Mens dere i Norge ser fram mot sommer og sommerferie, er sommerferien slutt her i Thailand. Dermed er hverdagen tilbake og godt er det.
Jeg hadde mange planer for årets skoleferie, men bortsett fra en uke på Koh Chang og en to dagers mc tur har det vært mest hjemmesitting. Med en 4 åring i huset og en nanny som ikke er overivrig etter å passe på Dylan mens jeg er på tur, har det blitt lite mc kjøring denne ferien. Hadde egentlig planer om å bytte mc til en litt større og mer komfortabel sykkel, en Honda Africa Twin, men siden det blir så lite kjøring er dette foreløpig lagt på is. Til tider kan det bli kjedelig her når det ikke er skole. Så jeg har sett på mulighetene for å flytte til ett mer sentralt sted i Thailand. Rayong er ett flott distrikt, kysten i det området frister. Men nå får jeg først se hvordan Dylan trives på ny skole og om moren hans skulle dukke opp for å ta seg av sønnen sin. Selvsagt vil også skolekorpset spille en rolle men med dagens litt lunkne holdning fra skolen spørs det hvor lenge jeg vil holde på. Men dette skoleåret har akkurat begynt så mye kan skje.
Vi hadde en fantastisk uke på Koh Chang under Songkran og styrte for det meste glatt unna vannkrig og fyll. Ingen i mitt reisefølge er store tilhengere av Songkran så ingen sure miner. Vi koste oss på stranden hver dag og med vanntemperaturer på 30 grader var det bare å ligge i vannet å flyte så mye som mulig. Resorten som vi bodde på lå i enden av en blindvei med jungelen som nærmeste nabo. Stille og rolig og helt perfekt. Det var gangavstand til restauranter og strand, og kun 10 minutter med bil til White Sand Beach. Vi koste en uke med strandliv og god mat. Siden reisefølget aldri hadde ridd på elefant før spanderte jeg en times tur på dem. Dylan og jeg tilbrakte ventetiden med bla å mate de andre elefantene. Dylan fikk dog sitte på de siste 200 metrene.
Vel hjemme fra Koh Chang ble det mye hjemmetid. Dylan og jeg tilbrakte mye tid alene i heimen, noe som til tider ble litt stusselig. Men vi overlevde. Jeg fikk også tatt en mc tur opp til Thepsatit for å besøke min gode venn Anton. Anton som nå har rundet 80 år satte stor pris på å få besøk og vi hadde en hyggelig kveld med god mat og drikke. Jeg fikk også kost meg med Mr Big (motorsykkelen min) og kjørt en ny rute opp til Thepsatit. De siste turene har gått sammen med andre mc’er eller med passasjer, denne gangen kjørte jeg alene noe som var litt deilig. Stoppe når jeg selv ville og kjøre i mitt eget tempo. Alltid trivelig å dra på tur med andre, men jaggu er det deilig å være alene også.
En av lærerinnene på skolen, Koi, giftet seg for ett par uker siden med en annen lærer. De hadde vært forlovet i ett år og kjærester i mange år. De hadde spart til dette bryllupet omtrent like lenge som de hadde vært sammen. Og for ett bryllup! Ett bryllup i Thailand foregår om morgenen og er gjerne ferdig ved 12 tiden, slik var det også her. Vi ankom mottagelsen rundt 0730, da var munkene allerede ferdige og nå var det seremoni med foreldre og søsken. Så gikk det slag i slag med taler fra både familie og sjefer mm. Før det hele ble avsluttet med at brudeparet åpnet en flaske Champagne og drakk bryllupskål. Ett virkelig flott bryllup som nok kostet fryktelig mye penger.
Dylan har nå hatt to skoledager på ordentlig skole. Dvs han går på det som vi i gamle dager i Norge kalte førskole. Dette er skolen han skal gå på til han blir 15 år, så sant han blir boende her. Så langt så virker det som han trives. Så får vi se om hun som satte han til verden for snart 5 år siden plutselig skulle dukke opp for å ta seg av sønnen sin. Det er som X-Files, jeg tror det ikke før jeg får se det.
Jeg skulle gjerne tatt med Dylan en tur til Norge og Danmark, men siden vi ikke er i slekt og siden foreldrene hans må skrive under for at han skal få pass, så går ikke det. Så kjære dere venner og familie i Norge og Danmark kom gjerne hit til Thailand. Jeg møter dere gjerne på flyplassen.
Vi snakkes og sees?
På rismarkene i Thailand 