En helt vanlig torsdag i dag i mitt nye liv som aleneforsørger
Klokka er rundt 7:30 og det er en vanlig hverdagsmorgen her hos oss. Vi var som vanlig opp ved 06 tiden Dylan og meg. Etter en frokost som bestod av cornflakes for Dylan og havregryn til meg sitter nå Dylan og ser på You Tube mens jeg sitter her og trykker på tastaturet. Min hushjelp/nanny har kjørt sin datter på skolen og snart er det min tur til å kjøre Dylan. Det er en drøy kilometer å gå dit så litt for langt for små bein det er også noen hunder langs med veien som passer på sitt revir så derfor blir det scooter til skolen. Joda vi bruker hjelm og vi kjører sakte.
Når Dylan er vel plassert på skolen blir det endelig tid for litt alenetid for meg. Siden hushjelpen/nannyen og hennes datter bor hos meg blir det ikke noe alenetid i heimen. Derfor 90 minutter sykling i varmen. Det hjelper både på ett slitent hode og den fysiske formen. Vel hjemme får jeg ta med hushjelpen på litt matshopping. Da går turen til ett lokalt kjøttmarked hvor vi får handle inn mat for noen dager. Hjemme igjen er det plutselig tid for meg til å dra på skolen for å undervise litt musikk. Joda jeg prøver å holde korpset i gang selv om det for tiden skorter litt på energien.
Hushjelpen/nanny vil hente Dylan på skolen så når jeg kommer hjem er alle samlet i heimen og det blir middag og tidlig sengetid. Dylan er livredd for at jeg skal bli borte for han, så sove i sengen skjer kun hvis jeg legger meg samtidig. Nei han merker det hvis jeg står opp igjen og da blir han fortvilet og hylskriker. Sene kvelder er det for tiden slutt på.
Nå er det tid for å kjøre gutten på skolen.
På rismarkene i Thailand 