SKAFFEDYRET

Ett annerledes innlegg denne gangen. Denne gangen tenkte jeg å skrive litt om en skapning som finnes i de fleste land: skaffedyret. Arten er utbredt over hele verden men bestanden er nok noe på retur i rike land spesielt i nordeuropa. Jeg skal derfor ta for meg jakten og hvordan disse blir fanget her i Thailand

Jakten del 1

Det finnes flere steder hvor skaffedyrene blir jaktet på. Skjønt jakt slik som elgjakt er det vel egentlig ikke. Det er mer enn jakt hvor det brukes feller kall det gjerne honningfeller. Disse fellene finnes det mange av rundt i Bangkok og andre store byer, joda de finnes her hvor jeg bor også men her foregår jakten på litt andre måter. Det stedet hvor det er flest jegere på jakt etter skaffedyr er nok Pattaya, her er det honningfeller omtrent hvor du går. Det skal også nevnes at de fleste skaffedyrene som går i disse fellene først tror at de er unike og at ikke er fanget i noe felle men er frie til å gå når de vil. Jegerne er ikke dumme. Når skaffedyret først her kommet til honningfella satt seg ned og forsynt seg av åten vil den erfarne jeger gå meget forsiktig frem. Det er om og gjøre å ikke skremme byttet. Skaffedyret blir både klappet og klødd slik at det skal tro at de kan bli kjæledyr. Etter en stund vil skaffedyret ofte føle trang til å gå og se etter andre honningfeller, en erfaren jeger vil prøve å overbevise skaffedyret om at hun vil være den ultimate eier, men at skaffedyret selvsagt må sjekke andre steder. Den erfarne jeger har gjerne klappet og kjælt med mange skaffedyr i løpet av en kveld og hun satser på at ett av disse vil komme tilbake for å få mer. Som oftest lykkes hun og neste trinn kan påbegynnes.

Jakten del 2

Når skaffedyret samme kveld eller dagen etter returnerer til honningfellen han tidligere har besøkt vil jegeren passe på. Nå er det viktig at jegeren gjør ting riktig og i rett tempo. Gjør hun det kan hun begynne å dra nytte av skaffedyrets skaffing allerede om ett par timer. Skaffedyret blir nå kalt darling og jegeren vil også prøve å finne ut om dette er ett dyr som kan skaffe i lang tid eller om det er ett dyr som bare skaffer en kort periode. De skaffedyrene som er ferdig beitet og kan skaffe lenge, kanskje i årevis står høyt i kurs, særlig hos jegere over 35. Yngre jegere vil ofte nøye seg med skaffedyr som må tilbake på beitet i hjemlandet om noen dager eller uker. Hvis det viser seg at kveldens bytte må reise hjem for å beite mer er det om å gjøre for jegeren å få dyret til å skaffe her og nå. En drink, ett måltid mat samtidig må ikke dyret skremmes så det er viktig å ikke være grådig. Går alt etter planen vil jegeren etter en stund leie skaffedyret til dyrets hvileplass for natten. Hvis skaffedyret skaffer nok denne kvelden vil han få selskap jegeren hele natten. Om morgen vil jegeren forlate byttet sitt og gå tilbake til honningfellen for å jakte videre. Unntaket her er hvis jegeren tror at dette byttet er ferdig beitet og vil slå seg til ro. I slike tilfeller vil en erfaren jeger fore skaffedyret med kaffe på sengen og få dyret til å skjønne at han kan være ett meget spesielt kjæledyr. Ett kjæledyr hun vil ta godt vare på. Dermed går jakten over til fase 3.

Temming

Når jegeren føler at skaffedyret har slukt agnet og vel så det er det på tide for jegeren og prøve å se hvor mye ett slikt dyr kan skaffe. Skaffedyret blir på dette tidspunktet virkelig kjælt med og skjemt bort. Skaffedyret vil dermed være helt sikker på at dette er himmelen og er nå villige til å skaffe mer enn kun noen drinker og litt mat. Skaffedyret kan bli tatt med til en gullsmed og jegeren får ofte skaffet seg ett smykke, noen ganger til og med en ring. Etter dette vil jegeren skjønne at byttet er temmet. På tide å ta byttet med til familien på slik at disse kan få beundre fangsten. Jegeren og skaffedyret reiser nå til landsbygda, de fleste jeger kommer derifra. Reisemåten er gjerne taxi, skaffedyret skaffer og jegeren ordner. Det finnes selvsagt billigere måter å reise på både buss og tog, men ingen jeger vil komme hjem med ett skaffedyr som ikke skaffer skikkelig reisemåte.

Visning

 Vel fremme på bygda skal skaffedyret vurderes av familie og venner av jegeren. Jeg har mange ganger sett disse nyannkommende bli leid rundt på det lokale markedet av jegeren mens jegerens venner og familie følger på for å vise eierskap. Nå vil flest mulig forsøke å suge til seg ting fra skaffedyret, det være seg mat, godteri, klær ett lokalt marked har mye. At det holdes en stor fest er selvsagt. Skaffedyret blir tatt med gjerne i en gammel pickup slik at mat, øl og brennevin samt brus til barna blir skaffet alt som skal til for at festen blir vellykket. Så er det klart for fest. Skaffedyret blir da gjerne plassert på en stol, foret med øl og litt grillet svinekjøtt. Jegerens flokk vil sitte rundt og beundre byttet og noen modige vil også prøve å snakke med skaffedyret, noe som oftest er nytteløst. Med jevne mellomrom vil jegeren som nå faktisk kan titulere seg som eier passe på at skaffedyret får øl og mat samt litt oppmerksomhet.

Noen skaffedyr skjønner at de er i ferd med å miste si frihet og noen klarer å rømme. De rømmer gjerne tilbake til steder med mange jegere og vil nesten alltid bli fanget på nytt og før eller senere så møter de en jeger som gjør alt riktig.

Fella klapper igjen

Etter noen dager/uker i på bygda møter gjerne skaffedyret likesinnede, dette er noe eieren (ja for nå er jegeren blitt eier) som oftest tillater så lenge de andre skaffedyrene også har pålitelige eiere. Skaffedyrene får gjerne sitte sammen med andre skaffedyr og sløve seg ned på alkohol samtidig som de skryter av sine eiere og alle tror de at de holdes som kjæledyr. Samtidig planlegger eieren neste trinn. Hus ett sted å bo. Fram til nå har skaffedyret og eier enten bodd på resort eller leid noe. Eieren vil gjerne bevise at de har vært heldige med skaffedyret så nå bør det skaffes hus. Her stiller ofte familien til eieren opp med tomt, det er alltid en fordel for da har de kontroll på dyret til enhver tid.

Bil blir som oftest skaffet før husbygging fordi det er så fint å kunne reise rundt omkring. Bilen blir som oftest satt på eierens navn, det er så mye enklere, vil skaffedyret bli forklart, av både selger og sin egen eier. Er det ett skikkelig eksemplar av ett skaffe dyr skaffes det gjerne ett par scootere også. Kanskje trenger eierens far en pickup, skaffedyret skaffer og skaffer. Når skaffedyret først har begynt å skaffe hus, da er stort sett friheten tapt for alltid. Skaffedyret vet det ikke men dette huset er hans fengsel. Joda han kan forlate det men han kan da aldri vende tilbake og alt han har skaffet vil være tapt. Så skaffedyret biter tenna sammen og forteller de andre skaffedyrene at joda han er så lykkelig. Men sannheten er at skaffedyret begynner å bli slitent, det har skaffet og skaffet og han føler seg tom. En erfaren eier vil skjønne at skaffedyret begynner å bli gammelt og at skaffingen stadig avtar. Noen eiere tar da konsekvensen av dette og jager skaffedyret på dør. Skaffedyret vil da være fri men har som oftest skaffet så mye at det er tomt. Med halen mellom bena vil da mange skaffedyr reise tilbake dit de i sin tid kom frafor å dø der.

 

Siste reis

Noen skaffedyr er ikke så lett å bli kvitt, de biter seg fast til eierens fortvilelse. Noen av dem fortsetter sågar å skaffe selv om det er mye mindre enn før. Eieren lar dem få bli men bryr seg ikke lenger så mye om dem. Så kommer dagen da skaffedyret blir syk. Skikkelig syk han må på sykehus. Kanskje sier legen at dette kommer til å koste mye penger. Hva skal da en stakkars eier gjøre. Jo hun vil selvsagt henvende seg til skaffedyrets venner for å høre om disse kan skaffe penger til operasjonen deres venn trenger. Disse har som oftest egne eiere og har veldig sjelden anledning til å gi eller låne ut store beløp. Noen vil foreslå at eieren til det syke skaffedyret kan selge noe eller låne penger for å betale, men dette vil de aller fleste eiere ikke gjøre. Rett og slett for hvis skaffedyret dør så risikerer eieren at hun kan miste både gods og gull. Noen ganger vil de andre skaffedyrene klare å skaffe penger. Det syke gamle skaffedyret klarer seg men har ikke lenger mulighet til å skaffe. Dermed blir eieren lei og prøver å kvitte seg med skaffedyret sitt. Kan noen fra skaffedyrets hjemland komme å hente han? De fleste vil etter en tid dø av seg selv. Eieren holder en begravelse, på lavbudsjett, gråter sine krokodilletårer og det var det.

Enhver sammenligning med det virkelig liv, får stå for leserens regning. Siden dette er fantasi (skaffedyr finnes ikke) er det ingen bilder i dette innlegget