PÅ 2 HJUL TUR RETUR BURIRAM

Mr Big hadde nå stått alt for lenge under burkaen sin. De siste ukene hadde jeg nesten hørt han sukke hver gang jeg tok Mr PCX eller tråsykkelen ut på tur og ikke han. Disse tre bor ved siden av hverandre så det er klart de legger merke til at en får tur mens de to andre må være hjemme. Men nå var det Mr Big sin tur. Planen var å kjøre en tur til Buriram city for å se etter ny hjelm samt å sjekke ut mitt favorittkjøpesenter for en god lunch, ett sted jeg ikke hadde vært siden Covid slo inn for fullt.

Endelig ut på tur igjen

Allerede da jeg dro av han burkaen skjønte han nok at det skulle bli tur. Han plasserte til og med begge hjulene sine slik at jeg kom til for å sjekke lufttrykk uten å måtte flytte på han. Han hadde forøvrig riktig med luft både foran og bak. Kjedet fikk også litt olje, før jeg kledde på meg kjøredress og var klar. Mr Big brummet i gang og kjørecomputeren kunne fortelle at han hadde bensin til rundt 20 mil på tanken. Ok så fikk vi fylle på veien hjem.

Vi trillet pent og rolig ut på hovedveien. Siden kjedet var nysmurt er det jo greit å ta det med ro slik at oljen ikke spruter rundt der den ikke skal være. Vel ute på hovedveien jobbet vi oss gjennom alle de seks girene, og la oss på en fart på rundt 90 kmt. Det har blitt mye scooterkjøring de siste ukene, men fy faen å deilig det er å sitte på en skikkelig sykkel igjen.

Vi kjørte gjennom de tre neste landsbyene i sakte fart. Jeg hater det når folk råkjører gjennom min landsby og jeg tror de fleste har det likedan. Ikke hadde jeg dårlig tid heller. Vel ute på hovedveien dreide jeg gassen på fullt. Mr Big løftet litt på forhjulet og vi tømte 1. 2. og 3. gir da var vi langt over de lovlige 90 kmt så jeg la bare inn 6. giret og lot farten synke til sånn ca lovlig hastighet. Det sies at Mr Big er god for over 200 kmt. Det er godt mulig han er det men vi har ikke vært i nærheten av det. Mulig jeg er blitt for gammel til sånt…

Vi koste oss på veien Mr Big og meg. Noen fine forbikjøringer med full gass og heftig giring fikk vi til og som så mange ganger før sitter jeg og smiler mens jeg kjører. Balsam for sjelen, det er det det er.

Vel framme i Buriram var Kawasaki butikken første stopp. I det jeg stiger av Mr Big kommer det en hyggelig dame ut og lurer på om jeg skal ha service. Nei, sier jeg, jeg skal se om dere har en ny hjelm til meg. Hun holder døren åpen for meg og viser meg inn i butikken. Utvalget av hjelmer er ikke veldig stort. Om de har XL? Ekspeditøren leter i hylla joda 3 stykker i størrelse XL har dem. Jeg prøver, men de er trange, mulig jeg må ha XXL. Tjukk i huet har jeg alltid vært. Nei de har ingen XXL. Jeg prøver den siste XL hjelmen deres. Den passer faktisk men er ikke god å ha på, til gjengjeld koster den kun 1600 thb. Jeg lar det være. Takker for meg og setter kursen mot kjøpesenteret og lunch i stedet.

Jeg får parkert Mr Big tatt av meg den tjukke kjørejakka og går mot døra. Den vanlige febermålingen går bra 35,9 på tross av at jeg er varm og svett i panna. Vel inne på senteret går jeg mot Food Market, det er lunch tid og jeg håper at damen med de gode nudlene er på plass. Men først må jeg kjøpe kort. De tar ikke penger inne i selve mathallen. Før man går inn kjøper man ett kort for så mye man tror man skal spise for. Jeg kjøper alltid for 100 thb og så får jeg tilbake det som blir til overs når jeg går ut. Jeg bestiller kort for 100 thb som vanlig. Allerede her legger jeg merke til at det plastvegg mellom meg og damen i kassen, kortet jeg kjøper ligger i en plastpose. Nuddeldamen er ikke der, ja ja så får det bli noe annet. Jeg bestiller i boden ved siden av. Kjøtt i kokosmelk saus med ris og speilegg. Jeg får tallerken og kniv og skje pakket i gladpack. Før Corona måtet man ta bestikk selv, det er det nå slutt på. Alle bordene er forøvrig gjort om til tomannsbord og det satt opp skillevegg midt på bordet. Jeg kjøper en flaske vann og finner meg ett ledig bord. Av med munnbindet og tid for lunch. Maten er som vanlig god. Veldig god. Normalt på denne tiden skulle det vært helt fullt her. Nå er det ikke halvfullt en gang. Litt trist. Det er nå disse folka trenger at vi kommer for å spise, tenker jeg, mens jeg spiser den siste risen på tallerken. Får nok ta en ny tur på søndag ja.

Tomannsbord med plastvegg i mellom. Bestikk pakket i gladpack matkort i plastose
Langt fra fullt

Mett og god rusler jeg bortover på senteret. Det meste er åpent og det er en del mennesker her men ingen trengsel. Kaffebaren hvor jeg alltid tar kaffe etter lunchen er åpen, men her er det selvsagt fullt. Halvparten av stolene er borte og på dette stedet er det alltid mye folk. Jeg får gå en runde rundt hele senter og komme tilbake tenker jeg, da er det kanskje ledig. Men nei. Jeg går først en runde så en halv runde. Men de samme folka sitter der hele tiden. Kunne ha lyst til å gå bort å si at dere kan forte dere litt, det er flere som vil ha kaffe. Men jeg gjør det ikke. I stedet går jeg ut til Mr Big og setter kursen hjemover.

Men søndag da kommer Mr Big og jeg tilbake og da kan det hende Mr Mo også er med. Er det ikke ledig på kaffebaren da. Ja da blir vi nødt til å drikke kaffe ett annet sted.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s