FARVEL TIL EN MUSIKANT

Korpsåret gikk mot slutten. Jeg gruet meg litt til dette for det er alltid trist å si farvel til sine elever. Spesielt i år. Min beste elev gjennom tidene skulle slutte. Dette innlegget er på mange måter en hyllest til henne.

Det var meningen at vi skulle ha en skikkelig korpsdag lørdag 21.mars. Vi skulle starte dagen med bading, så skulle vi spille konsert i Bankruat for så å avslutte med mookata (barbeque). Men pga dette viruset som herjer rundt ble det ikke noe av. Skolen stengte allerede 13.mars. Da hadde jeg fortsatt tro på at vi skulle få til årets avsluttning. Men så kom beskjeden at det siste skolen fikk lov til var å holde en liten seremoni på skolen for nye elever og avgangselever.

Høytidelig

Torsdag 19 mars var det avsluttning på skolen for 6. klasse samt at 6 åringene hadde sin første dag med ordentlig skoleuniform og ønsket velkommen til skolen. Normalt foregår dette i skolens festsal med alle elevene på skolen tilstede og masse familie. I år ble det holdt utendørs og det var kun åpent for de elevene det gjaldt med foreledre/besteforeldre samt lærere. I tillegg var skolesjefen der samt en representant for forsvaret og politisjefen. Ja også meg da.

Neste års førsteklassinger

Først var det de yngste sin tur, de ble ropt opp en og en og ble ønsket velkommen til skolen av rektor. Etter dette var avgangselevene sin tur. En og en ble de ropt opp og overakt vitnemål dette ble overrekt av skolesjefen og representanten fra forsvaret. Høytidelig og flott gjemomført seremoni. Byens lokale sjaman (velger å kalle han det) var neste mann. Han sang noen bønner for good luck.

Etter at bønnene var ferdig sunget var det min tur. En av de beste elevene jeg noen gang har hatt skulle takkes av, In.

In min beste elev noensinne

In begynte i korpset da hun gikk i 2. klasse, og som alle nybegynnere den gangen begynte hun på melodica. Jeg skjønte fort at her hadde jeg med ett musikalskt talent utenom det vanlige å gjøre. Hun lærte melodiene på første forsøk. Etter ett og ett halvt år på melodica begynte hun på trompet. Nok en gang gikk det unna. Teknikk og melodier ble plukket opp nesten fortere enn jeg lærte dem fra meg. Allerede etter noen måneder på trompeten var hun langt foran de andre musikantene. Jeg ga henne stadig vanskeligere stykker samt litt solo spilling med korpset. Og In leverte hver gang.

Så husker jeg en øvelse hvor vi manglet en av trommegutta. Vi skulle marsjere og øve til parade så vi trengte trommer. Siden In ofte kjedet seg med trompeten under samspill, fordi melodiene var alt for lette for henne, foreslo jeg at hun kunne spille trommer denne dagen, noe hun sa ja til. Hun fikk ett lynkurs i hvordan holde trommestikker. Trommemarsjen kunne hun allerede og det samme med trommekompet under marsjene. Hun tok straks komandoen i trommegruppa, hvis noen av gutta prøvde seg på noe tull fikk de sinte blikk og kjeft av In. Det ble plutselig en mer strukturert trommegruppe. Selv de gutta som var eldre enn henne gjorde som hun sa. Nå fulgte en tid hvor hun spilte både trommer og trompet. Men jeg skjønte jo at det var trommer som nå lå hennes hjerte nærmest. Hun ble svært dyktig. Ofte kunne hun og jeg sitte å jamme etter at de andre var gått hjem. Da satte hun stortromme og skarptromem ved siden av hverandre og hang ett bekken ved siden av der igjen, og da hadde vi nesten trommesett. Vi koste oss med både jazz og rock samt litt Isan musikk. Noen ganger satt hun inne på musikkrommet helt alene, mens hun sang og spilte trommer. Da kunne jeg stå helt stille i døren og bare høre på. Hvis hun så meg ble hun flau og stoppet.

In hjalp også til som instruktør

De siste månedene var hun også med som trommelærer for de yngste gutta. Takket være In lærte disse gutta mye på kort tid, noe vi må dra nytte av når skolen starter opp igjen, forhåpentlig i midten av mai. Det kommer til å bli tomt uten In i korpset. Men som jeg sa til henne da jeg overakte en minnegave. Dette er ikke farvel men på gjensyn. Hun er velkommen til å spille med oss når hun måtte ønske.

Neste oppdatering som kan komme helt plutselig

VIRUS NYTT FRA RISMARKENE

Parti fra Steinsfjorden

Joda det står til liv, selv om det blir lenge mellom hver oppdatering for tiden. Neida det er ikke pga virus, det er rett og slett pga tiden. Altså, tiden strekker ikke til. Som bestefar, dvs egentlig fungerer jeg mer som en barnefar, på heltid, samt skolekorps og litt kjøkkenarbe blir det rett og slett for lite tid og overskudd til å skrive. Jeg merker at jeg ikke er 56 lenger :-).

I det meste av verder har dette nye skumle viruset tatt nesten all oppmerksomhet. Land stenger grensene og folk er redde. Det at folk er redde er ikke så rart, slik som massemedier og myndigheter hauser dette opp. Jeg skal ikke mene noe om akkurat dette. Det er sikkert gjort i beste mening? Som jeg har skrevet på FB opptil flere ganger: dette må på mange måter være en drøm for miljøbevegelsen. Folk går ikke på jobb, fabrikker stenger, flytrafikken er delvis lammet, det snakkes om å stenge oljeproduksjonen flere steder osv.. Akkurat sånn som diverse miljøvernere vil ha det. Ja uten det skumle viruset selvfølgelig.

Her på rismarkene merker vi ikke så mye til dette. Det har alltid vært lang mellom turistene her ute og lokalbefolkningen har aldri hatt noen penger til å reise for. Så, ja her ute er det garantert virusfritt. Men selvsagt merker vi at Thailandske myndigheter passer på. Forrige søndag var jeg og noen venner ute å kjørte motorsykkel. På vei hjem stoppet vi på Makro, en stor butikk med mye utenlandsk mat, for å handle litt. Her var det febersjekk før vi slapp inn i butikken. En vakt sto med febermåler og sjekket alle som ville inn i butikken. Målte han over 37,5 ble du nektet å gå inn i butikken. Noen vil sikkert mene at det er bortkastet, jeg syntes derimot at det er helt greit.

Sungkran årets Thailandske nyttårsfeiring er avlyst. Kun den religiøse delen skal gjennomføres. Den store folkefesten som det pleier å være blir det ikke noe av i år. Nå blir vel ikke det så veldig farlig for oss her ute på rismarkene. Her blir det sikkert noen småfester og litt lokal vannkrig uansett. For de store byene derimot betyr dette store tap av inntekter. Sungkran pleier å trekke til seg mye folk, både turister og tilreisende Thaier.

Gails yngste datter Noey går ut av skolen i disse dager med toppkarakterer. Hun er en av de beste på sin skole, planen var at nå på søndag 15.mars skulle hun og mange andre toppelever få overrakt diplom/vitnemål av en av de kongelige, noe hun gledet seg vilt til. Dette arengementet ble avlyst for 2 uker siden pga viruset. Noey er skuffet og vi sparte en kjøretur på 400 km hver vei.

Vår lokale skole, der hvor jeg driver skolekorps, starter sommerferien en uke tidligere enn normalt, dette også pga viruset. Siste skoledag vil derfor bli 20.mars. Elevene er nok glade for dette, foreldrene er nok ikke så glade.

Får vi lov så blir det en liten lokal konsert med korpset her på bygda den 20.mars, nærmere bestemt på det stedet vi kaller Steinsfjorden. Så er du i nærheten den 20.mars så er det konsert ca klokken 1600. Vi spiller og det selges både iskald drikke og mat på stedet.

Den 21. blir det avsluttning på dette korpsåret for musikantene. Vi vil staret dagen med bading i Frognerbadet og avslutte med mokata på en lokal restaurant. Nytt av året er at det vil deles ut en pris til årets musikant. Dette fordi det i år faktisk er en msuikant som virkelig har utmerket seg. I tillegg til å være en dyktig utøver på flere instrumenter har vedkommende også hjulpet til med innstruksjon. Dessverre blir hun borte til neste skoleår da hun skal begynne på ungdomsskolen. Hun vil bli savnet.

Så blir det en lang sommerferie. Normalt starter skolen igjen rundt midten av mai. Skjer det ikke noe dratisk på virusfronten her på bygda regner jeg med at neste opptreden blir 17.mai

Pga virus børser og oljepris er kursen på den Norske krona på ett historisk bunnivå. Det er mange nordmenn her i Thailand nå som ikke lenger oppfyller de økonomiske kravene for å kunne forlenge visumet sitt. Det kan fort bli kø hos NAV av thailandboere som kommer tilbake til Norge. Dere får ta godt imot dem. Neida jeg kommer ikke. Jeg spenner inn livreima, biter tenna sammen og blir. Men av overnevnte grunner kommer jeg ikke til Norge dette året.

Neste oppdatering av bloggen derimot, den kommer når den kommer, kanskje helt sånn plutselig.