Overskriften på innlegget er en forklaring på hvorfor det har vært stille her en lang stund. Etter å ha kommet hjem fra den tidligere omtalte langturen. Endret plutselig hele min tilværelse seg. Den tidligere omtalte langturen kan fort ha blitt den siste på flere år. Neida det har ikke noe min med helse og gjøre den er heldigvis ganske bra. Det kom en liten gutt inn i bildet.
Som de av dere som har fulgt bloggen kanskje husker så har min stedatter en sønn. Dylan. De bodde hos meg nesten ett år etter skilsmissen før de flyttet for å bo hos stedatterens far. Han er dessverre ganske tørst og kan til tider bli voldelig har jeg blitt fortalt nå i ettertid. Dette medførte at Dylan og hans mor stadig kom flyktende tilbake til meg. En gang midt på natten og stedatteren hadde bla ett blått øye. Så bodde de hos meg noen uker eller måneder før de flyttet til stedatterens bestemor hvor stedatter skulle hjelpe til på fruktfarmen mm. Dette fungerte nok også dårlig for min stedatter. Hennes bestemor forlangte at hun skulle komme seg opp om morgenen og jobbe. Samt at sønnen, Dylan, skulle begynne i barnehage.
For å gjøre en lang historie kort så endte det hele med at stedatter «dumpet» sønnen hos meg og sa jeg måtte passe på han noen dager mens hun dro for å starte i ny jobb og finne ett sted for dem å bo.
Dette var i begynnelsen av mai. Dylan er fortsatt hos meg. Han er blitt en rolig og flink gutt som nå har fylt 4 år og går i førskole. Moren hans hører jeg ikke noe fra, men jeg vet sånn ca hvor i Thailand hun er, men hun gir dessverre blanke faen i sønnen sin.
Dylan har pr i dag bare meg. Vi gutta skal nok klare oss. Joda det skal bli litt blogging om Dylan og meg. Ikke så ofte men litt skal dere få vite
På rismarkene i Thailand 