AVSLUTTNINSUKE FOR KORPSET

Del 2

Dagen etter sportsdagen var egentlig skoleferien begynt alle elevene bortsett fra 6.klasse. 6.klasse hadde skoleavslutninga seremoni igjen (noe jeg skal skrive om i neste innlegg) samt svømmedag med resten av korpset. Noen av musikantene var allerede reist for å være sammen med foreldrene så vi ble kun 10 stykker. Det var egentlig helt greit for meg siden jeg skulle ha ansvaret for dem alene fram til lunch.

Med 10 barn på lasteplanet gikk ferden til «Frognerbadet» hvor jeg hadde bestilt hele anlegget til oss. Jeg liker ikke å ha passasjerer bak på lasteplanet men her i Thailand er det slik vi gjør. Jeg kjørte sakte og pent slik at det skulle være så trygt som mulig for mine dyrebare passasjerer. Det gikk bra og vi kom trygt fram.

Alle 10 klare
Det ble mange timer med bading

Det ble bading med vannpolo og mye aktivitet i mange timer. Fire av lærerinnene kom til bassenget sånn rundt klokka 12. De skulle være med å spise mookata sammen med oss når barna og jeg var lei av å bade. Etter en time lurte de på om vi snart skulle reise for å spise. De måtte være i ett møte klokka 15. Det var ingen stor stemning blant elevene for å gi seg med bading. Derfor ble det bestemt at lærerinnene fikk dra i møtet og jeg fikk ta med elevene på mookata uten deres hjelp, en utfordring jeg var litt skeptisk til. Men det fikk stå til.

Bare å forsyne seg i Buffeten
Venter på at grillingen skal starte
Noen som koser seg

Da klokka dro seg mot 15 foreslo jeg at vi ga oss med bading om 30 minutter. Elevene foreslo 50 minutter og etter harde forhandlinger landet vi på 40 minutter. Så da klokka var nærmere 16 var alle dusjet ferdige og vi kunne kjøre til restauranten. Her ble det satt opp langbord. Elevene gikk sammen to og to og hentet mat cola og isbiter kom på bordet, dermed var vi klarte for en hyggelig stund med god mat. Noen av gutta lurte på om de kunne forsyne seg fra buffeten en gang til, noe jeg selvsagt sa ja til. Her skulle alle bli stappmette innen vi avsluttet måltidet og korpsåret.

Det var en mett og sliten gjeng som jeg kjørte tilbake til landsbyen i skumringen. For meg hadde det vært en slitsom men veldig hyggelig dag med mine elever. Det å være kun en voksen til å passe på gikk over all forventning. Jeg må ha verden beste elever! Jeg gleder meg til å jobbe mer med denne gjengen fra ca 15.mai når neste skoleår begynner.

AVSLUTTNINGSUKE FOR KORPSET

Som forrige innlegg antydet, dette litt spesielle skoleåret synger på siste vers. Når dette skrives har alle elevene så nær som 6.klasse startet sin sommerferie. 6.klasse har avslutning i dag, noe jeg skal overvære når dette innlegget er skrevet og postet.

Del 1

Tirsdag 22.mars var det endelig klart for sportday på skolen. Det ble ingen sportday i fjor og det ble heller ingen i oktober som er den vanlige tiden for dette arrangementet. Men nå etter at alle elever og lærere var testet (jeg gjør min hjemmetest) for covid og ingen var positive var det klart for en litt amputert sportday. Det vil si, at selve dagen ble travel nok, det som var amputert var at det normalt skulle være 2 dager, i år var det kun tid til en dag. Litt kortere parade enn vanlig ble det også, noe som var helt greit for oss i korpset. Lite øving for alle og unge trommeslagere med trommer som for dem ar veldig store og tunge. Derfor, helt greit at paraden ble redusert med en kilometer.

Klokken 0730 var både musikanter og undertegnede klare på skolen. Noen trompetventiler måtte smøres noe trommebandolær måtte justeres, bortsett fra det var vi så klare vi kunne få blitt. Siden det hadde vært veldig lite øving reduserte vi antall låter til 3. For dere som lurer. Vi spilte: When the saints, Super G og Bartain Shark. Sistnevnte består av en Thailandsk barnesang som heter; med forbehold om skrivefeil, Bartain Mo og den for alle som har Youtube og små barn den ikke ukjente Baby Shark. Vakkert arrangert av undertegnede. Vi får komme sterkere tilbake med resten av låtene våre samt noen nye neste sesong.

Tamburmajor 2 klar

Paraden var ment å starte klokken 8, men som alltid her i Thailand, slik ble det ikke. Ett kvarter forsinket satte vi i gang og tonene fra Super G fikk både høner og løshunder til flytte seg. Unna vei her kommer korpset og paraden. Som vanlig var selvsagt ikke de store herrer og damer fra kommunen på plass til avtalt tid, så selve innmarsjen på skolen måtte vente. Derfor 20 minutters pause ved skoleporten. Musikantene fant seg en plass i skyggen det dro seg mot 30 grader og ute på fotballbanen hvor innmarsjen skulle skje og alle talene skulle holdes steiket sola. Dette ville bli varmt ja.

Venter i skyggen

Endelig ble klarsignalet gitt. Korps og deltakere stilte seg opp. Trommene satte i gang trommemarsj, vi var i gang. Til tonene av When the Saints, defilerte vi forbi ærestribunen, en halv runde til på fotballbanen før vi gjorde holdt foran ærestribunen. Den høytidelige og i mine øyne langtrekkelige åpningen av årets sportday kunne finne sted. Som vanlig nasjonalsang, flaggheis, alt for lange taler, salutt og tenning av den «Olympiske ild». Svetten rant både på musikantene og meg selv da vi fikk beskjed om å spille og marsjere ut av stadion. For 2 av musikantene var dette siste gang de spilte med korpset. Noe som alltid gjør meg litt vemodig.

Lekene startet og jeg ble invitert til å sitte sammen med VIP’ene. Det ble kaffe og kake samt litt annen snaks, mens vi så på løping som var første øvelse. 5 åringene startet med 30 meter så ble lengden på løpet økt med klassetrinnene slik at 6 klasse løp 80 meter. Joda det var noen som virkelig kunne løpe både gutte og jentesiden.

Etter at løperne var ferdig ble det avholdt premieutdeling. Første andre og tredjeplass fikk premie, med seierspall og det hele. Jeg fikk også æren av å dele ut noen medaljer. Deltagerne fikk medaljer og kunne etterpå innkassere pengepremie i tillegg. 20 bath for gull 15 bath for sølv og 10 bath for bronse. Pengepremiene fikk umiddelbart ben å gå, siden alle landsbyens butikker hadde stands på skolen hvor det ble solgt is brus mat og godteri. Dermed fikk også de næringsdrivende i landsbyen glede av pengepremiene.

Etter alle løpene som ble avsluttet med stafett bar det tid for lunch. Det ble som alltid servert tradisjonell Isan mat. Noe er veldig godt og noe ikke så godt. Denne gangen prøvde jeg friterte griseører, disse havnet i kategorien, ikke så godt. Utover det så var det de vanlige rettene, bestående av fisk, kylling, svin og selvsagt somtam altså papaya salat.

Lunch

Siden det i år ikke var tid til noen fotballkamp for voksne damer mote herrer takket jeg pent for meg og kjørte hjem etter lunchen.

Del 2 kommer snart

SKOLEÅRET GÅR MOT SLUTTEN

Nok ett amputert skoleår nærmer seg slutten. Heller ikke i år blir det mulig å dra på korpstur. Myndighetene i Buriram har nedlagt forbud mot organiserte turer med skolebarn ut av provinsen. Det er vanlig at skolen har en busstur for elevene hvert år, denne varer hele dagen og går gjerne til steder hvor det er noe å se og lære. Siden det altså i år ikke er lov å reise ut av provinsen gikk årets tur til Lampleimat for å besøke en frukt farm. Jeg var så heldig at jeg fikk være med.

Klare til avreise
Vår faste buss

Klokken 0700 fredag 11.mars var det avreise fra Nongtako. Som vanlig ble det litt forsinket men ikke mer en 15 minutter. Bussen er den samme som vi alltid bruker, den eies av en venn av Nipaporn og vi har brukt hennes busser også på korpstur. Bussen har ett kraftig lydanlegg stor tv aircon og karoke muligheter. Til min store glede var det noe feil på karokeanlegget så den torturen slapp jeg. Lydanlegget derimot var det ingen feil på så til heftige rytmer og Isan musikk dro vi avgårde. Selv om det var tidlig om morgenen var det høy partystemning i bussen og tilløp til dans i midtgangen. Joda jeg vet at det er forbudt i Norge, men dette er Thailand. Etter drøyt to timer var det tid fort pit stopp, noen skulle på toalettet og noen hadde lommepenger som brant i lommen. Selv kjøpte jeg meg en kaffe og lot ørene få hvile litt.

Partybussen

De siste 30 kilometerne til fruktfarmen gikk på smale og svingete veier. Jeg noterte meg at disse veiene må utforskes på motorsykkel ved en senere anledning. Det var godt det ikke kom større kjøretøy i mot, da kunne det fort blitt rygging ganske lenge før det hadde vært mulig å passere hverandre. Vi møtte ingen andre busser eller trailere så det gikk greit.

Jeg hadde sett fram til å se en skikkelig fruktfarm. En god venn av meg som eier litt land vurderer å starte med fruktdyrking, han ba meg derfor om å ta mye bilder slik at han kunne se og lære. Det sa jeg selvsagt ja til. Vi ble møtt på parkeringsplassen av en guide. Hun gikk foran og viste oss vei inn i ett forsamlingslokale. Her ble vi servert saft og kake til barna og kaffe og kake til lærere. Ingen frukt. Barna fikk se en film om farmen og guiden holdt ett lite foredrag. Jeg fulgte med på filmen med så ikke ett eneste frukttre eller en bærbusk for den saks skyld. Etter filmen var det tid for å gå ut og se på farmen. Guiden gikk foran og vi fulgte etter. Det var pent og det var bygget kunstig innsjø, ikke så rart det trengs mye vann for å dyrke frukt.

Det var en fin park
Ikke helt som norske fosser

Det var plastikkelefanter og plastikktrær samt noen kokospalmer. Selv en ganske stor foss hadde de laget. Dette var nok ingen fruktfarm tenkte jeg, dette er en park. Men bevares det var fint der. Besøket ble avsluttet med en god lunch og endelig nå fikk vi frukt. Til dessert så fikk vi kokosnøtt med sugerør og skje. Kokosmelk er sunt og godt og kokoskjøttet kunne spises etterpå. Kanskje jeg får finne noen bilder av Norske fruktfarmer og vise elevene? For her lærte de ikke hvor frukten kommer fra.

Dessert

Etter lunch var det tid for avreise. Musikken på full guffe samt dans og litt allsang i bussen. Busstur med denne gjengen er aldri kjedelig. Selvsagt kjørte vi ikke rett hjem. Neste stopp var Chang Arena, hjemmebanen til Buriram United Thailands beste fotballag. Her var det også 7-11 Mc Donalds og KFC så for elevene fra den lille landsbyen på rismarkene var dette store saker. Jeg tenkte litt på hvordan elevene skulle få kjøpt seg noe her, de har jo ikke akkurat flust med lommepenger. Det løste seg. Elevene stilte pent opp og alle fikk 140 bath i lommepenger fra skolen, her skulle ingen være lei seg fordi de kom fra fattige kår. Etter å ha tatt bilder ved stadion var det tid for shopping. Det var gøy å se hvordan elevene koste seg når de kunne kjøpe mat de fleste av dem aldri hadde smakt før. Det var kylling fra KFC pomfri fra Mc Donalds sjokolade og potetgull og brus fra 7-11. En av gutta var glad i honning, han kjøpte seg en tube med honning og sugde i seg hver dråpe. Noen av elevene satte seg ved ett par bord og der delte de maten seg i mellom. Disse barna forbauser meg stadig. Alle er venner og alle deler med hverandre. En ting til. Det er INGEN som er allergiske eller som ikke kan spise noe av religiøse grunner. Litt som da jeg var på skoletur på 70 tallet. Vel vel.

Neste etappe gikk bare en liten kilometer. Her var neste attraksjon. Big Buddha. På restene av en gammel vulkan er det bygd en stor Buddha som skuer utover Buriram by. For å komme opp til denne går det en lang og bratt trapp. Det går også en bilvei dit men den er ikke for busser. Jeg utfordret Nipaporn til å ta trappa sammen med meg. Etter litt nøling ble hun med og vi startet. Jeg vet ikke hvor mange trinn det er eller hvor mange høydemeter det er. Men i 35 graders varme var det tungt. Men vi klarte det både Nipaporn og meg. De fleste gutta tok også trappa samt en av de andre lærerne, resten jukset og tok taxi til toppen.

Lang og bratt trapp

På toppen ble det tatt bilder både av Budha og utsikten. En kiosk solgte iskaldt vann noe som jeg kjøpte en flaske av koste meg med. Kaldt vann er jævlig godt når man har klatret en bratt trapp i 35 graders varme. De fleste av elever og lærere valgte å ta taxi ned igjen. 4 av gutta og meg selv tok selvsagt trappa. Endelig nede så kjente jeg at mine litt dårlige knær ikke hadde satt veldig pris på denne trappetreninga. Jeg er tross alt ikke 58 år lenger.

På bussen tilbake til skolen ble det skikkelig disco. Sola var nesten gått ned og det gjorde sitt til at vi dro for gardinene i bussen slik at det ble litt mørkt. Dermed ble lysanlegget slått på. Så til heftige rytmer gikk de siste 60 kilometerne tilbake til skolen.

DEn store Buddha’en

Det ble ingen sen fredagskveld på meg. Det å være på busstur tar på. Klokka var ikke mye over 20 før jeg måtte finne senga. Men bevares det var nok en gang skikkelig gøy og være med på tur.