow mo og ris. Det var skikkelig godt og med en kopp kaffe fra bensinstasjonen til dessert var jeg klar for flere timer i bussen.

Medbragt frokost på bensinstasjon

Det ble noen flere toalett/kiosk stopp før vi kom til noe som jag ikke er veldig glad i, men som skolen syntes var viktig for barna. Zoo. Kha Kheow Open Zoo het det. Dette var faktisk veldig mye bedre enn noen av de stedene jeg har vært før. Dyrene hadde god plass og ingen var innesperret i trange bur. Vi ble kjørt rundt i ett slags tog med en kort stopp på hvert sted, men ingen mulighet til å gå ut for å ta bilder. Så hvilket utbytte barna hadde av dette vet jeg ikke. Men vi fikk da se glimt av nesehorn, løve, flodhest og noen andre dyr. Etter en togtur rundt i parken på 20 minutter var vi tilbake ved utgangspunktet. Her var det selvsagt kiosk, så flere av barna benyttet sjansen til å fylle opp sukkerlageret i kroppen. Utrolig hvor lenge enkelte kan tyne 20 bath. Parken hadde forøvrig mye flotte blomster.

pent var det
Jeg ble som alltid tatt gått vare på av lærerinnene
Fornøyde barn på tur

Fra dyreparken var det en times kjøring til resorten. Vi var der ved 17 tiden. Resorten lå en i en stille sidegate like i nærheten av soi 15 på Jomtien beach for dere som er kjent der. Reosrten hadde basseng senger til alle og aircon på alle rom. For barn som er vant til å sove mange i en seng eller noen kun på stråmatter fordi de ikke har senger var dette stort. Alle fikk egen seng og atpåtil aircon. Her var det mange smil å se. Etter at alle hadde fått tildelt seng og rom fikk jeg oppgaven med å ta med de som ville ned på stranda for å bade. Noen få hadde vært her for to år siden men for de fleste så var møtet med saltvann og havet en ny opplevelse. Ivrige gutter og jenter kastet seg ut i vannet og storkoste seg. Jeg tok oppstilling ett stykke ut og forklarte at utenfor der hvor jeg sto var det ikke lov å svømme. Ett par av gutta ville selvsagt teste dette men jeg har kraftig og myndig stemme så det ble med den ene gangen. Etter to timers bading var det nesten mørkt så på tide å gå tilbake til resorten. 5 minutter å gå. Det kunne ikke vært bedre.

På resorten var lærerinnene samt noen mødre i ferd med å tilbrede middag . For en catring. Det var grillede reker, ja de var nesten så store at de kunne kalles kreps. Dette sammen med løkringer og sterk saus ble det perfekte måltid

Etter ett herlig måltid ville noen av barna ned til stranden før sengetid. Jeg meldte meg frivillig til å bli med. Etter ett slikt måltid var det godt å få rørt litt på seg.

Kveld på Jomtien beach

Det var sent og det var mange slitne barn. Klokken 2300 var det stort sett stille på alle rom. Vi skulle tidlig opp neste dag for å bade før frokost og etterpå spille i sjømannskirken. Mer om dette i del 2 som kommer halt plutselig

4 DAGER TIL AVREISE

Nå er vi i innspurten før tur. Fredag klokken 0600 går bussen. Det er mange musikanter som gleder seg og en musikalsk leder som også gleder seg. Ikke så mye til selve turen, men jeg gleder meg til å konsertene vi skal holde hvor vi skal få vist fram hva vi kan. På tross av noen avlyste øvelser så er alt 90% på plass. De siste 10% skal vi fikse i dag tirsdag og i morgen onsdag.

I går mandag hadde jeg øvelse med de eldste trompetene. Disse skal spille under Gudstjenesten på søndag. I år har jeg laget ett nytt arr på Amazing Grace, og i går var det første gang vi fikk det til å låte sånn som jeg hadde tenkt. Det som er nytt på dette arret er at jeg har lagt til litt slagverk. I går var det første gang slagverkgruppa fikset det 100%, det gjorde sitt til at trompetene også fikk det til 100%, så dere som skal på Gudstjeneste søndag 17.mars i Sjømannskirka kan glede dere. Til de av dere som ikke får til å komme dit: Jeg skal få filmet det slik at dere skal få høre. De andre nummeret som skal spilles under Gudstjenesten på Søndag er What a Wonderfull World. På denne skal 10 år gamle Dong være solist, ikke bare solist hun blir helt alene på den. Jeg har lenge vært litt skeptisk til denne låta, fordi Dong som bare har spilt siden juni har slitt med å få den til. Helt fram til i går vurderte jeg faktisk å bytte den ut med noe annet, men så i går da skjedde det ett under. Dong spilte den så fint at jeg faktisk fikk tårer i øynene. Plutselig så satt de høye tonene der uten at hun presset og tok i så det ble stygt. Fraseringene var som å høre en gammel jazzmusiker. Fantastisk var det rett og slett. Joda jeg skal få laget video av denne også.

I dag er det tirsdag, det er øvelse om en times tid. Jeg hadde egentlig tenkt at denne øvelsen skulle bli en gruppeøvelse med bare trompeter og så skulle vi ha felles øvelse onsdag og torsdag, men nei slik ble det ikke. I går fikk jeg beskjed om at torsdag morgen skal vi marsjere rundt i bygda og spille. Jeg vet ikke hvilken anledning det er men det kommer sikkert noen på besøk fra kommunen og da er det fint med musikk. Siden kommunen betaler det meste av årets tur må vi selvsagt stille opp. Dermed blir det ingen øvelse på torsdag ettermiddag men marsjering i stedet på morgenen. At ting kommer brått på er jo blitt vant til etter mange år i skolen her. Så det er bare å smile og være glad for at vi får spilleoppdrag. Derfor blir det fellesøvelse i dag og generalprøve med fullt konsertprogram på onsdag.

For at dere som leser skal få en ide om hav vi driver med musikalsk har jeg laget en video snutt fra øvelsen forrige fredag. Den er her.

Siste vi var på tur lagde Thailands Tidende en video om oss den kan du se her

Det er travelt for tiden men en ny oppdatering kan plutselig komme. Ha en fin dag folkens