DE SISTE TO UKENE

Noen ganger kan det gå litt tid mellom hver oppdatering. Noen ganger fordi jeg ikke har tid og noen andre ganger fordi jeg ikke er i humør til å skrive. I dag har jeg tid og er i skrivemodus. Så her er litt om de siste to ukene.

Skoleåret er nå en drøy måned gammelt og det har ennå ikke vært en skoleuke uten avbrudd. Det har vært kurs for lærerne, møte for lærerne, Buddha dager samt en begravelse. Denne uka var det kun way crew (lærerens dag). Så alt er som normalt

Gail eldste datter har nå flyttet inn hos oss igjen, jeg skriver igjen fordi hun har flyttet inn og ut hos oss mange ganger de siste årene. Men jag syntes nå alltid at det er hyggelig å ha henne i huset. Bla fordi hun er en meget god kokk og tryller fram fantastisk gode thairetter. Grunnen til at hin bor er nå er fordi hun er gravid og skal føde i august. Siden hun er registrert i manntallet her i Prakonchai må hun føde her. Om mor og barn blir boende etter fødselen er ennå ikke bestemt, men det er jo ikke uvanlig at besteforeldrene tar seg av barna. Vi får se. Jeg blir altså stebestefar, mens Gail blir bestemor. Gleder meg til barnet blir født, men er ikke så glad for å være gift med en bestemor 🙂 .

vakthund og eier

De siste ukene har vi også slitt med vannet vårt. Vi har nok vann men vannpumpa har bydd på noen utfordringer. Jeg har selv fikset den ett par ganger og vi har også hatt fagfolk for å fikse den. Maur er det mye av her og de spiser det meste. De har lenge hatt en forkjærlighet for elektriske installasjoner, deriblant nevnte vannpumpe. Ca en gang i uka er jeg der å sprayer under dekslet med maurspray. Dette har normalt holdt dem i sjakk men ikke denne gangen. En tidlig morgen da jeg var ute å luftet Stang (vakthunden vår) hørte jeg pumpe gikk for fult. Merkelig for det var kun jeg som var oppe og ingen brukte derfor vann. Kunne det være en lekkasje? Jeg gikk rundt huset og sjekket alle rør. Nei ingen lekkasje. Jeg åpnet utekrana og det var ett kjempetrykk på vannet. Så stengte jeg hovedkrana til pumpa. Nå skulle den stoppe i løpet av sekunder. Det gjorde den ikke. Dekslet på pumpa var så varmt at det var vanskelig å få det av. Her hadde tydeligvis motoren jobbet hardt og lenge. Jeg stengte strømmen og pumpa stoppet. Så sjekket jeg trykkbryteren til pumpa. Joda den hadde hengt seg opp, og det var også rikelig med små maur under dekselet til denne bryteren. Jeg fikk renset opp for maur, sprayet med verktøy på boks for å få trykkbryteren til å virke. På med strømmen, joda nå var det i orden. Pumpa startet og stoppet som den skulle. Den var i orden i ett døgn så skjedde det samme igjen. Denne gangen ville ikke trykkbryteren la seg fikse. Fagfolk ble kontaktet og de skulle komme samme dag, noe de også gjorde. I mellomtiden var vi uten vann. Seint på ettermiddagen var trykkbryteren skiftet og vannforsyningen var tilbake til normalen. Noen dager seinere ble det strømbrudd utpå ettermiddagen. Normalt ville jeg starte opp Brumle (aggregatet vårt), men siden vi skulle i selskap lot jeg det være. I nabolandsbyen var det også strømbrudd så da mørket seg på ble det stemning med stearinlys og lommelykter. Hyggelig og romantisk var det. Klokka 20 var strømmen tilbake og 21 var vi hjemme. Strømmen var også tilbake hos oss, men det var ikke noe vann i kranene. Med lommelykt og skrutrekker måtte jeg ut til pumpa vår det duret i motoren men ikke noe mer. Nå var dekslet så varmt at jeg etter å ha stengt strømmen måtte bruke hansker for å ta det av. Det luktet brent og det var ikke mulig å ta på pumpa eller motoren. Regnvann ble hentet fra en av tønnene bak huset og pumpa ble fylt opp med vann. Det gikk på flere liter, da det omsider var fullt var jeg spent på om den ville starte mulig motoren var brent. Eureka! Den startet og etter en stund var det vann i rørene igjen. Men jeg er nok redd for at denne pumpa synger på siste verset, så en ny må nok på plass ganske snart. For vann det er jeg avhengig av.

Synger på siste verset

På skolen går øvelsene stort sett som planlagt men som skrevet i ingressen har det ennå ikke vært en uke uten avbrudd i form av fridager eller andre ting. Men etter mange år har så har jeg lært meg at sånn er det bare. Årets nye trompetere viser stor fremgang, her er det mange som kan bli dyktige musikanter etter hvert. Det er alltid gøy å jobbe med slike elever. I utgangspunktet hadde jeg kun to ledige trompeter i år, men så ville to av fjorårets trompeter heller spille klokkespill og dermed ble det plass til 4 nye. Det at disse to jentene ville bytte til klokkespill gjør også noe med klangen i bandet. Det er ordentlig fint med de lyse tonene fra klokkespillet.

Fra trompet til klokkespill
Fra en av våre lørdagsøvelser

Jeg har som tidligere skrevet arrangert ett par thailåter for korpset. Den ene av dem er vi i ferd med å øve inn. Musikantene syntes det er kjempegøy med denne musikken, så selv om dette er mye vanskeligere musikk enn vi har spilt tidligere, spesielt for slagverk, kommer denne til å være klar til morsdagen. Joda årets utgave av bandet kommer til å bli bra.

Mens dette skrives har jeg fått besøk av to musikanter, som lurer på om jeg ikke snart kommer opp på skolen. Klokka er 0815 og øvelsen starter ikke før 0900. Så nå sitter mine ivrige elever og ser på tv og venter på meg mens jeg skriver ferdig. Så da er jeg ferdig skrevet. Opp på skolen, øvelse og så blir det svømming.

God hælj

NORGE VERDENS BESTE LAND?

At det er vakkert i Norge er det ikke tvil om

Dei dag er det seks år siden jeg sa takk for meg i Norge. Har jeg angret og lengtet tilbake til «verdens beste land å bo i» ikke ett sekund. I disse bompengetider vil jeg også minne dere på hvorfor jeg ga faen og dro

De siste 9 månedene jeg arbeidet i Norge var tøffe. Etter at min tidligere arbeidsplass i Sandvika var solgt og nedlagt fikk jeg ny jobb på Økern i Oslo. En biltur på 5 – 6 mil fra huset mitt på Storsand i Hurum. Det var fortsatt bompenger i Drøbaktunnelen så denne brukte jeg kun når det var mc sesong. Selv da var den ofte stengt når jeg reiste slik at jeg måtte kjøre via Asker. Jeg hadde en arbeidstid som gjorde at jeg slapp kø. Når jeg reiste hjemmefra sånn rundt 0345 for å være på jobb til 0500 var det ikke stor trafikk. Til gjengjeld var det ofte veiarbeid og omkjøringer på denne tiden av døgnet så selv med god tid hendte det at jeg kom for sent. Når sto jeg opp? Klokka begynte å pipe 0250, så var det gjerne å slumre 10 minutter før jeg spiste frokost og satte meg i bilen eller på motorsykkelen for å dra på jobb. Når jeg tenker på det i dag, skjønner jeg ikke hvordan jeg holdt ut. Noen netter var jeg nede i kun 3 timers søvn. Joda det hendte at jeg duppet av mens jeg kjørte. Spesielt når jeg skulle hjem. En gang duppet jeg av mens jeg satt på motorsykkelen i Drøbaktunnelen, skummelt.

Det var disse kjøretøyene jeg pendlet med

Meningen min var fortsatt å jobbe i minst 10 år til og legge meg opp penger. Men stadig dyrere diesel og bensin, samt mye vedlikeholdsutgifter på både mc og bil grunnet mye kjøring gjorde at det ikke ble så mye til overs. Så fikk jeg beskjed om at arbeidsplassen min skulle flytte, de var i ferd med å bygge nytt på Kalbakken. Det skulle bli ett skikkelig flott bygg med alt det nyeste av utstyr og teknologi. Jeg var med sjefen opp på byggeplassen for å kikke, joda dette kom til å bli bra. Bare ett problem. Det lå utenfor bomringen. Noe som altså ville bety en bom til for meg. Den kvelden satt jeg lenge og regnet. Lønna jeg hadde var ikke all verden, jeg hadde en gammel bil som allerede var gått rundt 200 tusen km, den kom ikke til å vare evig. Regnestykket viste ettervert at det ikke kom til å bli mye penger å spare. Hvis jeg måtte kjøpe ny bil og låne penger til den ville jeg gå i null. Det var på tide å tenke alternativt. Huset ble leid ut og jeg dro min vei fra Norge til Thailand. Jeg skal ikke legge all skyld på bompengene men den ekstra bommen gjorde at jeg bestemte meg. Så egentlig burde jeg takke griske politikere og dumme velgere for at jeg har fått ett mye bedre liv.

Når jeg leser «Norge ett av verdens beste land å bo i» . Tenker jeg, for hvem da? Det har aldri vært verden beste land for meg. Kanskje fordi jeg aldri har tjent så mye penger at jeg har hatt råd til å stemme Arbeiderpartiet? Nei når man brukte mange av sine beste år på matvarebransjen og transportbransjen skjønte man at noen skulle betale og tjene akkurat nok for at andre skulle ha det bedre. Sånn er det sikkert fortsatt.

Som jeg pleier å si: Norge er ett av verdens vakreste land. Bare synd jeg ikke har råd til å bo der.

I stedet koser jeg meg her på bygda i Thailand. I dag er det lørdag. Klokka 0900 er det korpsøvelse. Etter øvelsen kan de av musikantene som har lyst bli med til Frognerbadet for ett par times svømming etter øvelsen. Klokka 1500 drar jeg på «kontoret» for å løse verdensproblemer sammen med gode venner. Å sånn går no dagan

God Hælj folkens