Så er det lørdgaskveld her på rismarkene. Nok en uke ligger bak oss. Her er litt til fra uken som gikk. Sykkelen min tok nok en gang kvelden, denne gangen for godt. Eller, egentlig var det ikke kvelden, det skjedde jo sånn rundt 0730 på morgenen.
Allerede etter en km syntes jeg det gikk sakte. Jeg sykler med en treningsapp og propp i øret slik at jeg får info for hver kilometer. Etter to km så lå jeg ett stykke bak den tiden jeg bør ha for at det skal bli en rask runde. Det burde ikke være noen grunn til dette tenkte jeg mens jeg ga litt ekstra opp en liten bakke. Sykkelen strittet imot og jeg følte at jeg burde bruke ett letter gir eller stå og trå, men jeg beit tenna sammen og kom opp kneika på det normale giret.
Kan det være motvind uten at jeg har lagt merke til det? Tenkte jeg da jeg fikk 3 kilometers tiden. Men nei, flagget på skolen jeg syklet forbi hang slapt på flaggstanga. Sykkelen strittet i mot for hvert tråkk jeg gjorde. Jeg bannet inni meg og stoppet. Joda bakhjulet var ikke helt med. Hadde lageret nok en gang tatt kvelden? Nei, det kjentes greit ut, ikke noe slark der. Jeg kunne tydelig høre at noe subbet og tok inn i bremseskiva. Det var ikke bremsene som lå på, nei det var kaliperen som lå inntil skiva og bremset. Jeg løsnet hjulet, og justerte festeskruene. Strammet det hele til og snurret på hjulet. Nå gikk det mye bedre rundt. Problemet var løst, trodde jeg.
Jeg tråkket i vei og ganske rikitg nå gikk sykkelen mye lettere. Kun 47 km igjen. Etter rundt 6 kilometer på runden min kommer jeg til en lang rett strekke på fire kilometer. Den kan være ett helvete i motvind, men når det ikke blåser er dette ett sted jeg bør ha rundt 35 km/t. I dag blåste altså ikke. Men jeg fikk ikke fart på sykkelen. Ny stopp. Nok en gang gikk bakhjulet tregt, nok en gang var det bremseskiva som tok inn i kaliperen. Hjulet hadde altså vridd seg igjen. Eller var det ramma på sykkelen som ikke var rett? Nok en gang prøvde jeg å justere hjulet. Etter litt skruing fram og tilbake gikk hjulet ganske bra rundt. Opp på sykkelen, opp med farten og jobbe seg gjennom alle girene. Etter noen hundre meter stoppet jeg. Nå kunne jeg faktisk høre, selv med propper i ørene, at bremseskiva subbet og bremset. Ny stopp og ny justering, men uansett hva jeg gjorde, det ville seg ikke. Jeg snudde og med pipende bakhjul syklet jeg hjem. Det var som å sykle på ergometersykkel med mye motstand. Jeg kom meg hjem og parkerte den forbaska sykkelen, tok på meg joggesko og tok en 30 minutters joggetur for å roe meg.
Seinere på dagen prøvde jeg nok en gang å få bakhjulet til å rulle rundt uten at bremseskiva tok inni noe, men nei jeg fikk det ikke til.

Torsdagen ble det det en times joggetur, jeg hadde nå mer eller mindre gitt opp sykkelen. Jeg måtte nok krype til korset og kjøpe ny. Men torsdagen var en travel dag så noe sykkelshopping var det ikke tid til.
Fredagen kom og nok en gang ble det løpetur på meg. Det småregnet litt og var ganske vått så selv om sykkelen hadde vært i orden var det definitiv ikke sykkelvær. Men det var fint og løpe sølete og vått men vindstille og fin temperatur. Det ble en drøy times løping. Joda knærne holdt men litt murring var det der.
Nydusjet og fresh satte jeg meg i bilen for å dra til Buriram. Nå skulle det bli ny sykkel. Ett par andre ærend hadde jeg også så dette kunne fort ta det meste av dagen.
Innehaveren av sykkelsjappa kjenner både meg og bilen min godt. Han vet at når en mørke blå pickup parkerer utenfor butikken, ja da tjener han penger. Jeg ble bukket inn i butikken av en usedvanlig blid innehaver. Han hadde sett at jeg kom uten sykkel og skjønte nok at det fort kunne bli handel i stedet for flikking på den gamle sykkelen.
Jeg forklarte at denne gangen fikk han selge meg en sykkel som tålte 50 km om dagen og over 1000 km i måneden. Han nikket. Om jeg kjørte bare på asfalt? Ja svarte jeg. Da skal du ha denne sa han og pekte på en rød hybrid sykkel. Hm, jeg hadde egentlig tenkt meg en racer. Hva med denne sa jeg og pekte på en racer som han tidligere hadde anbefalt meg. Han ristet på hodet og pekte på dekkene. Disse punkterer ofte og slites fort, sa han. Dette er sykkelen for deg, fortsatte han og pekte nok en gang på hybriden. Jeg prøvesatt den. Selgeren forklarte at den hadde ett slitesterkt og bra girsystem aluminiums ramme hydrauliske bremser, og at han også hadde den i grønn. Dessuten var den 9000 bath billigere enn raceren. Det å kunne spare 9000 bath var ett salgsargument jeg ikke kunne overse. Jeg tok hybriden. Han gjorde sykkelen klar mens jeg gikk i minibanken. Her i Thailand bruker vi cash. Jeg tror jeg har betalt med mitt Thailandske bankkort 2 – 3 ganger på de årene jeg har bodd her. Med ny sykkel bak på bilen gikk ferden videre rundt i Buriram by for å gjøre unna de andre ærendene jeg hadde.
Når dette skrives er det lørdag kveld og den nye sykkelen har fortsatt ikke fått sin jomfrutur, men i morgen sånn ca klokken 0700 triller vi avgårde. Så er det bare å krysse fingra.
God søndag folkens
