SAMMENBRUDD OG SHOPPING

Så er det lørdgaskveld her på rismarkene. Nok en uke ligger bak oss. Her er litt til fra uken som gikk. Sykkelen min tok nok en gang kvelden, denne gangen for godt. Eller, egentlig var det ikke kvelden, det skjedde jo sånn rundt 0730 på morgenen.

Allerede etter en km syntes jeg det gikk sakte. Jeg sykler med en treningsapp og propp i øret slik at jeg får info for hver kilometer. Etter to km så lå jeg ett stykke bak den tiden jeg bør ha for at det skal bli en rask runde. Det burde ikke være noen grunn til dette tenkte jeg mens jeg ga litt ekstra opp en liten bakke. Sykkelen strittet imot og jeg følte at jeg burde bruke ett letter gir eller stå og trå, men jeg beit tenna sammen og kom opp kneika på det normale giret.

Kan det være motvind uten at jeg har lagt merke til det? Tenkte jeg da jeg fikk 3 kilometers tiden. Men nei, flagget på skolen jeg syklet forbi hang slapt på flaggstanga. Sykkelen strittet i mot for hvert tråkk jeg gjorde. Jeg bannet inni meg og stoppet. Joda bakhjulet var ikke helt med. Hadde lageret nok en gang tatt kvelden? Nei, det kjentes greit ut, ikke noe slark der. Jeg kunne tydelig høre at noe subbet og tok inn i bremseskiva. Det var ikke bremsene som lå på, nei det var kaliperen som lå inntil skiva og bremset. Jeg løsnet hjulet, og justerte festeskruene. Strammet det hele til og snurret på hjulet. Nå gikk det mye bedre rundt. Problemet var løst, trodde jeg.

Jeg tråkket i vei og ganske rikitg nå gikk sykkelen mye lettere. Kun 47 km igjen. Etter rundt 6 kilometer på runden min kommer jeg til en lang rett strekke på fire kilometer. Den kan være ett helvete i motvind, men når det ikke blåser er dette ett sted jeg bør ha rundt 35 km/t. I dag blåste altså ikke. Men jeg fikk ikke fart på sykkelen. Ny stopp. Nok en gang gikk bakhjulet tregt, nok en gang var det bremseskiva som tok inn i kaliperen. Hjulet hadde altså vridd seg igjen. Eller var det ramma på sykkelen som ikke var rett? Nok en gang prøvde jeg å justere hjulet. Etter litt skruing fram og tilbake gikk hjulet ganske bra rundt. Opp på sykkelen, opp med farten og jobbe seg gjennom alle girene. Etter noen hundre meter stoppet jeg. Nå kunne jeg faktisk høre, selv med propper i ørene, at bremseskiva subbet og bremset. Ny stopp og ny justering, men uansett hva jeg gjorde, det ville seg ikke. Jeg snudde og med pipende bakhjul syklet jeg hjem. Det var som å sykle på ergometersykkel med mye motstand. Jeg kom meg hjem og parkerte den forbaska sykkelen, tok på meg joggesko og tok en 30 minutters joggetur for å roe meg.

Seinere på dagen prøvde jeg nok en gang å få bakhjulet til å rulle rundt uten at bremseskiva tok inni noe, men nei jeg fikk det ikke til.

Etter 24800 km er den pensjonist

Torsdagen ble det det en times joggetur, jeg hadde nå mer eller mindre gitt opp sykkelen. Jeg måtte nok krype til korset og kjøpe ny. Men torsdagen var en travel dag så noe sykkelshopping var det ikke tid til.

Fredagen kom og nok en gang ble det løpetur på meg. Det småregnet litt og var ganske vått så selv om sykkelen hadde vært i orden var det definitiv ikke sykkelvær. Men det var fint og løpe sølete og vått men vindstille og fin temperatur. Det ble en drøy times løping. Joda knærne holdt men litt murring var det der.

Nydusjet og fresh satte jeg meg i bilen for å dra til Buriram. Nå skulle det bli ny sykkel. Ett par andre ærend hadde jeg også så dette kunne fort ta det meste av dagen.

Innehaveren av sykkelsjappa kjenner både meg og bilen min godt. Han vet at når en mørke blå pickup parkerer utenfor butikken, ja da tjener han penger. Jeg ble bukket inn i butikken av en usedvanlig blid innehaver. Han hadde sett at jeg kom uten sykkel og skjønte nok at det fort kunne bli handel i stedet for flikking på den gamle sykkelen.

Jeg forklarte at denne gangen fikk han selge meg en sykkel som tålte 50 km om dagen og over 1000 km i måneden. Han nikket. Om jeg kjørte bare på asfalt? Ja svarte jeg. Da skal du ha denne sa han og pekte på en rød hybrid sykkel. Hm, jeg hadde egentlig tenkt meg en racer. Hva med denne sa jeg og pekte på en racer som han tidligere hadde anbefalt meg. Han ristet på hodet og pekte på dekkene. Disse punkterer ofte og slites fort, sa han. Dette er sykkelen for deg, fortsatte han og pekte nok en gang på hybriden. Jeg prøvesatt den. Selgeren forklarte at den hadde ett slitesterkt og bra girsystem aluminiums ramme hydrauliske bremser, og at han også hadde den i grønn. Dessuten var den 9000 bath billigere enn raceren. Det å kunne spare 9000 bath var ett salgsargument jeg ikke kunne overse. Jeg tok hybriden. Han gjorde sykkelen klar mens jeg gikk i minibanken. Her i Thailand bruker vi cash. Jeg tror jeg har betalt med mitt Thailandske bankkort 2 – 3 ganger på de årene jeg har bodd her. Med ny sykkel bak på bilen gikk ferden videre rundt i Buriram by for å gjøre unna de andre ærendene jeg hadde.

Når dette skrives er det lørdag kveld og den nye sykkelen har fortsatt ikke fått sin jomfrutur, men i morgen sånn ca klokken 0700 triller vi avgårde. Så er det bare å krysse fingra.

God søndag folkens

Nye Røde

MANDAGENS KONSERT PÅ TIRSDAG. SELVFØLGELIG

Mandagens konsert ble til tirsdagens konsert. Sånn er det bare. Å ja jeg er blitt vant til det. Her er litt om konserten og annet småtteri så lang denne uka.

Jeg husker det siste Nipaporn sa til meg på fredag. The koncert will be on Monday but I don’t know what time. Dermed ble jeg sittende hjemme og vente på telefon fra skolen. Jeg var selvsagt ute og syklet først. For ikke snakk om at disse høye herrene (det er sjelden damer) kommer klokka 9 om morran. Klokka 0930 sendte jeg melding til Nipaporn om at jeg kunne være på skolen i løpet av 30 minutter. Bare å si ifa når besøket er ventet. Hun svarte at de fortsatt ikke viste når besøket skulle komme. Bare å vente. Da klokka begynte å nærme seg 12 og jeg begynte å bli sulten på lunch hadde jeg fortsatt ikke hørt noe. Ny melding til Nipaporn. Vet dere når de kommer? Fem minutter seinere kom svaret. Akkurat fått telefon om at de først kommer i morgen, tirsdag etter 12. Jeg spiste lunch og brukte den ledige tiden på å vaske motorsykler og tråsykkel. Seinere ble det kontoret. Så var den mandagen historie.

I dag tirsdag. Dagen startet med sykkeltur. 50Km på nyvasket og nysmørt sykkel, bank i bordet, den holder ennå. Vel hjemme fra sykkeltur ble det produksjon av leverpostei. Utrolig hva man rekker før klokka 11 hvis man bare kommer seg opp om morran.

Nylaget leverpostei

Da klokka passerte 11 og lukten av nystekt leverpostei kilte i nesen sendte jeg melding til skolen. Når må jeg være der? Svaret kom etter fem minutter. 1230. Yes! Da ble det brødskiver med nystekt leverpostei og rødbeter. For dere som lurer. Brødet er hjembakt, rødbetene har jeg syltet selv og som dere leste ovenfor leverposteien er også mitt håndverk. Selvgjort er velgjort.

Stinn av leverpostei, brød og rødbeter, skiftet jeg og dro på skolen. Musikantene var allerede klare da jeg kom fram, men noe storfint besøk var ennå ikke å se. Vi varmet opp litt og noen av trompetene ville gjerne prøvespille noen av dagens låter. Vi fikk faktisk øvd ganske mye på den lille timen vi ventet.

En time å vente

Jeg fikk servert kaffe og vann av en av lærerinnene. Rakk og ta en slurk av kaffen, så kom besøket.

Dette var skolesjefen for alle skolene i Buriram fylke samt noen andre viktige folk ble det meg fortalt. I det de gikk ut av bilene sine trøkte vi til med Rock Around the Clock. Blåsere og trommer ga alt, her ble det mye lyd. Jeg kunne se i øyekroken at nesten samtlige sto med mobiltelefonene sin og filmet. Da var det jammen bra at dette låt som ei kule.

Etter at første låt var ferdig kom skolesjefen bort og håndhilste og lurte på hvor jeg kom fra osv. Han snakket godt engelsk.

Jeg introduserte neste låt, som var en av våre nye. En thailåt jeg har arrangert med det klingende navnet, Bartein Boe, eller noe sånt. Det var som vanlig tilløp til fnising i korpset da jeg annonserte låta, for selvsagt hadde jeg som alltid feil uttale. Musikken derimot den var veldig bra. Stor applaus. Neste nummer annonserte jeg som Buriram national song, Welcome to Buriram. Denne låta gikk så dårlig på forrige øvelse at jeg egentlig ikke hadde tenkt å ta den med i dag, men siden musikantene var så skjerpet fikk det briste eller bære. Det bar. Nesten så jeg hadde en liten tåre i øyekroken. Rektor møtte blikket mitt og pekte på klokken. Jeg tok hintet og vi avsluttet med When the Saints. Masse applaus og nok ett kraftig håndtrykk fra skolesjefen.

Hele bandet

Mine musikanter slutter aldri og overaske meg. På tross av lite øving og litt dårlig stemning på noen øvelser så får de det til når det virkelig gjelder. Hver eneste gang. Er det noe rart jeg gleder meg til hver øvelse?

UKA SOM GIKK DEL 2 SYKKEL

Som lovet her er del 2

Da sykkelen var ny

De som følger meg på den venstreradikale kanalen på internett som heter Facebook har vel fått med seg at sykkelen min nok en gang brøyt sammen. Det hele startet med en punktering på mandag. Selvsagt skjedde dette da jeg var litt over halveis på runden sånn ca 26 kilometer hjemmefra. Her er det også ett godt stykke til nærmeste landsby med verksted. Altså det verste stedet å punktere på. Men denne gangen skulle jeg klare meg selv. Jeg hadde nemlig for noen uker siden kjøpt inn ett lite verktøysett til sykkelen. Made in Kina. Det inneholdt diverse umbrako og fastnøkler, en sammenleggbar pumpe, dekkspaker og lappesaker, så denne gangen skulle jeg være selvhjulpen tenkte jeg. Jeg åpnet verktøysettet og bestemte meg for å prøve og pumpe opp dekket. Var det kun ett lite hull så kunne jeg sykle til nærmeste motorsykkelverksted og få lappet slangen der. Fram med med den sammenleggbare pumpa. Slo den ut i full størrelse bare for å oppdage at den ikke passet på bilventilen på sykkelen. Nå skulle jeg hatt en overgang tenkte jeg mens jeg forbannet meg selv for ikke å ha sjekket dette da jeg monterte dette settet på sykkelen. Men så. Hva ser jeg? Joda det ligger en overgang i en utsparring på håndtaket til pumpa. Reddet. Ikke vet jeg hva slags sykkelventiler de bruker i Kina. Denne overgangen så ut til å passe men den var akkurat litt for liten til at det var mulig å skru den på. Uten pumpe var det jo heller ingen vits i å prøve å lappe sykkelen. Fram med mobilen, ringe frua. Om hun kunne ta motorsykkel og sidevogn å komme meg i møtet? Joda det kunne hun, men da måtte jeg hjelpe til å kutte gress når vi kom hjem. Utpressing heter det. Jeg hadde jo ikke noe valg. Det fristet ikke å trille sykkelen 26 kilometer. Mine slitte plastikksandaler var heller ikke egnet skotøy for slik gåing. Jeg forklarte hvor jeg var og at jeg ville gå henne i møte.

Det ble nesten en mil trilling før frua og sidevogna dukket opp i horisonten. Min ene plastikksko var halveis gått i stykker noe som hadde medført påbegynt gnagsår. Sykkelen ble surret fast på sidevogna, frua ville at jeg skulle kjøre. Så med frua bak ble de siste 16 kilometrene hjem unnagjort på kort tid.

Det ble gresskutting resten av den formidagen. Det er jo også en slags trening. At jeg tømte ut en liter svette av hver gummistøvel da jeg var ferdig er helt sikkert. Vi fikk kuttet mye gress så kuene våre hadde mat i to dager.

Det ble lunch før jeg fikk tid til å lappe sykkelen. Jeg oppdaget at det var en liten stift som hadde gått gjennom dekket og laget hull i slangen. Dette bakdekket var forøvrig begynt å bli gansks så slitt, men det fikk hold enda noen turer til tenkte jeg. Jeg monterte hjulet på sykkelen, men tok ingen prøvetur.

Demontert bakhjul. Må på verksted

Tirsdag morgen. Litt regn i luften, men ikke verre enn at det var sykkelvær. Så etter min sedvanlige frokost bestående av havregryn og youghurt, var det på med sykkelbukse og hjelm. Klart for dagens 50 kilometer. Disse 50 kilometrene ble til 500 meter. For etter den distansen kom det noen stygge lyder fra bakhjulet og sykkelen var tung å trå. Ganske så riktig. Hjullageret hadde nok en gang sagt takk for seg. Her ble det ikke noe sykling. Sykkelen ble trillet hjem og jeg skiftet til joggesko. Trene skulle jeg omn jeg så måtte jogge.

Det ble jogging til og med fredag. Lengder fra 6 – 11 kilometer. Mine dårlige knær holdt. Kanskje fordi jeg klok av skade kun jogger rundt Steinsfjorden. Da ble det kun jogging på grus og gress noe som knærne mine faktisk tålte.

Joggetur ved Steinsfjorden

Fredag gikk turen til min faste sykkelphuser i Buriram. Aller helst ville han at jeg skulle kjøpe ny sykkel, men med en meget svak krone og sterk bath er ikke lysten på å bruke store penger veldig tor for tiden. Rundt 25 tusen bath må jeg ut med for en racersykkel pusheren mener vil holde til mitt bruk. Jeg kan reparere my for de pengene. Nei jeg er ikke gjerrig bare sparsommelig.

Under tvil ble det nytt hjullager ny slange og nytt dekk ble det også. 1500 bath skiftet eier og jeg kunne reise hjem for å gjøre sykkelen klar til søndagens tur. Lørdager sykler jeg normalt ikke, da er det som de fleste av dere vet korpsøvelse og svømming.

I dag er det søndag. Været i dag tidlig var tåke og meget høy luftfuktighet. Litt spent la jeg i vei på min 50 km rute. Ville sykkelen holde? Joda den gjorde det. Underveis lettet også tåka og det ble sol. For en gangs skyld holdt også vinden seg borte så dermed ble det en rask runde. Med litt flaks så holder sykkelen noen turer til.

On the road again

Her er noen nøkkeltall om sykkelen min. Som er en TREK Malin 6

Den ble kjøpt ny 5/5 2017. Den hadde før dagens tur rullet 24627km

På disse kilometrene har jeg slitt ut 9 bakdekk 4 fordekk 4 stk kjeder og drev 8 ganger har det røket eiker. Alt av gearhendler og vaiere er blitt skiftet en gang. Kranklager er skiftet en gang. Hjullager bak er byttet to ganger. Totale vedlikeholds og reparasjonskostnader ca 16000 bath.

Nå er det sengetid her. God natt folkens

UKA SOM GIKK DEL 1 KORPS

Det er søndag og en uke ligger bak oss og en ny uke ligger foran oss. Her har dere del 1. Del 2 kan fort dukke opp seinere i dag eller i morgen.

Som dere leste i mitt forrige innlegg så er korpset tilbake i øvelse etter to ukers pause grunnet en stor stave konkurranse som elevene skulle være med i. Det gikk forresten veldig bra. To av jentene i 5 klasse, trompetjenter selvsagt, ble nummer en og to i sin klasse. Disse skal videre til fylkekunkurransen og går det også bra kan det bli landsfinale på dem. Disse jentene vil nok ikke bli så mye å se på korpsøvelsene de neste to ukene. Både elever og lærer har høye ambisjoner, så her skal det trenes. Uansett så er det kjempegøy at vår lille landsens skole hevder seg i slike konkurranser.

På fredag den 13. hadde vi endelig en øvelse med fullt band, det var lenge siden sist, noen som også øvelsen bar litt preg av. De gode gamle litt enkle låtene våre sånn som When the Saints, og Super G låt ganske bra. Resten av reportoaret vårt trenger å bli jobbet med. På fredag fikk jeg også beskjed om at vi skal spille en liten konsert på skolen. Når da? Spør jeg. Mandag svarer Nipaporn. Skolen får nok en gang besøk av viktige personer, denne gangen fra Buriram by. Rektor vil derfor gjerne vise fram korpset. Vi stiller selvsagt opp og får ta de enkle gamle låtene våre. Det er alltid hyggelig når skolen eller noen andre vil ha oss til å spille. Hadde rektor vært like flink til å legge ting til rette for meg og korpset så hadde alt vært 100% på stell. Kanskje han skjønner dette etter mandagens konsert som vil bli kort og ikke så bra musikalsk som forrige konsert. For en ting er sikkert, får vi ikke øvd tilstrekkelig så blir det aldri veldig bra. Her er en videosnutt fra fredagens øvelse to låter faktisk.

Lørdag var det som vanlig en litt uhøytidlig øvelse etterfulgt av svømming. Veldig hyggelig at de noen av de eldste trompetjentene møtte opp. De hadde skjønt at de trengte og øve. Noen andre som også møtte opp var noen tøffe gutter på motorsykkel. Alle sammen var tidligere trommeslager i korpset. Derfor inviterte jeg dem med på å spille og svømme. Mye sunnere å spille trommer og svømme enn å prøve å ta livet av seg på motorsykkel uten hjelm. Kanskje reddet jeg noen liv på lørdag? Gutta hadde ikke glemt gamle kunster. Lenge siden vi har hatt en så energisk trommegruppe på øvelse. Yngste trommis 8 år eldste trommis 18 år. Totalt ble vi 14 stykker, som etter en flott øvelse dro og badet. Disse gutta er hjertelig velkomne til å spille neste lørdag også.

Alle trommissene samlet

På tross av litt rusk her og der. Deilig å være tilbake med øvelser og flinke elever.

JODA VI ER DA I GANG IGJEN

Til dere som trodde jeg hadde sluttet å skrive, neida, men noen ganger blir dette med bloggen satt nederst på oppgavelista. Men her er en kort oppdatering

Etter litt over to ukers pause er vi igang igjen med korpsøvelser. Det er kun tre uker til parade og påfølgende «vinterferie». Til paraden må vi spille de gode gamle låtene våre, slike som When the Saints, Super G, Welcome to Buriram og Rock Around the Clock. Mulig vi får på plass Tequila, trommene kan den, men blåserne har ett stykke igjen. Men mye kan skje på tre uker. Av erfaring så vet jeg at jula kommer fort hvert år. Det å spille på julaften er blitt en fin tradisjon for oss. Jeg skal heller ikke legge skjul på at de pengene vi får inn denne kvelden er viktige for oss. Jeg får håpe musikantene møter opp og øver slik at vi får til dette i år også.

Fra gårsdagens øvelse

Dylan (ikke Bob Dylan) men mitt kjære stebarnebarn var igjennom noen heftige undersøkelser på sykehuset. Spesialisten mente han var 100% frisk og rask. Dermed datt en tung byrde av skuldrene våre. Han skal nå kun komme til vanlig spebarnskontroll en gang i måneden en stund fremover. Han spiser, driter og sover. Litt skriking blir det, men han er en snill gutt som stort sett sover hele natten.

Her er vi gutta i huset, tidlig en morgen

Klokka drar seg mot 1500 og det er tid for korpsøvelse. I dag med de eldste musikantene. Får skrive mer seinere