IKKE ALLE BARN HAR DET LIKE GODT DEL 2

Så ble det en del 2 av dette, egentlig ikke planlagt men grunnet ett utspill fra en av mine Facebook venner blir det altså en del 2. Del 2 skal ikke handle om barna her i landsbyen. Nei dem det skal handle om jeg vet jeg ennå ikke hvem er. Dette er barn jeg håper at bla dette innlegget skal hjelpe meg å få vite litt om. Men la meg starte fra begynnelsen.

Norske politikere har begynt å vise interesse for Norske barn som bor i utlandet. Nei ikke alle Norske barn som bor i utlandet, men de som har det vanskelig og lever under kummerlige forhold. Nå har riktignok ikke en eneste politiker nevnt Thailand eller denne delen av Asia overhodet, men det skyldes sikkert bare uvitenhet. Avisene som de fleste politikere setter stor pris på å få bildet og navnet sitt i, er ikke interessert i min del av verden og norske barn her. Nei de er pr i dag kun interessert i såkalte Syria barn. Jeg skal ikke bruke av tiden din på å forklare hva Syria barn er, det vet du sikkert allerede. Det jeg og noen andre av mine Facebook venner er opptatt av, er at alle Norske barn må ha krav på den samme hjelpen fra Norske myndigheter.

Her i Thailand er det mange norske menn (meg selv inkludert) som har funnet kjærligheten. Noen gifter seg og har alt det formelle i orden, mens andre velger kun å være samboere. Det bygges kanskje hus, og det kommer kanskje barn. Så skjer det tragiske, den norske pappaen dør. I mange tilfeller går dette sikkert bra. Kanskje finnes det familie i Norge eller i Thailand som hjelper til, kanskje var det forsikringer som blir utbetalt slik at familien klarer seg. Men de barna som er så uheldige å ha en far som dør, hvor det ikke finnes familie som stiller opp eller forsikringer som blir utbetalt. Hva skjer med disse? Får de noen hjelp fra Norge? Lite trolig.

Jeg vet at bla sjømannskirken i Pattaya har engasjert seg i dette tidligere. Men de har da blitt avvist av norske myndigheter med at disse barna ikke har noen tilknytning til Norge og at det derfor ikke kunne regnes med noen støtte eller hjelp. Men nå er det altså nye takter på gang i Norge. Så kjære leser. Hvis du kjenner til Norske barn her i Thailand som lever under kummerlige forhold. Nå er tiden inne til å prøve og få norske myndigheter til å hjelpe dem. Skal det brukes mange millioner på Syria barn så skal det jaggu brukes penger på Norske barn her i Thailand også. Men hverken jeg eller de andre som er interessert i å hjelpe vet hvor disse barna og mødrene holder til. Så i første omgang trenger vi å få vite om det faktisk er noen som trenger hjelp. Ta gjerne kontakt via bloggen.

IKKE ALLE BARN HAR DET LIKE GREIT

På min lille bygdeskole går det drøyt 100 elever, altså en ganske liten skole. Hadde den vært i Norge hadde den nok vært lagt ned for lenge siden, men det er ikke nedleggelse av bygdeskoler det skal handle om i dag.

Når man jobber tett på barn og deres foresatte ser man jo at ikke alle har det like godt. Noen ganger må jeg spørre min gode venninne Nipaporn om det ikke er noe skolen eller kommunen kan gjøre. Og faktisk, noen ganger har kommunen grepet inn og barn har blitt flyttet til en internatskole. Men det skal mye til før dette skjer. Så at bestefar er drita full hver gang han henter barnebarnet på skolen, det blir tolerert. Noen ganger får jeg lyst til å gripe inn når denne bestefaren kommer for å hente barnebarnet. Men jeg vet at hvis jeg blander meg inn på noen som helst måte vil min karriere på skolen være over. I følge Nipaporn er bestefaren full hver dag, men barna får mat og han slår dem ikke. Men det skjærer meg i hjertet når jeg tenker på dette. Ingen burde vokse opp i ett slikt hjem.

En av mine musikanter bor hos sin bestemor, noe som ikke er uvanlig her på bygda. Det er en liten og sped jente på 10 år, hun er litt stille og sjenert, men hun og jeg har fått ett ganske nært forhold. Noen ganger kan hun sitte helt for seg selv og bare gråte. Jeg kan gå bort til henne og spørre hva det er. Har noen vært slemme? Har hun slått seg eller har hun vondt noe sted. Jeg har aldri fått svar av henne. Men hun setter pris på å bli trøstet og roer seg etter en stund. Dette har jeg selvsagt snakket med Nipaporn om. Hvorfor gråter hun så ofte er det noe vi kan gjøre for henne? Hun savner moren sin, som hun ikke har sett på flere år, kunne Nipaporn fortelle. Hun ble forlatt av moren for noen år siden. Moren er det ingen som vet hvor er. Og faren er som mange andre fedre borte lenge barnet blir født. Moren hadde bare plutselig reist og latt barna bli igjen hos bestemoren. Skolen tror at moren jobber i Pattaya men de får ikke kontakt med henne. «Er du sikker på at moren lever?»Spurte jeg. Joda hun lever svarte Nipaporn. Hun har akkurat fått nytt id kort. Ett annet problem for denne jenta er at hun mangler papirer. De andre barna i klassen har fått id kort, denne jenta får ikke det siden ingen kan bevise at hun er Thailandsk. Derfor får familien heller ikke noe offisiell støtte fra kommunen, men jeg har latt meg fortelle at skolen hjelper dem. Problemet til denne jenta blir jo enda større når hun blir eldre. Hun vil være papirløs i sitt eget land, hvis ikke moren dukker opp og tar på seg morskapet.

Når jeg tar med elevene mine på svømming hver lørdag og denne jenta er med så er det verdt hver eneste bath jeg bruker, når jeg ser henne le og kose seg i vannet. Det er noe av dette som er drivkraften min. Det og kunne tilby disse barna noe de normalt ikke opplever. Som jeg sier når noen spør: Det finnes verre ting å bruke 1000 bath på.

Ha en fortsatt god hælj. Husk ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen

NYE 365 DAGER PÅ PLASS

Som skrevet tidligere det er tid for å forlenge visumet. Dette ble gjort i går 23/4. Slik gikk det for seg. Og som alltid når jeg skriver: Dette er slik jeg ordnet og opplevde dette. Det kan fort være helt forskjellig fra hvordan du ordnet det.

Mandag 22/4 var det 2. påskedag i Norge, her derimot er det ingen påske så banken var åpen. Jeg som ikke har pensjon eller trygd fra Norge må ha 800 tusen Bath i banken for å få årsvisum. Derfor gikk turen til banken denne formiddagen. Normalt ville jeg brukt mc (Mr Big eller Mr PCX) på ett slikt ærend. Men siden det var nesten tomt for både vann og soda i heimen falt valget på Mr Dark Blue, altså bilen. Etter besøket i banken kunne bilen fylles opp med vannflasker sodavann og annet.

Jeg har dårlig erfaring med parkering i Prakonchai det er derfor jeg alltid bruker mc dit, men denne gangen ble det altså bil. Jeg fikk heller parkere på første mulige sted og bruke beina bort til banken, slik var planen.

Som vanlig var det fullt på de fleste steder hvor det er mulig å parkere, men i dag hadde jeg flaks, for i det jeg hadde belaget meg på å kjøre en ny runde for å lete var det jaggu en som skulle kjøre. Lucky me. Bilen ble parkert og jeg kunne gå 400 – 500 meter bort til banken. I banken var det som ventet mye folk, jeg trakk kønummer det var 5 foran meg. Dette kunne ta tid, siden de 5 som var foran meg også hadde ærend som ikke var å ta ut eller sette inn penger (slikt går fort), men derimot skulle åpne konto, søke lån eller som meg, ha en bekreftelese på at jeg hadde penger i banken. 45 minutter tok det, så var det min tur. Jeg hadde tatt med brevet fra i fjor og viste bankfunksjonæren dette, samtidig som jeg forklarte at det var til imigration. Han nikket og lurte på om jeg ville ha brevet på Engelsk eller Thai. Jeg valgte Thai. Så ble passet mitt kopiert og jeg måtte signere på flere bilag. Brevet ble skrevet, jeg ga bankfunksjonæren 100 bath som skulle inn på kontoen slik at bankboka var oppdatert. Så ga jeg han den andre bankboka mi og ba om kontoutskrift for de siste tre månedene. «Om jeg ville ha den på Engelsk eller Thai? Siden jeg er i Thailand og imigration sikkert er bedre på Thai enn på Engelsk falt valget her også på Thai. Så med det jeg trengte av papirer fra banken under armen gikk turen tilbake til bilen. Ja det er sant, bankene i Thailand liker også gebyrer. 100 Bath for hver utskrift, tilsammen 200 Bath. Det koster å fornye visumet.

Senere på mandagen var jeg innom vår lokale kopisjappe. Samtlige brukte sider i passet ble kopiert den gule husboka og bankboka med 800 tusen. En ny bunke papirer til imigration, pris 7 Bath. Vel hjemme gikk jeg over alt sammen og sjekket mot lista jeg hadde fra året før. Joda alt var på plass. Jeg kunne dra på kontoret med god samvittighet.

For dere som lurer. Jeg hadde med følgende papirer til imigration: Utfylt TM 7. kopi av alle brukte sider i passet, kopi av bankbok, kopi av gul husbok, brev fra banken vedrørende mine 800 tusen, tre måneders utskrift fra brukskontoen min, gul husbok, pass og 2 bankbøker samt passfoto. I tillegg tok frua med seg blå husbok. Bedre å ha med litt for mye enn å mangle det ene papiret som gjør at du må reise en tur til.

Bildet tilhører
http://www.buriramtimes.com

Litt over klokken 0700 på tirsdag 23/4 var vi på vei. Det er ca en time å kjøre fra meg til imigration i Buriram. Jeg hadde forgjeves vært inne på nettsidene deres for å se når de åpnet, men det sto det ikke noe om. Så jeg tok sjansen på at det var enten 0800 eller 0830. Da vi kom fram var klokka såvidt passert åtte, det var ingen andre enn vaskehjelpen inne på imigration, så det var definitivt ikke åpent klokka åtte. Frua og jeg satte oss ute i gangen for å vente, om ikke annet så var vi først i køen.

Ti på halv ni kom en av imigration offiserene på jobb. Jeg hilste og spurte når de åpnet. Halv ni svarte han, men la til, at vi måtte bare gå inn og vente der. Vi gikk inn og jeg tok kølapp nr 1. En annen ansatt spurte hvilket ærend jeg hadde. Visa extension svarte jeg. Han ba om å få se passet mitt, etter å ha bladd litt i det fikk jeg tre skjemaer av han som jeg måtet fylle ut. Jeg ble anvist plass ved ett av skrivebordene, her snakker vi service. Det ene skjemaet han hadde gitt meg var TM 7. Jeg tok fram det jeg hadde fylt ut hjemme og spurte om ikke det kunne brukes. Han ristet på hodet. Old, sa han. Jeg sammenlignet det jeg hadde fått med det som jeg hadde fylt ut hjemme, det var ingen forskjell. Men hadde de bestemt at det var ett gammelt skjema så var det bare å følge ordre og fylle ut ett nytt. Da jeg omsider var ferdig med å fylle ut skjemaene mine var jeg ikke lenger nr 1. Nå satt det folk og ble ekspedert ved begge lukene. Litt irritert men dog behersket gikk jeg og satte meg sammen med frua for å vente på ny tur. Jeg er helt sikker på at det ikke lønner seg å hisse seg opp eller på annen måte prøve å være misfornøyd på dette kontoret. De som jobber her bestemmer faktisk som jeg kan få bli ett år til eller ikke. Så dermed sitt pent hold kjeft og vent på tur.

Så ble det min tur. Jeg fikk den samme offiseren jeg har hatt de siste årene, noe jeg syntes var bra siden det er han som har gitt meg de siste visaene mine. Dermed er vi litt som gamle kjente. Han bladde litt i passet mitt og kjente nok igjen sin egen signatur på alle imigration stemplene. Jeg gav han bunken med papirer fra banken samt kopier av alt som skulle kopieres. Han bladde gjennom nikket og stiftet dem sammen. Så fikk jeg beskjed om å se i kamera, klikk, nytt bildet til imigrations database. Så ble det stemplet på alle kopiene jeg hadde tatt med, offiseren kvitterte og jeg kvitterte. Så tok han fram det forgjettede stemplet. Bladde til en ny side i passet mitt og stemplet. Dermed var 365 nye dager i Thailand i orden. Jeg betalte 1900 Bath takker pent for hjelpen og gikk mot døren, men ble ropt tilbake. Jeg måtte huske på å ta med oppdatert bankbok som fortsatt skulle inneholde 800 tusen når jeg kom for neste 90 dagers rapport sa han. Trenger jeg brev fra banken? Spurte jeg. Nei bare oppdatert bankbok svarte han. Så da får jeg huske det når jeg vender tilbake dit i juli.

Til dere i Norge som lurer. Bankbok er en bok som viser hva du har på konto og som blir oppdatert hver gang du er i banken. Dette hadde men i Norge i gamle dager. Joda jeg har også nettbank i Thailand.

Noe jeg lurer på er følgende. Hva gjør imigration med alt papiret de får inn i løpet av en dag. Bare jeg hadde vel noe sånt som 10 – 12 a4 ark. Der må ha ett stort arkiv ett eller annet sted.

BEGYNNELSEN

Siden det er sommerstille og lite å skrive om benytter jeg anledningen til å poste litt mer fra begynnelsen. I dag de første øvelsene vi hadde.

Øvelse 1
Lørdagen kom, jeg pakket to stk instrumenter på motorsykkelen og kjørte ut til skolen. Det var ca 20 stykker som hadde møtt fram, og trommene var allerede tatt i bruk.
Min venninde Nipaporn møtte meg og sa, nå er barna her det er bare å kjøre i gang.

Hvis du først gir gutter trommer og trommestiker lager de lyd, siden de fleste framøtte var gutter og siden alle hadde fått tak i noe å slå på, var det egentlig bare å ta dem med ut og lære dem en trommemarsj.

Disse barna kan ikke mye engelsk og jeg kan ikke mye thai, men ved hjelp av klapping av takt og litt oversetting fra Nipaporn ble den første korpsøvelsen en sucse. Etter 30 minutter hadde de skjønt poenget med trommemarsjen, og stortrommer slo på riktig sted og cymbaler slo på riktig sted, dette var barn som ville lære musikk og som lærte fort. Etter to timer hadde jeg ikke mere stemme igjen, og vi ga oss. På veien hjem tenkte jeg, dette skal vi få til og det skal bli bra.

Øvelse 2
I uken som fulgte ble jeg enig med Nipaporn om at, de som ville spille melodica skulle komme 0900, de som vil spille trompet, 1000 og trommer klokken 1100. Jeg måtte prøve å få litt struktur på dette, samt la dem som ikke spilte trommer få prøve seg.
Da jeg svingte inn på skolen denne lørdagen hadde jeg hørt trommer den siste kilometeren. Nipaporn som skulle låse for oss fortalte at trommeguttene hadde øvd en time hver dag etter skolen hele uka og at de i dag hadde vært hjemme hos henne ved 7 tiden for å få nøkler slik at de kunne øve mer. Dette varmet ett musikkhjerte å høre.
Det sto 4 jenter og ventet med hver sin melodica i hånden, så her var det bare å kjøre i gang. Jeg har stor tro på å spille uten noter, noter kan man lære seg underveis, det viktigste er å få lyd og kunne klare å spille enkle melodier fort. Melodica er ikke vanskelig. For de som ikke hvet hva det er, så er det ett lite blåseinstrument med piano knapper, her er det bare å blåse og trykke så blir det lyd. Vi satte i gang med Mary had a little lamb, i løpet av første time hadde de lært sangen i to versjoner, både som enkel melodi og en versjon hvor vi lagde swingrytme på den.

Mine først5e melodica elever

Det var møtt fram mange både gutter og jenter som ville spille trompet, jeg hadde jo bare 2 instrumenter så dette ble litt vanskelig, men alle fikk spille litt og alle var fornøyd. Men jeg måtte finne på noe til disse barna innen neste øvelse.
Tilslutt på denne øvelse nr 2 samlet jeg alle korpsmusikantene og vi marsjerte litt rundt i skolegården med trommemarsj og melodica sim spile Mary had a litlle lam

Slange kan man få lyd i, og det er også mulig å spille melodier på slange og blåseteknikken er noe av det samme som på messing instrumenter. Tanken slo ned i meg en kveld etter vi hadde lagt oss. Dagen etter gikk turen til butikken hvor 20 meter plasslange (stemt i C?) ble kjøpt inn. Naboene mine var nok helt sikre på at nå hadde farangen blitt helt gæern der han sto bak huset kappet slange og prøvespilte. Det var mange som stoppet opp og kikket da jeg holdt på med dette.
Øvelse nr 3
Melodica jentene hadde øvd mye i uken som var gått, så her var det bare å kjøre på med en ny låt. «When the saints» ble øvd inn i løpet av en time og jentene var fornøyd.
Trompetelevene fikk nå utdelt hver sin slange, og de alle klarte å lage lyd, vi hadde det veldig gøy denne timen. Vi byttet litt på slik at noen fikk spille på kornett og trompet og andre på slange.

Men å lære noen å spille trompet på denne måten er ikke lett så her var det om å gjøre og bare ha det gøy, samt pg fortelle dem at jeg håpet på å få tak i flere instrumenter etterhvert.

Av mangel på instrumenter brukte vi slange

Melodica trommer og plastslange

SÅNN GÅR NO DAGAN

En stund siden forrige post, men det er en stille tid for meg nå i ferien og derfor ikke så mye å skrive om. Men her er da en liten oppdatering.

I dag er det 15.april og siste dag i Songkran. Årets Songkran har for meg vært en rolig affære. I år ble det ingen bygdefest med dans. Hun som har arrangert dette hvert år valgte å tilbringe Songkran i Pattaya. Synd men ikke noe å gjøre ved. På fredag hadde vi vårt ukentlige møte på Steinsfjorden Panorama. Siden dette var første dag av Songkran inviterte vi damene våre til å bli med. Undertegnede spilte også opp til dans og det ble en hyggelig ettermiddag med mat,drikke musikk o0g ørlite dansing. Dessverre ingen bilder. Så litt party har det da blitt i denne høytiden. Men for å være ærlig så trives jeg best hjemme under Songkran. Det er mye fyllekjøring på veiene samt mange som står og kaster vann. Dette gjør det temmelig utrygt å kjøre både bil og motorsykkel. Selv om jeg er edru så er de fleste andre ikke det. Så de to siste dagene har jeg holdt meg hjemme i huset. Stille og rolig og trygt og godt. Nå lyver jeg litt for jeg har jo syklet runden min. Startet bare litt tidligere slik at jeg har vært hjemme til vannkasterne står opp. Heldigvis er det siste Songkran dag i dag, så i morgen tirsdag er det tilbake til normalen.

Songkran for noen år siden

Alle som har vært i Thailand vet at det er varmt her. De siste ukene har det ligget opp mot 40 grader på dagtid, det er varmt. Kan det være drivhuseffekten? Nei det er faktisk ganske vanlig at det blir så varmt på denne tiden. Når dette skrives er det 33 inne og 35 ute, det har skyet litt over og det er en regnskur på gang. Etter å ha bodd her i noen år nå så er jeg egentlig ganske godt vant til varmen, det er bare å ta noen forholdsregler. Drikke nok vann, gjøre unna alt fysisk arbeid tidlig på dagen, for meg så er det trening, og sitte med vifta på. Aircon brukes bare om kvelden og natta på soverommet. Forrige fredag da Ragnar og jeg var og badet var det nesten som å ta ett varmt karbad. Vannet i Frognerbadet var blitt så varmt det var ubehagelig å svømme. Får håpe det kommer godt med regn i dag og i natt slik at vannet blir noe nedkjølt før jeg etter planen skal dit for å svømme i morgen.

Frognerbadet er nå en hot tube

Siden jeg har ferie har det også bitt noen turer på Mr.Big. Min gode venn Anton har fått besøk og Mr Big og jeg har også hatt oss noen dagsturer rundt omkring. I disse dager er Mr Big 6 måneder, han har ennå ikke kjørt i regnvær, ikke fordi jeg ikke vil la han bli våt, men rett og slett fordi vi har vært heldige med været. Men nå som regntiden setter inn vil han nok snart få sin deby på våte veier. Jeg er snart tom for kaviar og Mills majones, så en tur enten til Korat eller Pattaya for innkjøp av dette er forestående etter at jeg har fornyet visumet mitt i neste uke.

Knut og jeg på vei til Anton

Det å fornye visumet er alltid litt spennende. Jeg planlegger dette god tid i forveien. Drar til banken og får de papirene jeg skal ha fra dem, fyller ut resten av papirene hjemme før jeg drar. Tar på litt penere tøy enn ellers, viktig å se litt ordentlig ute når man oppsøker offentlige kontorer. Med litt høyere puls enn normalt sitter man og venter på tur. Så blir man ropt frem leverer fra seg papirene og håper man ikke har glemt noe mens pulsen stiger enda ett par hakk. Jeg roer meg først når offiseren har sett gjennom alle papirene og begynne å skrive på pc’en, da vet jeg at alt er i orden og at det blir nytt visum. Så årets mest spennende dag blir onsdag eller torsdag neste uke. Jeg er vel 99% sikker på at alt ordner seg, men samtidig så er den ene prosenten som gjør dette like spennende hvert år.

Mens jeg har skrevet dette har en kraftig regnbyge passert. Sola titter fram igjen og det er på tide å gjøre noe annet enn å sitte ved pc’en.

God påske folkens