TAKK FOR DET GAMLE

Så er det bare timer igjen av 2022, nærmere bestemt 11 timer og 49 minutter når dette skrives. Jeg skal ikke komme med noen oppsummering i dette innlegget. Hvis du vil ha det så kan du jo bare lese alle innleggene fra 2022.

For det nye året er følgende planer lagt så langt. I januar blir det tur til Kho Chang, en tur jeg i utgangspunktet hadde tenkt å ta på 2 hjul. Men min kjære stedatter Noon og mitt bonusbarnebarn Dylan skal få bli med, så da blir det bil. Jeg må være tilbake innen 11/1 for at vi skal rekke ett par korpsøvelser før vi antagelig skal spille på barnas dag lørdag 14/1. 16/1 er det stor fest for alle lærere i Prakonchai distrikt, noe jeg virkelig gleder meg til. Jeg har også mottatt en forespørsel fra en annen skole om hjelp til å starte korps, noe jeg selvsagt har sagt ja til. Joda januar skal bli hektisk.

I skoleferien som er i april og deler av mai blir det ikke lang mc tur i år. I stedet planlegges det en tur til Danmark og Norge. Ingenting er spikret ennå. Jeg vil se an både priser og verdensituasjonen før jeg reiser. Men når dette skrives er til 90% sikker på at det blir tur.

I juni fyller korpset 10 år. Tiden går jammen fort. Vi har hatt en utrolig utvikling på disse 10 årene. Fra å være et band med trommer 3 trompeter og 5 melodica har vi i dag nok instrumenter slik at alle elevene som har lyst til å spille kan få være med. En stor takk rettes til dere som har støttet oss gjennom disse 10 årene med penger, instrumenter og ikke minst en takk til dere som har brukt bagasjekvoten på korpsinstrumenter. Jeg hadde ikke klart dette alene.

En av de første øvelsene. Vi hadde ikke nok instrumenter så jeg måtte bruke fantasien

Jeg har mange ideer om hvordan 10 årsjubileet skal feires. Jeg har satt Nipaporn i gang med å prøve å oppspore gamle musikanter. Det hadde vært så gøy å laget ett jubileumskorps med tidligere musikanter. Jubileumskonsert skal det bli i løpet av neste skoleår. Tid og sted får jeg komme tilbake til. Jubileumstur må vi også få til i april/mai 2024 tenker jeg. Tenk om vi hadde hatt penger slik at vi kunne spilt i Norge på 17.mai. Så hvis noen som eier ett flyselskap og ett hotell leser dette, ta kontakt. Ett mer realistisk valg er vel Pattaya og Sjømannskirken, vi får se hva jeg får til.

Så kjære leser spre ordet og linken til bloggen min.

Ønsker dere alle ett RIKITG GODT NYTT ÅR

JULAFTEN 2022

Når dette skrives er det blitt 1.juledag eller som det heter her i Thailand 25/12. Selv om de store kjøpesenterene prøver å dytte både juletrær og nisser på thaiene så feires det ikke noe jul her. Unntaket er oss innvandrere. I våre miljøer er det både julemiddager, gaver og juletrær. Dette er noe skolekorpset har dratt nytte av i mange år. Åttende gangen i år faktisk.

Vi har holdt på med julemusikk siden august og på de siste øvelsene har det vært tilnærmet så perfekt der er mulig å få det med musikanter i alderen 9 til 12 år som har spilt fra 3 måneder til 3 år. Så på vår ekstraøvelse lille julaften var det mange fornøyde musikanter som gledet seg til å fremføre musikken for ett stort publikum dagen etter. Det ble mange high five på meg da de gikk hjem. Vi hadde avtalt å møtes klokka 17 på julaften for å kjøre inn til Bankruat. Noen av de yngste fortalte meg at de skulle være klare ved 15 tiden fordi de gledet seg så mye. Ikke bare til spillingen men det å gå på restaurant etterpå, noe som også er en tradisjon. Selv var jeg også meget fornøyd med musikantene og gledet meg til å vise publikum hva vi hadde fått til.

Da jeg etter endt øvelse gikk til bilen ble jeg vinket inn på rektors kontor. Rektor, Nipaporn og to andre lærere satt der og de var veldig alvorlige i ansiktene. Jeg skjønte at det var noe galt. Rektor viste meg ett skriv fra øverste skole sjef i Prakonchai distrikt. Det hadde kommet på mail akkurat nå. Der stod det kort fortalt at skolen måtte avlyse alle aktiviteter som inkluderte musikk og fest. Jeg ble visket i øret at dette var for å vise respekt for kongens eldste datter som hadde fått hjerteinfarkt og hjerneslag. Det var en trykket stemning på kontoret. Jeg tenkte på mine elever som ikke skulle få vise frem hav de kunne, jeg tenkte også på korpsets økonomi siden julespillinga pleier å innbringe penger slik at vi kan vedlikeholde instrumentene samt supplere når vi trenger nye. Jeg tok ordet og sa at vi fikk bøye oss for de høye herrene i skolestyret og at vi fikk nøye oss med å ta med musikantene ut for å spise. Jeg nevnte også dette med pengene. Så sa rektor at dette foregikk egentlig ikke i skolens regi og vi skulle ikke spille på skolen. Hvis vi droppet trommer og sto inne på resorten så kunne vi spille. Synd for trommegutta men nedre enn ingenting tenkte jeg. Nipaporn visket til meg. Rektor er redd for å komme i trøbbel med sjefene sine. Jeg foreslo at vi kunne bruke 2 trommer en stortromme og en skarptromme. Etter en kort tenkepause sa rektor ja. Jeg ønsket henne god jul og reiste hjem.

Seinere på kvelden kom det melding fra Nipaporn: Rektor hadde ringt henne og sagt hun var så lei seg på musikantenes vegne, så hvis det var greit for meg og Nipaporn kunne vi spille med alt vi hadde, så fikk hun heller ta støyten hvis det ble noe bråk av det. Skikkelig flott gjort hun satte jobben sin på spill for at vi skulle få spille.

Jeg kom på skolen 1630 alle musikantene var allerede på plass på tross av at oppmøte var 1700. Her snakker vi ivrige barn som gledet seg. Etter en stund kom også Nipaporn og Kaew med hver sin bil. Instrumenter og musikanter ble lastet opp og vi kjørte de 7 kilometerne inn til Bankruat.

1730 som planlagt sto vi klare med fullt band inne på resorten. Jingle Bell vårt åpningsnummer satt som ei kule, publikum klappet takten og filmet. Neste låt Welcome to Buriram låt bar som den alltid gjør. Det gikk slag i slag med Winter Wonderland, White Christmas, When the saints og Rock Around the clock som avslutning. Hatten som ble brukt til å samle inn penger så ganske velfylt ut. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt siden vi egentlig spilte «ulovlig» så skulle vi kun spille på resorten og ikke på sportsbaren. På resorten sto vi innenfor gjerdet, mens på sportsbaren måtet vi stå på fortauet. Nipaporn mente at det var bare å spille der også. Dermed ble det en liten konsert på sportsbaren også. Totalt samlet vi inn nesten 6000 thb.

Kvelden ble avsluttet med mookata til musikanter og lærere, min julegave til mine elever. Jeg var hjemme 2030 mett godt fornøyd. Dermed var julen over for i år.

HUA HIN TIL PATTAYA PÅ MC

Dette ble rett og slett mc turen fra helvete. I utgangspunktet hadde vi tenkt å kjøre langs med kysten men sånn ble det ikke

Ingen av oss hadde lyst til å kjøre motorsykkel i Bangkok så derfor fant vi en, på kartet, fin rute. Den ville ta oss langs med kysten og inkludere en liten fergetur. Vi gledet oss. Det var bare en hake ved det hele. Dere som har lest de andre innleggene fra denne turen har fått med dere at det var mye flom i Thailand da vi hadde denne turen. Vi sjekket Google live maps og det viste seg at det ikke var mulig å kjøre den planlagte ruta. Danny som hadde reist fra Hua Hin etter en natt for å besøke noen venner i Bangkok kunne også opplyse at den veien han hadde kjørt medførte at sykkelen hans «druknet» pga mye vann på ruta. Etter en time med tørking fikk han start på den igjen og kom seg videre. Vår eneste mulighet ble motorvei.

Klokka var rundt 0800 da vi forlot hotellet i Hua Hin. Ut av byen gikk det greit og vi var snart ute på motorveien. Fartsgrensen var 120 km/t og vi lå mellom 120 og 130 milene gikk fort unna inn mot Bangkok. Flere steder var vannet nesten opp til veien men vi hadde tørr asfalt hele veien. Inn mot Bangkok ble trafikken mye tettere og farten sank merkbart. Jeg kjørte først med ett øye på telefonen med kart samtidig som jeg fulgte med på trafikken, slitsomt. Det var mye høye hus og broer der vi kjørte noe som medførte at telefonen innimellom mistet gps signalet. Nå hadde vi veier med 6 – 8 filer og det var om å gjøre å velge riktig fil, slett ikke lett. Plutselig var vi på en vei vi ikke hadde lov til å kjøre motorsykkel. Ringveien! Detter er en vei som går på bro over deler av Bangkok ingen mulighet til å snu det sto også skilt at mc’er kunne risikere inntil 20 tusen i bot for å kjøre der. Ved første avkjøring svingte vi av. Her var det bomstasjon og politi som vinket oss til siden. Jeg forklarte at vi hadde kjørt feil og at vi var turister som ikke hadde bedre vett. Unnskyldningen ble godtatt og vi fikk kjøre videre uten bot.

Nede på bakken var det tett trafikk vi stoppet slik at telefonen kunne finne ny rute til oss, noe den klarte relativt kjapt. Det var varmt mye eksos og kø samt andre lokale scootere og små mc som presset seg fram. Svetten rant under jakka. Det tok oss rundt to timer å komme ut av Bangkok helvete. Jeg har kjørt bil i Bangkok noen ganger og må jeg kan jeg sikkert gjøre det igjen. Men mc? Ikke faen. Aldri mer.

Omsider var vi ute på landeveien igjen med kurs mot Pattaya de siste 10 milene var det også tett trafikk men det var ingen kø og trafikken gikk i rundt 80. Etter vår opplevelse i Bangkok var trafikken inn i Pattaya og til hotellet bare barnematen. Det var to øltørste og slitne mc førere som ved 16 tiden parkerte utenfor hotellet. Den opprinnelige ruta som dere ser på bildet ble mye lenger. 400km og rundt 8 timer inkludert noen små stopp. Aldri mer mc i nærheten av Bangok!

Den plangalte ruta. Siden vi kjørte feil og gps signalet ble borte havnet vi langt inne i Bangokok

Det ble ikke tatt noen bilder på den turen, vi hadde mer enn nok med å komme fram før det ble mørkt.

Etter 8 timer på motorsykkel smakte denne ekstra godt

HUA HIN FLOTT MEN DYRT

Hua Hin ett sted jeg ikke hadde vært på over 10 år. Jeg husket byen som en hyggelig men dyr by. Ville den fortsatt være hyggelig og hadde den blitt noe billigere? Nå hadde vi 3 netter på å finne ut av dette.

Etter å ha tatt en dusj var det tid for å utforske byens underholdningsstrøk, dvs hva kunne byen by på av barer og restauranter. Etter mange timer på motorsykkel var både reisefølget og jeg tørste, så pri nummer en var kaldt øl. Vi fant byens bargate og slik som det sømmer seg i en bargate her i Thailand lå stedene tett i tett. Siden vi ville ha øl og litt rolig atmosfære gikk vi til vi fant ett sted uten musikk. Vi satte oss ned og øl ble bestilt. Tre kalde flasker med Chang kom på bordet, til den nette pris av 100thb for stykket, altså en pris på rundt 30 kr flaska. Ola og jeg som er fra Norge syntes dette var dyrt, vår Belgiske venn Danny syntes det var veeldig dyrt. Ølet var kaldt og vi drakk det opp relativt raskt. Vi ble enige om å gå inn i en av sidegatene og prøve en bar der, vi regnet med at det sikkert var billigere. Som sagt så gjort. Samme pris. En av damene som jobber der kunne fortelle at 100thb var prisen på de fleste steder. Noen happy hour hadde de ikke som hun visste om. Hun la til at de stedene som hadde livemusikk om kvelden skrudde opp prisene når musikken startet. Jeg tenkte på mitt lokale sted i Bankruat, der koster en stor pils 85thb, her var det altså 100thb for en liten. Konklusjon: Hua Hin har ett rikholdig natteliv med mange flotte barer. Men det er dyrt, mye dyrere enn feks Pattaya. Min kamerat Jan som har hatt hus i Hua Hin mer enn 10 år fortalte meg at han går sjeldent ute for å spise og drikke, derfor plager ikke det høye prisnivået han. Men for oss tilreisende var det for dyrt i mine øyne. Karakter nattelivet 3

Nå har jeg tatt for meg drikke. Hvordan var det med mat? Var den like dyr? Svaret er tja. I alle byer finnes det både billige og dyre restauranter, slik er det også i Hua Hin. Vi fant bla en restaurant med fransk meny, vi kikket på menyen som var utstilt utenfor restauranten men fant ut at dette var skikkelig dyrt. Vi gikk videre og fant tilslutt ett sted hvor prisene var, i våre øyne, nesten normale. Siam Food club, maten var helt grei men heller ikke mer. Karakter 3. De restaurantene jeg besøkte de andre dagene av oppholdet hadde grei mat og stivere priser enn jeg er vant til.

Hotellet har jeg allerede skrevet litt om. For de av dere som lurer het det City Beach resort. Vi hadde bare bestilt for en natt i første omgang. Siden vi skulle være i Hua Hin tre netter sjekket vi i resepsjonen om det var mulig å beholde rommene våre to netter til. Svaret var at nei det kunne vi ikke, men vi kunne få dyrere rom enn dem vi hadde. Etter å ha hørt prisen takket vi nei og gikk for å finne ett annet hotell. City Beach resort, karakter 2.

På skrå over gaten lå det ett mindre hotell Ban Butsarin hotel. Joda de hadde ledige rom prisen var godt innenfor vårt budsjett og rommene var skikkelig fine og originale. Bagasje og motorsykler ble flyttet til vårt nye hjem. Vi var kjempefornøyde både med rommene og service her. Dette hotellet kan jeg anbefale på det varmeste. Karakter 5.

Alle rommene var forskjellig innredet. Mitt het Japan

Man kan ikke ha vært i Hua Hin uten å tilbrakt en dag på stranden. I følge kameraten Jan er det mange strender rundt Hua Hin, jeg valgte den som var i gangavstand fra byen. Jeg badet ikke men vannet så ok ut. Jeg tok av skoene og gikk en lang tur i vannkanten. I følge smartklokka mi gikk 7,5 km den dagen hvorav minst halvparten var på stranda. På vei tilbake til hotellet satte jeg med i en strandstol bestilte en kald øl og bare nøt utsikt og lukten av hav. Stranda i Hua Hin karakter 5.

Etter en lang gåtur smakte denne veldig godt

Hua Hin er en turistby med til Thailand og være ganske høye priser på mat, drikke og hoteller. Liker du strandliv og det å gå lange turer i vannkanten ja da kan jeg anbefale Hua Hin. Hvis ikke strandlivet er din greie, finnes det ange steder som er både bedre og billigere. Dette var min erfaring andre vil helt sikkert ha en annen oppfatning av stedet. Totalen for Hua Hin en svak 3.

Neste innlegg tar jeg for meg mc turen fra Hua Hin til Pattaya

MC TUR BANKRUAT – ANG THONG- HUA HIN – PATTAYA

Her er del 2 av denne turen.

Etter en natt i Ang Thong skulle turen gå videre. Fra Ang Thong til Hua Hin var rura vår 358 km. Som alltid minst mulig hovedvei og mest mulig sideveier. Thailand har en mye tettere og farligere trafikk enn Norge. Men på våre utvalgte sideveier er vi stort sette alene noe som er helt greit bortsett far de gangene noe uforsett oppstår.

Vi kom oss avgårde ved 8 tiden som avtalt kvelden i forveien. Hotellet hadde faktisk litt morgenmat, jeg velger å ikke kalle det frokost siden utvalget var begrenset til ristet loff med syltetøy samt kaffe og kaldt vann. Så litt i magen hadde vi. Ang Thong hadde som alle steder i hele verden rushtrafikk. Vi manøvrerte mellom biler trailere og busser og etter en drøy halvtime var vi på landeveien. Det var en fin morgen sol og passe varmt. Kilometerne tikket unna og etter en times tid og 60 km var det tid for kaffe. Når jeg er på mc tur har jeg fått sansen for cafelatte is. Leskende oppkvikkende fetende og godt. Det ble en slik.

Da kaffen var vel fortært bar det videre. Danny først så fulgte Ola mens jeg liker å ligge bak. I en sving i ett kryss syntes jeg bakhjulet mitt slapp litt. Må ha vært noe oljesøl tenkte jeg. Etter en km begynte bakdelen på sykkelen å svømme, jeg hadde mine mistanker, jeg slakket av og oppdaget at bakdekket var flatt. Selvsagt mens vi befant oss mitt i ingenting. Jeg stoppet for å se hvordan dekket så ut. Dekket virket helt, ventilen derimot var knekt, ikke noe rart at lufta ble borte. Gummiventilen var knekt av helt inntil felgen.

Reisefølget hadde smått omsen oppdaget at jeg ikke lenger lå bak og kom kjørende for å se hva som var skjedd. Nei de hadde ikke sett noe verksted rett borte i veien. Det var uansett ikke annet å gjøre enn å lene seg godt fram slik at mest mulig tyngde kom foran på sykkelen og så kjøre videre på 2 gear.

Etter ett par kilometer, som for meg føltes som minst 10, dukket det opp ett mc verksted i horisonten. Dette kunne være redningen, tenkte jeg. Veldig ofte så har ikke disse verkstedene utstyr til å kunne fikse store sykler. Heller ikke disse gutta hadde utstyr, men de hadde en ny ventil og de klarte å skru av bakhjulet. Ola og jeg sto på dekket for at mekanikeren skulle få skrudd i ny ventil. Vi klarte det. Etter 15 minutter var hjulet tilbake på sykkelen og potte tett. At det var potet tett så jeg men mine egne øyna da kastet dekk og felg ut i den lokale bekken for å sjekke. Dermed back on the road again.

Turen gikk videre med rismarker dekket av vann på begge sider av veien. Noen ganger måtte vi vade der hvor vannet gikk over veien. Mine mc støvler er ikke vanntette så her ble jeg våt på beina ganske raskt. Så var det stopp. Foran oss forsvant veien ut i vannet. Det så ut som den kom opp igjen noen hundre meter unna. Etter en kort rådslagning feiget vi ut og ba Calimoto finne en annen vei. Vår nye rute var noen mil lenger og her var det også flere steder hvor vi hadde vann langt opp på felgene men bare noen meter av gangen.

Lunchen ble inntatt på en 7 – 11 og det ble det vanlige. Skinketoast varmet i mikro og en flaske vann. Til gjengjeld var det nå bare 2 timers kjøring til Hua Hin og hotellet. Etter lunchen ble syklene tanket opp og vi var klare for siste etappe.

De siste to timene av denne turen gikk på herlige mc veier. Det var god asfalt lite trafikk og veien gikk opp og ned dalsider med lange flotte svinger. På slutten hadde vi også utsikt over havet mens vi kjørte. Nesten som å kjøre i Norge. Hua Hin kunne by på rushtrafikk da vi tok oss in i byen. Det var varmt og det å kjøre i kø i varmen det er ikke gøy. Du står på rødt lys og kjenner svetten renner nedover ryggen. Jet var helt våt i trusa da vi endelig svingte inn på City Beach hotell. Danny hadde forhåndssjekket prisene og mente at ett rom vill koste ca 800 bath. Å nei, 1200 bath skulle de ha. Vi protesterte og viste fram prisen i appen. Damen ristet på hodet. Vi tok med oss bagasjen og gikk ut så bestilte vi rom via Booking com og vips så hadde spart nesten 4oo bath pr person. Damen i resepsjonen sa ingenting vi fikk våre nøkler og gikk på rommet for å dusje.

Hvordan var Hua Hin? Det komme ri neste innlegg