MANDAG NYE MULIGHETER

Det er mandag morgen. Dylan er kjørt til skolen en time tidligere enn vanlig. De skal nemlig på tur med buss til Buriram. Det blir guttens første tur med buss.

Jeg har trillet fram sykkelen og tenkt å ta min faste runde på 41km. Siden været akkurat nå ser litt truende ut avventer jeg litt før avgang. Sykkelen min fyller 4 år i disse dager og har passert 42 000 km. Helt sant faktisk siden hver eneste tur er logget i min treningsapp. Sykkelen synger nå på siste verset og min faste mekaniker har sagt at det er ikke noe mer å koste på. Så nå får den bli med til det ryker noe så får det bli ny. Pr i dag har jeg 3 gir som virker, men det er ganske flatt her så det går på ett vis. Kjede og drev sier snart takk for seg og da må det bli ny. Har fått ett godt tilbud på en Trek Domane Al 2, så mulig jeg skaffer meg livets første racer.

Gammel og slitt men virker så vidt ennå

Ellers går livet sin vante gang. Helgen ble stort sett tilbrakt i heimen. Siden Dylan var litt småforkjølet og været ikke var av det beste ble det ikke noe svømming denne helgen. I stedet ble det mye Youtube og litt fotball sparking i hagen. De siste helgene har nemlig Gem’s fetter Leo vært på besøk hos oss. For dere som har fulgt bloggen noen år er det han som i sin tid bodde hos oss en periode. Nå bor han hos faren sin men livet i tempelet kan nok bli litt kjedelig så derfor har han besøkt oss de siste helgene. Noe som spesielt Dylan setter pris på. En gutt på 10 år det er noe å se opp til for en gutt på 4 år.

Mye Youtube

Nå der det ut til at skylaget sprekker opp, så da får jeg tråkke meg ut på bygda. Ha en fin uke alle sammen

LIVET SOM ALENE FAR GÅR SIN GANG

Det å være alene med en til dels hyper 4 åring tar på. Det merkes at man ikke er en ungdom lenger. Bevares det er som oftest veldig koselig og gutten gir mye tilbake. Men noen ganger er jeg helt tom for energi og alt føles tungt og vanskelig. Det var jo ikke dette livet jeg dro til Thailand for å leve.

Noen ganger kommer håpløsheten sigende over meg. Passert 60 og lever alene med ansvaret for en 4 åring i ett fremmed land. Jeg skriver fremmed, for selv om jeg har bodd her i over 10 år vil jeg aldri kunne ble en av de innfødte selv om jeg gjør mitt beste for å integrere meg. En del ting er tungt og vanskelig for oss, men vi klarer stort sett å løse det. Det finnes også mange hjelpsomme mennesker her, både naboer og mine kolleger på skolen.

Etter at jeg ble skilt så jeg for meg å oppdage og se det meste av dette fantastiske landet og det skulle foregå på 2 hjul. Men en stedatter som ga faen i alle andre enn seg selv, en ex kone som dessverre ikke har sluttet å drikke og en ex svigerfamilie som lar sitt sinne mot Dylans mor også gå utover Dylan. Da har han bare meg. Dermed får jeg legge mitt liv til side og prøve å skape ett godt og trygt hjem for han og meg.

Stort sett så klarer vi oss bra Gunndan som nannyen heter gjør en god jobb så rent praktisk har jeg løst det meste. Nei det er når tankene går til døtre i Danmark og Norge og ett barnebarn i jeg aldri har møtt, det er da ting blir tungt. Nei, jeg kan ikke reise ut av Thailand nå, til det er det en gutt her som er avhengig av meg. Jeg har sneket meg til noen overnattingsturer på mc og vært borte to til tre netter men lenger enn det vil jeg ikke være borte fra Dylan sånn som ting er nå. Plutselig kan den gærne morra hans dukke opp og da er det dumt hvis ikke jeg er her. Så når de tunge tankene kommer det bare å tenke på hvorfor det er som det er, bite tenna sammen og huske at det er ikke jeg som er den viktigste personen. Når jeg ser Dylans tillitsfulle øyne og ser hvor glad han blir når han ikke har sett meg på en stund, ja da får livet en mening.

Hvis noen lurer. Joda jeg er fortsatt singel her. En mann på 50 år med ett lite barn er ingen god deal for single damer som gjerne har noen barn selv. Jeg hadde en profil på en dating app og møtte en del damer før jeg ble alene (beste)far og det var noen som var ganske seriøse. Men nå, når de hører min sivilstatus, da er det over og ut. Men jeg da optimist og plutselig kan det jo dukke opp noen.

Slapper av på sofaen