DET ER TORSDAG

En helt vanlig torsdag i dag i mitt nye liv som aleneforsørger

Klokka er rundt 7:30 og det er en vanlig hverdagsmorgen her hos oss. Vi var som vanlig opp ved 06 tiden Dylan og meg. Etter en frokost som bestod av cornflakes for Dylan og havregryn til meg sitter nå Dylan og ser på You Tube mens jeg sitter her og trykker på tastaturet. Min hushjelp/nanny har kjørt sin datter på skolen og snart er det min tur til å kjøre Dylan. Det er en drøy kilometer å gå dit så litt for langt for små bein det er også noen hunder langs med veien som passer på sitt revir så derfor blir det scooter til skolen. Joda vi bruker hjelm og vi kjører sakte.

Når Dylan er vel plassert på skolen blir det endelig tid for litt alenetid for meg. Siden hushjelpen/nannyen og hennes datter bor hos meg blir det ikke noe alenetid i heimen. Derfor 90 minutter sykling i varmen. Det hjelper både på ett slitent hode og den fysiske formen. Vel hjemme får jeg ta med hushjelpen på litt matshopping. Da går turen til ett lokalt kjøttmarked hvor vi får handle inn mat for noen dager. Hjemme igjen er det plutselig tid for meg til å dra på skolen for å undervise litt musikk. Joda jeg prøver å holde korpset i gang selv om det for tiden skorter litt på energien.

Hushjelpen/nanny vil hente Dylan på skolen så når jeg kommer hjem er alle samlet i heimen og det blir middag og tidlig sengetid. Dylan er livredd for at jeg skal bli borte for han, så sove i sengen skjer kun hvis jeg legger meg samtidig. Nei han merker det hvis jeg står opp igjen og da blir han fortvilet og hylskriker. Sene kvelder er det for tiden slutt på.

Nå er det tid for å kjøre gutten på skolen.

Klar for skolen

ALENE (BESTE)FAR

Overskriften på innlegget er en forklaring på hvorfor det har vært stille her en lang stund. Etter å ha kommet hjem fra den tidligere omtalte langturen. Endret plutselig hele min tilværelse seg. Den tidligere omtalte langturen kan fort ha blitt den siste på flere år. Neida det har ikke noe min med helse og gjøre den er heldigvis ganske bra. Det kom en liten gutt inn i bildet.

Som de av dere som har fulgt bloggen kanskje husker så har min stedatter en sønn. Dylan. De bodde hos meg nesten ett år etter skilsmissen før de flyttet for å bo hos stedatterens far. Han er dessverre ganske tørst og kan til tider bli voldelig har jeg blitt fortalt nå i ettertid. Dette medførte at Dylan og hans mor stadig kom flyktende tilbake til meg. En gang midt på natten og stedatteren hadde bla ett blått øye. Så bodde de hos meg noen uker eller måneder før de flyttet til stedatterens bestemor hvor stedatter skulle hjelpe til på fruktfarmen mm. Dette fungerte nok også dårlig for min stedatter. Hennes bestemor forlangte at hun skulle komme seg opp om morgenen og jobbe. Samt at sønnen, Dylan, skulle begynne i barnehage.

For å gjøre en lang historie kort så endte det hele med at stedatter «dumpet» sønnen hos meg og sa jeg måtte passe på han noen dager mens hun dro for å starte i ny jobb og finne ett sted for dem å bo.

Dette var i begynnelsen av mai. Dylan er fortsatt hos meg. Han er blitt en rolig og flink gutt som nå har fylt 4 år og går i førskole. Moren hans hører jeg ikke noe fra, men jeg vet sånn ca hvor i Thailand hun er, men hun gir dessverre blanke faen i sønnen sin.

Dylan har pr i dag bare meg. Vi gutta skal nok klare oss. Joda det skal bli litt blogging om Dylan og meg. Ikke så ofte men litt skal dere få vite