VIRUSNYTT

Her på rismarkene går livet sin gang, selv i disse virustider. De fleste driver på med sitt. Selv så holder jeg meg stort sett hjemme, bortsett fra mine daglige joggeturer og gåturer med Dylan. Det er søndag i dag og her er ett tilbakeblikk på uka som var.

På mandag formiddag satt jeg som vanlig og sjekket diverse nettaviser, da jeg hørte en bil utenfor. Jeg ventet ikke noe besøk men jeg bort til døra for å se hva dette var. En uniformert politibil hadde stoppet utenfor huset. Ut av bilen steg 4 politimenn og en mann kledd i en annen type uniform. Hva har jeg gjort for noe galt nå? Tenkte jeg. Tydeligvis ingenting skulle det vise seg. De hilste bare på meg og forsvant ut i åkeren ved siden av huset. Frua kunne oppklare dette for meg. I enden av denne åkeren ligger det ett skur, dette skuret tilhører naboen vår, den samme naboen som eier åkeren. Natt til mandag var datteren til naboen kommet tilbake fra Bangkok, fordi hun ikke lenger hadde noen jobb. Hun var nå pålagt 14 dagers karantene. Politiet var der for å informere henne om konsekvensene av å bryte karantenen. Mannen som ikke hadde politiuniform var lege og skulle ta en corona test. Frua kunne også opplyse om at landsbyhøvdingen vår hadde sagt ifra over høytaleranlegget i landsbyen om at hun var der og måtte bo i skuret to uker. Familien hennes inkludert datteren bor i huset på den andre siden av åkeren, de setter fram mat og vann men får ikke lov til å gå bort til henne. Joda det blir respektert. Bra!

Taket på skuret kan så vidt skimtes bak i bildet

Min gode venninne Nipaporn var innom oss på onsdag. Hun hadde vært ute på farmen sin og plukket mango. Nå kom hun til oss og forærte oss en liten pose med deilige modne mangoer. Nam nam. Jeg fikk også bekreftet at skolen ikke vil starte før 1.juli. Normalt skulle vi ha startet 15 mai. Konsekvensen av denne skolestarten er at alle ferier i kommende skoleår er inndratt. Ingen ferie i oktober, ingen ferie i forbindelse med nyttår, samt mye kortere sommerferie neste år. Den vil tidligst starte i begynnelsen av april. Dette gjelder alle skoler både offentlige og private. Kan bli mange skoletrøtte elever av dette. Om det blir andre restriksjoner på skolen vet vi ennå ikke. Men noen korpstur til Jomtien i mars neste år blir det nok ikke.

Var en tur på markedet i Bankruat for noen dager siden. Her er det fortsatt febersjekk av alle som vil inn. Jeg bestod testen og fikk slippe inn slik at jeg fikk kjøpt det jeg skulle.

Inngangen til markedet

Nå går april mot slutten og folk rundt her er spente hva som skjer med alle restriksjonene både i hele Thailand og her i Buriram. Guvernøren i Buriram har vært blant de strengeste i Thailand. Vi har hatt forbud mot alkohol siden begynnelsen av april, samt forbud mot alle typer markeder, kjøpesentre har vært stengt (dvs matbutikkene har fått lov til å holde åpent), veldig mye annet har blitt pålagt å holde stengt, noe som har medført store økonomiske tap for mange. I ett skriv som guvernøren har sendt ut blir det åpnet for at markeder og salgsboder kan åpne igjen. Det vil også bli mindre restriksjoner på å reise rundt i Buriram fylke. Alle som har adresse her i Buriram vil nå få ett klistremerke på id kortet sitt. Det er ett merke som forteller at du er corona fri og at du bor i Buriram fylke. Drar man ut av fylket blir dette merket fjernet fra id kortet. Kommer man tilbake til Buriram blir det 14 dager i karantene før man får tilbake klistermerket på id kortet sitt. Slik jeg leste skrivet fra guvernøren skal id kort med klistermerket vises fram på forespørsel. Blir man stoppet uten dette merket skal politiet tilkalles og man må forklare hvorfor og blir deretter satt i karantene eller bortvist fra Buriram. Strengt, men kan det hjelpe oss til å komme tilbake til normalen så ja takk.

I dag tidlig tikket det inn melding på telefonen min, med beskjed om å møte klokken 0830 ved kontrollposten som er satt her i landsbyen, for å få dette merket. Her fikk jeg forklart at alle id kortet skulle sjekkes mot adresselistene i byen før jeg fikk på merket. Landsbyhøvdingen skulle gi beskjed over høyttaleranlegget når alle kortene var klare.

Her blir alle landsbyens id kort sjekket og påført klistremerke hvis alt er i orden

Slik jeg forstår systemet får kun de som har offisiell adresse i byen ett slikt klistremerke. Hvis du lurer? Jeg har alt i orden, så jeg skal nok få merke mitt i løpet av dagen. Nå lurer jeg på hva som skjer hvis det er noen i landsbyen som ikke hører til her. Blir de utvist og sendt dit de faktisk har adresse? Blir de satt i karantene? Noe svar på dette har jeg ikke fått.

I begynnelsen av kommende uke regner vi med at regjeringen gir beskjed om hva som skjer videre her i Thailand. Nedstengingen av bla turistindustrien har fått stor konsekvenser. Her snakker vi om millioner av folk som har mistet levebrødet sitt over natten. Det er mange i de store byene som sulter nå og det har dessverre vært mange selvmord pga dette. Mange organisasjoner deler ut gratis mat men det er nok bare en dråpe i havet. Selv om Thailand skulle velge å åpne for internasjonale turister ganske snart (lite trolig) er dessverre livsgrunnlaget for mange revet vekk. Når folk slutter å reise da dør de som lever av turister, så enkelt og brutalt er det.

Neste oppdatering kan fort komme helt plutselig

VIRUS OG VISUM NYTT

For en uke siden var det totalt kaos på de fleste imigration kontorene rundt i Thailand. Folk som var på ferie og oppdaget at flyet deres var kanselert og at visumet deres i tilegg var i ferd med å gå ut gjorde at folk strømmet til imigration kontorene. Allerede klokken 0500 var det lange køer mange steder. Dette var langt fra bra siden man er oppfordret til å holde avstand. Mange i risikoalder ble stående i slike køer en hel dag. Myndighetene fikk mye krtikk for dette og i slutten av forrige uke kom amnestiet. Alle som haded gyldig opphold i Thailand 26.mars ville automatisk få forlenget dette frem til 30.april. Det samme gjaldt 90 dagers rapport, ingen tregnte å gjøre dette nå i april. Mitt årsvisum måtte forlenges senest 5.mai. Derfor tenkte jeg at jeg fikk prøve å få gjort dette nå i dag. Imigration skal være åpent som vanlig så ett forsøk verdt.

Jeg startet i går 14.april med å finne frem alle papirer samt å reise inn til den lokale copysjappa for å kopiere pass og husbok. Jeg hadde også tenkt til å dra i banken for å få papirene fra dem. Jeg nevnte det med banken for frua og hun sa at det kunne jeg ikke. I fjor hadde hun fått beskjed om at papirene fra banken måtte være skrevet samme dag som visumet skulle fornyes (jeg bruker penger i banken metoden for å få visum). Derfor ble det kun kopi sjappa i går.

Banken åpnet 0830 og 10 minutter etter dette parkerte jeg The White Camel utenfor. Normalt skulle det være stint av biler og bortimot umulig å få parkert, men i dag var det god plass. Frua og Dylan ble nødt til å vente i bilen. Dylan skal i henhold til myndighetens råd ikke være så mye ute blant folk. I bankdøra ble jeg møtt av vakten, han var utstyrt med febermåler. Etter å ha konstantert at jeg ikke hadde feber ble jeg vist inn til en skranke hvor jeg fikk sprit på hendene og spørsmål om hva jeg skulle. Jeg forklarte mitt ærend og fikk utdelt nummerlapp. Kun bankens ansatte som fikk trykke på kølappmaskinen. Jeg var faktisk neste i køen! Halvparten av ventebenkene i banken var borte de treseterne som var igjen hadde alle fått sperret midtsete slik at folk skulle holde avstand. Dette var forresten ikke noe problem i dag, det var kun jeg som ventet på tur. Det satt tre kundebehandlere der som alle hadde kunder, det så ut for meg som om alle disse var i ferd med å åpne konto, noe jeg av erfaring vet at tar lang tid noe det også gjorde. Det gikk 40 minutter før det var min tur.

Alle kundebehandlerne hadde fått plexiglass foran seg i tillegg hadde både kunder og ansatte munnbind. Alt dette gjorde at det ikke var lett å kommunisere med damen bak disken. Men jeg fikk da forklart på en blanding av thai og engelsk at jeg trengte bankstatment for imigration. Dette hadde nok ikke min kundebehandler gjort før. Men å spørre noen av kollegene om hjelp, det gjorde hun ikke. Det gikk lang tid, hun kikket på pc’en sin, kikket på mine bankbøker og kikket på kopiene fra i fjor, som jeg hadde vært lur nok til å ta med. Men omsider var hun klar og jeg fikk statmentet og bankbok tilbake. Her hadde hun gjort feil. Jeg prøvde å forklare henne gjennom munnbind og plexiglass at dette kunne jeg ikke bruke. Hun mumlet noe jeg ikke skjønte. Heldigvis kom vaktmannen bort til oss, jeg vet fra tidligere at han snakker godt engelsk. Så jeg forklarte han hva jeg måtte ha og hvordan det skulle gjøres. Han gikk bak plexiglasset og forklarte damen. De papirene jeg hadde fått ble revet i stykker og de riktige papirene ble produsert. Da jeg omsider var fornøyd var det en time og tyve minutter siden jeg hadde gått inn i banken. Jeg har aldri opplevd så få kunder i banken noen gang og heller aldri brukt så lang tid. Men nå er det ett år til neste gang.

Det var lite trafikk så de drøye 30 kilometerne ut til imigration gikk fort unna. Tydelig at folk tar dette med å holde seg hjemme alvorlig. Bilen ble parkert utenfor Buriram provincial office, hvor imigration holder til. Med to konvolutter med papirer en ryggsekk med mat og bleier til Dylan samt nevnte Dylan på armen gikk vi mot inngangen. Her ble vi møtt av ett kamera som målte hvor varme de besøkende var. Jeg gikk inn med Dylan på armen og alarmen gjomet og det blinket rødt. Hadde jeg plutselig fått feber? Eller var det Dylan? Ingen av delene, det ble rett og slett for mye for dette kameraet når det skulle scanne både Dylan og meg. En hyggelig vakt målte både Dylan og meg og vi fikk på oss hvert vårt klistremerke som viste at vi var sjekket og godkjent. Frua fikk det samme. Dermed var det heisen opp i tredje etage hvor imigration holder til. Ville det være mye folk der?

Da vi kom ut av heisen kunne jeg se at det ikke var noe kø ute i gangen, noe det av og til kan være. Da jeg kom så nære at jeg kunne se inn så kunne jeg konstantere at det ikke var noen der, bortsett fra dem som jobbet der. Herlig!

I alle de årene jeg har brukt imigration i Buriram har jeg alltid hatt den samme offiseren, slik ble det nå også. Om han ikke kjente igjen meg så kjente han igjen sin egen signatur på samtlige visa stempler i passet mitt. Mens jeg fylte ut ett par skjemaer, så offiseren gjennom mine medbrakte papirer. Han hadde intet å bemerke så da jeg hadde signert det siste dokumentet hadde han alt stemplet inn 5.mai 2021 i passet og skrevet ut kvittering. Jeg betalte mine 1900 Bath og 10 minutter etter at jeg gikk inn døra kunne jeg vandre ut med forlenget visum i ett år til. Ny rekord. Aldri så galt at det ikke er gått for noe.

Så kan jeg bli her ett år til

Virus situasjonen her i Thailand er nå som følger pr 15/4:

  • Smittede 2643
  • Nye siste døgn 30
  • I Buriram er det fortsatt 12 smittedet
  • Antall døde 43

Ikke tvil om at tiltakene her i Thailand virker. Grensene vil være stengt foreløpig fram til 30.april for innreise. Så kunne jeg selvsagt skrive om rykter som går både om det ene og det andre, men det skal jeg ikke. Mine kilder er de offisielle og jeg holder meg til dem.

Jeg burde selvsagt ha bilder både fra banken ig imigration i dagens innlegg, men slik ble det ikke. I banken spurte jeg om å få ta bildet, men ble høflig avvist. Sikkerhet kanskje? På imigration hadde jeg for mye å holde styr på så det ble rett og slett glemt. Bare å beklage.

Neste oppdatering kommer så fort det er noe nytt å melde.

I DISSE VIRUSTIDER

En lite oppdatering fra rismarkene.

fra songkran for noen år siden

Det er første påskedag og i morgen skulle egentlig songkran ha startet. Songkran som er Thailands nyttår er i år avlyst. Dvs all feiring er avlyst og egentlig forbudt. Alle barna som hadde gledet seg til vannkrig og mye moro, må klare seg uten. Alle voksne som hadde gledet seg til noen dager fri fra jobb for å besøke familien og feste må klare seg uten. Dylan som ikke har sett sin mor siden 30 desember for nok ikke se sin mor på lenge. Mange av elevene mine som ikke har sett sine foreldre siden forrige songkran må klare seg uten sine foreldre kanskje ett år til. For å være helt sikre på at ingen skal finne på noe festing, så er nå alt alkoholsalg forbudt i det meste av Thailand. Tenk om Erna & co hadde lagt ned forbud mot jul og nyttårsfeiring og for å være helt sikre på at det ikke ble noe feiring hadde fjernet alle fridagene og stengt alkoholsalget over hele Norge i Desember. Det er faktisk sånn det føles for mange her i Thailand nå. For de av Thaiene som fortsatt har jobb får ikke fridagene heller. Her er fridagene i forbindelse med songkran strøket. Mens dere i Norge ikke fikk reise på hytta nå i påsken. Ja jeg føler med dere.

De strenge tiltakene her i Thailand virker. Pr i dag den 12/4 er det 2551 registrerte smittede. Økningen fra i går til i dag er 33 nye tilfeller. Antall døde er nå 38. Her i Buriram distriktet som jeg bor er det totalt 12 registrerte tilfeller. Så ekspertene i Norge får bare le av bruken av munnbind og feberscanning både langs veien og før man slipper inn i butikkene. En ting til: Karantene her betyr at du må være på ett bevoktet sted helt til karantene tiden er ute. Altså folk i karantene kan ikke gå i butikk eller være sammen med familien. Strengt, men det virker

Får bare håpe at tiltaken virker så bra at de som for tiden står uten inntekt og jobb, kan komme tilbake i jobb før de mister både bil og hjem.

Fortsatt god påske

COWID 19 OPPDATERING

Tenkte jeg skulle oppdatere litt oftere enn det jeg pleier. Sikkert mange av dere i steinrøysa som er nysgjerrige på hvordan det går her i smilets land. I de årene jeg har bodd her har jeg opplevd militærkupp som medførte portforbud samt kongens død noe som også medførte diverse restriksjoner. Så vi er ikke uvant med ekstraordinære tiltak her.

I morgen blir det ferske brød.

Her i Buriram har vi nå hvert gjennom den første tørrlagte helgen etter at alt salg av alkohol ble stoppet på torsdag. Forbud mot salg av alkohol har vi ellers flere ganger i året i forbindelse med diverse helligdager, men en hel måned i strekk, det er første gang for meg. Som oftest blir ikke slike forbud tatt så veldig alvorlig her på bygda. Vår lokale kjøpmann selger stort alkohol uansett, bare litt mer diskre når det egentlig ikke er lov. Men denne gangen tas det alvorlig også blant småbutikkene her på bygda. Ølkjølerne er tomme for øl og cola og vann har tatt over plassen.

Portforbudet som her hos oss, det er lokale forskjeller, gjelder fra 2200 – 0400 merker vi ikke så mye til i min hustand. Vi er normalt ikke ute på den tida uansett. De som merker dte her på bygda er lokalbutikkene våre. Pga portforbudet så er nattmarkedet, hvor disse kjøpmenne hndler inn, stengt. Så på Steinsfjorn, min lokale butikk/kro, er det slutt på matservering, også take away. Rett og slett fordi de ikke får tak i råvarer. Utvalget av ferske grønnsaker og annet er også dårlig pga dette. Vi får se om vår lokale kjøpmann ikke finner en annen måte å fylle butikken på.

Jeg var en tur inne i Bankruat tidligere i dag. Jeg er tom for brød så da må jeg bake i morgen. Skal man bake må man ha mel. Samtidig gikk jeg også en tur innom markedet for å kjøpe litt grønnsaker. Hele markedet i Bankruat er nå stengt av med sperrebånd og det står vakter og passer på at folk kun går inn den «riktige» veien. Den «riktige» veien er gjennom en portal hvor man får målt om man har feber samt spritet hendene. Etter dette kan man velge å gå gjennom en slags dusj. Jeg var nysgjerrig så jeg valgte dusjen. Dermed ble jeg dusjet med noe som luktet som klorvann. Det var ikke sånn at man ble våt, det var vel mer en forstøver enn en dusj. Hvem vet kanskje det hjelper. Jeg fikk kjøpt det jeg skulle ha og kjørte hjem igjen. Vel hjemme ble hendene vasket i sprit og munnbindet tatt av.

Det går mye rykter her i Thailand både om antall smittede og nye tiltak fra myndighetene. Ett rykte er at det planlegges 24 timers portforbud, dette ble i dag avvist av statsministeren. Ett annet rykte er at tallet på smittede og syke/døde er mye høyere enn de offisielle tallene. At det kan være flere smittede enn det som kommer fram på de daglige oppdateringene er sikkert riktig, men sånn er det vel i alle land. Men at de lyver om antall døde og personer på sykehus, nei det tror jeg ikke. Så jeg velger å forholde meg til de offisielle tallene. Så skal man også huske at man bor i ett land med litt andre regler enn Norge. I forbindelse med unntakstilstanden er det straffbart å spre falske rykter enten det er muntlig eller via sosiale medier. Joda det finnes folk fra myndighetene som også leser «Norske» Facebokgrupper. Så hver forsiktig med å spre rykter.

Dagens situasjon her i Thailand når det gjelder Cowid10 er som følger:

  • 2220 smittede, noe som er en økning på 51 fra i går
  • 26 døde som er en økning på 3 fra i går

Når man vet at Thailand har mer enn 70 millioner innbyggere, ja da er disse tallene lave. Nå er det bare å krysse fingrene for at de forblir lave.

Oppdater når det er noe nytt å melde.

VIRUSNYTT FRA RISMARKENE

I disse tider bruker jeg munnbind

Nå har vi hatt en drøy uke med unntakstilstand her i Thailand. Vi merker nå at det er strammet inn på mye, men verden går rundt for det. Min lille husstand som for tiden består av frua, Dyland og meg selv klarer oss bra. Men jeg vet at mange andre her sliter nå. Her er det ikke noe nav å gå til. Her er det ofte slik at enten så har du jobb eller så har du ikke. Noen arbeidsgivere har gitt sine ansatte litt lønn selv om de for tiden ikke jobber mens andre arbeidsgivere ikke har muligheten til å gjøre dette. Spesielt hardt rammer er de som lever av turister. Ingen turister ingen inntekt ingen inntekt ikke noe sted og bo ingen mat. Nå er også det meste av busser, fly og tog som går mellom de forskjellige distriktene her i Thailand også stengt ned, slik at disse arbeidsløse, som ofte kommer fra ett annet sted i Thailand heller ikke har mulighet til å reise hjem til familien sin. Så til alle dere i Norge: Jeg skjønner at det kan være slitsomt med hjemmekontor og barn som ikke får gå på skole og barnehage, eller hvor trist det er å være permitert/arbeidsløs. Men dere sulter ikke ihjel. De fleste av dere vil også være tilbake i jobb når dette er over. Her derimot, det tør jeg nesten ikke tenke på.

Her på rismarkene er det rolige dager. Min siste sykkeltur hadde jeg onsdag for en uke siden. Ikke fordi det er forbudt å sykle, nei snarere fordi jeg ikke vil provosere noen med å ferdes rundt svett og andpusten mellom de forskjellige landsbyene her ute. I stedet for sykling blir det løping, en times tur på sånn 9 – 9,5 km. Var det kort distanse på en time sier du? Mulig det men selv på morningene er temperaturen over 30, så det er jaggu tungt nok. For å vise hensyn løper jeg bare rundt «Steinsfjorn». Litt kjedelig med runde etter runde der, men møter stort sett ingen så dette er en trygg smitterute. Jeg prøvde forøvrig å løpe med munnbind for noen dager siden. Det var ikke noe særlig. Det ble jævlig tungt å puste så etter ett par kilometer vippet jeg munnbindet ned på haka. Tanken var å putte det over nese og munn i god tid før jeg eventuelt møtte noen. Det ble noen runder med munnbindet på haka. Det var godt og varmt og svetten rant. I den andre enden av veien kommer en person syklende i mot meg. Ca 100 meter før vi møtes drar jeg munnbindet tilbake over munn og nese. Jeg er selvsagt andpusten. Første åndedrag med munnbindet tilbake på plass kommer jeg aldri til å glemme. Jeg holder på å bli kvalt av min egne svette. Munnbindet som har hengt rundt haka hadde selvsagt sugd opp masse svette, noe jeg ikke oppdaget. Så når jeg suger inn luft kommer det nesten ingen luft men i stedet salt svette som fyller munne. Fysj, det smakte ikke godt. Etter dette har jeg fortsatt med meg munnbind. Men nå har jeg det i handa og holder det foran nese og munn hvis jeg møter noen. Det virker helt fint for meg. Nå hører jeg dere som leser dette tenker høyt: Bare tull med munnbind når han gjør det på den måten, det kan jo gjøre ting verre. Joda. Mulig det. Men nå bruker jeg munnbindet mest fordi det er sånn det skal være her. Jeg skal ikke være den som skiller meg ut. Når man er i Roma så gjør man som de gjør i Roma.

Det er fint ved Steinsfjorn

På tirsdag ble det en tur til nabobyen Prakonchai for å handle litt. Vi dro avgårde med The White Camel alle tre. Jeg la merke til at ved alle de små landsbyene vi kjørte gjennom var det satt opp kontrollposter bemannet med sivilforsvaret (kaller dem det). På vår vei til Prakonchai og Tesco Lotus ble vi ikke stoppet. Vel framme på kjøpesenteret var det på med munnbind. Ved inngangen til senteret ble alle febersjekket og man måtte vaske hendene i sprit. Dylan ble nektet adgang, ikke fordi han hadde feber, men fordi myndighetene har i Thailand har anbefalt at personer under 5 år og personer over 70 skal holde seg hjemme. Dermed måtte frua og Dylan vente i bilen mens jeg gikk på shopping alene. Der sparte jeg litt penger også.

På veien tilbake fra Prakonchai ble vi stoppet 2 ganger. Begge gangene ble temperaturen på alle i bilen sjekket, samt at vi måtte strekke ut hendene for å få på sprit. Første gang jeg har blitt stoppet i kontroll og blitt påtvunget sprit. Vi slapp greit gjennom alle sjekkpunkter og kom trygt hjem. Dette er forøvrig en slik handletur vi tar hver uke. Da fyller vi opp med mat og vann slik at vi har til en drøy uke. Jeg kjøpte litt ekstra denne gangen, men ikke så mye at noen kunne ta meg for hamstring. Hamstring av mat, vann og medisiner er forøvrig straffbart her i Thailand.

På torsdag ble det strammet inn ytterligere her på rismarkene.

  • Det er nå portforbud fra 22:00 til 04:00.
  • Det er forbudt å kjøpe å selge alkohol døgnet rundt, gjelder kun i Buriram fylke og frem til 30/4
  • Alle religiøse forsamlinger er forbudt. Dog er det gitt ett unntak for begravelser
  • Alle restauranter må holde stengt. Det er lov med takeaway
  • Hvis man kommer utenfra og vil inn til Buriram vil man få 2 uker i karantene.

Foreløpig er det ikke registrert så mange smittede her i Thailand, men mørketallene kan være store. Så vi tar våre forholdsregler og holder oss mest mulig hjemme. Det er nå over 2 uker siden vi møttes på kontoret inne i Bankruat og forrige fredag var siste gang vi møttes på Steinsfjorn. Så klart jeg savner det sosiale. Men vi får hold ut og satse på at det ordner seg sånn etterhvert.

God Hælj