Siste del om denne litt spesielle uka
Fredagen hadde jeg lovet min gode venn Herbert å komme innom for å hjelpe han med nettbank og litt annet datarelatert. Herbert er 82 år og ikke lenger helt komfortabel med pc og nettbank, så jeg har de siste årene vært hans sekretær og hjulpet han med slike ting. Denne dagen tenkte jeg at jeg kunne kombinere turen til Herbert med trening. Planen var som følger: Syklet til Herbert via en omvei slik at det ble rundt 30 km sykling for å komme dit, strake veien til Herbert er 10 km. Etter å besøkt Herbert sykle til Frognerbadet, svømme en time for så å sykle hjem.
Klokka hadde passert 830 da jeg la av gårde. Jeg hadde sjekket dekkene på sykkelen pumpet dem harde og fine, samt puttet badetøy i sekken. Det var medvind de første 15 kilometerne så gjennomsnittsfarten var rundt 30km/t . De siste 15 kilometerne var det blanding av sidevind og motvind, så da jeg kom fram til Herbert var snitthastigheten sunket 28 km/t. Det går fort når man ikke skal over noe fjell.
Etter endt oppdrag hos Herbert var neste post på programmet å sykle bort til Frognerbadet. En tur på rundt 10 kilometer. Jeg holdt god fart og gledet meg til å svømme litt samt fylle opp energilageret med en kopp kaffe. Men slik skulle det ikke bli. Ett par kilometer får Frognerbadet ble sykkelen myk i bakdelen. Joda nok en gang punktering. Faen! Sa jeg, men det hjalp ikke. Rundt 3 kilometer til Bankruat og verksted. Her var det bare å trille avgårde nok en gang. Svømming fikk det bli når sykkelen var lappet.
Jeg hadde vel gått og trillet noen hundre meter, da en motorsykkel som akkurat hadde passert meg snur og kommer tilbake. En hyggelig mann spør om jeg trenger hjelp. Han snakket forbausende bra engelsk. Jeg peker på bakhjulet mitt og forklarer at jeg får trille sykkelen til Bankruat for å få den lappet. «I am police» Sier mannen og viser fram politiskiltet sitt. » I will help you». Borte i veien kommer en pickup kjørende. Politimannen steller seg midt i veien holder opp politiskiltet sitt og bilen stopper. Jeg hører at han spør sjåføren hvor de skal. Bankruat, svarer sjåføren. «Da skal dere ta med falangen» . Sier politimannen. Og slik ble det. Han hjelper meg med å løfte sykkelen opp på lasteplanet. Før jeg klatrer opp på lasteplanet, må vi ta bilde. «Show my boss that I work and help falang». Sier han og smiler. Vel oppe på lasteplanet sammen med sykkelen bærer det avsted til Basnkruat. Jeg blir kjørt helt til verkstedet. Sjåføren kommer ut og hjelper meg med sykkelen. Da jeg tar fram lommeboka for å betale litt for bryderiet rister han på hodet. Han vil ikke ha noe for jobben. Jeg takker høflig for hjelpen og triller sykkelen inn på verkstedet. Nok en gang blir dekket lappet.

Da sykkelen atter en gang er lappet,ser jeg på klokken og oppdager at det ikke er tid til svømming. Jeg skal være på skolen klokka 1500. Men en omvei hjem det er det tid til. Jeg legger inn en 10 km ekstra sløyfe rundt Bankruat. Det går helt fint helt til jeg er 2 kilometer hjemmefra. Gjett hva som skjer. Helt riktig. Flatt bakhjul igjen. to ganger på samme turen. Nok en gang kommer jeg trillende hjem med sykkelen. Denne gangen skal jeg reparere selv. Bakhjulet blir tatt av dekk og slange blir tatt av felgen. Slangen har fått mange lapper og bakdekket er utslitt. Ikke noe mer å tenke på. Her får jeg bare investere i nytt. Så mandag får det bli Buriram tur. Fram til da så får jeg plage knærne mine med løping i stedet for sykling.

Lørdag er det treningsfri. Dvs ikke helt. Jeg tar jo med korpsbarna og bader, så det blir gjerne en time eller to med svømming og lek. Sånn ble det også denne lørdagen. Merkelig nok så var det ingen ting som gikk i stykker den dagen.
Søndag ble det løping. Det gikk letter enn forventet. Men etter 50 minutter verket knærne såpass at det var bare å gi seg. Det samme på mandagen 50 minutter løping. Etter å ha strekt ut og dusjet ble bakdekk lagt bak på bilen og ferden gikk til sykkelbutikken i Buriram. Grunnen til at jeg tok med det gamle var at jeg ville være helt sikker på at jeg fikk riktig dekk med hjem. Det er tross alt 60 kilometer hver vei. Butikken hadde både dekk og slange. Vel hjemme ble alt montert og dermed var sykkelen klar til neste dag.
Tirsdagens tur gikk greit helt til jeg var 500 meter hjemmefra. Da var bakhjulet flatt igjen. Ny slange og nytt dekk holdet akkurat 50 kilometer! Nok en gang ble det trilling hjem. Dekk og slange demontert. Slangen ble lappet. Så vasket jeg slange, felg og dekk i vann, slik at det ikke skulle ligge hverken sand eller annet inne i dekket. Lot det henge til tørk resten av dagen. Så monterte jeg det. Og nå noen uker seinere er det fortsatt i orden. Punkteringsspøkelset har dratt sin vei for denne gangen. Bank bank bank