THE BIG TOUR

Syvende etappe Chiang May til Mae Hong Son 299,4 km. Nå skulle vi kjøre på noen av Thailands mest berømte mc veier. Dessverre var flaksen vår når det gjaldt været brukt opp for denne gang. Noe som gjorde sitt til at tåke og dårlig utsikt samt våte veier ødela litt av moroa.

Jeg våknet denne natten av regn det trommet på mot vinduet på hotellværelse. Ett raskt blikk på telefonen viste at klokka var 0315 og at Danny hadde sendt en melding. Han hadde også våknet av regnet og foreslo at vi skulle utsette avreisen til det ga seg. Jeg skrudde av alarmen som jeg hadde satt på 0600 og la meg i senga og sovnet. Jeg våknet ved 7 tiden. Regnet hadde stoppet det var antydning til sol men fortsatt vått på bakken. Nå kunne det snart gå an å kjøre tenkte jeg og begynte å pakke. Hotellet hadde som jeg skrev i forrige innlegg ikke frokost. Men det var mulig å få gratis kaffe i resepsjonen, noe jeg benyttet meg av. Halveis i den første koppen: melding fra Danny: Ready for breakfast? Jeg svarte at jeg satt i resepsjonen og var klar. Danny kom og vi gikk ut for å spise frokost. Stedet hvor vi hadde spist lunch i går hadde frokost på menyen, vi gikk dit. Men nei, stengt. Nok en gang frokost fra 7-11 til frokost, denne morgenen fant jeg Cæsar salat, slett ikke så verst.

Litt over åtte satt vi på syklene og tråklet oss gjennom morgenrushet i Ciang May. Chiang May er en av Thailands største byer, noe trafikken bar preg av. Veiene var fortsatt fuktige etter nattens regn, samt at det hist og her var jord og grus på veien så at det gikk sakte, var egentlig helt greit.

Omsider var vi ute av byen og var kommet dit hvor morroa skulle begynne. Men akk. Veiene var nå skikkelig våte og flere steder var det gått små jordskred som lå i veien. Det var glatt som faen. Sola var blitt borte himmelen lovet mer regn men foreløpig holdt den tett. Vi stoppet for en kaffepause. Dette skulle bli første og siste stopp med servering på denne etappen, men det viste vi ikke da.

Her hadde vi dagens første og eneste kaffepause

Etter noen mil møtte vi 15 thaier på crossere, de sto i veikanten og hadde pause i det vi kjørte forbi. Vi var nå inne på den delen av ruta hvor det virkelig gikk opp og ned med krappe svinger hele tiden. Veier som folk kommer langveisfra for å kjøre. Hadde det enda vært tørt tenkte jeg i det jeg måtte korrigere for ett bakhjul som mistet grepet en kort stund.

Crosserne tok oss igjen etter ett par kilometer. Knastedekk og offroad maskiner var tingen på dette føret. De tok oss igjen i svingene mens vi kjørte fra dem på de rette strekningene. Både Danny og jeg syntes dette ble litt masete så vi slakket av og slapp dem forbi. Det var bedre for oss å kjøre i vårt eget tempo.

Så kom regnet. Regnsettet som jeg hadde fått låne av min gode venn Knut og som hittil lå i orginalposen ble tatt fram og tredd på. Jeg luktet av sur våt hjelm og ny plastikk. Det regnet tett og hastigheten vår sank enda mer og bra var det. I det vi var midt i en krapp sving hvor det samtidig gikk bratt nedover lå det ett bambustre over veien. Abs’en på sykkelen koblet inn i det jeg bremset med alt jeg hadde. Danny som kjørt først sto allerede godt inn i buskaset jeg fikk vridd meg til siden og stoppe ved siden av han. Det gikk bra, men nå var utfordringen å få lirket syklene bakover slik at vi kunne komme rundt dette treet. Samtidig var vi også redde for at det kunne komme en bil og treffe oss. Det var ikke mulig å gå av syklene da ville de velte, så vi kunne ikke hjelpe hverandre. Det ble gynging og centimeter på centimeter fikk vi lirket oss langt nok bak til at vi fikk vridd oss rundt treet. Med så mye regn og stress ble det dessverre ikke tatt noen bilder av dette. Etter en times kjøring i regn ga det seg og vi kunne ta av oss regntøyet.

Resten av etappen til Mae Hong Son gikk på nesten tørre veier. Sultne og våte kom vi fram til hotellet. Noe lunch hadde vi ikke funnet på veien og med kun en salat og litt kaffe i kroppen gledet vi oss til å få mat. Klokka var allerede blitt 17 så det fikk bli middag og lunc i ett.

Etter dusj og fått hengt de våte klærne til tørk var det tid for mat. Danny hadde vært her før så han viste om en italiensk restaurant med god mat. Det ble pizza på meg og tiramisu og kaffe til dessert. Etter dette utsøkte måltidet fant byens eneste bar(tror jeg) og satte oss der for en øl eller to. Det var fin utsikt fra baren og deilig å slappe av med øl etter en krevende dag på veien. Vi ble enige om å forkorte morgendagens tur tilbake til Chiang Maj hvis værmeldinga meldte samme drittvær som vi hadde hatt i dag. Vi kikket på kartet og fant ut vi kunne kjøre alt fra 300 km til 136 km alt ettersom hva slags veier vi ville bruke.

Hva vi valgte? Det finner du ut i neste innlegg

THE BIG TOUR

Dag seks. Fra Mae Sai til Chiang Maj. Dette skulle vise seg å bli en av de mer krevende etappene. 328 km og appen mente 5 timer skulle holde. Slik ble det ikke.

Siden Mae Sai ikke hadde noen restaurant som var åpen på morgenen og de fleste hoteller har kuttet ut frokost pga Covid, så ble det micromat fra 7 – 11 til frokost. Ikke spesielt godt men noe næring må man ha. Da foret var inntatt var det opp på syklene og dagens etappe kunne starte. Etter kun 3 km var vi ute av byen bensin var fylt og vi var klare for noen skikkelige tøffe veier. Dette var fjellveier som gikk langs grensen til Myanmar derfor var det stadig vekk sjekkpunkter hvor militæret hadde poster. Vi ble stoppet på en slik post en gang. Vi ble fotografert mens vi holdt våre id kort og syklene ble fotografert bakfra slik at nummeret ble registrert.

Veiene var smale de var generelt i dårlig forfatning og det var veldig krevende noen ganger. Noen steder vare det skikkelig sleipt og glatt siden det hadde regnet i løpet av natten. Vi kom gjennom denne delen av etappen uten uhell av noe slag. De første 100 kilometrene denne dagen brukte vi 3 timer på. Vi skjønte at appens 5 timer var feil, dette kom til å bli en lang dag på veien.

Etter en disse utfordrende første 100 kilometrene var det helt greit at resten av etappen gikk på mer eller mindre hovedveier. Vi kom til noen skikkelige frodige og grønne plantasjer som lå i fjellsidene. Her var det te de dyrket. Vi stoppet for å ta noen bilder men avsto fra å dra på omvising inne på en av plantasjene. Men kommer du til disse traktene og er opptatt av te så er det altså mulig å få guidet tur.

Det ble sen lunch den dagen selv om vi nå stort sett holdt oss på hovedveiene var det langt mellom restaurantene, men omsider fant vi en plass. Lenge siden prad kapow mo har smakt så godt. Etter lunchen var det klart for siste etappe inn til Ciang Maj det var tett trafikk siden vi var såpass sene at det var blitt rush trafikk. Men nok en gang kom vi trygt fram til dagens hotell. Hotellet skulle også bli morgendagens hotell siden vi skulle ha en hviledag. Vi trengte å få vasket litt klær samt at det kunne være deilig å la kroppen få hvile litt og kanskje litt massasje for å myke opp ømme muskler.

Selv om det ble sen lunch var det verdt det, når man kan spise med slik utsikt

Danny hadde en bekjent fra Belgia som drev restaurant i byen dit dro vi for å spise middag og for en middag det ble. Hjortefilet med saus og tilbehør aldeles nydelig. Innehaveren kunne fortelle at kjøttet kom fra en lokal fram, altså kortreist mat. Da han hørte at vi ikke fikk frokost på hotellet ble invitert på frokost dagen etter. En frokost bare for oss siden han egentlig ikke åpnet før på ettermiddagen.

Til frokost dagen etter ble det servert diverse hjemmelaget belgisk pålegg og hjemmebakt brød. Skikkelig god mat. Hva det kostet? Nei her var det Belgisk gjestfrihet som gjaldt. Gratis. Vi kjørte tross alt mc, noe innehaveren også gjorde.

Chiang Maj er en by som det absolutt var verdt å bruke litt tid på. Etter neste etappe skulle vi faktisk tilbake til Chiang Maj en tur før vi begynte på hjemveien.

Så følg med

THE BIG TOUR SISTE DEL

Mine gode forsetter om å skrive hver dag falt i grus allerede tidlig på turen. Trege nett rundt på hotellene samt at vi på slutten fikk en del dårlig vær som gjorde vi fikk sene ankomster på hotellene gjorde sitt til at jeg la hele skivinga på is til jeg kom hjem. Nå er jeg hjemme og har mitt eget nett ett bedre tastatur og en større skjerm. Så her kommer mer fra turen

Dag 5

Ruta gikk fra Chiang Kham til Mae Sai. Denne dagen ble skulle det ikke bli noe særlig fjell men til gjengjeld gikk turen langs med Mekong River. Dagens rute var kun 255 km lang så det skulle bli mange fotostopp og kaffepauser. Vi var tross alt på ferie. Det med fjell var ikke helt sant. De førtse 100 km var det fjell. Ikke slik veier vi hadde kjørt på dagen i forveien nei dette var veier av høy kvalitet med mye svinger. Det ble litt mer trafikk enn dagen i forveien, men Calimoto appen tok oss inn på noen sideveier nå og da. På den andre siden av fjellet ventet Mekong River. På den andre siden av elva var Laos, nå og da kunne vi se båter med Laos flagg ute på elva samt at vi også så biler og hus over på Laos siden. Litt eksotisk siden jeg aldri har vært i Laos.

Lunch dag 5 ble inntatt på en liten thairestaurant på markedet nær The Golden Triangle. For dere som ikke vet det: der møtes 3 land, Thailand Laos og Myanmar. Det ble tatt noen bilder før ferden gikk den siste biten til Mae Sai.

Mae Sai er en by som bar preg av at grensen til Myanmar har vært stengt lenge. Den resorten som Danny hadde brukt før viste seg nå å være stengt. Det fantes hoteller i byen og Danny viste om ett som var sentralt. Wang Thong hotell. Joda sentralt og slitent, her var det lenge siden noen hadde tenkt tanken på å pusse opp. Brunt mørkt og litt trist, for meg akkurat som resten av byen. Da vi kjørte derifra dagen etter tenkte jeg. Mae Sai, hvis du ikke skal møte noen fra Myanmar, ikke dra dit. Men mulig det endrer seg når grensen åpner igjen.

THE BIG TOUR

Dag 4 var det endelig klart for skikkelige fjell. Nå skulle det virkelig klatres og Calimoto appen kunne fortelle at ruta vi hadde valgt var veldig krevende og ikke anbefalt for uerfarne kjørere.

Vi sjekket ut av hotellet og satt på syklene litt før åtte. Det var tett trafikk ut av Nan men omsider kom vi oss ut av byen og moroa kunne begynne. Dagens rute var fra Nan til Chiang Kham og skulle være på 282 km. En passe dagstur. Siden vi ikke skulle kjøre så langt og lenge denne dagen unnet vi oss flere kaffestopp for å bare kose oss. På den siste kaffestoppen oppdaget Danny at vi hadde kjørt feil. Hvis vi ville ha den tøffe fjellveien måtte vi kjøre 10 mil tilbake. Selvsagt ville vi ha med denne krevende veien. Vi snudde og det som skulle bli en kortr dagsetappe ble ble plutselig nesten 40 mil.

Omsider var vi tilbake på rett kurs. Den krevende veien ble enda mer krevende enn vi var advart mot. Det var nemlig veiarbeid der så i nesten 15 km kjørte vi på en blanding av grusvei og annleggsvei. Krevende? Ja, men fantastisk gøy å kjøre på. Det var stigninger som var så bratte at man var redd for å steile. Like etter kom det nedstigninger som var så bratte at man måtte lirke seg ned med bakbremsen. Denne strekningen var noen mil og det var ikke mulig å stoppe for å ta bilder. Det var rett og slett ikke mulig å sette fra seg sykkelen. For bratt rett og slett.

Etter denne delen gikk resten av turen på mer ordinære fjellveier. Det var svinger på svinger det gikk opp og ned og smilet mitt gikk nesten rundt hjelmen. Det ble noen fotostopp underveis. Vi hadde en fantastisk tur, da fikk det ikke hjelpe at det hadde begynt å mørkne da vi slitne og sultne parkerte for dagen.

Dagens rute var så langt den beste hittil

Det skulle egentlig vært mer bilder og flere oppdateringer. Men grunnet ustabilt nett på hotellet gir jeg opp

THE BIG TOUR

Det jeg tenkte skulle bli daglige oppdateringer under turen ble ikke slik. Etter lange og krevende etapper på Mr Big og tildels trege nett på hotellene fikk jeg det rett og slett ikke til. Men nå er det dag 7 og viledag. Så her er klitt fra de siste dagers kjøring

Dag 3 ble den første dagen med litt fjell, ikke noe voldsomme greier men vi fikk da noen høydemeter. Det var en flott vei for mc og liten trafikk, kun en og annen lokal pickup og lokale bønder som putret rundt med moped og traktor. Veien gikk opp og ned og hadde mange flotte svinger. Dagens høydepunkt ble da vi bokstavelig talt kom til veis ende. Danne hadde nevnt at dette var en blindvei som endte i ett fergeleie. Det stemte. Plutselig var asfalten slutt og alt vi hadde foran oss var en grusvei eller egentlig en jordvei. Men hvor var fergeleiet? Innsjøen var der, men noen ferge eller fergeleie var ikke å se. Det var heller ingen andre her. Kun oss. Måtte vi kjøre 150 km tilbake? Vi fant en plakat med ett telefonummer. Danny som behersker Thai vesentlig bedre enn meg ringte. Joda, dette var nummeret til fergemannen og han skulle komme. Det var bare å vente. Nede ved vannet lå det en flåte som så ut som en restaurant. Vi balanserte ut til denne og joda det var en restaurant. Vi kjøpte oss vann og satte oss ned for å vente. 30 minutter senere så jeg noe som lignet på en ferge. Det gikk ikke fort men det var da to biler på dette fartøyet, så det måtte da være fergen. Joda det var ferja. Den la til ved en oppmurt slipp. En trelem ble senket og de to bilene ombord kjørte i land. Mens vi hadde ventet på ferja var det kommet to biler som også skulle være med. Disse rygget ombord på det som var mer en flytebrygge enn en ferge i mine øyne. Da bilene var vel plassert ombord fikk Danny og jeg lov til å kjøre over trelemmen. Med to biler og to motorsykler var ferja full. Kapteinen og fru kaptein staket flåten ut fra land og turen kunne begynne. Det bråket og gynget men vi kom da over til den andre siden uten problemer. Kapteinen styrte ferje/flåten som om det var en bil. Motor og girkasse fra en bil samt clutsj og gasspedal. Bilrattet var også på plass. Det var en båttur jeg aldri vil glemme. Vel i land på andre siden fortsatte den fine fjellveien noen mil til, før vi var nede på mer normale veier. Der ble en sen ankomst på hotellet og dertil sen middag. Det var ikke noe problem å få sove. Neste dag skulle fjellene begynne for alvor

THE BIG TOUR

Det er nå dag tre på turen. Klokka nærmer seg 1800 og det er tid for middag. Grunnet sen ankomst til hotellet samt fryktelig tregt nett her. Så må dagens oppdatering utsettes til i morgen.

Kvelden dag 2 ble vellykket. Danny og jeg fant en restaurant ved elvebredden hvor vi inntok en lett middag besående av thaimat. Billig og godt. Vi fant også en lokal bar hvor det ble ett par øl før vi ruslet tilbake til hotellet. Kartet for etappen dag 3 viste en rute som ville bli både lang og krevende så det ble tidlig kveld.

THE BIG TOUR

Her kommer litt om kvelden i Thepsatit dag 1 samt dag 2 så langt. Jeg velger å gjøre det sånn slik at dere få med dere mest mulig.

Etter at gårsdagens innlegg ble postet var det tid for middag. Vi hadde avtalt med min gode venn Anton, som bor i Thepsatit at han skulle møte oss på Thepsatitt Wiev hvor vi bodde. Anton kom til avtalt tid og vi satte oss ned for å nyte en øl. Det å få øl var ikke bare bare, kjøleskapet var låst og betjeningen måtte lete etter nøkkel. Dette lover ikke godt tenkte jeg. Dessverre fikk jeg rett. kjøkkenet var stengt fikk vi opplyst, så noe middag der det kunne vi bare glemme. Antons samboer Somali visste råd, hun kjente jo dem som drev restauranten lenger ned i veien, hun ringte dit. Joda det var bare å komme. Vi betalte for ølen som vi etter mye styr hadde fått servert og ruslet de 500 metrene ned til restauranten. Det var støvete og helt tomt i lokalet da vi kom. Langbordet og stolene ble tørket av og så kunne vi sette oss. Vi fikk utdelt meny og beskjed om at de kun hadde pad thai. Hva faen skulle vi med meny da? Sultne var vi og i følget Somali var det ingen andre restauranter som var åpne enda det var lørdag, merkelig. Det ble pad thai på alle sammen. For å være ærlig det var ikke godt. Det er ikke det værste måltidet jeg har spist i Thailand men det var ikke mye om å gjøre. Det var grått og trist og smakte gammelt. Så fra å være en liten landsby som levde og var hyggelig er dessverre Thepsatit etter Corona blitt en døende by som ikke frister meg lenger. Ta med at frokosten på resorten bestod av en smakløs omelett tørr loff og syltetøy da er bildet komplett.

Det var deilig å legge Thepsatit bak seg og begi seg ut på dagens etappe. Den gikk fra nevnte Thepsatit til Phitsanoluk en strekning med våre omveier på rundt 320km. Dagens etappe gikk blant annet gjennom Saythong nasjonalpark. Denne har jeg kjørt gjennom mange ganger tidligere og søker du på bloggen vil du finne både bilder og annet fra denne flotte nasjonalparken. Siden det var truende skyer i horisonten og dagens etappe kun var en transportetappe ble Danny og jeg enige om å gasse på. Dvs minst mulig stopp slik at vi ville komme frem tørre og sultne på lunch i Phitsanoluk. Slik ble det det ble en vannpause en ispause og en stop for fylling av bensin. Vi var framme i Phitsanoluk sånn rundt 1330.

De hadde kaldt vann på flasker og bensin på flasker. Vi nøyde oss med vann

Vi fant ett helt greit hotell med garasje til motorsyklene og bærehjelp til toppbokser og sidevesker. Rommet er romslig med god og myk seng to lenestoler to aircon samt ett helt greit bad. 650 Bath inklusiv frokost. Hørte dere det Thepsagtit Wiev som tok 600Bath for noe som er mye dårligere.

Når dette skrives er jeg akkurat tilbake på rommet etter lunch. I dag ble det Indisk, ett resultat av at vi begge var sultne og dermed ikke gadd å gå lenger enn nødvendig. Vi fant en koselig restaurant med god mat og høye priser. 560 Bath for en porsjon tikkamasala øl og nanbrød er ikke billig. Men maten var god og etter gårsdagens mindre gode måltider var det greit å unne seg litt ekstra.

Phitsanoluk ligger ved elven Nan som deler byen i to. Hotellet vi bor på ligger like ved elven men dessverre har jeg rom på baksiden. Phitsanoluk er kjent for tre templer som skal være veldig vakre, noe jeg ikke tviler på, men jeg har ingen planer om å besøke disse. Når dette innlegget er postet og jeg har fått meg en dusj vil Danny og jeg i stedet utforske markedet og restauranter og barer som ligger langs med elva. Men siden vi er på mc tur og fjellene starter i morgen blir det tidlig kveld. Så noen store bidragsytere til byens natteliv blir ikke vi på denne turen.

Morgendagens etappe vil gå fra Phitsanoluk til Nan. 322 km beregnet kjøretid mer enn 5 timer. Håper bare det ikke blir regn.