HÆLVETES VIND

Egentlig skulle dagens innlegg omhandle gårsdagen, og grunnen til at jeg ikke rakk noen oppdatering i går. Men så ville vinden, tro det eller ei, at ting skulle bli litt annerledes. Så derfor får gårsdagen vente. Det blir dagens episode i stedet.

Etter å ha hatt omtrent null tid for meg selv de siste dagene, hadde jeg planlagt en liten tur på Mr Big helt alene for meg selv etter lunch. I det jeg skulle gjøre meg klar ser jeg Leo, som er den 5 år gamle sønnen til konas kusine som vi passer noen dager, sitte foran tv’en å kjede seg. Jeg har ikke hjerte til å dra til Prakonachai uten å spørre om han vil være med. Jeg håper selvsagt han skal svare nei, slik at jeg kan dra med Mr Big alene. Men som ventet lyser han opp og vil gjerne være med. Da må Mr.Big bli værende under burkaen sin. Turen vil i stedet gå med The White Camel. En 5 åring bak på Kawaskien går ikke. Siden turen nå blir med bil skal selvsagt Dylan og frua også være med. Der forsvant min alene tid nok en gang.

I det vi setter oss i bilen kommer det noen skikkelige vindkast og det bunkrer seg opp med mørke skyer i horisonten. En kraftig byge er på vei. Kanskje like greit det ble bil. Vi kjører de 25 kilometrene til Prakonchai uten at uværet tar oss igjen. Jeg svinger inn på parkeringsplassen på Tesco og ser at det er ledig på plassene reservert for barnefamilier. Disse er ekstra brede, noe som gjør det enkelt å ta barn ut og inn av bilen. Samtidig er de også så brede at andre ikke kan smelle dørene sine inn i The White Camel. Jeg har kommet en halv meter inn på parkeringen da jeg ser to handle vogner, tomme sådanne komme i full fart mot bilen. Den kraftige vinden har tatt tak i disse og gitt dem god fart. Jeg får satt bilen i revers og rygger desperat for å komme unna. Men handlevognene har bestemt seg. De lukter blod, de skal treffe The White Camel for enhver pris. Noe de også klarer. Fordi det er andre biler der også får jeg ikke rygget langt nok. Pang der treffer nr 1 og pang der treffer nr 2. Jeg er ute av bilen omtrent før jeg har fått av meg beltet. To små stygge bulker i bakdøra og en bulk som går fra fordøra til bakdøra er resultatet. Hadde jeg ikke hatt stigtrinn ville det blitt mye verre.

Synderne

«Go get the big boss», sier jeg til kjerringa. Jeg er fly forbanna og må ha noen jeg kan kjefte på. En av dem som har som jobb å samle inn tomme handlevogner kommer for å ta de to vognene som har skadet The White Camel. Jeg ber han ligge unna, det er tross alt bevis, og legger til på engelsk at, viss han hadde gjort jobben sin så hadde ikke dette skjedd. Han trekker på skuldrene og går, han kunne nok ikke noe særlig engelsk.

Ettere en stund kommer butikksjefen en sikkerhetsvakt og ett par til ut. De beklager så mye, tar bilder av skadene på bilen og diskuterer seg i mellom. Mens dette pågår ringer jeg forsikringsselskapet mitt. Forklarer hva som har skjedd og får beskjed om at de skal komme i løpet av 30 minutter, noe de faktisk gjør.

Skademelding blir fylt ut, nye bilder blir tatt og jeg skriver under. Siden jeg ikke har egenandel mener forsikringsmannen at Tesco ikke trenger å undertegne på noe som helst. Dette vil forsikringsselskapet ordne opp i. Jeg får en rekvisisjon og beskjed om å kontakte Toyota for å avtale tid for lakkering mm.

Hadde jeg hatt en gammel bil, så hadde jeg ikke brydd meg

Nå får vi se hva som skjer med saken til mandag. Jeg vil nok bli uten bil noen dager. Så regninga på leiebil, den vil jeg prøve å sende til Tesco. Med en 10 måneder gammel baby er vi avhengige av bil her på bygda. Jeg tviler vel på om Tesco vil betale, men det er da lov å prøve seg.

Fordør og bakdør

Virusnytt

Når det gjelder Covid 19 så er det de to siste døgnene registrert 2 nye tilfeller her i Thailand. Begge tilfellene er personer som har kommet tilbake fra utlandet og som sitter i karantene.

En ting til. Jeg vet at en del av mine lesere lurer på når de kan komme tilbake til Thailand. Hvis du ikke er diplomat eller har arbeidstillatelse er det uvisst. Thailandske myndigheter har sagt at når de åpner for turisme vil de først bli for noen få land som har gode smittetiltak og lite smitte. Dere som håper Norge skal komme på den listen får håpe at Thailandske myndigheter ikke ser hva som skjer i de store norske byene. Ser de dette kan dere kanskje glemme juleferie i Thailand.

I morgen kommer det som egentlig skulle kommet i dag. God Hælj

REGNTID

Som lovet i går. Mer blogg mindre FB. Meningen er nå at jeg skal skrive litt om dagliglivet her og også oppdatere litt om Covid situasjonen.

Regntid

Regntiden er kommet, det betyr at det skal regne litt hver dag. Egentlig vil vi vel ha mye regn hver dag, siden fjorårets regntid ikke innfridde. Det er mye tomme og nesten tomme vannmagasin rundt omkring her i Buriram. Enkelte steder er det nå vannrasjonering. Dvs at vannet er stengt en del av døgnet. Jeg vet også at de har redusert trykket mange steder for på den måten å spare vann. I landsbyen min er det Steinsfjorden som er byens vannmagasin. Jeg kan vel trygt si at det er lavvan der for tiden. Men foreløpig ingen rasjonering av vann her. Her i landsbyen er det også mange som har sin egen brønn og pumpe, vi er blant annet i den kategorien. Men grunnvannet varer heller ikke evig så vi gjør det vi kan for å spare. Jeg prøver å drikke mest mulig øl for å spare på vannet 🙂 🙂

Her snakker vi skikkelig regn

Regntiden så langt har vært bedre enn i fjor. Det har nesten regnet hver dag og noen ganger har det kommet bra med regn, noen stor økning i vannstanden rundt omkring er dog vanskelig å se. Men fortsetter været slik som det er nå, ser det ganske bra ut. Vi får krysse fingrene. I år har vi også sådd ris, så nå har vi både ris og kuer som trenger regn. I går kom det forøvrig ganske bra med regn. Steinsfjorden var i dag blitt brun og det er ett godt tegn. På min 50 km sykkeltur i dag tidlig var det mye vann i grøftene og på rismarkene. Det er det nok mange som er glade for. Kikker jeg ut nå, så er det mørke skyer i horisonten, appen på telefonen lover også mer regn i dag. Det ser lovende ut.

I dag bestemte besøket vårt seg for at de vil reise tilbake til arbeidet sitt. Det å ha ferie og sitte i karantene var verre enn de trodde. Nå er det ikke sånn at de har vært låst inne, men uten helseklistremerket på id kortet så kommer de ikke inn hverken på markedet eller i en del butikker noe som gjør det tungvint å være her. Da er det bedre å reise ned til Bangkok området for å jobbe. Så i morgen reiser dessverre lekekameraten/barnevakten til Dylan igjen.

Dylan og hans venninne

I dag var det mange nye tilfeller av Covid her i Thailand. Alle de nye tilfellene er Thaier som har returnert fra andre land. De sitter derfor i karantene og vil derfor ikke spre smitten. Vi får bare være glade for at de har så strenge karantene regler ved ankomst Thailand. Her er dagens smittetall.

  • 3101 smittede + 17
  • 2968 utskrevet fra sykehus + 0
  • 75 innlagte på sykehus
  • 58 døde +0

Kilden er Thailandske myndigheter sin egen Covid side.

Det kan fort komme en oppdatering i morgen også, så følg med.

KARANTENE OG SISTE NYTT

Jammen blir det ikke en liten oppdatering i dag også. Hvorfor skal alt jeg skriver gå via Facebook? Har jo lenge vurdert å kutte ned på FB og heller bruke bloggen mer. Joda så her har dere dagens rapport fra rismarkene.

Som tittelen på dagens innlegg sier, nå er det karantene som gjelder i heimen. Ikke for Dylan, frua eller meg. Nei, frua hadde «glemt» å fortelle meg at kusina hennes med samboer og datter skulle bo her i drøye to uker, fram til internatskolen til dattera åpner igjen rundt den 17.juni.

Jeg hadde ikke før fått postet gårsdagens innlegg før de sto på tunet (det heter da tun på landet, gjør det ikke?). 10 minutter seinere kom assistenten til landsbyhøvdingen, han tok bilder av gjestenes id kort samt at det ble fylt ut noen skjemaer. Gjestene fikk beskjed om å bære munnbind 24 timer i døgnet samt at de måtte holde seg i og rundt huset vårt. En time etter dette kom det en sykepleier og målte om gjestene hadde feber, noe de ikke hadde. Sykepleieren vil komme tilbake hver dag i 14 dager for å måle temperaturen deres. I dag tidlig banket det på døra 0600. Det var sykepleieren som var ute på runden sin. På denne tiden av døgnet var det bare jeg som oppe, så her ble det vekking av gjester. Temperaturen på gjestene ble nok en gang målt ført inn i loggen og dermed dro sykepleieren videre til neste på lista.

Den 10 år gamle datteren til gjestene får faktisk lov til å bevege seg ute blant folk og hun får også leke med andre barn. Så mens dette skrives er det fullt trøkk her i heimen med 5 barn i alderen 0 – 10 år som kunkurerer i hvem som kan bråke mest. Jeg vurderer faktisk seriøst å leie meg ett kontor, slik at jeg kan ha ett sted hvor jeg kan være i fred og ro. Jeg er glad i barn og liker å leke og herje med dem, men jeg syntes også det er deilig å ha det stille og rolig noen timer hver dag.

Noen av dem som deltar i Thailandsk mesterskap i støy 🙂

I går gikk statsministeren ut og så at det ikke hastet for Thailand å åpne for turister. Han mente at en sakte og kontrolert åpning med turister fra noen utvalgte land var veien å gå. Så kunne de åpne for flere land etterhvert. Så det kan fortsatt ta lang tid for dere som drømmer om Thailand ferie. Men som jeg skrev i går, her skifter de fort mening.

Det ser nå mulig for folk med arbeidstillatelse å komme til Thailand. Hvis noen av mine lesere er innehaver av en slik tillatelse så må dere oppsøke nærmeste Thailandske ambasade, her vil dere få ett reisedokument, som vil gi dere innreisetillatelse. Det vil være 14 dagers karantene som i sin helhet må betales av den reisende, her er prisen 30 000 – 60 000 Thb. Så billig er det ikke.

Mens dette skrives tikker det akurat inn en melding om at Thailandske ambasader også har begynt å utstede andre typer visa, men ikke turistvisa. Sjekk med ambasaden i Oslo, så får du svar på hvilket visa det er mulig å få.

Dagens Virus status er som følger:

  • 3084 smittedet + 1
  • 2968 utskrevet fra sykehus + 2
  • 58 på sykehus
  • 58 døde

Den mye smittede er en Thai som er returnert fra utlandet og som sitter i karantene. Siden alle nye smittetilfeller kommer fra utlandet, så må vi som bor her bare være glade for at myndighetene er så strenge.

Ha en fin dag folkens

DET GÅR DEN RIKTIGE VEIEN

Tiden går fort, selv når mye av det man driver med til daglig er stengt og forbudt. Har lenge tenkt jeg skulle skrive litt , men hver gang jeg får ånden over meg dukker det opp noe annet som må fikses. Men her kommer siste nytt fra rismarkene.

Vi skriver 2. juni i dag. 1.juni som altså var i går ble Thailand litt mer åpent igjen. Også her i Buriram ha de åpnet opp. Alkohol kan nå kjøpes igjen men kan ikke nytes der den er kjøpt. Det betyr at skal man spise på restaurant får man ikke øl eller vin til maten. Derfor velger fortsatt en del restauranter her i byen å holde stengt.

I går (1/6) var det første gangen siden mars at det ble arrangert morgenmarked i Bankruat. Disse arrangeres normalt hver tiende dag,den 1. 11. og 21. hver måned. Det ukentlige markedet på mandager må fortsatt vente til 1.juli. Da håper vi at det kan bli mulig å ta en øl med gutta på kontoret igjen.

Ser fram til å ta en øl med gutta igjen

22.mai fikk museer og historiske parker lov til å åpne. Deriblant Phanom Rung. I tilknytning til dette stedet ligger en av mine favoritt lunch restauranter. Her har kameratene mine og jeg spiste mange gode luncher. Vi bestemte derfor at det måtte bli en scootertur dit påfølgende søndag for å se om restauranten var åpen for lunch.

Det var med stor spenning vi parkerte på en nesten tom parkeringsplass og ruslet ned mot lunchstedet vårt. Joda hun hadde åpent. Hun husket til og med hva vi pleide å spise. Same same sa vi bare, damen nikket og 10 minutter seinere sto det pad kapaow mo og somtam på bordet. Maten smakte som vanlig helt fortreffelig. Da vi forlot stedet gode og mette la vi merke til at vår vennine var den eneste som holdt åpent av de sikkert 10 spisestedene som er der, også suverniebutikkene var stort sette stengt. På en parkeringsplass hvor det normalt er kanskje 100+ med biler samt mange busser var det kun våre scootere og 4 -5 biler. Kanskje ikke så rart. Pr i dag ønsker ikke Buriran å få besøk av turister, heller ikke fra eget land. For å komme inn i selve parken må man ha id kort med healthy Buriran merke på, har man ikke det kommer man ikke inn hverken i denne parken, på markeder eller kjøpesentere. For å få dette merke må man sitte 14 dager i karantene.

Endelig lunch på Phanom Rung

Karanatene her i Thailand er noe helt annet enn den, unnskyld uttrykket, tullekarantenen man har hatt i Norge. Thailandske statsborgere som kommer tilbake fra utlandet febermåles på fkyplassen i Bangkok. Har de feber er det rett på sykehuset. Alle blir korona testet, så blir de kjørt til ett hotell hvor de skal være i 14 dager. De vil bli testet 2 – 3 ganger under karantenetiden. De har ikke anledning til å forlate rommet. 3 ganger i døgnet blir de ringt opp og kan da åpne døren for å ta maten som er plassert utenfor rommet. Straffen for å bryte disse reglene er høy.

Her i Buriran har vi også lokal karantene, noe jeg har skrevet om i tidligere innlegg. Jeg snakket med landsbyhøvdingen om dette for en uke siden og han kunne bekrefte at denne karantene ordningen skulle de fortsette med i hele juni. Hvis moren til Dylan skulle kommet nå, måtte hun sitte inn på ett eget rom i huset i 2 uker. Hun kunne ikke ha fysisk kontakt med noen og ved bruk av toalett eller dusj måte dette vaskes før noen andre av husets beborere kunne bruke det. Daglig ville det komme en sykepleier å måle feber. Skulle hun vise seg å være syk vil hele familien bli satt i karantene. Kanskje like greit at hun ikke kom. De fleste provinser i Thailand har nå lettet på det meste, men her i Buriram kjører de altså ett strikt regime. Dette har også medført at fastboende falanger har valgt å reise til andre steder i Thailand hvor det er friere. Joda jeg har vurdert å gjøre det samme men velger foreløpig å bli hjemme.

Smittesituasjonen i Thailand er pr i dag som følger:

  • 3083 smittede,
  • 2966 utskrevet fra sykehus
  • 59 fortsatt på sykehus
  • 58 døde
  • 13 tilfeller her i Buriram

Den siste uken har det ikke vært nye smittetilfeller ute i det fri. Alle nye smittede er thaier som er kommet tilbake fra utlandet og sitter i karantene. Så det ser faktisk ut som de strenge tiltakene vant over viruset. Går det som myndighetene håper vil det bli åpnet for turister rundt oktober. Så sitter du i Norge og lengter til Thailand må du smøre deg med tålmodighet en stund til.

Skolen vil åpne 1.juli. Det er fortsatt ingen avklaring om jeg vil få lov til å starte med korpsøvelser og musikkundervisning. Jeg har dog en litt dårlig magefølelse, og tror at det ikke blir noe musikk før etter jul. Men med dette, som mye annet her nede. Informasjon fra dem som styrer, er mangelvare. Så plutselig kan det komme både gode og dårlige nyheter.

Uansett så får vi holde humøret oppe og være optimister.

Det meste er stengt på Phanom Rung

DET STÅR TIL LIV

Nok en gang har det gått for lang tid uten en oppdatering. Flere grunner til det. Men en gutt på snart 10 måneder må ta litt av skylden for det. Jeg liker å ha fred og ro rundt meg når jeg skal skrive, noe Dylan er flink til å sørge for at jeg ikke får. Joda han begynner å bli veldig bortskjemt. Nå er han og frua ute en liten tur, så da får jeg bruke fritiden til å skrive litt.

Covid situasjonen her i Thailand er vel egentlig ikke eksisterende. Med det mener jeg at tiltakene som er innført rett og slett har sørget for å stoppe viruset. Pr i dag 19/5 er det kun registrert 3033 smittede og 56 døde, ingen nye døde på en uke. Joda jeg vet at noen av dere tenker. Dette kan ikke stemme, myndighetene holder ting skjult. Vel jeg velger faktisk å tro på de offisielle tallene. Det er flere grunner til det.

  1. Vi har hatt noen av verdens strengeste smittevern tiltak. I motsetning til feks Norge blir brudd på disse slått veldig hardt ned på. Her bærer det rett i fengsel.
  2. Her i Thailand hilser man ved å vaie. Det er ingen håndhilsing og klemming.
  3. Vi har hatt det veldig varmt de siste månedene. Viruset trives ikke når det er varmt og fuktig er det blitt meg fortalt.
  4. Her i min landsby har det ikke vært noen begravelser på lenge. Det har heller ikke blitt lagt inn noen på sykehus. Tro meg jeg ville vist det hvis noen plutselig ble borte herfra, altså, hvis det var slik at myndighetene ville holde noe skjult.
  5. Grensene er stengt og vil forbli stengt foreløpig til utgangen av juni. Nei det gjøres ikke unntak for asylsøkere.
  6. Skal man reise mellom de forskjellige provinsene må man ha reisepapirer som forteller at reisen er nødvendig. Hi\vis man ikke har disse papirene blir man sendt hjem igjen. Joda jeg har også hørt om folk som har reist uten slike papirer uten å bli sjekket, jeg vet også om folk som kjører for fort uten å bli tatt.

På tross av at Thailand i mine øyne er så og si smittefri velger myndighetene fortsatt å kjøre på med strenge tiltak. Her i Buriram er det fortsatt alkoholforbud (forbudet er opphevet i alle provinser så nær som Buriram og 2 til). Det er portforbud fra 2300 – 0400 foreløpig ut mai. Barer og en del andre etablisementer må fortsatt holde stengt. Nå på søndag 17.mai fikk bla kjøpesenter lov til å åpne igjen. Her må alle ha masker og alle får også temraturen sjekket. Man må også registrere seg inn og ut av disse kjøpesenterene ved hjelp av mobiltelefon og en qr kode. Jeg har ikke hatt anledning til å teste dette selv, men har dog lest at dette skaper køer og kaos.

I byer som Bangkok og Pattaya er nøden stor. Det er mange som lever av turister i Thailand og som nå har mistet levebrødet sitt. Sjømannskirken i Pattaya er blant dem som har engasjert seg og deler ut mat til trengende. For å få til dette er de avhengig av gaver. Så hvis du kjære leser vil bidra med noen kr gå inn på denne linken.

På bygda hos meg er det heldigvis ingen som sulter. De fleste har en åkerlapp, noen høner og mange har også gris. Det er jo også sånn her på bygda at her deler vi. De som savner det normale livet mest er nok barna. Skolen skulle begynt i forrige uke, men som jeg har skrevet tidligere er skolestart utsatt til 1.juli. Jeg vet foreløpig ikke hvilke smittetiltak som kan bli satt i gang på skolen, men det kan skje at det ikke blir noe korps dette året. Her må jeg bare vente å se.

Vi får krysse fingeren for at det blir trygt å øve

Det var alt jeg hadde å melde denne gangen.

Plutselig kan det komme en ny oppdatering. Husk du kan melde deg på mailista slik at du får en epost hver gang jeg rammes av skrivekløe.

VIRUSNYTT

Her på rismarkene går livet sin gang, selv i disse virustider. De fleste driver på med sitt. Selv så holder jeg meg stort sett hjemme, bortsett fra mine daglige joggeturer og gåturer med Dylan. Det er søndag i dag og her er ett tilbakeblikk på uka som var.

På mandag formiddag satt jeg som vanlig og sjekket diverse nettaviser, da jeg hørte en bil utenfor. Jeg ventet ikke noe besøk men jeg bort til døra for å se hva dette var. En uniformert politibil hadde stoppet utenfor huset. Ut av bilen steg 4 politimenn og en mann kledd i en annen type uniform. Hva har jeg gjort for noe galt nå? Tenkte jeg. Tydeligvis ingenting skulle det vise seg. De hilste bare på meg og forsvant ut i åkeren ved siden av huset. Frua kunne oppklare dette for meg. I enden av denne åkeren ligger det ett skur, dette skuret tilhører naboen vår, den samme naboen som eier åkeren. Natt til mandag var datteren til naboen kommet tilbake fra Bangkok, fordi hun ikke lenger hadde noen jobb. Hun var nå pålagt 14 dagers karantene. Politiet var der for å informere henne om konsekvensene av å bryte karantenen. Mannen som ikke hadde politiuniform var lege og skulle ta en corona test. Frua kunne også opplyse om at landsbyhøvdingen vår hadde sagt ifra over høytaleranlegget i landsbyen om at hun var der og måtte bo i skuret to uker. Familien hennes inkludert datteren bor i huset på den andre siden av åkeren, de setter fram mat og vann men får ikke lov til å gå bort til henne. Joda det blir respektert. Bra!

Taket på skuret kan så vidt skimtes bak i bildet

Min gode venninne Nipaporn var innom oss på onsdag. Hun hadde vært ute på farmen sin og plukket mango. Nå kom hun til oss og forærte oss en liten pose med deilige modne mangoer. Nam nam. Jeg fikk også bekreftet at skolen ikke vil starte før 1.juli. Normalt skulle vi ha startet 15 mai. Konsekvensen av denne skolestarten er at alle ferier i kommende skoleår er inndratt. Ingen ferie i oktober, ingen ferie i forbindelse med nyttår, samt mye kortere sommerferie neste år. Den vil tidligst starte i begynnelsen av april. Dette gjelder alle skoler både offentlige og private. Kan bli mange skoletrøtte elever av dette. Om det blir andre restriksjoner på skolen vet vi ennå ikke. Men noen korpstur til Jomtien i mars neste år blir det nok ikke.

Var en tur på markedet i Bankruat for noen dager siden. Her er det fortsatt febersjekk av alle som vil inn. Jeg bestod testen og fikk slippe inn slik at jeg fikk kjøpt det jeg skulle.

Inngangen til markedet

Nå går april mot slutten og folk rundt her er spente hva som skjer med alle restriksjonene både i hele Thailand og her i Buriram. Guvernøren i Buriram har vært blant de strengeste i Thailand. Vi har hatt forbud mot alkohol siden begynnelsen av april, samt forbud mot alle typer markeder, kjøpesentre har vært stengt (dvs matbutikkene har fått lov til å holde åpent), veldig mye annet har blitt pålagt å holde stengt, noe som har medført store økonomiske tap for mange. I ett skriv som guvernøren har sendt ut blir det åpnet for at markeder og salgsboder kan åpne igjen. Det vil også bli mindre restriksjoner på å reise rundt i Buriram fylke. Alle som har adresse her i Buriram vil nå få ett klistremerke på id kortet sitt. Det er ett merke som forteller at du er corona fri og at du bor i Buriram fylke. Drar man ut av fylket blir dette merket fjernet fra id kortet. Kommer man tilbake til Buriram blir det 14 dager i karantene før man får tilbake klistermerket på id kortet sitt. Slik jeg leste skrivet fra guvernøren skal id kort med klistermerket vises fram på forespørsel. Blir man stoppet uten dette merket skal politiet tilkalles og man må forklare hvorfor og blir deretter satt i karantene eller bortvist fra Buriram. Strengt, men kan det hjelpe oss til å komme tilbake til normalen så ja takk.

I dag tidlig tikket det inn melding på telefonen min, med beskjed om å møte klokken 0830 ved kontrollposten som er satt her i landsbyen, for å få dette merket. Her fikk jeg forklart at alle id kortet skulle sjekkes mot adresselistene i byen før jeg fikk på merket. Landsbyhøvdingen skulle gi beskjed over høyttaleranlegget når alle kortene var klare.

Her blir alle landsbyens id kort sjekket og påført klistremerke hvis alt er i orden

Slik jeg forstår systemet får kun de som har offisiell adresse i byen ett slikt klistremerke. Hvis du lurer? Jeg har alt i orden, så jeg skal nok få merke mitt i løpet av dagen. Nå lurer jeg på hva som skjer hvis det er noen i landsbyen som ikke hører til her. Blir de utvist og sendt dit de faktisk har adresse? Blir de satt i karantene? Noe svar på dette har jeg ikke fått.

I begynnelsen av kommende uke regner vi med at regjeringen gir beskjed om hva som skjer videre her i Thailand. Nedstengingen av bla turistindustrien har fått stor konsekvenser. Her snakker vi om millioner av folk som har mistet levebrødet sitt over natten. Det er mange i de store byene som sulter nå og det har dessverre vært mange selvmord pga dette. Mange organisasjoner deler ut gratis mat men det er nok bare en dråpe i havet. Selv om Thailand skulle velge å åpne for internasjonale turister ganske snart (lite trolig) er dessverre livsgrunnlaget for mange revet vekk. Når folk slutter å reise da dør de som lever av turister, så enkelt og brutalt er det.

Neste oppdatering kan fort komme helt plutselig

VIRUS OG VISUM NYTT

For en uke siden var det totalt kaos på de fleste imigration kontorene rundt i Thailand. Folk som var på ferie og oppdaget at flyet deres var kanselert og at visumet deres i tilegg var i ferd med å gå ut gjorde at folk strømmet til imigration kontorene. Allerede klokken 0500 var det lange køer mange steder. Dette var langt fra bra siden man er oppfordret til å holde avstand. Mange i risikoalder ble stående i slike køer en hel dag. Myndighetene fikk mye krtikk for dette og i slutten av forrige uke kom amnestiet. Alle som haded gyldig opphold i Thailand 26.mars ville automatisk få forlenget dette frem til 30.april. Det samme gjaldt 90 dagers rapport, ingen tregnte å gjøre dette nå i april. Mitt årsvisum måtte forlenges senest 5.mai. Derfor tenkte jeg at jeg fikk prøve å få gjort dette nå i dag. Imigration skal være åpent som vanlig så ett forsøk verdt.

Jeg startet i går 14.april med å finne frem alle papirer samt å reise inn til den lokale copysjappa for å kopiere pass og husbok. Jeg hadde også tenkt til å dra i banken for å få papirene fra dem. Jeg nevnte det med banken for frua og hun sa at det kunne jeg ikke. I fjor hadde hun fått beskjed om at papirene fra banken måtte være skrevet samme dag som visumet skulle fornyes (jeg bruker penger i banken metoden for å få visum). Derfor ble det kun kopi sjappa i går.

Banken åpnet 0830 og 10 minutter etter dette parkerte jeg The White Camel utenfor. Normalt skulle det være stint av biler og bortimot umulig å få parkert, men i dag var det god plass. Frua og Dylan ble nødt til å vente i bilen. Dylan skal i henhold til myndighetens råd ikke være så mye ute blant folk. I bankdøra ble jeg møtt av vakten, han var utstyrt med febermåler. Etter å ha konstantert at jeg ikke hadde feber ble jeg vist inn til en skranke hvor jeg fikk sprit på hendene og spørsmål om hva jeg skulle. Jeg forklarte mitt ærend og fikk utdelt nummerlapp. Kun bankens ansatte som fikk trykke på kølappmaskinen. Jeg var faktisk neste i køen! Halvparten av ventebenkene i banken var borte de treseterne som var igjen hadde alle fått sperret midtsete slik at folk skulle holde avstand. Dette var forresten ikke noe problem i dag, det var kun jeg som ventet på tur. Det satt tre kundebehandlere der som alle hadde kunder, det så ut for meg som om alle disse var i ferd med å åpne konto, noe jeg av erfaring vet at tar lang tid noe det også gjorde. Det gikk 40 minutter før det var min tur.

Alle kundebehandlerne hadde fått plexiglass foran seg i tillegg hadde både kunder og ansatte munnbind. Alt dette gjorde at det ikke var lett å kommunisere med damen bak disken. Men jeg fikk da forklart på en blanding av thai og engelsk at jeg trengte bankstatment for imigration. Dette hadde nok ikke min kundebehandler gjort før. Men å spørre noen av kollegene om hjelp, det gjorde hun ikke. Det gikk lang tid, hun kikket på pc’en sin, kikket på mine bankbøker og kikket på kopiene fra i fjor, som jeg hadde vært lur nok til å ta med. Men omsider var hun klar og jeg fikk statmentet og bankbok tilbake. Her hadde hun gjort feil. Jeg prøvde å forklare henne gjennom munnbind og plexiglass at dette kunne jeg ikke bruke. Hun mumlet noe jeg ikke skjønte. Heldigvis kom vaktmannen bort til oss, jeg vet fra tidligere at han snakker godt engelsk. Så jeg forklarte han hva jeg måtte ha og hvordan det skulle gjøres. Han gikk bak plexiglasset og forklarte damen. De papirene jeg hadde fått ble revet i stykker og de riktige papirene ble produsert. Da jeg omsider var fornøyd var det en time og tyve minutter siden jeg hadde gått inn i banken. Jeg har aldri opplevd så få kunder i banken noen gang og heller aldri brukt så lang tid. Men nå er det ett år til neste gang.

Det var lite trafikk så de drøye 30 kilometerne ut til imigration gikk fort unna. Tydelig at folk tar dette med å holde seg hjemme alvorlig. Bilen ble parkert utenfor Buriram provincial office, hvor imigration holder til. Med to konvolutter med papirer en ryggsekk med mat og bleier til Dylan samt nevnte Dylan på armen gikk vi mot inngangen. Her ble vi møtt av ett kamera som målte hvor varme de besøkende var. Jeg gikk inn med Dylan på armen og alarmen gjomet og det blinket rødt. Hadde jeg plutselig fått feber? Eller var det Dylan? Ingen av delene, det ble rett og slett for mye for dette kameraet når det skulle scanne både Dylan og meg. En hyggelig vakt målte både Dylan og meg og vi fikk på oss hvert vårt klistremerke som viste at vi var sjekket og godkjent. Frua fikk det samme. Dermed var det heisen opp i tredje etage hvor imigration holder til. Ville det være mye folk der?

Da vi kom ut av heisen kunne jeg se at det ikke var noe kø ute i gangen, noe det av og til kan være. Da jeg kom så nære at jeg kunne se inn så kunne jeg konstantere at det ikke var noen der, bortsett fra dem som jobbet der. Herlig!

I alle de årene jeg har brukt imigration i Buriram har jeg alltid hatt den samme offiseren, slik ble det nå også. Om han ikke kjente igjen meg så kjente han igjen sin egen signatur på samtlige visa stempler i passet mitt. Mens jeg fylte ut ett par skjemaer, så offiseren gjennom mine medbrakte papirer. Han hadde intet å bemerke så da jeg hadde signert det siste dokumentet hadde han alt stemplet inn 5.mai 2021 i passet og skrevet ut kvittering. Jeg betalte mine 1900 Bath og 10 minutter etter at jeg gikk inn døra kunne jeg vandre ut med forlenget visum i ett år til. Ny rekord. Aldri så galt at det ikke er gått for noe.

Så kan jeg bli her ett år til

Virus situasjonen her i Thailand er nå som følger pr 15/4:

  • Smittede 2643
  • Nye siste døgn 30
  • I Buriram er det fortsatt 12 smittedet
  • Antall døde 43

Ikke tvil om at tiltakene her i Thailand virker. Grensene vil være stengt foreløpig fram til 30.april for innreise. Så kunne jeg selvsagt skrive om rykter som går både om det ene og det andre, men det skal jeg ikke. Mine kilder er de offisielle og jeg holder meg til dem.

Jeg burde selvsagt ha bilder både fra banken ig imigration i dagens innlegg, men slik ble det ikke. I banken spurte jeg om å få ta bildet, men ble høflig avvist. Sikkerhet kanskje? På imigration hadde jeg for mye å holde styr på så det ble rett og slett glemt. Bare å beklage.

Neste oppdatering kommer så fort det er noe nytt å melde.

I DISSE VIRUSTIDER

En lite oppdatering fra rismarkene.

fra songkran for noen år siden

Det er første påskedag og i morgen skulle egentlig songkran ha startet. Songkran som er Thailands nyttår er i år avlyst. Dvs all feiring er avlyst og egentlig forbudt. Alle barna som hadde gledet seg til vannkrig og mye moro, må klare seg uten. Alle voksne som hadde gledet seg til noen dager fri fra jobb for å besøke familien og feste må klare seg uten. Dylan som ikke har sett sin mor siden 30 desember for nok ikke se sin mor på lenge. Mange av elevene mine som ikke har sett sine foreldre siden forrige songkran må klare seg uten sine foreldre kanskje ett år til. For å være helt sikre på at ingen skal finne på noe festing, så er nå alt alkoholsalg forbudt i det meste av Thailand. Tenk om Erna & co hadde lagt ned forbud mot jul og nyttårsfeiring og for å være helt sikre på at det ikke ble noe feiring hadde fjernet alle fridagene og stengt alkoholsalget over hele Norge i Desember. Det er faktisk sånn det føles for mange her i Thailand nå. For de av Thaiene som fortsatt har jobb får ikke fridagene heller. Her er fridagene i forbindelse med songkran strøket. Mens dere i Norge ikke fikk reise på hytta nå i påsken. Ja jeg føler med dere.

De strenge tiltakene her i Thailand virker. Pr i dag den 12/4 er det 2551 registrerte smittede. Økningen fra i går til i dag er 33 nye tilfeller. Antall døde er nå 38. Her i Buriram distriktet som jeg bor er det totalt 12 registrerte tilfeller. Så ekspertene i Norge får bare le av bruken av munnbind og feberscanning både langs veien og før man slipper inn i butikkene. En ting til: Karantene her betyr at du må være på ett bevoktet sted helt til karantene tiden er ute. Altså folk i karantene kan ikke gå i butikk eller være sammen med familien. Strengt, men det virker

Får bare håpe at tiltaken virker så bra at de som for tiden står uten inntekt og jobb, kan komme tilbake i jobb før de mister både bil og hjem.

Fortsatt god påske

COWID 19 OPPDATERING

Tenkte jeg skulle oppdatere litt oftere enn det jeg pleier. Sikkert mange av dere i steinrøysa som er nysgjerrige på hvordan det går her i smilets land. I de årene jeg har bodd her har jeg opplevd militærkupp som medførte portforbud samt kongens død noe som også medførte diverse restriksjoner. Så vi er ikke uvant med ekstraordinære tiltak her.

I morgen blir det ferske brød.

Her i Buriram har vi nå hvert gjennom den første tørrlagte helgen etter at alt salg av alkohol ble stoppet på torsdag. Forbud mot salg av alkohol har vi ellers flere ganger i året i forbindelse med diverse helligdager, men en hel måned i strekk, det er første gang for meg. Som oftest blir ikke slike forbud tatt så veldig alvorlig her på bygda. Vår lokale kjøpmann selger stort alkohol uansett, bare litt mer diskre når det egentlig ikke er lov. Men denne gangen tas det alvorlig også blant småbutikkene her på bygda. Ølkjølerne er tomme for øl og cola og vann har tatt over plassen.

Portforbudet som her hos oss, det er lokale forskjeller, gjelder fra 2200 – 0400 merker vi ikke så mye til i min hustand. Vi er normalt ikke ute på den tida uansett. De som merker dte her på bygda er lokalbutikkene våre. Pga portforbudet så er nattmarkedet, hvor disse kjøpmenne hndler inn, stengt. Så på Steinsfjorn, min lokale butikk/kro, er det slutt på matservering, også take away. Rett og slett fordi de ikke får tak i råvarer. Utvalget av ferske grønnsaker og annet er også dårlig pga dette. Vi får se om vår lokale kjøpmann ikke finner en annen måte å fylle butikken på.

Jeg var en tur inne i Bankruat tidligere i dag. Jeg er tom for brød så da må jeg bake i morgen. Skal man bake må man ha mel. Samtidig gikk jeg også en tur innom markedet for å kjøpe litt grønnsaker. Hele markedet i Bankruat er nå stengt av med sperrebånd og det står vakter og passer på at folk kun går inn den «riktige» veien. Den «riktige» veien er gjennom en portal hvor man får målt om man har feber samt spritet hendene. Etter dette kan man velge å gå gjennom en slags dusj. Jeg var nysgjerrig så jeg valgte dusjen. Dermed ble jeg dusjet med noe som luktet som klorvann. Det var ikke sånn at man ble våt, det var vel mer en forstøver enn en dusj. Hvem vet kanskje det hjelper. Jeg fikk kjøpt det jeg skulle ha og kjørte hjem igjen. Vel hjemme ble hendene vasket i sprit og munnbindet tatt av.

Det går mye rykter her i Thailand både om antall smittede og nye tiltak fra myndighetene. Ett rykte er at det planlegges 24 timers portforbud, dette ble i dag avvist av statsministeren. Ett annet rykte er at tallet på smittede og syke/døde er mye høyere enn de offisielle tallene. At det kan være flere smittede enn det som kommer fram på de daglige oppdateringene er sikkert riktig, men sånn er det vel i alle land. Men at de lyver om antall døde og personer på sykehus, nei det tror jeg ikke. Så jeg velger å forholde meg til de offisielle tallene. Så skal man også huske at man bor i ett land med litt andre regler enn Norge. I forbindelse med unntakstilstanden er det straffbart å spre falske rykter enten det er muntlig eller via sosiale medier. Joda det finnes folk fra myndighetene som også leser «Norske» Facebokgrupper. Så hver forsiktig med å spre rykter.

Dagens situasjon her i Thailand når det gjelder Cowid10 er som følger:

  • 2220 smittede, noe som er en økning på 51 fra i går
  • 26 døde som er en økning på 3 fra i går

Når man vet at Thailand har mer enn 70 millioner innbyggere, ja da er disse tallene lave. Nå er det bare å krysse fingrene for at de forblir lave.

Oppdater når det er noe nytt å melde.

VIRUSNYTT FRA RISMARKENE

I disse tider bruker jeg munnbind

Nå har vi hatt en drøy uke med unntakstilstand her i Thailand. Vi merker nå at det er strammet inn på mye, men verden går rundt for det. Min lille husstand som for tiden består av frua, Dyland og meg selv klarer oss bra. Men jeg vet at mange andre her sliter nå. Her er det ikke noe nav å gå til. Her er det ofte slik at enten så har du jobb eller så har du ikke. Noen arbeidsgivere har gitt sine ansatte litt lønn selv om de for tiden ikke jobber mens andre arbeidsgivere ikke har muligheten til å gjøre dette. Spesielt hardt rammer er de som lever av turister. Ingen turister ingen inntekt ingen inntekt ikke noe sted og bo ingen mat. Nå er også det meste av busser, fly og tog som går mellom de forskjellige distriktene her i Thailand også stengt ned, slik at disse arbeidsløse, som ofte kommer fra ett annet sted i Thailand heller ikke har mulighet til å reise hjem til familien sin. Så til alle dere i Norge: Jeg skjønner at det kan være slitsomt med hjemmekontor og barn som ikke får gå på skole og barnehage, eller hvor trist det er å være permitert/arbeidsløs. Men dere sulter ikke ihjel. De fleste av dere vil også være tilbake i jobb når dette er over. Her derimot, det tør jeg nesten ikke tenke på.

Her på rismarkene er det rolige dager. Min siste sykkeltur hadde jeg onsdag for en uke siden. Ikke fordi det er forbudt å sykle, nei snarere fordi jeg ikke vil provosere noen med å ferdes rundt svett og andpusten mellom de forskjellige landsbyene her ute. I stedet for sykling blir det løping, en times tur på sånn 9 – 9,5 km. Var det kort distanse på en time sier du? Mulig det men selv på morningene er temperaturen over 30, så det er jaggu tungt nok. For å vise hensyn løper jeg bare rundt «Steinsfjorn». Litt kjedelig med runde etter runde der, men møter stort sett ingen så dette er en trygg smitterute. Jeg prøvde forøvrig å løpe med munnbind for noen dager siden. Det var ikke noe særlig. Det ble jævlig tungt å puste så etter ett par kilometer vippet jeg munnbindet ned på haka. Tanken var å putte det over nese og munn i god tid før jeg eventuelt møtte noen. Det ble noen runder med munnbindet på haka. Det var godt og varmt og svetten rant. I den andre enden av veien kommer en person syklende i mot meg. Ca 100 meter før vi møtes drar jeg munnbindet tilbake over munn og nese. Jeg er selvsagt andpusten. Første åndedrag med munnbindet tilbake på plass kommer jeg aldri til å glemme. Jeg holder på å bli kvalt av min egne svette. Munnbindet som har hengt rundt haka hadde selvsagt sugd opp masse svette, noe jeg ikke oppdaget. Så når jeg suger inn luft kommer det nesten ingen luft men i stedet salt svette som fyller munne. Fysj, det smakte ikke godt. Etter dette har jeg fortsatt med meg munnbind. Men nå har jeg det i handa og holder det foran nese og munn hvis jeg møter noen. Det virker helt fint for meg. Nå hører jeg dere som leser dette tenker høyt: Bare tull med munnbind når han gjør det på den måten, det kan jo gjøre ting verre. Joda. Mulig det. Men nå bruker jeg munnbindet mest fordi det er sånn det skal være her. Jeg skal ikke være den som skiller meg ut. Når man er i Roma så gjør man som de gjør i Roma.

Det er fint ved Steinsfjorn

På tirsdag ble det en tur til nabobyen Prakonchai for å handle litt. Vi dro avgårde med The White Camel alle tre. Jeg la merke til at ved alle de små landsbyene vi kjørte gjennom var det satt opp kontrollposter bemannet med sivilforsvaret (kaller dem det). På vår vei til Prakonchai og Tesco Lotus ble vi ikke stoppet. Vel framme på kjøpesenteret var det på med munnbind. Ved inngangen til senteret ble alle febersjekket og man måtte vaske hendene i sprit. Dylan ble nektet adgang, ikke fordi han hadde feber, men fordi myndighetene har i Thailand har anbefalt at personer under 5 år og personer over 70 skal holde seg hjemme. Dermed måtte frua og Dylan vente i bilen mens jeg gikk på shopping alene. Der sparte jeg litt penger også.

På veien tilbake fra Prakonchai ble vi stoppet 2 ganger. Begge gangene ble temperaturen på alle i bilen sjekket, samt at vi måtte strekke ut hendene for å få på sprit. Første gang jeg har blitt stoppet i kontroll og blitt påtvunget sprit. Vi slapp greit gjennom alle sjekkpunkter og kom trygt hjem. Dette er forøvrig en slik handletur vi tar hver uke. Da fyller vi opp med mat og vann slik at vi har til en drøy uke. Jeg kjøpte litt ekstra denne gangen, men ikke så mye at noen kunne ta meg for hamstring. Hamstring av mat, vann og medisiner er forøvrig straffbart her i Thailand.

På torsdag ble det strammet inn ytterligere her på rismarkene.

  • Det er nå portforbud fra 22:00 til 04:00.
  • Det er forbudt å kjøpe å selge alkohol døgnet rundt, gjelder kun i Buriram fylke og frem til 30/4
  • Alle religiøse forsamlinger er forbudt. Dog er det gitt ett unntak for begravelser
  • Alle restauranter må holde stengt. Det er lov med takeaway
  • Hvis man kommer utenfra og vil inn til Buriram vil man få 2 uker i karantene.

Foreløpig er det ikke registrert så mange smittede her i Thailand, men mørketallene kan være store. Så vi tar våre forholdsregler og holder oss mest mulig hjemme. Det er nå over 2 uker siden vi møttes på kontoret inne i Bankruat og forrige fredag var siste gang vi møttes på Steinsfjorn. Så klart jeg savner det sosiale. Men vi får hold ut og satse på at det ordner seg sånn etterhvert.

God Hælj